Bedriftskultur i høysete

#04 2010 Et kvartalsvis kundemagasin fra Conecto Bedriftskultur i høysete Bevissthet omkring bygging av bedriftskultur og en verdidrevet ledelse øker sjansene for en vellykket sammenslåing av to organisasjoner i følge BI-professor Tor Grenness. side 6 SATSER PÅ INKASSO side 4 STARTEN PÅ ET NYTT KAPITTEL side 8 PENGER RASKT PÅ KONTO side 10

INNHOLD Conecto AS med solid grunnmur og klar retning for fremtiden Satser på inkasso 4 Bedriftskultur i høysete 6 Starten på et nytt kapittel 8 Penger raskt på konto 10 Kravet om vesentlig mislighold i finansavtaleloven 52 11 Færre konkurser 12 4 Kontakt oss gjerne! 6 10 11 Connected skal være et bindeledd mellom kundene og oss. Vi setter derfor pris på både spørsmål og meninger. Kontakt ansvarlig redaktør Lars Kåre Helsem på markedsavdelingens telefon: 67 15 78 80, eller e-post: lars.kare@conecto.no Fusjoner er utfordrende! Det har historien vist mange ganger. Når Actor og Conecto fusjoneres 1. januar 2011 vet vi likevel at dette blir vellykket. Fusjoner har en teknisk side og en kulturell side. Det er i forbindelse med å fusjonere kulturene at mange snubler! Vi har av den grunn definert fusjonen av kulturene i Actor og Conecto som den viktigste delen av sammenslåingen. God felles kultur med tydelig felles verdisett er grunnmuren i enhver kompetansebedrift. Slik er det også for Actor og Conecto. Og derfor har høsten vært viet en betydelig satsning på å samles om et felles verdigrunnlag og leveregler for de ansatte i det nye selskapet. Alle har vært involvert, alle har fått kjenne på sine egne verdier opp mot bedriftens. Høstens verdiøvelser kuliminerte i en strategisamling på Sundvollen Hotell der alle ansatte var til stede. Formålet var blant annet å gi innhold til de valgte verdiene for det nye selskapet ansvar, respekt, kommunikasjon, kompetanse og engasjement. En annen viktig målsetning var å få de ansattes meninger og innspill til det nye selskapets ambisjon, misjon, visjon og hovedsatsningsområder. Arbeidet endte ut i innstillinger til styret, som enstemmig ble vedtatt i styremøte 2. desember 2010. I samme styremøte ble selskapets nye navn og brand besluttet. Det fusjonerte selskapet skal fra 1.1.2011 hete Conecto AS, med samme logo og visuelle profil som det eksisterende Conecto har i dag. Dette ble besluttet etter en nøye markeds- og kommunikasjonmessig vurdering. Fordelen ved involvering er at beslutningene som tas i styret er forankret hos samtlige ansatte. På den måten oppnås eierskap til de viktigste grunnsteinene i selskapets fremtidige mål, strategier og verdigrunnlag. Med dette har Conecto fått en solid grunnmur og en klar retning for fremtiden, som skal komme alle våre kunder til gode. God Jul og Godt Nytt År. Sverre O. Helsem Administrerende direktør Ansvarlig utgiver: Conecto AS Grini Næringspark Postboks 85 1332 Østerås Telefon: 67 15 78 80 www.conecto.no Ansvarlig redaktør: Lars Kåre Helsem Tekst og foto: Conecto og Nucleus AS Design: Nucleus AS Trykk: Rolf Ottesen AS 2 CONNECTED 04-2010 CONNECTED 04-2010 3

Sammenslåingen av to komplementære selskaper med samsvarende bedriftskultur kan klassifiseres som en vekstfusjon. Administrerende direktør Jarle Haug i SpareBank 1 Gruppen Finans Holding mener Conecto og Actor er en perfekt match. Satser på inkasso 4 CONNECTED 04-2010 Conecto sitt verdisett, arbeidsprosesser og strukturkapital gjorde selskapet til den perfekte partner når SpareBank 1 Gruppen bestemte seg for å satse i inkassomarkedet. Administrerende direktør Jarle Haug i SpareBank 1 Gruppen Finans Holding tror sammenslåingen av to komplementære og sidestilte organisasjoner er en vinn-vinn situasjon for alle parter. Alle forutsetninger for en vellykket sammenslåing er til stede. Målet vårt er å bli et av landets tre ledende inkassoselskap, stadfester Haug. Var på jakt etter seriøs partner SpareBank 1 Gruppen Finans Holding hadde allerede to selskaper innen fordringsadministrasjon mot bank- og finansnæringen. Da beslutningen om å satse langsiktig innenfor inkasso var tatt, begynte jakten på en aktør som drev med fakturainkasso. Det var viktig for oss å finne en bunnsolid partner som delte SpareBank 1 sitt syn på viktigheten av en god inkassoprosess. Faktum er at man vil ha flesteparten av kundene med betalingsproblemer tilbake igjen, da er det viktig å opptre redelig og med respekt. Det er dessverre ingen selvfølge i denne bransjen, forteller Haug. Omdømmevurdering Det er heller ingen selvfølge for finansielle bankaktører å satse på inkasso. Noe av årsaken til dette er omdømmerisikoen det kan medføre. Men med rett innstilling er risikoen liten i følge Haug. Inkasso er jo ikke umoralsk i seg selv. Gjennom å drive skikkelig og seriøs inkassovirksomhet vil man få den beste avkastningen over tid. Dette synet deler Målet vårt er å bli et av landets tre ledende inkassoselskap. Jarle Haug SpareBank 1 Gruppen Finans Holding vi med Conecto. I tillegg deler vi viktige verdier som indirekte ivaretar omdømmet til selskapet og våre kunder på beste måte. Verdier Haug mener organisasjonene har til felles er at de er seriøse, solide, skikkelige og jordnære. Selvfølgelig vil det alltid være små kulturforskjeller, men arbeidskulturen og verdisettet i de to organisasjonene viser seg å være veldig like, forteller Haug. Et felles verdisett gir grobunn for videre vekst, og langsiktige visjoner skaper ro og trygghet i organisasjonen. En sterk og toneangivende ledelse er også avgjørende i følge Haug. Dyktige ledere gjør menneskene rundt seg gode og er flinke på å internalisere sin kompetanse i selskapet. Slik blir man ikke for avhengig av lederen fordi man også er selvgående, sier Haug. Bredere produktspekter Sammenslåingen vil komme kundene til gode tror Haug. Kundene vil umiddelbart få tilgang til et bredere produktspekter. Over tid vil de merke at selskapet har tilgang til enda flere ressurser og kan snu seg rundt raskere i forbindelse med produktutvikling eller andre tiltak for en forbedret markedsposisjon. Dette er en vekstfusjon på mange plan. Vi vil ha det samme kundefokus før, under og etter prosessen, og kommer ut i andre enden som en meget attraktiv aktør på det norske inkassomarkedet, avslutter Haug. CONNECTED 04-2010 5

Bedriftskultur i høysete Det er mye som skal tas hensyn til i forbindelse med sammenslåinger av ulike organisasjoner. Har man sterk fokus på å bygge en felles bedriftskultur basert på felles verdier, er sjansene store for å lykkes mener BI-professor Tor Grenness. Det finnes ingen oppskrift på den perfekte selskapssammenslåingen. Det avgjørende er at man holder fokus på å bygge den nye bedriftskulturen i forkant, under og ikke minst etter den formelle fusjonsdatoen. Førsteamanuensis Tor Grenness ved Handelshøyskolen BI har lang erfaring fra oppbygging av bedriftskulturer både «til hverdags» og i forbindelse med sammenslåinger. All erfaring viser at den aller største trusselen mot en vellykket fusjonering er utfordringen ved å smelte to ulike bedriftskulturer sammen, sier Grenness. Sammensmelting Et velkjent eksempel på en sammenslåing hvor sammensmeltingen av bedriftskulturene ikke gikk så bra, er fusjonen mellom Bergen Bank og DnC. Hele 15 år etter fusjonen spurte de ansatte fortsatt hverandre om man hadde vært grønn eller blå. Dette er selvsagt et ekstremt eksempel, men viser at det i visse tilfeller faktisk må et generasjonsskifte til før man har en felles bedriftskultur, forteller Grenness. Det finnes selvfølgelig en rekke faktorer som gir gode eller dårlige forutsetninger for en sammenslåing. Hvis styrkeforholdet mellom organisasjonene er veldig ulikt, slik at man har en storebror som «sluker» en lillebror, har man et dårlig utgangspunkt og fusjonen vil naturlig nok skape mye intern uro og engstelse blant de ansatte. Hvis styrkeforholdet mellom selskapene er jevnt og de ansatte får beholde arbeidsplassene sine, ligger forholdene godt til rette for å bygge en positiv felles bedriftskultur mener Grenness. Men man må fremdeles investere ressurser i bedriftskulturen og ta tiden til hjelp. Man vil aldri være en enhetlig bedrift fra første dag etter sammenslåingen. Det markerer heller starten på å bygge opp den nye organisasjonen og bedriftskulturen. Er man klar over at dette krever både tid og ressurser, er man kommet langt, sier Grenness. Rasjonale vs. emosjoner Fordi mennesker også investerer følelser i et arbeidsforhold, er det ikke bare det rasjonelle man skal ta hensyn til. Grenness påpeker at folk flest er motstandere til endring selv om det kan føre til positive ting. Det er viktig å skape en forståelse for at en endring kan være en vinn-vinn situasjon. En sammenslåing kan være positivt for alle parter. Men den emosjonelle faktoren vil nesten alltid føre til motstand mot endring. Derfor er det viktig med åpen kommunikasjon og involvering av ansatte for å skape trygghet i den nye organisasjonen. Hvordan definere en bedriftskultur? En bedriftskultur er summen av de verdier, holdninger og normer man finner blant alle de ansatte i et selskap. Det rommer veldig mye under overflaten og er mye mer enn bare kleskoder, snakkemåter eller ledelsesstruktur forteller Grenness. Boken «In Search of Ecxellence» fra 1982, en Mini-CV TOR GRENNESS Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI FORSKNINGSOMRÅDE: Komparativ/Krysskulturell ledelse og organisasjonsatferd FORFATTER AV BL.A.: 2004: Hvordan kan du vite at noe er sant? 2003: Scandinavian managers on Scandinavian management 2000: Management in Norway klassiker fra bedriftsledelseslitteraturen, definerer bedriftskultur som «the way we do things around here». Bevissthet rundt hva som karakteriserer bedriftskulturene i foretakene som skal fusjonere, og kanskje spesielt hva som skiller, er nokså avgjørende for en vellykket sammenslåing. Evner man å avdekke og bygge opp felles verdier, og ikke minst, er man genuint opptatt av å etterleve disse verdiene, har man et godt utgangspunkt, forteller Grenness. Verdidrevet ledelse Grenness presiserer at det er viktig at disse verdiene faktisk blir aktivt brukt og ligger til grunn når man for eksempel utvikler forretningsstrategier. Verdiene skal drive prosessene, ikke bare være der. For øvrig er tillit helt sentralt i en fusjonsprosess i følge Grenness. Det er uhyre viktig at ledelsen lever opp til det de har prediket. Det er når all viraken rundt sammenslåingen har lagt seg og hverdagen kommer at man må opprettholde fokuset på den nye bedriftskulturen. Uansett hvor sømløs prosessen har vært vil folk legge merke til at det er en ny situasjon. Har man fokus på det, og ikke tror at «nå er jobben gjort», vil ting gå bra, mener Grenness. 6 CONNECTED 04-2010 CONNECTED 04-2010 7

DE NYE KJERNE- VERDIENE TIL CONECTO: Starten på et nytt kapittel Når to organisasjoner skal bli til én er det viktig med en grundig prosess for at sammenslåingen skal oppleves positivt for alle ansatte, kunder og samarbeidspartnere. Det har Conecto tatt på alvor. Ansvar Respekt Kommunikasjon Kompetanse Engasjement Til tross for at dette er en sammenslåing av komplementære selskaper hvor alle ansatte skal fortsette, er det viktig å involvere alle ansatte i definisjonen av et nytt felles verdigrunnlag og interne leveregler. Det er absolutt ikke noe ledergruppen skal gjøre på egenhånd, sier administrerende direktør Sverre Olav Helsem. Idémyldret over 100 verdier Gjennom en inngående prosess, ledet av konsulentselskapet Martin Fidem, har alle ansatte i de sammenslåtte selskapene vært med på å definere kjerneverdiene til det nye selskapet. Mer enn 100 foreslåtte verdier ble gjennom øvelser foredlet til rundt 15, som man så fikk anledning til å rangere. selskapene. Det bidrar til å lette en sammenslåing betraktelig i følge Helsem. Det at menneskene og kulturen i de to selskapene er såpass like i utgangspunktet er veldig positivt. I tillegg slipper vi intern kniving og posisjonering som ofte oppstår ved fusjonsprosesser. Det gjør oss i stand til å opprettholde ekstern fokus til tross for at vi er igjennom en intern prosess. Navnevalget Det er besluttet at Conecto skal være navnet på det nye selskapet. Det er flere årsaker til dette forteller Helsem. AMBISJON Vi skal være det foretrukne inkassobyrået i markedet. Vi skal være en av de tre største aktørene og gi god avkastning. MISJON Det er investert mye ressurser i omdømmebygging rundt merkenavnet Conecto. Det har vi lyktes godt med og merkenavnet har i dag et positivt og seriøst omdømme. Vi har også nylig fornyet logoprofilen til merkenavnet Conecto slik at den er tilpasset nye medier. Vi mener vi har gjort det beste omdømmemessige og dermed forretningsmessige navnevalget for det nye selskapet, sier Helsem. Foretrukken inkassopartner Ambisjonen til det nye selskapet er å være en av de tre største aktørene i bransjen, men kanskje enda viktigere: være det foretrukne inkassobyrået i markedet. Siden alle elementer er til stede for en vellykket sammenslåing regner vi med å komme ut på den andre siden med en enorm kraft. Ingen energilekkasjer underveis vil stjele vårt eksterne fokus og det nye selskapet vil fremstå som en sterkere konkurrent med et styrket omdømme, klar til å kapre markedsandeler, avslutter Helsem. De fem verdiene vi satt igjen med, var de verdiene flest ansatte identifiserte seg med. Sammen representerer de en felles bedriftskultur i det sammenslåtte selskapet, sier Helsem. I november ble det arrangert et to-dagers strategimøte for alle ansatte for å gi verdiene innhold og utarbeide leveregler og regler for konsekvenser ved brudd på levereglene. Samtidig bidro alle ansatte til å verdiøke ledelsens forslag til ambisjon, misjon og visjon. Det er uhyre viktig å involvere de ansatte. Vi får gode og betydningsfulle innspill og de ansatte får mulighet til å påvirke, forteller Helsem. Vi skal gjenvinne mer av oppdragsgivers penger og ivareta omdømme og kunder. Vi skal bidra til at skyldner innfrir sine forpliktelser før de påtar seg nye, slik at våre oppdragsgivere får reduserte tap og frigjort ressurser til egen kjernevirksomhet. VISJON Vi skal gjenvinne mer av oppdragsgivers penger og ivareta omdømme og kunder. Sammenfallende verdier Underveis i verdiprosessen oppdaget vi at verdigrunnlaget er ganske likt i de to Administrerende direktør i Conecto, Sverre Olav Helsem. 8 CONNECTED 04-2010 CONNECTED 04-2010 9

Markedssjef Vidar Åsebø i SpareBank 1 Factoring hjelper selskaper med å forbedre likviditeten. Kravet om vesentlig mislighold i finansavtaleloven 52 I sommer ble reglene om låneavtaler og kredittkjøp samlet i finansavtaleloven kapittel 3. Endringen medførte en viss utvidelse av finansavtalelovens virkeområde og at kredittkjøpsloven ble opphevet. Advokat Bjørn Ove Myhrsveen. Mange selskaper trenger eller ønsker å bedre likviditeten. Når Conecto og SpareBank 1 Factoring nå inngår i samme konsern, utvides felles produktspekter med finansiering av fordringer. Om SpareBank 1 Factoring SpareBank 1 Factoring er en del av SpareBank 1 Gruppen Finans AS som eies av SpareBank 1 Gruppen, som igjen eies av bankene i SpareBank 1-alliansen. Selskapet dekker næringslivets behov for lønnsom håndtering av administrasjon, finansiering og kredittsikring av penge- og varestrømmen i den enkelte bedrift. Les mer om våre produkter på www.sb1factoring.no PENGER RASKT PÅ KONTO Lar du SpareBank 1 Factoring overta oppfølgingen av bedriftens fakturaer, kan du motta inntil 90 prosent av fakturert beløp på konto umiddelbart. Kreditten øker i takt med omsetningsveksten og er dermed en svært fleksibel driftskreditt, sier Vidar Åsebø, markedssjef i SpareBank 1 Factoring. Gjennom det siste året har selskapet vært det raskest voksende av de fire store factoringselskapene i Norge. Bruk av factoring brer om seg, og det er ikke bare selskaper med dårlig likviditet som benytter factoring. Frigjort tid til egen kjernevirksomhet og redusert kredittid er like interessant for alle bedrifter, forteller Åsebø. Vi overtar oppfølgingen av reskontroen etter at bedriften har sendt ut faktura og sørger for hurtig og profesjonell innkreving av de utestående fordringene. Onlinesystemet FactoLink gir full oversikt over reskontro, betalte og ubetalte krav, purringer, reklamasjoner og fakturafinansiering. Ikke bare for SpareBank 1 Selv om SpareBank 1 Factoring er eid av SpareBank 1 Gruppen er ikke factoringproduktene kun forbeholdt kundene til SpareBank 1. Du kan like gjerne ha en annen bankforbindelse og likevel benytte deg av tjenestene til SpareBank 1 Factoring. Det meget brukervennlige FactoLink-systemet har dessuten mulighet for flere brukere. Dermed kan din regnskapsfører, styreleder med flere få sin egen påloggingsinfo til systemet og enkelt få kontinuerlig oppdatert status på innbetalinger, purringer, reskontro med mer, forteller markedssjefen. Mange fordeler Fordelene med factoring er mange. Penger raskere på konto og spart tid på fakturaoppfølging er kanskje de viktigste for mange. I tillegg får selskapene betydelig enklere regnskapsføring, redusert risiko for tap og en fleksibel finansiering i forhold til endringer i utestående beløp. Rente og finansieringsgrad Når SpareBank 1 Factoring administrerer fordringene dine, vurderer vi normalt risikoen ved finansiering lavere enn banken, som ikke har den samme oversikten over fordringene. Derfor er vår rente normalt lavere enn en bankrente. Med fakturafinansiering utnytter du også fordringspantet ditt bedre. En bank vil normalt finansiere maksimalt 50 prosent av verdien på dine utestående fordringer Med finansiering via factoring får du forskuttert inntil 90 prosent av fordringsverdien, avslutter Vidar Åsebø. For ytterligere informasjon, ta kontakt med Vidar Åsebø, markedssjef SpareBank 1 Factoring på telefon 958 30 985, e-post vidar.asebo@sparebank1.no eller Lars Kåre Helsem, markedssjef i Conecto på telefon 67 15 78 99, e-post larsk@conecto.no. Endringen fra 11.06.2010 har til følge at vilkåret om «vesentlig mislighold» som kriterium for å bringe kredittavtalen til førtidig forfall nå er felles for låneavtaler og kredittkjøp. I forbrukerforhold ble det innført et krav om at kredittkunden skal varsles med 14 dagers frist til å bringe kredittavtalen à jour. Krav til vesentlig mislighold Kravet til «vesentlig mislighold» i finansavtaleloven 52 (1) a vil gjelde i tilfeller hvor en leverandør selger varer på kreditt mot å betinge seg vederlag eller rente, samt i ordinære låneforhold med en bank eller annen finansinstitusjon. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i tilfeller hvor en leverandør foretar levering på kreditt uten å betinge seg vederlag eller rente. Finansavtalelovens krav til «vesentlig mislighold» som vilkår for å bringe kredittavtalen til opphør er utslag av et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp. Frem til 11.06.2010 hadde kredittkjøpsloven 12 bestemmelser om førtidig forfall i kredittkjøpsforhold. Vilkåret var at kjøper ikke hadde betalt minst 1/10 av kredittkjøpsprisen eller minst to avdrag innen en måned etter forfall. I låneforhold var långivers adgang til å bringe låneforholdet til opphør før avtalt forfallstid regulert i tidligere finansavtalelov 52. Vilkåret var også da at låntaker hadde gjort seg skyldig i vesentlig mislighold av låneavtalen. Ved at finansavtalelovens kapittel 3 nå regulerer både ordinære låneavtaler og kredittkjøp, blir kravet til «vesentlig mislighold» felles kriterium og vurderingstema for slike kredittavtaler. Helhetsvurdering I næringsforhold er det adgang til å fravike lovens krav om «vesentlig mislighold». Således vil det i avtalen med næringsdrivende kunne fastsettes mer bestemte kriterier for hva som danner grunnlag for å bringe avtalen til umiddelbart forfall. I forbrukerforhold er finansavtaleloven 52 ufravikelig og kravet til «vesentlig mislighold» vil derfor alltid gjelde i slike avtaleforhold. Hvorvidt det er grunnlag for å bringe avtalen til førtidig forfall på grunn av «vesentlig mislighold» må alltid bero på en konkret helhetsvurdering. Det er generelt en forutsetning at misligholdet er av slik art og har et slikt omfang at det gir kreditor rimelig grunn til å si seg fri fra avtalen. Det må tas utgangspunkt i avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse, og for pengeforpliktelser vil sentrale kriterier være det misligholdte beløps størrelse, hvor lenge misligholdet har vedvart, framtidsutsikter og om det har vært mislighold tidligere. Imidlertid må det også skjeles hen til konsekvensen for kredittkunden av at avtalen bortfaller. Det vil alltid være et moment som taler for at «vesentlig mislighold» foreligger dersom kredittkunden er blitt varslet og gitt mulighet til å bringe kredittforholdet à jour innen en fastsatt frist, uten at denne anmodning er etterkommet. For å bidra til klarhet samt å beskytte kredittkunden mot overraskelser, er det nå inntatt et krav om at det i forbrukerforhold skal gis 14 dagers frist til å rette på forholdet før kredittavtalen bringes til forfall. Kredittkjøp I kredittkjøp vil en fortsatt kunne legge vekt på at den nå opphevede kredittkjøpsloven 12 bestemte at to misligholdte terminer dannet grunnlag for førtidig forfall. Det er ikke ment at opphevelsen av kredittkjøpsloven skal innebære særlig realitetsendring på dette punkt. I låneforhold kan det også synes å ha bredt seg en viss bransjeoppfatning om at to misligholdte terminer utgjør «vesentlig mislighold». Det må imidlertid utvises varsomhet med hensyn til å oppstille slike bestemte kriterier for hva som ligger i kravet til vesentlig mislighold, idet dette alltid vil måtte bero på en konkret vurdering. For eksempel vil avtalt terminhyppighet få betydning siden det vil kreves flere misligholdte terminer ved hyppige terminforfall med lave terminbeløp enn ved sjeldne terminforfall og med høye terminbeløp. Leverandørforhold I leverandørforhold hvor leverandøren foretar løpende leveranser på kreditt mot rente eller annet vederlag, vil etter omstendighetene også en misligholdt faktura kunne danne grunnlag for å kreve alle uforfalte leveranser betalt. Det følger av finansavtaleloven 52 (2) at dersom det med bakgrunn i kredittkundens handlemåte eller alvorlig svikt i kundens betalingsevne er klart at uforfalt kreditt vil bli misligholdt, kan kredittgiver kreve at det blir stilt betryggende sikkerhet. Dersom slik sikkerhet ikke blir stilt kan kreditten kreves innbetalt. I alle tilfeller hvor kredittgiver gjør gjeldende førtidig forfall, er det viktig at forfallet kommer klart til uttrykk i et påkravsbrev. Først etter at et slikt påkrav er rettet til kredittkunden, kan kredittgiver følge opp med inkassovarsel i et etterfølgende brev og deretter iverksette inkassoskritt via et inkassoselskap. 10 CONNECTED 04-2010 CONNECTED 04-2010 11

PURREGEBYR Purregebyr fra 1.1.10: kr 60,- Purregebyr skal trekkes fra kravet ved oversendelse til inkasso. Færre konkurser INKASSOVARSEL Inkassovarsel: Skal inneholde varsel om at inkasso iverksettes dersom kravet ikke er betalt innen 14 dager. Inkassovarsel u/purregebyr: Kan tidligst sendes etter forfall på faktura. Inkassovarsel m/purregebyr: Kan tidligst sendes 14 dager etter forfall på faktura. TVIST Omtvistede krav kan ikke sendes til inkasso. Conecto kan etter avtale bistå med å fremme omtvistet krav for forliksråd/ domstol. FORSINKELSESRENTE Rentesats fra 1.7.10: 9 % p.a. Gjelder dersom ikke annen rente er avtalt. INKASSOSATSEN (I) Inkassosatsen fra 1.1.10: kr 600,- RETTSGEBYRET (R) Rettsgebyret fra 1.1.09: kr 860,- MER INFORMASJON: Conectos hjemmeside: www.conecto.no Norske Inkassobyråers Forening: www.inkasso.no Konkurstallene for november viser en fortsatt reduksjon i antall konkurser og tvangsavviklinger. Sammenlignet med samme periode i fjor viser tallene en nedgang på 14,1 prosent. Det samlede antallet konkurser og tvangsavviklinger i Norge hittil i år er 5 208, mens det i samme tidsrom i fjor ble registrert 6 063 konkurser og tvangsavviklinger. Dette i følge en pressemelding fra Konkursregisteret ved Brønnøysundregistrene. Synkende tendens Vi ser den samme tendensen som vi har sett hele dette året, at konkurstallene synker i forhold til i fjor. Det er i dag ikke noe som tyder på at denne tendensen er i ferd med å avta, sier underdirektør Karl Erik Rørmark ved Konkursregisteret. En pressemelding fra Experian støtter prognosen om at det ikke er slutt på den positive utviklingen. Det er ingen tegn til at trenden har begynt å flate ut, og vi tror antall konkurser og tvangsavviklinger vil fortsette nedover en stund til. 2010 ligger an til å ende på cirka 4 300 konkurser, totalt 5 500 når vi tar med tvangsavviklingene. Det er i så fall en nedgang på 15 prosent fra fjoråret, sier Gabor Molnar, direktør i Experian. Han tror antallet vil stabilisere seg på rundt 4 000 i 2012-2013. Selskapets spådommer fra januar har så langt stemt bra med årets utvikling. Store fylkesmessige forskjeller Det er for øvrig store fylkesmessige forskjeller i konkursnedgangstallene. Sør-Trøndelag, Buskerud og Telemark har hatt betydelige reduksjoner, på mellom 36 prosent og 27 prosent, i antall konkurser hittil i år i forhold til samme periode i fjor. Mens Nord-Trøndelag og Finnmark har hatt en økning på henholdsvis 21 og 10 prosent. Oslo og Akershus har hatt en liten nedgang på 3 prosent. Det er overnattings- og serveringsvirksomhetene som har den største konkursraten. Av hundre bedrifter har 1,26 gått konkurs hittil i år. Nest hyppigst konkursforekomst finner vi i bygg- og anleggsbransjen, som har en konkursrate på 0,96. Bare i startgropa BNP-veksten i år forventes å bli 1,5 prosent. I 2011 forventer Statistisk Sentralbyrå at den blir 2,9 prosent. Vi er ennå bare i starten av oppgangen fra bunnen. Bedriftenes vekst i salg og verdiskapning ligger foran oss, sier Molnar i Experian. 12 CONNECTED 04-2010