Fidelityskala og håndbok Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst amund.aakerholt@helse-stavanger.no 1
Framdrift TMACT er gitt norsk språkdrakt. Skal sjekkes ut med forfatterne i august. Mulige justeringer etter det. TMACT muligheter og begrensinger, det å jobbe modelltro. Håndboka med vedlegg trykkes i sommer, blir en grunninnføring i ACT, ikke lærebok i alt som må kunnes for å jobbe oppsøkende og fleksibelt. Men vi lager en litteraturliste som en begynnende kunnskapsbase for ACT.
Hovedområder i fidelityskalaen (46 skalaer) Arbeidsform og struktur (12), team og teamarbeid, målgruppe, inntak og utskrivning, innleggelser, merkantil ansatt Basisteam (7), leder, psykiater og sykepleier roller og oppgaver Spesialister i teamet (8), arbeid, rus og bruker roller og oppgaver Basisoppgaver (8), der pasientene bor og lever, engasjerte og pågående, helhetlig ansvar for alle tjenester Kunnskapsbasert praksis (7) dobbeltdiagnosebehandling, supported employment, arbeide med brukers nettverk og evne til mestring, kunnskapsbasert psykoterapi Individuelt tilpasset behandling (4) Brukers ønske og ressurser skal inn i behandlingsplaner og IP. Styrke brukers selvbestemmelse 3
hvorfor ACT?
fordi noen brukere har lidd eller ikke fått behandling fordi systemene rundt har manglet fleksibilitet og er vært preget av kontraproduktiv samhandling eller blitt restkategori fordi et system inndelt i linjer, etater og sørge-for ansvar lett produserer slike og disse brukerne står ikke fremst på barrikadene
så etablerer vi ACT som skal gi Et tjenestetilbud fra 1- og 2. linjen som skal gi et helhetlig ansvar for behandling og rehabilitering Teamet må og skal gå tungt inn både mht behandling, rehabilitering og annen oppfølging og samle nødvendige tjenester ett sted.
helhetlig ansvar Bestemme inntak / utskriving Klar målgruppe (nye som faller utenfor?) Åpen varighet av tilbudet Tar de fleste oppgavene, men jobber for å få godt samarbeid med systemene rundt, f.eks. ACT-styrte sengeplasser og tett samarbeid med akutt-team og NAV (act-person i NAV, ansatt med vedtaksmyndighet i teamet?)
Utfordrer ansatte og etablerte yrkesroller, teamene må ha folk som liker å jobbe utradisjonelt og og kan tenke seg å jobbe i team hvor en blir sett og utfordret hele tiden og ikke har kontor å gjemme seg på. (samtidig ha en leder som holder soloryttere i ørene )
Hva skal teamet gjøre? Handler ikke så mye om hva vi skal, men hva vi kan og hva som kan være lurt eller fornuftig i en aktuell situasjon, (fritt etter Deborah Allness)
metode om assertive outreach og recovery Caroline Cupitt ed.: Reaching out The psychology of assertive outreach, Routledge, London 2010 Mike Slade: Personal Recovery and Mental Illness, Cambridge University Press 2009 P.Ryan and S. Morgan: Assertive Outreach: a strenght approach to policy and practice, Edinburg 2004 www.nfao.org Assertive Outreach Handbook
Å skape engasjement (CP2) Teamet bruker ulike metoder for å oppsøke brukere som er vanskelige å engasjere, blant annet:1) Tilby samarbeid rundt praktiske tjenester og tiltak. Dette kan bidra til å engasjere brukere og skape motivasjon for å motta andre tjenester fra teamet. 2) Ved behov; inngrep eller styrende intervensjoner som anses nødvendige for at brukeren eller andre ikke skal utsettes for skade. Bruk av styrende intervensjoner har også et terapeutisk siktemål: Å fremme brukers råderett og styring over egen situasjon.3) I tillegg til å ha kompetanse på en rekke intervensjoner for å skape engasjement, har teamet velfunderte metoder for fortløpende å identifisere slike behov, måle effektiviteten av metodene som brukes, og endre disse når dette anses som nødvendig.
Å skape engasjement. (Det er vår jobb og vårt ansvar å ivareta motivasjonsarbeid (Linderoth, Holmen 2010)) Tar tid, å avslutte et engasjements-arbeid skal diskuteres grundig i teamet Konstruktive (gi praktisk hjelp, delta i brukerstyrte aktiviteter) Informative: (møte opp, sjekke hvordan det går, snakke med utleier, venner) Restriktive (tvunget ettervern) Gjentatte drøftinger i teamet om hvordan jobbe i en engasjementsfase, (metodeutvikling)
Den andres territorium (Petter Lohne i Dialog nr.1/2010) Vi er gjest og på besøk Mindre beskyttet enn på eget kontor Er vi den tøffe som kommer inn, pågående, og ordner opp. Påfører vi nye krenkelser? Tar vi for mye styring: gjør ting for bruker, ikke sammen med
Kontrollør eller en som bryr seg? (brukerne vil ha det siste) Komme inn å sjekke (medisiner) kan bli rutinebesøk, noen som stikker innom. Å bry seg betyr å sette seg ned å snakke om vanskelige ting. Vi kommer nært (for tett?). Hvordan bruker vi informasjon vi ikke har bedt om og hva skriver vi i journalen?
Hvordan styrke brukers selvbestemmelse og uavhengighet når vi arbeider oppsøkende og aktivt pågående? EP3: Helhetlig ansvar for å styrke brukernes evne til å utvikle og ivareta egenomsorg og øke deres mestring.
PP 4 KoRus-Øst BRUKERNES SELVBESTEMMELSE OG UAVHENGIGHET: ACT-teamet fremmer brukernes uavhengighet og selvbestemmelse ved å: 1) hjelpe brukerne til å utvikle større bevissthet om meningsfulle og mulige valg 2) om mulig respektere daglige valg og 3) undervise brukerne i de ferdighetene de trenger for å fungere selvstendig. Teamet anerkjenner brukernes varierende behov og funksjonsnivå. Grad av tilsyn og pleie samsvarer både med brukers behov, og brukers mål og ønske om å styrke og utvikle selvbestemmelse Ingen av de 3 praksisene brukes. Teamet yter høy grad av oppsyn, styrer brukernes valg og daglige aktiviteter, og lærer ikke brukerne ferdigheter som styrker uavhengigheten. Teamet har tendens til å gjøre ting for brukerne og underminerer brukernes selvbestemmelse og uavhengighet.
Bemanning leder (bare denne funksjonen) psykiater sykepleier rusfaglig spesialist spesialist på arbeid og rehabilitering brukerspesialist - psykolog - bred helse- og sosialfaglig bakgrunn - pedagogisk bakgrunn osv Utfordringen i å tilegne ACT kompetanse samtidig som en er god på eget fagfelt ( miste kommunekompetanse etter 2 år i ACT)
Mål på bedring? Klinisk recovery vs Personal recovery