Bruk av søkemtrer g databaser hva kan vi stle på: Leksikn Encyclpædia Britannica g Wikipedia Innledning: Web 2.0 dukket pp sm nytt begrep tidlig på 2000-tallet. På nettet fikk vi brukerdrevet innhld, det var ikke lenger kun web-redaktører sm kunne publisere. Nettet ga rm fr blant annet blgger, wikier, vide-deling g ssiale nettverk hvr alle kunne legge ut infrmasjn, kmmentarer g bilder. På leksikn-frnten ble de ledende titlene utfrdret; sm Britannica Encyclpædia g Stre Nrske Leksikn. Av wiki-teknlgi, åpen kildekde g flket sm redaktører. Wikipedia blir født digitalt g utfrdrer. Fakta m Wikipedia: Grunnlagt av Jimmy Wales i januar 2001, sm et åpent alternativ til Nupedia. Fri fr reklame g kmmersiell virksmhet, men en kan dnere penger til den idealistiske stiftelsen Wikimedia Fundatin. Gratis. Har åpen kildekde. Baserer seg på at alle kan enkelt registrere seg, legge ut infrmasjn g lage artikler eller redigere det andre har gjrt. Redaktører kan bruke kallenavn eller sitt eget navn (mange gjør det). Mål: å skape g utgi en så gd sm mulig fri flerspråklig encyklpedi til alle verdens mennesker på deres eget språk. Bruk: 22 milliner artikler på 285 språk. 4 milliner artikler på Engelsk, Over 470 milliner unike besøk i februar 2012 Nrsk utgave slutten av 2001: ver 360 000 artikler på nrsk, 2004: 92 000 på nynrsk. Wikipedia kmmer høyt ppe på Ggle Search, alt er tilgjengelig fr Ggle Search. Adgangsregulerte g lukkede leksiknene kan ikke matche dette. Fakta: Britannica Online - Encyclpaedia Britannica Utgitt første gang 1768-1771 i Skttland. Skrevet g kntinuerlig ppdatert av 100 fulltidsredaktører g mer enn 4400 bidragsytere. Regnes sm det mest akademiske av engelskspråklige leksikn. I mars 2012 nyhet m at de ikke vil trykke leksiknet mer. Vil priritere nline-versjnen. Målsetting: å være et svært gdt leksikn g utvikle undervisningsmateriell, g å systematisere all kunnskap! 2009 - aksepterte redigeringer g tilføyelser fra vanlige flk registrert med navn g
kntaktinfrmasjn. Alle redigeringer g nye pplysninger gås igjennm g sjekket av leksiknets egne prfesjnelle redaktører før publisering (i mtsetning til Wikipedia hvr redigering skjer i etterkant). Temp på ppdatering saktere enn Wikipedia. Vi har sett på frskning rundt Wikipedia g de etablerte leksika. Frskningen ppsummerer Nature, Giles i 2005: Publiserer undersøkelse, en sammenligning mellm Britannica Online g den engelske Wikipedia. 42 naturvitenskapelige artikler ble valgt ut fra hvert leksikn, det ble ikke pplyst hvr de var publisert g kjente fagflk vurderte artiklene. Undersøkelsen vakte ppsikt, da den knkluderte verraskende med at brukere må være kritisk til BEGGE nett-leksiknene. (I 42 artikler hadde begge leksiknene 4 grve feil, WP hadde 162 mt B 123 mindre viktige feil. Viktig å legge merke til at dette gjelder innen naturvitenskapelige fag, hvr en kan anta at det er større enighet m grunnleggende fenmener.) Emne-innhldet i Wikipedia: Kvaliteten til Wikipedia har vært grundig diskutert. I begynnelsen ble den ikke anerkjent sm bruk i sklearbeid. Men etter hvert sm tiden har fått viser undersøkelser at Wikipedia slettes ikke kan avskrives sm amatør-leksikn. Bredde g skjevhet i emner. Oppdatert, lesbarhet g kvalitet i skrivestil. Str interesse rundt dette temaet. NB: Dette gjelder den engelske utgaven, g språk med str utbredelse. Nrsk g nynrsk har ennå skjevheter/mangler. Bredde av emne g er all kunnskap med?: Undersøkelser viser at i begynnelsen var det en del skjevheter i Wikipedia, men i de senere år har det vist seg at disse er blitt rettet pp. Her finnes en rekke undersøkelser, f.eks. I 2005 ble avdekket at medisin ikke var tilstrekkelig dekket, manglet viktige emner, mens i 2008 trekker en fram at filsfi var gdt dekket sammenlignet med anerkjente filsfileksikn. Wikipedia hadde mer bigrafisk g gegrafisk vinkling kntra analyse, men ingen feil. 2010 biingeniør-fag gdt dekket. Aktualitet Sammenlignet med andre ppslagsverk er W gdt dekket på de siste årene. Slår de fleste når det gjelder nye hendelser.
Lesbarhet Lette å lese sm sammenlignende leksikn, men skrivemåten er mindre knsistent, særlig når det gjelder internasjnale emner. Pålitelighet Det vil si Fravær av feil. Mye frskning her. Påliteligheten har økt ver tid i W. Mange tester innen avgrensede mråder: Pstitve: Kirurgiske, medisinsk infrmasjn, US histry, kreft. Negative/mindreverdige: mental helse Mange feil pptrer tidlig i artikkelen, 20 % første dag. Sitering av andre kilder Varierende kvalitet i W.Sykepleie - anerkjente kilder Referering av bøker,av bra kvalitet. Refererer alikevell mer til flkelige tilgjengelig g lavere nivå Størrelse: ingen plassrestriksjner, marginale eller «uskikkelige» emner kan få relativ str plass Vandalisme Vandalisme; en artikkel blir skrevet m på nen få minutter. Vandalisme - vervåkningslister. Blkkere brukernavn/ip adresse. Brukernavn/passrd: Den engelske siden m Gerge W. Bush. Den nrske artikkelen m TV2 prgrammet Farmen er gså beskyttet. Avslutning: I tillegg skriver Frskning.n i nvember 2012: «Wikipedia er mer krrekt enn du trr» - Wikipedia slår Encyclpedia Britannica i en vitenskapelig undersøkelse av pplysninger m psykiske sykdmmer. Nå skal vi kikke litt på Nasjnalbiblitekets ffensiv Bkhylla.n Nasjnalbibliteket - Bkhylla.n www.nb.n Alle bøker,, aviser g andre trykksaker i Nrge utgitt før år 2000 er i ferd med å bli skannet g lagt ut. Utvalget vilkårlig, hyllerientert, men gså på etterspørsel. Enkeltpersner, andre henvendelser.
Første utgave på nettet i 2008 - Ny g frbedret utgave lansert i ktber i år. Fakta: 117 000 bøker, nesten 67 000 aviser, 101 000 ftgrafier, ver 590 filmer, 970 radipptak, ver 4000 manuskripter. kan laste ned pdf. ca 13.000 gratis bøker, gså utenfr Nrge. Ingen cpyright. Scannet leksikn gså, får fte treff herifra. Nrge er langt fremme når det gjelder nettinnhldet. Kan søke blant 10 milliner nrske bksider fra de 300 siste årene. Gratis. Betaling til fratterne. Første tjeneste i verden i sitt slag. Kmplett i 2017, vil innehlde 250 000 bøker Hva sier Kpinr? Avtale 28. august i år. Avtalelisens skaffer frsprang til Ggle Bks i tillatelser til å tilgjengeliggjøre digitaliserte bøker fr alle på nett. Vederlaget per side utgjør i 2013 kr 0,36, i 2014 kr 0,34, g fra g med 2015 kr 0,33. Vederlag fr 2012 avtales særskilt. Det betales et årlig vederlag pr side sm er tilgjengeliggjrt Avtale 1 side, GB 720 s. Reservasjnsrett i avtalen med Kpinr; frfattere eller frleggere eller inst. kan si nei, f.eks. frfatteren synes bka er så dårlig at han ikke vil ha den der, eller frlaget sier nei til ei lærebk sm snart kmmer i nytt pplag. Disse har ikke frntbilde Spørsmål g indeksering tekst slik at Ggle vil finne teksten. Frlagene går ikke med på det nå, de øsnker ikke at teksten skal være så tilgjengelig kan hindre slag/nypptrykk. MEN-blinde/svaksynte skal snart få mulighet til å hente ut teksten. Er rett rundt hjørnet. teksten er søkbar i Bkhylla.n. Arne Næss Speptisisme Anklagene mt vitenskapen Brukergrensesnittet er inspirert av Adbe Acrbat g GB mye kritikk av lesbarheten, skriften er fr de fleste fte litt fr liten, må bruke fullskjerm tilpass bredde, fyller hele skjermen. utvider seg etter skjermstørrelse, mye bedre enn i frrige utgave, NB kan gi tilgang etter knkrete henvendelser, frtrinnsvis frsknings- g utdanningsfrmål Materialet gjøres tilgjengelig fr lesing på skjerm med det visningsfrmatet sm til enhver tid tilbys på nb.n. Bildekvaliteten er svært bra. Kritikk fr fargejustering av skrift/papir, kunne vært bedre. Ne uklare sider innimellm. Bare bildefiler. Ved sitering, må taste inn selv, kan ikke kpiere. Søkemtrene finner heller ingen ting, Ggle eller Bing. Ikke tekst fra dkumentet men fra metadata. Finner de frie pdf-ene. IP adresse nrsk. Hva med frskere g studenter innen nrsk språk? Synd fr alle emigrerte nrdmenn Krpuset: tilgjengelig?
DigiStrting Skanner gså publikasjnenen til Strtinget, kmmet langt, mfatter Strtingets hvedregister g alle dkumentene i den plitiske prsessen i Strtinget fra 1814 til 2000/2001. Aviser NB Avistjenesten NB har avtale med en rekke aviser m å digitalisere histriske avissamlinger g gjøre de tilgjengelige fr alle. Eget brukernavn/passrd fr biblitek 14 aviser, mest relevante er: Stavanger Aftenblad g Jærbladet. Adresseavisa, Aftenpsten, Dag g tid, Dagens Næringsliv. Ikke up t date. Får tilgang til ver 250 000 aviser Ikke lett å se behldningen. Rett rundt hjørnet, skal se første utgave scannet. Mest tilgjengelige på lesesalen på Nasjnalbibliteket, men kan søke m tilgang GOOGLE BOOKS: Ggle startet i 2004 å skanne bøker. Målet er å pprette en virtuell katalg ver alle bøker på alle språk slik at leserne kan ppdage nye bøker g frlagene nye lesere. I 2012 hadde GB scannet 20 milliner av verdens 130 milliner bøker. Mest vestlige bøker g flest engelsk språklige. GB er reklamefinansiert. Søker i metadata g i fulltekst. Trefflisten srteres etter relevans. Metadata er tilgjengelig gså fr bøker sm ikke er skannet. I disse tilfellene tilbyr GB lenken; «skaff deg den trykte utgaven». Trykker vi på den kmmer det pp flere frslag til hvr vi kan kjøpe bka g en lenke sm kan hjelpe deg å finne et biblitek. Denne lenken tar ss til Wrldcat. I tilfellet «Min kamp» av Knausgård, sm ble vist under fredraget, får vi beskjed m at Wrldcat ikke kan finne et eneste biblitek i Nrge sm har denne bka. Her er det nk litt krøll på linjen! Mange av bøkene sm GB har scannet, er beskyttet av pphavsretten. Fr disse vises kun deler av bka i fulltekst. Alle sidene er likevel søkbare g det er bra fr det kan brukes dersm man lurer på m en bestemt bk innehlder infrmasjn m et bestemt tema. GB har avansert søk g muligheter til å avgrense. Vi kan finne bøker i fulltekst ved å trykke på søkeverktøy, alle visninger fulltekstvisning. Bøkene vi får pp nå er ikke beskyttet av pphavsretten. Mange av de eldre nrske bøkene sm jeg har funnet i fulltekst i GB er fra de amerikanske biblitekene sm i 2004 gav Ggle
lv til å skanne bøker. Harvard, Stanfrd, brittiske Oxfrd, flkebibliteket i New Yrk g universitetsbibliteket i Michigan. Mitt inntrykk av «Ggle bks» er at her er det mye bra å hente. Særlig er det fltt at man kan søke i fulltekst, da kan man hurtig finne ut m en bk innehlder infrmasjn m et tema. Mange studenter kan spare tid her. Databaser sm vi på universitetsbibliteket bruker til å finne vitenskapelig litteratur g sm gså er tilgjengelig fr nrske flkebiblitek: På et universitet leses det litteratur g det prduseres litteratur i frm av studentppgaver på bachelr, master g dktrgradsnivå. Det prduseres lærebøker. Det frskes g resultatene utgis i vitenskapelige tidsskrifter. Det hldes fredrag på knferanser g disse publiseres gså fte. Vårt mål er at det vi prduserer skal hlde høy kvalitet g vi er sikre på at tilgang på gd bakgrunnslitteratur hever kvaliteten på det sm prduseres ved universitetet vårt. Fr å sikre tilgang på gd litteratur g fr å gjøre valg av litteratur enkelt fr brukerne våre så kjøper bibliteket databaser. Dette er databaser sm innehlder infrmasjn m frskningslitteratur g sm er kvalitetssikret på ulike måter. Nrske flkebiblitek kan via Cristin få tilgang til ISI Web f Science sm er en slik database. ISI Web f Science innehlder vitenskapelig infrmasjn av høy kvalitet. Databasen er enkel å bruke. Den har tre deler: NATURVITENSKAP SAMFUNNSFAG KUNST OG KULTUR ISI Web f Science har indeksert vitenskapelige artikler tilbake til 1900. UBIS abnnement går tilbake til 1987. Databasen skal innehlde nen av verdens mest siterte vitenskapelige tidsskrifter. I tillegg vurderes andre kvaliteter ved tidsskriftene av en egen redaksjn. Her er feltsøk. Vi kan søke på emne, frfatter, tittel m.m. Trefflisten srters etter dat. Men dette kan lett endres til srtering etter relevans eller mest siterte artikkel. Antall siteringer er indikasjn på en mye mtalt artikkel. Sm ftest er dette
en viktig artikkel, men den kan j være dårlig. Vær bs på at srtering etter antall siteringer ekskluderer nyere artikler. Vi kan avgrense ved å føye til flere søkerd, eller ved å bruke nen av avgrensingsmulighetene sm dem ISI basen frslår. Pstene innehlder bl.a sammendrag av artikkelen, frfatterens adresse, g ikke minst tidsskriftets «impact factr». «Impact factr» regnes ut på grunnlag av antall siteringer g indikerer tidsskriftetets viktighet. ISI er lenket mt fulltekst. Men ikke alltid, g dette er en svakhet ved databasen. Virker ikke lenken eller den mangler helt, ber vi brukerne ta kntakt med ss, slik at vi kan hjelpe dem g skaffe artikkelen. Før de gjør det ber vi dem imidlertid prøve Ggle Schlar. Ggle Schlar er svært gd på lenking. Ggle Schlar GS er Ggles bidrag fr å hjelpe ss å finne akademisk litteratur. GS ble lansert i 2004 g har blitt en bedre g bedre database. GS sier selv at den står på skuldrene til kjemper. GS er ikke håndarbeid. De indekserer ingenting selv, men bruker rbter til å innhente infrmasjn fra databaser sm andre har laget. Databasen fylles med metadata m tidsskriftartikler, knferanser g bøker m.m. fra frlag g institusjners databaser. Vi vet ikke helt hvilke. Frdi Ggle ikke vil frtelle ss det, men det er mye bra å finne her. Jeg finner mye litteratur i GS sm ikke er vitenskapelig. Det betyr ikke at litteraturen man finner er dårlig, men at den ikke alltid tilfredsstiller kravene sm stilles til en vitenskapelig artikkel. ( En vitenskapelig artikkel skal innehlde ny viten, være fagfellevurdert, være etterprøvbar, ha referanseliste g være skrevet på et språk sm mange kan lese). Derfr mener jeg at m man er på jakt etter vitenskapelig litteratur bør man ha kunnskap m faget sitt eller ha gd infrmasjnskmpetanse fr å bruke GS. Dette er ikke den første databasen jeg anbefaler studenter å bruke, selv m man finner svært mye i GS, er den ikke helt enkel å bruke.
GS søker i fulltekst. Det er bra m man leter etter infrmasjn m et svært spesielt tema, men søker man vidt får man uendelig mange treff, g trefflisten innehlder alt fra vitenskapelige artikler til brsjyrer fra museer. GS har avansert søk. Trefflisten er srtert etter relevans sm er regnet ut bl.a. på grunnlag av: Siteringer, frfatter, publikasjn g rds frekvens, rekkefølge eller plassering i teksten. Dette fungerer fte verraskende gdt. Det beste med GS er at den er gratis. Er man ute etter spesielle ting, kan det være supert at GS søker i fulltekst GS går langt tilbake i tid.