N-07/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 Torgeir Vaa, Terje Lindland og Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober 2006
NOTAT GJELDER Vinterdrift / TS Lillehammer SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 GÅR TIL BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA ARKIVKODE GRADERING N-07/06 Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE N-07-06_tiltaksoppfolging_05_06.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER 223297 2006-10-31 Torgeir Vaa, Terje Lindland og Terje Giæver 78 + vedlegg SAMMENDRAG... III 1 INNLEDNING...1 1.1 BAKGRUNN...1 1.2 OPPSUMMERING OG RAPPORTERING AV SESONGEN 2005/2006...1 2 METODIKK...2 3 OPPFØLGING 19. JANUAR 2006...3 3.1 INNLEDNING...3 3.2 OBSERVASJONER...4 3.3 OPPSUMMERING 19. JANUAR...11 4 OBSERVASJONER 15.-16. FEBRUAR 2006...13 4.1 INNLEDNING...13 4.2 OBSERVASJONER 15. FEBRUAR...13 4.3 OBSERVASJONER 16. FEBRUAR...23 5 EKSEMPLER PÅ NEDBØRSPERIODER...39 5.1 GENERELT...39 5.2 23. 26. NOVEMBER...40 5.3 4. 6. DESEMBER...43 5.4 6. 9. DESEMBER...46 5.5 19. 22. DESEMBER...49 5.6 29. 31. DESEMBER...52 5.7 17. 21. JANUAR...56 5.8 4. 7. FEBRUAR...60 5.9 7. 10. FEBRUAR...63 5.10 15. 19. FEBRUAR...66 5.11 8. 10. MARS...71 5.12 OPPSUMMERING...73 VEDLEGG: VINTERSTRATEGI...75 Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse.
ii
iii Sammendrag Dette notatet omhandler erfaringer fra detaljert oppfølging av to nedbørsperioder 19. januar og 15. 16. februar. Videre er det tatt med eksempler fra noen andre nedbørsperioder. Kort om bakgrunn og opplegg Prosjektet Vinterdrift inngår i 0-visjonsprosjektet Trafikksikkerhet Lillehammer. Det er utarbeidet en forprosjektrapport datert september 2004 som grunnlag for arbeidet med hovedprosjektet. Rapporteringen av sesongen 2005/2006 er delt inn i følgende tema: Erfaringer fra byggherre Erfaringer fra entreprenør Oppfølging nedbørsperioder Erfaringer med Fastsand Evaluering av system for beslutningsstøtte Tiltaks- og tilstandsregistreringer Testing av brøyteutstyr på Raufoss Det ble utført spesialoppfølging av to snøfall vintersesongen 2005/2006. Dette var 19. januar og 15.-16. februar. Meteogram ble benyttet som hjelpemiddel for å bestemme hvilke snøfall som skulle følges opp. Det var etablert varslingsrutiner for utkalling av nødvendig mannskap og utstyr. Oppfølging 19. januar 2006 Det ble det varslet 14-15 mm nedbør i løpet av 19. januar. All nedbør var varslet som snø, og temperaturen skulle stort sett ligge på ca -9º C. Temperaturen 19. januar varierte fra -4 ºC og til -8 ºC. Temperaturen var -4 ºC ved midnatt og sank så til -8 ºC ca kl 09.00. Resten av døgnet holdt temperaturen seg jevnt på ca -8 ºC som omtrent var som varslet i meteogrammet. I løpet av dette døgnet kom det mellom 8 og 9 mm nedbør. Dette var ca 6 mm mindre enn varslet i meteogrammet. Den største intensiteten på snøfallet var i perioden kl 20.00-21.00 med en intensitet på ca 1,0 mm/time. I løpet av natta mellom 18. og 19. januar hadde det kommet 2-3 cm snø på Øyer. Det ble brøytet og saltet på strekningen før morgenrushet startet 19. januar. Nord for Granerudmoen ble det brøytet og saltet igjen ca kl 12.30 (nordover). Dette ble gjentatt ca kl 16.30 (nordover) og ca kl 19.00. Sør for Granerudmoen ble det brøytet og saltet på veg sørover ca kl 09.00 og på veg nordover igjen ca kl 10.00. Det var det mer snø sørover mot Vingrom. Videre ble det brøytet og strødd sørover ca kl 13.30 og nordover ca kl 14.30. Brøyting og strøing ble igjen startet sørover ca kl 17.30 og kl 20.00. Det ble utført friksjonsmålinger med Roar måleren i tidsrommet mellom kl 07.30 og kl 08.00 på strekningen mellom Tingberg og Lillehammer. Friksjonen varierte lite og gjennomsnittlig friksjon i sørgående felt var 0,29 og i nordgående felt 0,33. I tidsrommet mellom kl 16.30 og kl 18.30 ble det utført friksjonsmålinger både før og etter tiltak på strekningen mellom Tingberg og tunnelen ved Lillehammer. Friksjonen på hp 8 før tiltak (brøyting og salting) varierte mellom 0,21 og 0,24. Etter tiltak på hp 8 og hp 9 varierte også friksjonen mellom 0,21 og 0,24. Brøytingen og saltingen hadde ingen virkning på friksjonen. To
iv av målingene etter tiltak ble gjort ca 5 min etter tiltak. Etter disse to tiltakene var friksjonen 0,24 og 0,22. De to andre friksjonsmålingene ble gjort ca 1 time senere. Friksjonen på disse to strekningene hadde da sunket til 0,21. Målingene viser at friksjonen har sunket i løpet av den første timen etter brøyting og salting. Mye tyder på at friksjonen så øker litt fram til neste tiltak. Forskjellene er imidlertid små. Friksjonsmålingene viser at saltet ikke har løst opp ishinnen på vegbanen i løpet av den første timen etter salting. Endringene av friksjonen er liten, og mye tyder på at tiltakene med brøyting og strøing i liten grad påvirker friksjonen når det snør med en intensitet på ca 10 cm snø i løpet av 15 20 timer og ved så lave temperaturer. Saltet hindret imidlertid at snøen festet seg til vegbanen. Det er derfor behov for å undersøke videre hvilke type tiltak som er best å sette inn under slike forhold med synkende temperatur til ca -8 ºC, og når det samtidig kommer forholdsvis mye snø. Oppfølging 15. -16. februar 2006 Det var varslet at det skulle komme 7,2 mm nedbør i løpet av 15. februar og 8,6 mm 16. februar. All nedbør var varlet som snø, og temperaturen skulle stort sett ligge på mellom -7 og -9 ºC. På klimastasjonen ved Fåberg, som ligger ca 9 km sør for Granrudmoen på om lag samme høydenivå, kom det henholdsvis 1,8 og 8,0 mm nedbør de to dagene, og dette er noe mindre enn det som ble varslet. Faktisk temperatur var noe høyere enn varslet; 15. februar var temperaturen -4 til -2 ºC, og spesielt 16. februar da temperaturen var over 0 ºC på det høyeste. I løpet av de to dagene som føreutviklingen ble observert, ble det gjort en rekke strø- og brøytetiltak. På hp 8 ble det 15. februar utført 2 brøyte- og strøtiltak mellom kl 12.00 og kl 15.00, og på hp 10 ble det utført 2 brøyte- og strøtiltak mellom kl 09.30 og kl 12.00. På hp 8 ble det 16. februar utført 4 brøyte- og strøtiltak mellom kl 05.00 og kl 13.30, og på hp 10 ble det utført 3 brøyte- og strøtiltak mellom kl 03.00 og kl 14.00. På strekningen Storhove-Ensby ble det først saltet ca kl 12.30 15. februar. Her ble tiltak gjentatt kl 15.00. På tross av de gjennomførte tiltakene holdt det seg glatt hele dagen (friksjon 0,24). Disse resultatene tyder på at tiltak ble iverksatt for sent på denne strekningen. På strekningen Tingberg-Oddvang ble det første salttiltaket gjennomført kl 09.30, dvs 2-3 timer tidligere enn på strekningen Storhove-Ensby. Titak ble gjentatt kl 12.00, og her oppnådde man bar veg med gode friksjonsforhold etter hvert (friksjon i området 0,6-0,85 i tidsrommet ca kl 13.00 kl 19.00). Det ble ikke gjennomført ytterligere tiltak senere denne dagen, og om kvelden så en resultatet av dette ved at friksjonskoeffisienten ble betydelig redusert til 0,24 ca kl 24.00. Resultatene fra 16. februar kan oppsummeres med strekningen Storhove Ensby. Friksjonsutviklingen for strekningen Tingberg-Oddvang var nokså lik. I løpet av natten ble det gjort tiltak på begge delstrekningene. Tiltak ble gjentatt fra kl 12 om formiddagen. Tiltaket om natten bedrer ikke friksjonsforholdene, og hele natten og påfølgende morgen ligger friksjonskoeffisienten like i overkant av 0,20. Det er først etter tiltakene kl 12 at vi får bar veg og gode friksjonsforhold, og en viktig årsak til dette er sannsynligvis temperaturforholdene. Vegbanetemperaturen er 2-3 minusgrader om natten, og stiger utover dagen. Ved 12-tiden er vegbanetemperaturen rundt 0 grader. Lufttemperaturen er stort sett like over 0 grader om natten, stiger noe utover dagen og er rundt 2-3 plussgrader midt på dagen.
v Eksempler fra andre nedbørsperioder I tabellen nedenfor er oppsummert hovedtrekkene fra de gjengitte eksemplene fra andre nedbørsperioder. Det er også tatt med noen nøkkeltall fra de to periodene med spesialoppfølging. Periode Vegbane temp. Nedbør, som snø Tiltak Resultat 24.-26.11.05 0 - -3 0 C 16 cm Saltet preventivt og under snøvær, trolig litt for sen salting etter slutt snøvær Bra 04.-06.12.05-1 - -3 0 C 0,5 cm Saltet preventivt, ett Bra tiltak under snøvær og like etter slutt snøvær 06.-09.12.05-1 - -3 0 C 3 cm Saltet preventivt, under snøvær og etter slutt snøvær 19.-22.12.05-11 - -7 0 C 29.-31.12.05-12 - -8 0 C 0,3 cm Strøing med tørr sand Bra 1,2 cm Sanding i kombinasjon mellom tørr sand og Fastsand 17.-21.01.06-2 - -7 0 C 14 cm Saltet preventivt. Sanding 17.1, ellers salting under snøværet 04-07.02.05-7 - -4 0 C 15 cm Saltet preventivt, men ikke under snøværet 07.-10.02.05-10 - -2 10 cm Saltet preventivt, under 0 C snøværet og etter slutt snøvær 15.-19.02.06-7 - -2 0 C 12 cm Ikke saltet preventivt, men flere salttiltak under snøværet 08.-10.03.05-12 0 2 cm Ingen registrerte tiltak Bra 0 C Bra, med unntak av 4-felts strekningen Bra, med unntak av 4-felts strekningen Gode kjøreforhold i første delen av nedbørsperioden, men problemer 19.1 med å holde gode kjøreforhold Bra, med unntak av 4-felts strekningen Glatt vegbane, trolig for lite salt Ishinne både 15. og 17. februar. Bra etter slutt snøvær Hovedinntrykket er at det under snøfall er vanskelig å holde friksjonsstandarden på 4-felts strekningen ved Hunder på kjørefeltene med minst trafikk, dvs. inn mot midtdeleren. Det ser også ut til at det er vanskelig å holde gode kjøreforhold ved fallende nedbør under større snøfall på tross av relativt omfattende salting. I de gjengitte eksemplene er det med ett unntak foretatt preventiv salting. Ved starten av perioden 15. 19. februar ble det ikke saltet preventivt, og det dannet seg en ishinne som det var vanskelig å få bort. Rent generelt ser strøtiltakene ut til å være gjennomført forskriftsmessig, også i de tilfellene vegen er driftet etter strategi vinterveg. Det vil imidlertid være interessant å følge opp nye nedbørstilfeller for å se nærmere på omfanget av saltingen under selve snøværet. Dette går både på dosering og hyppigheten av salttiltak.
vi
1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Prosjektet Vinterdrift inngår i 0-visjonsprosjektet Trafikksikkerhet Lillehammer. Det er utarbeidet en forprosjektrapport datert september 2004 som grunnlag for arbeidet med hovedprosjektet som skal rapporteres i 2006. I tillegg til forprosjektrapporten ble det utarbeidet følgende notater fra sesongen 2003/2004: Vinterdrift / TS Lillehammer. Plan for tiltaks- og tilstandsregistrering ettervinteren 2004. Revidert 2004-02-12 Vinterdrift / TS Lillehammer. Resultater fra tiltaks- og tilstandsregistrering ettervinteren 2004. Revidert 2004-09-02 For sesongen 2004/2005 ble det utarbeidet følgende dokumenter: Vinterdrift / TS Lillehammer. Gjennomføringsplan for hovedprosjektet. Datert 2004-10-08 Vinterdrift / TS Lillehammer. Plan for tiltaks- og tilstandsregistrering sesongen 2004/2005. Revidert 2004-11-10 Vinterdrift / TS Lillehammer. Plan for testing av brøyteutstyr og strømetoder sesongen 2004/2005. Revidert 2005-01-10 For sesongen 2005/2006 ble det utarbeidet følgende dokumenter: Vinterdrift / TS Lillehammer. Plan for testing av brøyteutstyr og strømetoder sesongen 2005/2006. Revidert 2005-10-31 Vinterdrift / TS Lillehammer. Testing av ploger på Raufoss uke 5. Datert 2006-01-26 1.2 Oppsummering og rapportering av sesongen 2005/2006 Rapporteringen av sesongen 2005/2006 er delt inn i følgende tema: Erfaringer fra byggherre Erfaringer fra entreprenør Oppfølging nedbørsperioder Erfaringer med Fastsand Evaluering av system for beslutningsstøtte Tiltaks- og tilstandsregistreringer Testing av brøyteutstyr på Raufoss Dette notatet oppsummerer erfaringer fra utvalgte snøfall.
2 2 Metodikk Det ble utført spesialoppfølging av to snøfall vintersesongen 2005/2006. Dette var 19. januar og 15.-16. februar. Meteogram ble benyttet som hjelpemiddel for å bestemme hvilke snøfall som skulle følges opp. Det var etablert varslingsrutiner for utkalling av nødvendig mannskap og utstyr. Under oppfølgingen kunne følgende hjelpemidler og rutiner benyttes: Nøyaktig registrering av utførte tiltak (med automatisk dataoppsamling) Dokumentasjon gjennom den daglige standardoppfølgingen Friksjonsmålinger med friksjonsmåler Fotografering med VidKon Måling av snødybde og klassifisering av føreforhold i utvalgte punkter m/ fotodokumentasjon Vurderinger fra entreprenøren (sjåfør) gjennom føring av et enkelt skjema (Evalueringsskjema - testing av plogutstyr) Digitalt kamera i registreringsbil Registrering av klimadata Registrering av vegtilstand (fra ny klimastasjon) Fartsmålinger Det ble lagt opp til at hele nedbørsperioden skulle følges opp; fra før nedbøren kommer til vegen har blitt bar eller overflatetilstanden har stabilisert seg. Følgende 2 observasjonspunkter (100 m strekning rundt de to punktene) ble det gjort spesielle observasjoner på under spesialoppfølgingen: E6 hp 8 km 2,47, klimastasjon på Fåberg (100-meters-strekningen km 2,42-2,52) E6 hp 10 km 1,10 (100-meters-strekningen km 1,05-1,15) Spordybden i asfalten rundt de 2 punktene var høsten 2005: E6 hp 8 km 2,47 (100-meters-strekningen km 2,42-2,52) (ved klimastasjonen på Fåberg) Nordgående felt (felt 1): 5 mm (varierer fra 4-5 mm) Sørgående felt (felt 2): 6 mm (varierer fra 5-6 mm) E6 hp 10 km 1,1 (100-meters-strekningen km 1,05-1,15) Nordgående felt (felt 1): 14 mm (varierer fra 13-15 mm) Sørgående felt (felt 2): 13 mm (varierer fra 12-14 mm)
3 3 Oppfølging 19. januar 2006 3.1 Innledning I dette kapitlet er det vist observasjoner som er gjort 19. januar. Den 18. januar ble det brøytet og saltet i tidsrommet kl 19.00-21.00 og ved midnatt var vegbanen fuktig og bar. Lufttemperatur, vegbanetemperatur og nedbørsforhold for perioden 18. 20. januar er framstilt i Figur 3.1. Temperaturen 19. januar varierte fra -4 ºC og til -8 ºC. Temperaturen var -4 ºC ved midnatt og sank så til -8 ºC ca kl 09.00. Resten av døgnet holdt temperaturen seg jevnt på ca -8 ºC. Vegbanetemperaturen var omtrent som lufttemperaturen fram til ca kl 09.00. Deretter var vegbanetemperaturen ca 1 ºC varmere enn lufttemperaturen. I løpet av dette døgnet var det et snøfall som medførte at det i perioder ble glatt på deler av E6 mellom Lillehammer og Øyer. Det ble både gjennomført manuelle observasjoner av føretilstand, samt måling av friksjon med Roarmåler. Friksjonsmålingen med Roar-måleren ble imidlertid kun utført om morgenen og i tidsrommet ca kl 16.30-19.00 (grunnet problemer med Roar-måleren). Figur 3.1 Oversikt over lufttemperatur, vegbanetemperatur og nedbør 18. 20. januar
4 3.2 Observasjoner Observasjonspunktene refererer seg til følgende steder: Nord, rett sør for Tingbergkrysset, E6 hp 9 km 8,4 Sør, ved klimastasjonen på Fåberg, E6 hp 8 km 2,47 I løpet av natta mellom 18. og 19. januar hadde det kommet 2-3 cm snø på Øyer. Brøytesjåførene rapporterte at det hadde kommet mer snø på Vingrom denne natta. Det ble brøytet og saltet på strekningen før morgenrushet startet 19. januar. Ved det nordlige observasjonspunktet ble det brøytet og saltet igjen ca kl 12.30 (nordover). Dette ble gjentatt ca kl 16.30 (nordover) og ca kl 19.00. Ved det sørlige observasjonspunktet ble det brøytet og saltet på veg sørover ca kl 09.00 og på veg nordover igjen ca kl 10.00. Også nå var det mer snø sørover mot Vingrom. Videre ble det brøytet og strødd sørover ca kl 13.30 og nordover ca kl 14.30. Brøyting og strøing ble igjen startet sørover ca kl 17.30 og kl 20.00. I Tabell 3.1 er akkumulerte nedbørsmengder på Fåberg den 19. januar fordelt på 4 perioder. Det er antatt en faktor mellom nedbør målt som mm vann og snø på 10. Figur 3.1 viser at i tidsrommet mellom kl 16.00 og 19. 00 var intensiteten på snøværet ca 0,5 cm snø pr time. I dette tidsrommet ble det gjort flere friksjonsmålinger; se
5 Tabell 3.2. Den største intensiteten på snøværet var i perioden kl 20.00-21.00 med en intensitet på ca 1,0 cm/time. Tabell 3.1 Snømengder i løpet av dagen Tidsrom Nedbør (mm/vann) Snømengde (cm/snø) Kl. 00.00-06.00 0,4 0,4 Kl. 06.00-12.00 1,0 1,0 Kl. 12.00-18.00 2,5 2,5 Kl. 18.00-24.00 4,7 4,7 Sum 19. januar 8,6 8,6 I Figur 3.2 - Figur 3.5 er det vist noen bilder som viser føretilstanden på strekningen rundt kl 13. på dagen. Temperaturen fra ca kl 09.00 om morgenen og ut dagen holdt seg jevnt på ca -8 ºC. Det ble strødd med salt samtidig som det ble brøytet selv om temperaturen var så lav. Ved å gjøre dette synes det som om en unngikk at snøen ble nedkjørt og festet seg til vegbanen, både i sporene og mellom sporene. Figur 3.2 Observasjonspunkt sør. 19. januar kl 12.53. Bildet er tatt ca 3 timer etter brøyting og strøing i sørgående felt og ca 2 timer etter samme tiltak i nordgående felt (kjøreretning)
6 Figur 3.2 viser at på store deler av vegbanen ser en asfalten. Stripene med snø mellom sporene er forholdsvis tynne og kan ikke karakteriseres som nedkjørt snø/is. I sporene var det imidlertid forholdsvis glatt. Dette er ikke dokumentert med friksjonsmålinger på dette tidspunktet, men friksjonsmålinger senere på dagen viser at friksjonen er lav. Det er mye som tyder på at ved å strø med salt under snøvær ved temperaturer på ca -8 ºC så har saltet en preventiv virkning ved at snø (og is) ikke fester seg til vegbanen, mens friksjonen i vegbanen derimot blir forholdsvis lav. Figur 3.3 4-felts veg. 19. januar kl 12.57. Bildet er tatt ca 3 timer etter brøyting og strøing i sørgående felt og ca 2 timer etter samme tiltak i nordgående felt (kjøreretning) Bildet i Figur 3.3 illustrerer godt problemene med å oppnå bar veg i forbikjøringsfeltene (venstre felt) på 4-felts strekningen. Bildet er tatt ca 2 timer etter brøyting og strøing. I løpet av denne tiden har det kommet ca 1 cm snø. Det synes som om venstre felt blir benyttet for lite når en ser asfalten i høyre felt og vegbanen i venstre felt er dekket av snø. Dermed blir det heller ikke nok trafikk til å elte saltet inn i snøen. Dermed får en ikke full virkning av saltet i venstre felt. En kommer derfor inn i en ond sirkel.
7 Figur 3.4 På 2-felts veg med midtdeler nord for 4-felts veg. 19. januar kl 12.58. Bildet er tatt ca 3 timer etter brøyting og strøing i sørgående felt og ca 2 timer etter samme tiltak i nordgående felt (kjøreretning) Figur 3.4 viser at på store deler av kjørefeltet på to-feltsvegen med midtdeler ser en asfalten. Stripene med snø mellom sporene er forholdsvis tynne og kan ikke karakteriseres som nedkjørt snø/is. I sporene var det imidlertid forholdsvis glatt. Dette er ikke dokumentert med friksjonsmålinger på dette tidspunktet, men friksjonsmålinger senere på dagen viser at friksjonen er lav. Ved slike kjøreforhold kan bilistene bli lurt ved at friksjonen i sporene er betydelig lavere enn synsinntrykket viser. Langs kjørefeltkantene ligger det noe snø.
8 Figur 3.5 Vanlig 4-felts veg sør for Tingberg kl 13.33. Bildet er tatt ca 1 time etter brøyting og strøing i nordgående felt (kjøreretning) Figur 3.5 viser at på store deler av kjørefeltet på to-feltsvegen uten midtdeler ser en asfalten. Stripene med snø mellom sporene er forholdsvis tynne. Den profilerte midtlinje synes gjennom det tynne snølaget. I sporene var det imidlertid forholdsvis glatt. Dette er ikke dokumentert med friksjonsmålinger på dette tidspunktet, men friksjonsmålinger senere på dagen viser at friksjonen er lav. Langs kjørefeltkantene ligger det noe snø. Det ble utført friksjonsmålinger med Roar måleren i tidsrommet mellom kl 07.30 og kl 08.00 på strekningen mellom Tingberg og Lillehammer. Friksjonen varierte lite og gjennomsnittlig friksjon i sørgående felt var 0,29 og i nordgående felt 0,33. I tidsrommet mellom kl 16.30 og kl 18.30 ble det utført friksjonsmålinger både før og etter tiltak på strekningen mellom Tingberg og tunnelen ved Lillehammer, se Tabell 3.2.
9 Tabell 3.2 Friksjon i tidsrommet ca kl 16.30-18.30 19. januar. Tidspunkt Hovedparsell og Friksjon Kommentar (ca) kjøreretning Hele Hp Obs.punkt 16.40 Hp 8: Øyer-Lillehammer 0,24 0,20 Før tiltak 17.05 Hp 8: Lillehammer-Øyer 0,21 0,23 Før tiltak 17.15 Hp 9: Øyer-Tingberg 0,21 0,23 Ca 1 time etter tiltak 17.25 Hp 9: Tingberg-Øyer 0,24 0,22 Ca 5 min etter tiltak 17.35 Hp 8: Øyer-Lillehammer 0,22 0,20 Ca 5 min etter tiltak 18.00 Hp 8: Lillehammer-Øyer 0,22 0,27 Før tiltak 18.20 Hp 8: Øyer-Lillehammer 0,21 0,18 Ca 1 time etter tiltak Tabell 3.2 viser at friksjonen på hp 8 før tiltak (brøyting og salting) varierte mellom 0,21 og 0,24. Etter tiltak på hp 8 og hp 9 varierte også friksjonen mellom 0,21 og 0,24. Brøytingen og saltingen hadde ingen virkning på friksjonen. To av målingene etter tiltak ble gjort ca 5 min etter tiltak. Etter disse to tiltakene var friksjonen 0,24 og 0,22. De to andre friksjonsmålingene ble gjort ca 1 time senere. Friksjonen på disse to strekningene hadde da sunket til 0,21. Målingene viser at friksjonen har sunket i løpet av den første timen etter brøyting og salting. Forskjellene er imidlertid små, så en bør ikke tillegge dette for stor vekt, men friksjonsmålingene viser at saltet ikke har løst opp ishinnen på vegbanen i løpet av den første timen etter salting. I Figur 3.6 er de 3 friksjonsmålingene som ble gjort på hp 8 i sørgående felt framstilt i samme figur. Målingene viser at friksjonen sank fra 0,24 før tiltak til 0,22 like etter tiltak og videre til 0,21 ca 1 time etter tiltak. Hp 8 Sørgående felt 0,25 0,2 Friksjon 0,15 0,1 Før tiltak Like etter tiltak 1 time etter tiltak 0,05 0 Figur 3.6 Friksjonsmålinger før og etter tiltak i sørgående felt på Hp 8 I Figur 3.7 er de 2 friksjonsmålingene som ble gjort på hp 8 i nordgående felt framstilt i samme figur. Målingene viser at friksjonen økte fra 0,21 ca 1,5 timer før tiltak (og ca 2,5 timer etter forrige tiltak) til 0,22 ca 0,5 timer før tiltak (og ca 3,5 timer etter forrige tiltak).
10 Hp 8 Nordgående felt 0,25 0,2 Friksjon 0,15 0,1 1,5 timer før tiltak 0,5 timer før tiltak 0,05 0 Figur 3.7 Friksjonsmålinger før tiltak i nordgående felt på Hp 8 Endringene av friksjonen er liten, og mye tyder på at tiltakene med brøyting og strøing i liten grad påvirker friksjonen når det snør med en intensitet på ca 10 cm snø i løpet av 15 20 timer og ved så lave temperaturer. I Tabell 3.2 er også friksjonen på hundremeterstrekningene rundt de to observasjonspunktene vist. Friksjonen før tiltak varierte mellom 0,20 og 0,27. Etter tiltak varierte friksjonen mellom 0,21 og 0,24. For de to målingene som ble gjort ca 5 min etter tiltak var friksjonen 0,20 og 0,22, mens på de to punktene som friksjonen ble målt ca 1 time etter tiltak var friksjonen 0,18 og 0,23. Disse friksjonsmålingene viser ikke så klar tendens som på hele hovedparsellen, men den laveste friksjonen ble målt ca 1 time etter tiltak, mens den høyeste friksjonen på 0,27 ble målt ca 1 time før tiltak. I Figur 3.8 er friksjonsmålingene som ble gjort på samme observasjonspunkt (100-m strekning ved klimastasjonen på Fåberg) i samme kjørefelt (sørgående kjørefelt) framstilt i samme figur. Målingene viser at friksjonen var 0,20 før tiltak og like etter tiltak, mens den sank til 0,18 ca 1 time etter tiltak.
11 Hp 8 Sørgående felt 0,25 0,2 Friksjon 0,15 0,1 Før tiltak Like etter tiltak 1 time etter tiltak 0,05 0 Figur 3.8 Friksjonsmålinger før og etter tiltak ved klimastasjonen på Fåberg i sørgående felt på Hp 8 I Figur 3.9 er friksjonsmålingene som ble gjort på samme observasjonspunkt i nordgående felt framstilt i samme figur. Målingene viser at friksjonen økte fra 0,23 ca 2,5 timer etter tiltak (og ca 1,5 time før neste tiltak) til 0,27 ca 3,5 timer etter tiltak (og ca 0,5 timer før neste tiltak). Hp 8 Nordgående felt 0,3 0,25 Friksjon 0,2 0,15 0,1 1,5 timer før tiltak 0,5 timer før tiltak 0,05 0 Figur 3.9 Friksjonsmålinger før tiltak ved klimastasjonen på Fåberg i nordgående felt på Hp 8 3.3 Oppsummering 19. januar Før morgenrushet startet 19. januar ble det brøytet og saltet. Temperaturen hadde da vært fallende fra ca -4 ºC ved midnatt til ca -7 ºC kl 06.00 om morgenen. Ved midnatt var vegbanen fuktig og bar. Det begynte å snø litt mellom kl 03.00 og kl 04.00 om natta, og vegen ble brøytet og saltet før
12 morgenrushet. Fram til ca kl 08.00 hadde det kommet ca 1 cm snø. Friksjonen ble da målt til ca 0,3. Under slike forhold klarte en å oppnå tilstrekkelig friksjon, dvs under fallende temperatur til ca -7 ºC når utgangspunktet var bar veg og fuktig vegbane samtidig som det kom lite snø. Etter morgenrushet holdt temperaturen seg på ca -8 ºC, og det kom 8-9 cm snø resten av døgnet. I løpet av denne perioden ble det saltet og brøytet flere ganger, men friksjonsmålingene tyder på at friksjonen sank fra før tiltak til like etter tiltak. Videre sank friksjonen den nærmeste timen etter tiltak. Mye tyder også på at friksjonen så øker litt fram til neste tiltak. Endringene i friksjon er ikke store, men de fleste målingene tyder på dette. I denne perioden varierte friksjonen for de fleste målingene mellom 0,20 og 0,24. Under slike forhold med jevnt lave temperaturer på ca -8 ºC og forholdsvis kraftig snøfall på ca 10 cm snø i løpet av 15-20 timer klarte en ikke å oppnå tilstrekkelig friksjon ved brøyting og salting. Saltet hindret imidlertid at snøen festet seg til vegbanen. Det er derfor behov for å undersøke videre hvilke type tiltak som er best å sette inn under slike forhold med synkende temperatur til ca -8 ºC, og når det samtidig kommer forholdsvis mye snø.
13 4 Observasjoner 15.-16. februar 2006 4.1 Innledning I dette kapitlet er det vist observasjoner som er gjort 15. og 16. februar. I løpet av disse to dagene var det et snøfall som medførte at det i perioder ble meget glatt på deler av E6 mellom Lillehammer og Øyer. Det ble både gjennomført manuelle observasjoner av føretilstand, samt måling av friksjon med Roar-måler. 4.2 Observasjoner 15. februar I Tabell 4.1 er det vist vær- og føreforhold, tiltak og friksjonskoeffisient på tidspunkter det ble gjort manuelle føreobservasjoner. De manuelle føreobservasjonene er gjort på følgende steder: Nord, ca 1 km nord for Tingbergkrysset, E6 hp 10 km 1,1 Sør, ved klimastasjonen på Fåberg, E6 hp 8 km 2,47 De oppgitte friksjonskoeffisientene er resultater fra målinger med Roar-måleren. Tabell 4.1 Vær- og føreforhold samt tiltak på målestrekninger, 15. februar 2006 Sted Kl Vær Føre Tiltak Friksjon Nord 09:30 Lett snø Tynn is Ingen 0,28 Sør 11:25 Lett snø Tynn is/pakket snø Ingen 0,24 Nord 12:10 Lett snø Fuktig bar veg/tynn is Salt 0,40 Nord 14:00 Opphold Fuktig bar veg/tynn is Salt 0,70 Sør 14:10 Lett snø Tynn is/pakket snø Salt 0,24 Sør 15:45 Lett snø Tynn is/pakket snø Salt 0,24 Ved starten av snøfallet om morgenen var det ikke gjort noen tiltak på vegen. Selv om det ikke var store snømengdene som kom ble det glatt på vegbanen. De første salttiltakene ved det nordlige observasjonspunktet ble gjort kl 10.00, og ble gjentatt litt før kl 12.00. Kl 12.10 ser en at tiltaket har gjort sin virkning (friksjon 0,40). Kl 14.00 var det bar veg og gode føreforhold (friksjon 0,70). Ved det sørlige observasjonspunktet ble det først saltet ca kl 12.30. Her ble tiltak gjentatt kl 15.00. På tross av de gjennomførte tiltakene holdt det seg glatt hele dagen (friksjon 0,24). Mesta foretok egne friksjonsmålinger med Cµ-trip på strekningen mellom Øyer og Lillehammer ved 14-tiden. Friksjonskoeffisienten lå da mellom 0,22 og 0,26, og dette er i overensstemmelse med resultatene fra Roar-måleren. Disse resultatene tyder på at tiltak ble iverksatt for sent i det sørlige observasjonspunktet. I det nordlige observasjonspunktet ble det første salttiltaket 2-3 timer tidligere, og her oppnår man bar veg etter hvert. I Figur 4.1-Figur 4.6 er det vist bilder som viser føretilstanden ved de ulike observasjonspunktene i løpet av dagen.
14 Figur 4.1 Observasjonspunkt nord. 15 februar kl 09:30. Lett snø i lufta, tynn is. Ingen tiltak og friksjon 0,28. Figur 4.2 Observasjonspunkt sør. 15. februar kl 11:25. Lett snø i lufta, tynn is, pakket snø i midten og på skulder. Ingen tiltak og friksjon 0,24.
15 Figur 4.3 Observasjonspunkt nord. 15. februar kl 12:10. Lett snø i lufta, fuktig bar veg, tynn is mellom spor. Saltet kl 11:50 og friksjon 0,40. Figur 4.4 Observasjonspunkt nord. 15. februar kl 14:00. Opphold, fuktig bar veg. Saltet. Friksjon 0,70.
16 Figur 4.5 Observasjonspunkt sør. 15. februar kl 14:20. Lett snø i lufta, tynn is, pakket snø mellom spor, midt i vegen og på skulder. Saltet. Friksjon 0,24. Figur 4.6 Observasjonspunkt sør. 15. februar kl 15:45. Lett snø i lufta, tynn is, pakket snø mellom spor, midt i vegen og på skulder. Saltet. Friksjon 0,24.
17 I Figur 4.7 er det vist resultater fra Roar-måler retning nordover på strekningen Storhove-Ensby 15. februar. Verdiene i figuren er gjennomsnittlig friksjon på hele strekningen. Første måling ble foretatt kl 09.00 og den siste kl 22.16. Figur 4.7 Friksjonsverdier felt 1 (nordgående retning) på HP8 Storhove-Ensby, 15. februar. Det var glatt vegbane hele dagen og gjennomsnittlig friksjon varierte mellom 0,22 og 0,29. I Figur 4.8 er det vist et utvalg av bilder som ble tatt i forbindelse med friksjonsmålingene. Kl 09:44 (f=0,29) 11:21 (f=0,25) 12:39 (f=0,23) Kl 14:31 (0,25) 17:03 (f=0,26) 22:19 (f=0,22) Figur 4.8 Bilder fra Roar-måler ved passering av klimastasjon på Fåberg, 15. februar.
18 I Figur 9 er det vist resultater fra Roar-måleren i sørgående retning på samme strekning. Første måling ble her foretatt kl 08.40 og den siste kl 22.04. Resultatene viser om lag samme friksjonsverdier som i motsatt retning. Figur 4.9 Friksjonsverdier felt 2 (sørgående retning) på HP8 Storhove-Ensby, 15. februar. I Figur 4.10 er det vist friksjonsverdier fra Roar-måleren i nordgående på strekningen Tingberg- Oddvang. Første måling ble foretatt kl 09.00 og siste måling kl 23.51. Om morgenen før salting er friksjonskoeffisienten mellom 0,26 og 0,28. Det ble saltet første gang kl 10, og det tar noe tid før saltet begynner å virke. Kl 11.20 er det en tendens til bedring av føreforholdene (friksjon 0,30). Salting ble gjentatt kl 12. Utover dagen oppnår en stadig bedre friksjonsforhold, men situasjonen forverrer seg mot middnatt. Mellom kl 12 og 22 er friksjonskoeffisienten over 0,30, mens den ved den siste målingen like før midnatt er nede i 0,24. Denne delen av E6 ble ikke saltet i løpet av kvelden, og snøen begynte å legge seg på vegbanen ved dette tidspunktet. Figur 4.11 viser bilder fra Roar-måleren. Det er tydelig at snøen begynner å legge seg på vegbanen ved den siste målingen før midnatt.
19 Figur 4.10 Friksjonsverdier felt 1 (nordgående retning) på HP10 Tingberg-Oddvang, 15. februar. Kl 09:13 (f=0,28) 11:33 (f=0,30) 12:33 (f=0,34) Kl 14:04 (f=0,73) 17:16 (f=0,88) 23:54 (f=0,24) Figur 4.11 Bilder fra Roar-måler ved passering av HP10 mellom Tingberg og Oddvang, 15. februar.
20 Figur 4.12 viser friksjonsverdier fra Roar-måleren i sørgående retning på samme strekning. Resultatene er om lag de samme som for nordgående retning. Figur 4.12 Friksjonsverdier felt 2 (sørgående retning) på HP10 Tingberg-Oddvang, 15. februar. Figur 4.13 viser friksjonsverdier målt med Roar-måler i venstre felt på smal 4-felts veg sør for Hunderfossen. Friksjonsverdiene ligger på mellom 0,15 og 0,22 hele dagen. Det ble foretatt salting på denne strekningen mellom kl 9 og 12 og etter kl 15. På tross av dette oppnås ikke gode føreforhold. Figur 4.14 viser bilder fra Roar-måleren. Det er tydelig at snøen legger seg i venstre felt, mens det er betydelig mindre snø i høyre kjørefelt.
21 Figur 4.13 Friksjonsverdier i venstre felt på smal 4-felts veg (HP9 Km1,8-2,8), 15. februar Kl 08:49 (f=0,22 i v. felt) 12:26 (f=0,19 i venstre felt) 17:28 (f=0,20 i venstre felt) Figur 4.14 Bilder fra Roar-måler ved passering av i venstre felt på smal 4-felts veg sør for Hunderfossen, 15. februar. Figur 4.15 viser friksjonsutviklingen i høyre kjørefelt på smal 4-felts veg sør for Hunderfossen. Det ble saltet på strekningen mellom kl 9 og 12, og etter kl 15. Ut fra friksjonsverdiene synes det som om saltingen har en viss effekt utover dagen, men man oppnår tydelig ikke bar veg i spor. Sent på kvelden er det igjen meget glatt.
Figur 4.15 Friksjonsverdier i høyre felt på smal 4-felts veg (HP9 Km1,8-2,8), 15. februar. 22
23 4.3 Observasjoner 16. februar I Tabell 4.2 er det vist vær- og føreforhold, tiltak og friksjonskoeffisient på tidspunkter det ble gjort manuelle føreobservasjoner. Der det er satt inn friksjonsverdier er det samtidig gjort målinger med Roar-måler. Tabell 4.2 Vær- og føreforhold samt tiltak på målestrekninger, 16. februar Sted Kl Vær Føre Tiltak Friksjon Nord 02:20 Lett snø Tynn is/løs snø Ingen Litt glatt Sør 02:45 Snø Løs snø Ingen Glatt Nord 03:40 Lett snø Tynn is Salt/brøytet Glatt Nord 04:10 Lett snø Tynn is (sørover) Salt/brøytet Litt glatt Nord 04:10 Lett snø Løs snø (nordover) Ingen Glatt Sør 04:30 Snø Løs snø Ingen Litt glatt Sør 04:45 Snø Tynn is/løs snø Salt/brøytet Litt glatt Sør 06:40 Lett snø Tynn is/pakket snø Salt/brøytet 0,22 Nord 09:50 Lett snø Tynn is/løs snø Ingen 0,21 Sør 10:15 Lett snø Tynn is/løs snø Ingen 0,23 Sør 12:00 Lett snø Våt bar/løs snø/slaps Salt/brøytet Ikke glatt (sørover) Sør 12:00 Lett snø Tynn is/løs snø Ingen 0,24 (nordover) Nord 14:10 Lett snø Våt bar/slaps Salt/brøytet Ikke glatt (nordover) Nord 14:10 Lett snø Tynn is/løs snø/slaps Ingen Litt glatt (sørover) Nord 14:20 Lett snø Våt bar Salt/brøytet Ikke glatt Det snødde sammenhengende i hele registreringsperioden, men stort sett var det lett snøfall som ikke utgjorde de store snømengdene. I løpet av natten ble det gjort tiltak (salting og brøyting) ved både det nordlige og sørlige observasjonspunktet. Tiltak ble gjentatt flere ganger om morgenen/formiddagen. På tross av tiltakene er det gjennom hele natten og påfølgende morgen nokså glatt i observasjonspunktene. Det er først kl 12 at vi får bar veg og gode friksjonsforhold, og en viktig årsak til dette er sannsynligvis temperaturforholdene. Vegbanetemperaturen er 2-3 minusgrader om natten, og stiger utover dagen. Ved 12-tiden er vegbanetemperaturen rundt 0 grader. Lufttemperaturen er stort sett like over 0 grader om natten, stiger noe utover dagen og er rundt 2-3 plussgrader midt på dagen. I Figur 4.16-Figur 4.25 er det vist bilder som viser føretilstanden ved de ulike observasjonspunktene i løpet av registreringsperioden.
24 Figur 4.16 Observasjonspunkt nord. 16. februar kl 02:20. Lett snø i lufta, tynn is, løs snø i kjørebanekant. Ingen tiltak. Figur 4.17 Observasjonspunkt sør. 16. februar kl 02:45. Middels snøfall, løs snø over hele vegen (0,5-4,0 cm). Ingen tiltak.
25 Figur 4.18 Observasjonspunkt nord. 16. februar kl 03:40. Lett snø i lufta, tynn is, 5-10 cm løs snø på skulder. Saltet og brøytet. Figur 4.19 Observasjonspunkt nord. 16.februar kl 04:10. Lett snø i lufta. Til venstre, retning sørover: Tynn is. Brøytet og strødd. Til høyre, retning nordover: Løs snø (2cm). Ingen tiltak.
26 Figur 4.20 Observasjonspunkt sør. 16. februar kl 04:45. Middels snøvær, tynn is/pakket snø, løs snø på skulder (1 cm). Brøytet og saltet. Figur 4.21 Observasjonspunkt nord. 16.februar kl 09:50. Lett snøvær, tynn is i spor, ellers løs snø (2 cm). Ingen tiltak.
27 Figur 4.22 Observasjonspunkt sør. 16.februar kl 10:15. Lett snøvær, tynn is i spor, ellers løs snø (3-5 cm). Ingen tiltak. Figur 4.23 Observasjonspunkt sør. 16. februar kl 12:00. Lett snøvær. venstre: sørgående felt, våt bar veg i spor, ellers løs snø og slaps. Saltet og brøytet. nordgående felt, tynn is i spor, ellers løs snø (2-5 cm). Ingen tiltak Til Til høyre:
28 Figur 4.24 Observasjonspunkt nord. 16. februar kl 14:10. Lett snøvær. Venstre: sørgående felt, tynn is i spor, ellers løs snø/slaps (1-2 cm). Ingen tiltak. Til høyre: nordgående felt, våt bar veg i spor, ellers slaps (1 cm). Saltet og brøytet. Til Figur 4.25 Observasjonspunkt nord. 16. februar kl 14.20. Lett snøvær, våt bar veg over hele kjørebanen, slaps på skulder. Saltet og brøytet.
29 I Figur 4.26 er det vist resultater fra Roar-måler retning nordover på strekningen Storhove-Ensby, 16. februar. Verdiene i figuren er gjennomsnittlig friksjon på hele strekningen. Første måling ble foretatt kl 00.38 og den siste kl 13.25. Figur 4.26 Friksjonsverdier felt 1 (nordgående retning) på HP8 Storhove-Ensby, 16. februar Det var glattvegbane hele natten og frem til ca kl 12. Kl 11.30 var gjennomsnittlig friksjon 0,22, mens den 2 timer senere kl 13.25 var 0,62. I Figur 4.27 er det vist et utvalg bilder som ble tatt i forbindelse med friksjonsmålingene. Friksjonsverdiene som er angitt i tilknytning til bildene gjelder for det aktuelle punktet, og kan derfor avvike noe fra de gjennomsnittlige friksjonsverdiene som er angitt i Figur 4.26. Ved målingen kl 13.27 viser bildet tydelig at det nå har blitt bar veg i observasjonspunktet.
30 [16.02.2006-00:40] EV006 HP8 f1 km02,513 [16.02.2006-06:15] EV006 HP8 f1 km02,511 Friksjon 0,22 Temp Vei -2,5 C Luft 0,3 C Friksjon 0,16 Temp Vei -2,8 C Luft 0,6 C [16.02.2006-06:56] EV006 HP8 f1 km02,511 [16.02.2006-09:36] EV006 HP8 f1 km02,518 Friksjon 0,23 Temp Vei -1,7 C Luft 0,9 C Friksjon 0,24 Temp Vei -0,3 C Luft 1,3 C [16.02.2006-11:32] EV006 HP8 f1 km02,516 [16.02.2006-13:27] EV006 HP8 f1 km02,524 Friksjon 0,22 Temp Vei 0,0 C Luft 1,8 C Friksjon 0,71 Temp Vei 0,1 C Luft 3,1 C Figur 4.27 Bilder fra Roar-måler ved passering av klimastasjon på Fåberg, 16. februar (retning nordover).
31 I Figur 4.28 er det vist resultater fra Roar-måler retning sørover på strekningen Storhove-Ensby, 16. februar. Første måling ble foretatt kl 00.08 og den siste kl 13.14. Figur 4.28 Friksjonsverdier felt 2 (sørgående retning) på HP8 Storhove-Ensby, 16. februar Ikke overraskende har en nokså lik friksjonsutvikling som i nordgående retning. I Figur 4.29 er det vist et utvalg bilder som ble tatt i forbindelse med friksjonsmålingene i sørgående retning. Kl 13.18 er det antydning til bar veg i observasjonspunktet.
32 [16.02.2006-00:13] EV006 HP8 f2 km02,512 [16.02.2006-05:38] EV006 HP8 f2 km02,511 Friksjon 0,20 Temp Vei -1,9 C Luft 0,5 C Friksjon 0,15 Temp Vei -1,0 C Luft 0,8 C [16.02.2006-06:47] EV006 HP8 f2 km02,529 [16.02.2006-09:15] EV006 HP8 f2 km02,530 Friksjon 0,22 Temp Vei -1,9 C Luft 0,7 C Friksjon 0,23 Temp Vei -0,7 C Luft 1,6 C [16.02.2006-11:23] EV006 HP8 f2 km02,509 [16.02.2006-13:18] EV006 HP8 f2 km02,550 Friksjon 0,25 Temp Vei -1,4 C Luft 1,5 C Friksjon 0,39 Temp Vei -0,2 C Luft 2,6 C Figur 4.29 Bilder fra Roar-måler ved passering av klimastasjon på Fåberg, 16. februar (retning sørover).
33 I Figur 4.30 er det vist resultater fra Roar-måler retning nordover på strekningen Tingberg- Oddvang, 16. februar. Første måling ble foretatt kl 05.17 og den siste kl 13.33. Figur 4.30 Friksjonsverdier felt 1 (nordgående retning) på HP10 Tingberg-Oddvang, 16. februar Her var det glatt helt frem til ca kl 13. Målingen kl 12.57 viser en gjennomsnittlig friksjonsverdi på 0,20, mens det en halv time senere kl 13.33 måles er en gjennomsnittlig friksjonsverdi på 0,81. I Figur 4.31 er det vist et utvalg bilder som ble tatt i forbindelse med friksjonsmålingene. Kl 1339 er det bar veg i observasjonspunktet.
34 [16.02.2006-05:21] EV006 HP10 f1 km01,104 [16.02.2006-06:28] EV006 HP10 f1 km01,117 Friksjon 0,14 Temp Vei -0,6 C Luft -0,8 C Friksjon 0,15 Temp Vei -2,3 C Luft 0,3 C [16.02.2006-08:55] EV006 HP10 f1 km01,124 [16.02.2006-09:48] EV006 HP10 f1 km01,039 Friksjon 0,20 Temp Vei -0,5 C Luft 0,6 C Friksjon 0,21 Temp Vei -0,6 C Luft 2,1 C [16.02.2006-13:00] EV006 HP10 f1 km01,116 [16.02.2006-13:39] EV006 HP10 f1 km01,116 Friksjon 0,18 Temp Vei 0,1 C Luft 1,8 C Friksjon 0,86 Temp Vei 0,0 C Luft 4,1 C Figur 4.31 Bilder fra Roar-måler ved passering av observasjonspunkt nord, 16. februar (retning nordover).
35 I Figur 4.32 er det vist resultater fra Roar-måler retning sørover på strekningen Tingberg- Oddvang, 16. februar. Første måling ble foretatt kl 05.25 og den siste kl 13.43. Figur 4.32 Friksjonsverdier felt 2 (sørgående retning) på HP10 Tingberg-Oddvang, 16. februar Friksjonsutviklingen er også her nokså lik det en har i nordgående retning. Vegen er tydelig ikke blitt helt bar i denne retningen når gjennomsnittlig friksjonsverdi er på 0,43. I motsatt retning var gjennomsnittlig friksjonsverdi 0,81. I Figur 4.33 (det siste bildet) ser en tydelig at det ligger noe snø igjen mellom kjøresporene i sørgående retning. [16.02.2006-05:26] EV006 HP10 f2 km01,066 [16.02.2006-06:34] EV006 HP10 f2 km01,076 Friksjon 0,17 Temp Vei -0,6 C Luft 0,0 C Friksjon 0,19 Temp Vei -2,0 C Luft 0,4 C
36 [16.02.2006-07:13] EV006 HP10 f2 km01,079 [16.02.2006-09:01] EV006 HP10 f2 km01,082 Friksjon 0,18 Temp Vei -1,3 C Luft 0,6 C Friksjon 0,19 Temp Vei -0,6 C Luft 1,2 C [16.02.2006-09:53] EV006 HP10 f2 km01,074 [16.02.2006-13:05] EV006 HP10 f2 km01,080 Friksjon 0,21 Temp Vei -0,7 C Luft 2,1 C Friksjon 0,18 Temp Vei 0,3 C Luft 1,8 C [16.02.2006-13:44] EV006 HP10 f2 km01,080 Friksjon 0,48 Temp Vei 0,8 C Luft 3,0 C Figur 4.33 Bilder fra Roar-måler ved passering av observasjonspunkt nord, 16. februar (retning sørover).
37 Figur 4.34 viser friksjonsutviklingen i høyre kjørefelt på smal 4-felts veg sør for Hunderfossen. I figuren er det vist gjennomsnittsverdier for både nordgående og sørgående retning, men alle verdier er sortert tidsmessig. Figur 4.34 Friksjonsverdier i høyre felt på smal 4-felts veg (HP8 Km1,8-2,8), 16. februar Det er lave friksjonsverdier på alle målinger frem til kl 09.41. På alle målinger fra og med kl 11.17 har en høye friksjonsverdier som viser at en har oppnådd bar veg. Det er med andre ord noe tidligere bar veg på denne strekningen enn på strekningene som inkluderer observasjonspunkt sør og nord. I Figur 4.35 er det vist bilder i sørgående retning på smal 4-felts veg. Allerede ved målingen kl 11.18 er det delvis bar veg i observasjonspunktet.
38 [16.02.2006-00:07] EV006 HP9 f4 km02,307 [16.02.2006-06:41] EV006 HP9 f4 km02,290 Friksjon 0,21 Temp Vei -1,9 C Luft 0,3 C Friksjon 0,24 Temp Vei -2,3 C Luft 0,1 C [16.02.2006-09:09] EV006 HP9 f4 km02,340 [16.02.2006-11:18] EV006 HP9 f4 km02,329 Friksjon 0,24 Temp Vei -1,0 C Luft 0,9 C Friksjon 0,45 Temp Vei -1,2 C Luft 1,1 C [16.02.2006-13:13] EV006 HP9 f4 km02,310 Friksjon 0,55 Temp Vei 0,0 C Luft 2,3 C Figur 4.35 Bilder fra Roar-måler ved passering i høyre felt på smal 4-felts veg sør for Hunderfossen, 16. februar (retning sørover). Det ble ikke gjort registreringer av friksjon i venstre felt 16. februar. Fra bildene ser en imidlertid at det ligger snø i dette feltet i hele registreringsperioden.
39 5 Eksempler på nedbørsperioder 5.1 Generelt I dette kapitlet er det gjengitt en del eksempler fra nedbørsperioder i løpet av sesongen 2005/2006 hvor tilgjengelig informasjon for entreprenørene i form av meteogram, faktisk nedbørsituasjon, utførte tiltak og resultater på vegen er sett i sammenheng. Det er sett på følgende nedbørsperioder: 24. 26. november, salttiltak, vegbanetemperatur 0 - -3 0 C 4. 6. desember, salttiltak, vegbanetemperatur -1 - -3 0 C 6. 9. desember, salttiltak, vegbanetemperatur -1 - -3 0 C 19. 22. desember, sandingstiltak, vegbanetemperatur -11 - -7 0 C 29. 31. desember, sandingstiltak, vegbanetemperatur -12 - -8 0 C 17. 21. januar, salttiltak i kombinasjon med litt sanding, vegbanetemperatur -2 - -7 0 C 4. 7. februar, salttiltak, vegbanetemperatur -7 - -4 0 C 7. 10. februar, salttiltak, vegbanetemperatur -10 - -2 0 C 15. 19. februar, salttiltak, vegbanetemperatur -7 - -2 0 C 8. 10. mars, ingen registrerte salttiltak, -12 0 0 C Det er tatt med eksempler i ulike temperaturområder og perioder med både salttiltak og sandingstiltak. Den siste perioden, 8. 10. mars var et snøfall hvor det ikke er registrert at det ble utført tiltak.
40 5.2 23. 26. november I Figur 5.1 - Figur 5.6 samt
41 Tabell 5.1 er presentert data fra perioden 23. 26. november 2005. Totalt falt det 16 mm nedbør tilsvarende 16 cm snø i hele perioden, dvs. et relativt stort snøfall og omtrent som prognostisert i meteogrammet. Det ble utført et preventivt tiltak like før snøværet startet, og så saltet flere ganger under snøværet. Siste tiltak ble utført ca 6 timer etter slutt snøvær, trolig litt for seint. Ut fra standardoppfølgingen var det gode kjøreforhold under hele snøværet. Figur 5.1: Meteogram Øyer 23.11.2005
42 Figur 5.2: Meteogram Øyer 25.11.2005 Figur 5.3: Nedbørsmengder og temperaturer 23. 26.11.2005
43 Tabell 5.1: Registrerte tiltak 24. 26.11.2005 Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode 24.11 08:42 2 5 20 Bef. salt 24.11 09:37 1 3 20 Bef. salt 24.11 12:56 2 7 15 Tørt salt 24.11 14:04 1 3 10 Tørt salt 24.11 23:32 1 3 10 Bef. salt 25.11 03:56 2 3 10 Tørt salt 25.11 05:26 1 4 10 Tørt salt 26.11 00:45 1 4 20 Bef. salt 26.11 05:32 2 3 30 Bef. salt 26.11 06:21 1 3 30 Bef. salt L t =0,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =0,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, felt ikke angitt Figur 5.4: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 24.11.2005 L t =1,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =2,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, felt ikke angitt Figur 5.5: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 25.11.2005
44 L t =-0,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-0,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, felt ikke angitt Figur 5.6: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 26.11.2005 5.3 4. 6. desember I Figur 5.7 - Figur 5.11 samt Tabell 5.2 er presentert data fra perioden 4. 6. desember 2005. Det falt 0,5 mm nedbør i perioden tilsvarende 5 mm, dvs. et lett snøfall. Det ble utført preventiv salting, gjort ett salttiltak under snøværet samt i etterkant etter slutt snøvær. Dvs. en forskriftsmessig salting, og det var også i følge den daglige standardoppfølgingen gode kjøreforhold i den aktuelle perioden. Figur 5.7: Meteogram Øyer 4.12.2005
45 Figur 5.8: Nedbørsmengder og temperaturer 4. 6.12.2005 Tabell 5.2: Registrerte tiltak 4. 5.12.2006 Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode 4.12 05:05 2 4 20 Bef. salt 4.12 09:23 1 4 30 Bef. salt 5.12 08:50 2 3 20 Bef. salt 5.12 10:18 1 3 20 Bef. salt 5.12 13:06 2 4 20 Bef. salt L t =-2,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-2,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.9: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 3.12.2005
46 L t =-2,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-2,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.10: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 4.12.2005, felt ikke angitt L t =-1,5 µ i spor =0,62 µ mellom spor =0,39 L t =-1,5 µ i spor = bart µ mellom spor =0,33 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.11: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 5.12.2005, målt i felt 1
47 5.4 6. 9. desember I Figur 5.12 - Figur 5.18 samt Tabell 5.3 er presentert data fra perioden 6. 9. desember 2005. Totalt falt det 3 mm nedbør tilsvarende ca 3 cm snø i hele perioden fordelt på to nedbørsperioder, se Figur 5.14. Dette var vesentlig mindre enn værprognosen tilsa, se Figur 5.12. Ut fra tiltaksloggen ble første salttiltaket utført kl 18:40, men det stemmer ikke med utslagene på frysepunktsensorene. Ut fra endringene i frysepunktet ble det utført et preventivt tiltak ca kl 06:00 om morgenen 6. desember i begge retninger. Salting ble gjentatt ca kl 09:00 før snøværet startet og ca kl 18:40 etter slutt snøvær. Saltingen fortsatte, og det ble registrert ett tiltak i hver retning før snøværet startet igjen. Under snøværet ble det saltet to ganger, og siste tiltak ble utført like etter slutt snøvær. Ut fra den daglige standardoppfølgingen var det tilfredsstillende kjøreforhold under hele nedbørsperioden, men det ble målt lave friksjonsverdier på 4-feltsstrekningen v/ Hunder 9. desember, se Figur 5.18. Figur 5.12: Meteogram Øyer 6.12.2005
48 Figur 5.13: Meteogram Øyer 7.12.2005 Figur 5.14: Nedbørsmengder og temperaturer 6. 9.12.2005
49 Tabell 5.3: Registrerte tiltak 6. 8.12.2005 Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode 6.12 18:40 1 3 30 Bef. salt 7.12 01:27 1 3 30 Bef. salt 7.12 08:08 2 4 30 Bef. salt 7.12 09:54 1 4 30 Bef. salt 7.12 13:13 2 4 30 Bef. salt 7.12 23:30 2 3 20 Tørt salt 8.12 00:43 1 3 20 Tørt salt 8.12 09:08 2 3 30 Bef. salt 8.12 10:10 1 4 30 Bef. salt 8.12 13:03 2 3 30 Bef. salt L t =-0,5 µ i spor =bart µ mellom spor =bart L t =-0,5 µ i spor =bart µ mellom spor =0,25 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 1 Figur 5.15: Data fra den daglige standardoppfølgingen 6.12.2005 L t =-1,0 µ i spor =bart µ mellom spor =bart L t =-1,0 µ i spor =bart µ mellom spor =0,45 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 Figur 5.16: Data fra den daglige standardoppfølgingen 7.12.2005
50 L t =-2,0 µ i spor =bart µ mellom spor =0,42 L t =-2,0 µ i spor =0,51 µ mellom spor =0,22 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 3 Figur 5.17: Data fra den daglige standardoppfølgingen 8.12.2005 L t =-6,0 µ i spor =bart µ mellom spor =bart L t =-6,0 µ i spor =0,31 µ mellom spor =0,22 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 1 Figur 5.18: Data fra den daglige standardoppfølgingen 9.12.2005 5.5 19. 22. desember I Figur 5.19 - Figur 5.24 samt Tabell 5.4 er presentert data fra perioden 19. 22. desember 2005. Situasjonen er interessant fordi vegbanetemperaturen var lave i hele perioden og ned mot ca -11 0 C på det laveste. Totalt falt det bare 0,3 mm nedbør tilsvarende 3 mm snø, dvs. et helt ubetydelig snøfall mens det ble varslet 4,5 mm tilsvarende 4,5 cm snø. 19. desember kl 13:43 dvs. etter at det hadde falt 2 mm snø, ble friksjonen i spor målt til 0,17 0,18. Entreprenøren iverksatte sanding med tørr sand, jfr. Tabell 5.4, og gjentok strøingen med tørr sand både 20. desember og 22. desember. En mangler data fra standardoppfølgingen både 20. og 22. desember. Ut fra observasjonene som ble gjort 21. desember, se Figur 5.23, tyder imidlertid observasjonene som ble gjort at det ble oppnådd tilfredsstillende kjøreforhold med de tiltakene som ble utført.
51 Figur 5.19: Meteogram Øyer 18.12.2005 Figur 5.20: Meteogram Øyer 21.12.2005
52 Figur 5.21: Nedbørsmengder og temperaturer 19. 22.12.2005 Tabell 5.4: Registrerte tiltak 19. 22.12.2005 Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode 19.12 14:46 1 4 200 Tørr sand 20.12 13:06 1 3 220 Tørr sand 20.12 14:27 2 3 220 Tørr sand 22.12 03:32 1 5 300 Tørr sand 22.12 03:24 2 5 300 Tørr sand L t =-8,0 µ i spor =0,18 µ mellom spor =0,29 L t =-8,0 µ i spor =0,17 µ mellom spor =0,26 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt felt 3 Figur 5.22: Data fra den daglige standardoppfølgingen 19.12.2005
53 L t =-10,5 µ i spor =bart µ mellom spor =0,65 L t =-10,5 µ i spor =bart µ mellom spor =bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.23: Data fra den daglige standardoppfølgingen 21.12.2005 L t =-3,0 µ i spor =0,18 µ mellom spor =0,22 L t =-3,0 µ i spor =0,2 µ mellom spor =0,25 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 4 Figur 5.24: Data fra den daglige standardoppfølgingen 23.12.2005 5.6 29. 31. desember I Figur 5.25 - Figur 5.32 samt
54 Tabell 5.5 er presentert data fra perioden 29. 31. desember 2005. også i denne perioden var det kaldt, ned mot -12 0 C på det kaldeste. Det falt 1,2 mm nedbør tilsvarende 1,2 cm snø. Her bommet også prognosen både i forhold til nedbørsmenger og tidspunkt for start nedbør. 29. desember før snøværet startet var det bar veg, se Figur 5.27. 30. desember med lave friksjonsverdier ble observasjonene gjort like etter at det hadde falt 1 mm snø, men også dagen etter var friksjonen under standardkravet. Det ble da iverksatt sanding på ettermiddagen i en kombinasjon mellom tørr sand og Fastsand, jfr.
55 Tabell 5.5. Mens friksjonen oppfylte kravet på 0,25 ved Fåberg 1. januar, var dette kravet ikke oppfylt før dagen etter på 4-felts strekningen v/ Hunder. Figur 5.25: Meteogram Øyer 29.12.2005 Figur 5.26: Nedbørsmengder og temperaturer 29. 31.12.2005
56 Tabell 5.5: Registrerte tiltak 29. 31.12.2005 Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode 31.12 13:49 1 5 240 Tørr sand 31.12 15:01 2 3 210 Fastsand 31.12 15:50 1 2 240 Tørr sand 31.12 19:54 1 3 200 Tørr sand L t =-12,0 µ i spor =bart µ mellom spor =bart L t =-12,0 µ i spor =bart µ mellom spor =bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.27: Data fra den daglige standardoppfølgingen 29.12.2005 L t =-8,0 µ i spor =0,18 µ mellom spor =0,15 L t =-8,0 µ i spor =0,17 µ mellom spor =0,15 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 3 Figur 5.28: Data fra den daglige standardoppfølgingen 30.12.2005
57 L t =-5,5 µ i spor =0,21 µ mellom spor =0,23 L t =-5,0 µ i spor =0,2 µ mellom spor =0,18 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 3 Figur 5.29: Data fra den daglige standardoppfølgingen 31.12.2005 L t =-5,0 µ i spor =0,26 µ mellom spor =0,26 L t =-4,5 µ i spor =0,18 µ mellom spor =0,17 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 1 Figur 5.30: Data fra den daglige standardoppfølgingen 1.1.2006 L t =-9,5 µ i spor =0,28 µ mellom spor =0,35 L t =-9,5 µ i spor =0,27 µ mellom spor =0,31 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 Figur 5.31: Data fra den daglige standardoppfølgingen 2.1.2006
58 L t =-10,5 µ i spor =0,34 µ mellom spor =0,24 L t =-10,5 µ i spor =0,26 µ mellom spor =0,26 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.32: Data fra den daglige standardoppfølgingen 3.1.2006 5.7 17. 21. januar I Figur 5.33 - Figur 5.39 samt Tabell 5.6 er presentert data fra perioden 17. 21. januar 2006. Totalt falt det 14 mm nedbør i perioden tilsvarende ca 14 cm snø, dvs. ett litt større snøfall fordelt på to nedbørsperioder med nesten ett døgns opphold imellom. Snøværet var varslet i meteogrammet. Det ble saltet preventivt, og så saltet relativt mye under snøværet. Litt overraskende ble det utført ett sandingstiltak i hver kjøreretning 17. januar på ettermiddagen. Ut fra standardoppfølgingen, var det tilfredsstillende kjøreforhold i første delen av nedbørsperioden, mens det oppstod større problemer fra 19. januar og utover på tross av fortsatt salting. I denne periode var det relativt kaldt og fallende temperatur ned mot ca -7 0 C.
59 Figur 5.33: Meteogram Øyer 17.1.2006 Figur 5.34: Meteogram Øyer 19.1.2006
60 Figur 5.35: Nedbørsmengder og temperaturer 17. 21.1.2006 Tabell 5.6: Registrerte tiltak 17. 21.1.2006 Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode 17.1 11:44 2 4 30 Bef. salt 17.1 12:56 2 4 30 Bef. salt 17.1 13:13 1 4 30 Bef. salt 17.1 15:54 2 5 240 Tørr sand 17.1 16:24 1 4 290 Tørr sand 18.1 10:58 2 3 30 Bef. salt 18.1 12:11 1 3 30 Bef. salt 18.1 13:26 2 3 40 Bef. salt 19.1 03:54 2 3 15 Bef. salt 19.1 05:06 1 3 30 Bef. salt 19.1 09:03 2 3 30 Tørt salt 19.1 14:16 1 3 30 Tørt salt 19.1 17:43 1 4 20 Tørt salt 19.1 19:11 1 3 20 Tørt salt 20.1 05:27 2 3 15 Tørt salt 20.1 06:23 1 3 15 Tørt salt 20.1 08:45 2 3 18 Tørt salt 20.1 12:13 2 4 30 Tørt salt 20.1 14:03 1 3 30 Tørt salt 20.1 15:19 2 3 170 Tørr sand
61 L t =-3,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-3,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.36: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 17.1.2006 L t =-4,5 µ i spor =0,49 µ mellom spor =0,38 L t =-4,5 µ i spor =0,61 µ mellom spor =0,43 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 1 Figur 5.37: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 18.1.2006 L t =-9,0 µ i spor =0,14 µ mellom spor =0,13 L t =-9,0 µ i spor =0,15 µ mellom spor =0,12 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 3 Figur 5.38: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 19.1.2006
62 L t =10,0 µ i spor =0,13 µ mellom spor =0,22 L t =-10,0 µ i spor =0,22 µ mellom spor =0,20 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 4 Figur 5.39: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 21.1.2006 5.8 4. 7. februar I Figur 5.40 - Figur 5.46 samt Tabell 5.7 er presentert data fra perioden 4. 7. februar 2006. Det falt 15 mm snø i perioden tilsvarende 15 cm snø, dvs. et relativt stort snøfall omtrent som varslet i meteogrammet. Ut fra utslaget på frysepunktsensorene ser det ut til at det ble utført preventiv salting, men ikke saltet under selve snøværet. Det ble saltet rett etter slutt snøvær. Årsaken til at det ikke ble saltet under snøværet, var nok at temperaturen var så vidt lav som rundt -7 0 C. Det ble målt lave verdier med Sarsys i forbindelse med den daglige standardoppfølgingen. Etter avslutningen på snøværet skapte salttiltaket gode kjøreforhold på 2-felts vegen, mens det var problemer med å få feltene inn mot midtdeleren på 4-felts vegen bare innenfor tiltakstida. Figur 5.40: Meteogram Øyer 4.2.2006
63 Figur 5.41: Meteogram Øyer 6.2.2006 Figur 5.42: Nedbørsmengder og temperaturer 4. 7.2.2006
64 Tabell 5.7: Registrerte tiltak 4. 6.2.2006 Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode 6.2 10:10 1 3 30 Tørt salt 6.2 13:20 2 3 30 Tørt salt 6.2 13:43 1 3 25 Tørt salt L t =-5,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-5,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 3 Figur 5.43: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 3.2.2006 L t =-8,5 µ i spor =0,12 µ mellom spor =0,20 L t =-8,5 µ i spor =0,1 µ mellom spor =0,07 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 Figur 5.44: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 4.2.2006
65 L t =-8,5 µ i spor =0,11 µ mellom spor =0,24 L t =-8,0 µ i spor =0,09 µ mellom spor =0,08 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 Figur 5.45: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 5.2.2006 L t =-8,0 µ i spor =0,51 µ mellom spor =0,78 L t =-7,5 µ i spor =0,21 µ mellom spor =0,16 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 kl 15:25 Figur 5.46: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 6.2.2006 5.9 7. 10. februar I Figur 5.47 - Figur 5.52 samt Tabell 5.8 er presentert data fra perioden 7. 10. februar 2006. I denne perioden falt det 10 mm nedbør tilsvarende 10 cm snø. Både mengde og tidspunkt for start snøvær stemte bra med prognosene. Dette var et typisk salttilfelle med temperaturer i området -6-1 0 C. Også her ble det gjort et preventivt tiltak som ikke ble registrert i WinterLogic. Under snøværet ble det salt med tørt salt og med befuktet salt etter slutt snøvær. Det ble målt lave friksjonsverdier under snøværet, men standarden på snøryddingen var bra, se Figur 5.51. Under den daglige runden 9. februar ble det registrert bar veg, se Figur 5.52. I forkant av starten på snøværet, se Figur 5.49, kan en se at vegbanetemperaturen var lavere enn registrert frysepunkt. Dvs. fare for tilfrysing. Det var nok det som også faktisk skjedde, og trolig
66 burde det ha vært saltet mer tett opp under starten på nedbørsperioden for å unngå at vegen ble så glatt som den ble. Figur 5.47: Meteogram Øyer 7.2.2005 Figur 5.48: Meteogram Øyer 9.2.2005
67 Figur 5.49: Nedbørsmengder og temperaturer 7. 10.2.2006 Tabell 5.8: Registrerte tiltak 7. 9.2.2006 Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode 8.2 09:22 2 3 25 Tørt salt 8.2 10:38 1 3 25 Tørt salt 8.2 13:51 2 3 30 Tørt salt 9.2 05:26 1 3 15 Tørt salt 9.2 12:46 2 3 25 Bef. Salt 9.2 13:45 1 3 28 Bef. Salt L t =-5,5 µ i spor =bart µ mellom spor =bart L t =-5,5 µ i spor =0,73 µ mellom spor =bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.50: Data fra den daglige standardoppfølgingen 7.2.2006
68 L t =-1,5 µ i spor =0,20 µ mellom spor =0,12 L t =-1,5 µ i spor =0,15 µ mellom spor =0,14 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 Figur 5.51: Data fra den daglige standardoppfølgingen 8.2.2006 L t =-0,5 µ i spor =bart µ mellom spor =bart L t =-0,5 µ i spor =0,44 µ mellom spor =bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 Figur 5.52: Data fra den daglige standardoppfølgingen 9.2.2006 5.10 15. 19. februar I Figur 5.53 - Figur 5.61 samt Tabell 5.9 er presentert data fra perioden 15. 19. februar. Totalt det 12 mm nedbør tilsvarende ca 12 cm snø i denne perioden. Dette var en del mindre enn meteogramprognosen tilsa. Det ble ikke foretatt preventiv salting, men saltet flere ganger under snøværet. Under snøværet dannet det seg i følge den daglige standardoppfølgingen en ishinne både 15. og 17. januar, se Figur 5.57 og Figur 5.59. Trolig er det vanskelig å unngå at det blir slik under snøværet. Etter slutt snøvær må kjøreforholdene kunne betegnes som tilfredsstillende.
69 Figur 5.53: Meteogram Øyer 15.2.2006 Figur 5.54: Meteogram Øyer 17.2.2006
70 Figur 5.55: Nedbørsmengder og temperaturer 15. 19.2.2006 Tabell 5.9: Registrerte tiltak 15. 18.2.2006 Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode 15.2 10:36 1 4 30 Bef. salt 15.2 12:14 2 3 30 Bef. salt 15.2 15:29 2 3 30 Bef. salt 15.2 23:28 2 4 30 Bef. salt 16.2 04:40 2 4 30 Bef. salt 16.2 12:22 2 3 25 Tørt salt 16.2 15:39 1 3 10 Tørt salt 17.2 01:32 2 3 25 Tørt salt 17.2 04:00 2 3 12 Tørt salt 17.2 05:57 1 3 18 Tørt salt 17.2 15:48 2 3 18 Bef. salt 17.2 18:16 2 3 25 Bef. salt 18.2 05:23 2 3 12 Tørt salt
71 L t =-8,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-8,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 4 Figur 5.56: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 14.2.2006 L t =-3,5 µ i spor =0,16 µ mellom spor =0,24 L t =-3,0 µ i spor =0,15 µ mellom spor =0,15 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 kl 14:52 Figur 5.57: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 3.2.2006 L t =-1,5 µ i spor = bart µ mellom spor =0,39 L t =-1,5 µ i spor = bart µ mellom spor =0,09 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 kl 14:02 Figur 5.58: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 16.2.2006
72 L t =-4,0 µ i spor =0,28 µ mellom spor =0,12 L t =-4,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 4 kl 14:42 Figur 5.59: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 17.2.2006 L t =-5,5 µ i spor =0,92 µ mellom spor =0,58 L t =-5,5 µ i spor = bart µ mellom spor =0,34 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 kl 14:52 Figur 5.60: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 18.2.2006 L t =-5,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-6,0 µ i spor = bart µ mellom spor =0,18 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 kl 15:15 Figur 5.61: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 19.2.2006
73 5.11 8. 10. mars Figur 5.62 - Figur 5.66 samt Tabell 5.10 er gjengitt data for perioden 8. 10. mars 2006. Det falt 2 mm nedbør tilsvarende ca 2 cm snø i perioden, dvs. et lett snøfall. Det ble ikke registrert utført tiltak, men kjøreforholdene var likevel god i følge den daglige standardoppfølgingen. Figur 5.62: Meteogram Øyer 8.3.2006
74 Figur 5.63: Nedbørsmengder og temperaturer 8. 10.3.2006 Tabell 5.10: Registrerte tiltak 8. 10.3.2006 Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode Ingen tiltak L t =-5,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-4,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.64: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 8.3.2006
75 L t =-7,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-7,0 µ i spor =0,76 µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 kl 14:22 Figur 5.65: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 9.3.2006 L t =-6,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-6,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.66: Data fra den daglige standardoppfølgingen, 10.3.2006 5.12 Oppsummering I Tabell 5.11er oppsummert hovedtrekkene fra de gjengitte eksemplene. Hovedinntrykket er at det under snøfall er vanskelig å holde friksjonsstandarden på 4-felts strekningen ved Hunder på kjørefeltene med minst trafikk, dvs. inn mot midtdeleren. Det ser også ut til at det er vanskelig å holde gode kjøreforhold ved fallende nedbør under større snøfall på tross av relativt omfattende salting. I de gjengitte eksemplene er det med ett unntak foretatt preventiv salting. Ved starten av perioden 15. 19. februar ble det ikke saltet preventivt, og det dannet seg en ishinne som det var vanskelig å få bort. Rent generelt ser strøtiltakene ut til å være gjennomført forskriftsmessig, også i de tilfellene vegen er driftet etter strategi vinterveg. Det vil imidlertid være interessant å følge opp nye nedbørstilfeller for å se nærmere på omfanget av saltingen under selve snøværet. Dette går både på dosering og hyppigheten av salttiltak.