ÅRSPLAN FOR BORGENSONEN BARNEHAGER ØSTHELLINGA BARNEHAGE 2013-2016

ÅRSPLAN FOR BORGENSONEN BARNEHAGER ØSTHELLINGA BARNEHAGE 2013-2016

Innholdsfortegnelse 1. Innledning 1.1 Asker kommune 1.2 Barnehagens styringsverktøy 1.2.1 Nytt formål for barnehagen 1.2.2 Barns medvirkning 1.2.3 Rammeplan for barnehager 2. Borgensonen barnehager 2.1 Kommunikasjon og dokumentasjon 2.2 Kompetanseheving 2.3 Voksenrollen 2.4 Grønt flagg 2.5 Foreldresamarbeid 2.6 Samarbeid med andre instanser 2.6.1 Tverrfaglig samarbeidssystem i Asker kommune; Tidlig innsats 2.7 Ny i barnehagen 2.8 Overgang fra liten til storbarnsavdeling - fra å være størst til å være minst 2.9 Overgang barnehage skole 3. Østhellinga barnehage 3.1 Kontakt informasjon 3.2 Satsningsområder for 2013 2016; Lek og språk 3.2.1 Mål 3.2.2 Delmål 3.2.3 Begrunnelse 3.2.4 Metoder 3.2.5 Kjennetegn 3.2.6 Evaluering

1. Innledning Denne 3 årsplanen er en arbeidsplan for personalet, samt en presentasjon av barnehagen og hva vi vil jobbe med. Årsplanen konkretiserer Rammeplan for barnehager, og viser våre prioriteringer og valg for denne perioden. Foreldrene får komme med sine synspunkter via evalueringen i brukerråd samt i foreldresamtalene. Årsplanen godkjennes i Brukerrådet hvor foreldrene er representert. Som kommunal barnehage må vi forholde oss til virksomhetsplaner, handlingsplaner og andre planer og forskrifter utarbeidet i kommunen. Asker kommune har en egen visjon for barnehager. 1.1 Asker kommune Liten og viktigst er Asker kommunes visjon for arbeid med kvalitet og kompetanse i barnehagene. I perioden 2012-2015 er fokuset på følgende områder: Barnehagen som læringsarena Tidlig innsats Sammenheng og samarbeid barnehage-skole Kompetent personale Nærmere beskrivelser av mål og tiltak finnes i følgende dokumenter, som er felles for alle barnehagene i Asker kommune: Strategi for kvalitet og kompetanse Kompetanseplan Årlig kursplan http://www.asker.kommune.no/barnehage/hoyremeny---barnehage/kvalitet-og-kompetanse/ 1.2 Barnehagens styringsverktøy Barnehagen har en rekke styringsverktøy å forholde seg til for å være godkjent som barnehage. Lov om barnehager er det overordnede styringsverktøyet for barnehagen, denne og Kunnskapsdepartementets til enhver tid gjeldende forskrifter og retningslinjer er hva barnehagen drives etter. Barnehagene har en egen nasjonal Rammeplan som styrer barnehagens innhold.

1.2.1 Nytt formål for barnehagen Barnehage og skole har fra 2011 endret formål som er mer i samsvar med hverandre. Den nye formålsparagrafen, som er å finne barnehageloven 1, ivaretar vår kulturelle tradisjon og mangfold og uttrykker felles verdier slik disse kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, ulike religioner og livssyn, slik de er forankret i menneskerettighetene. Det nye formålet slår fast at barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. Med den nye formålsbestemmelsen har barnehagens samfunnsmandat blitt mer omfattende og tydelig og det stilles høye krav til barnehagepersonalet som skal praktisere disse verdiene i daglig samspill med barna og i samarbeid med foreldrene. Formålet lyder slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg, lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 1.2.2 Barns medvirkning Barnehagelovens 3 og FNs barnekonvensjon understreker barns rett til medvirkning. Barns medvirkning handler om mer enn retten til å velge aktiviteter. Det handler om at barnet er med på å påvirke at noe skjer og kjenne at egen deltakelse kan bidra til en endring. Med barns medvirkning menes at barnet gis mulighet til å påvirke sin egen hverdag, barnehagens fellesskap og ha innflytelse på utformingen av den pedagogiske praksisen. Medvirkningen skjer gjennom hele dagen og i de ulike aktivitetene. Medvirkning handler om de voksnes holdninger til barn, at man ser på barnet som kompetent og med rett til å bli spurt, lyttet til og akseptert. Det å anerkjenne barnets følelser, tanker og opplevelser, og møte barnet med respekt samt at man er tydelige voksne som setter rammer og grenser er i fokus, slik at barnehagen kan være en god læringsarena for alle barn.

1.2.3 Rammeplan for barnehager Rammeplanen har syv fagområder, disse er; Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene opptrer sjeldent isolert og flere områder vil ofte være representert samtidig i et og samme temaopplegg, samt i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnets alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/reg/2006/0001/ddd/pdfv/282023-rammeplanen.pdf

ANTALL, ROM OG FORM NATUR, MILJØ OG TEKNIKK KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - I leken kommuniserer vi og utvikler språket. -Hvor mange skal du ha? -Dette er den største. -Den koster fem kroner. - Hvis vi blir glade i naturen, så ønsker vi å bevare den når vi blir voksne. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE - Vi vil leke og trene hele dagen. Prøv å følge oss... RAMMEPLAN for barnehager ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI - Ute i naturen får vi tid og ro til å undre oss og stille store spørsmål. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET - Vi vil eksperimentere og leke med uttrykk og materialer. Det gir skaperglede. NÆRMILJØ OG SAMFUNN - Barnehagen hører til i en sammenheng, og er en del av et nærmiljø.

2. Borgensonen barnehager De kommunale barnehagene i Asker kommune er organisert i soner. Borgensonen barnehager består av barnehagene Borgen, Brendsrud, Søndre Borgen, Østhellinga og Åpen barnehage. Borgen har 68 plasser, Brendsrud 51 plasser, Søndre Borgen 50 plasser og Østhellinga 50 plasser. Hele sonen har til sammen 65 ansatte og ca. 230 barn. Borgensonen barnehager har mange barn og foreldre fra forskjellige land. Borgensonen er også mottaksbarnehage for flyktninger. Barnehagens lederteam består av en felles virksomhetsleder, tre mellomledere samt en sekretær. Denne 3 årsplanen er en arbeidsplan for personalet, samt en presentasjon av barnehagen og hva vi vil jobbe med. Årsplanen konkretiserer Rammeplan for barnehager, og viser våre prioriteringer og valg for denne perioden. Foreldrene får komme med sine synspunkter via evalueringen i brukerråd samt i foreldresamtalene. Årsplanen godkjennes i Brukerrådet hvor foreldrene er representert. Som kommunal barnehage må vi forholde seg til virksomhetsplaner, handlingsplaner og andre planer og forskrifter utarbeidet i kommunen. Asker kommune har en egen visjon for barnehager. 2.1 Kommunikasjon og dokumentasjon Borgensonen barnehager bruker blant annet It s learning til å dokumentere hverdagens aktiviteter og fagområdene i rammeplanen. Her vil også foreldrene finne annen nyttig informasjon. 2.2 Kompetanseheving Borgensonen barnehager har et kompetent personale. Et personale som ønsker å utvikle seg og som er mottakelig for ny læring. Denne kompetansen blir ivaretatt gjennom blant annet intern og ekstern kursing. Alle ansatte i Asker barnehagene får denne muligheten. Asker kommune har laget en treårig kompetanseplan og en årlig kursplan. De pedagogiske lederne har ledermøte i hver sine barnehager, men også samlet «på tvers» fire ganger i året. Det er også personalmøter med alt personale i hele Borgensonen og i hver enkelt barnehage, hvor det blant annet fokuseres på førstehjelp og brannvern.

2.3 Voksenrollen Barnehagene i Borgensonen har i denne årsplanperioden felles fokus på voksenrollen. Våre felles fokusord er; Omsorgsfulle, anerkjennende og lekne Med dette mener vi: Omsorgsfulle voksne: Ivaretar barns behov Er trygge og forutsigbare Er empatiske og anerkjennende Er tilstede for barna Har et godt fang å sitte på og en hånd å holde i Anerkjennende voksne: Byr på seg selv Inspirerer barn og voksne Er glad i jobben sin Gir det lille ekstra Lekne voksne: Trives i relasjon med barn Ser barneperspektivet Er bevist lekens verdi Er kreative i samhandling med barn Har rom for glede og humor 2.4 Grønt flagg I Borgensonen barnehager har Brendsrud barnehage det grønne flagget som et bevis på at de er en miljøbarnehage. I 2013 vil det arbeides aktivt for å få Østhellinga sertifisert til Grønt flagg, deretter vil Borgen og Søndre Borgen stå for tur. Av denne grunn vil miljøvern og kildesortering være en naturlig del av temaene gjennom året i Borgensonen barnehager 2.5 Foreldresamarbeid Jfr. Lov om Barnehager 2 skal barnehagen ha et godt og nært samarbeid med barnas hjem.

Det er foreldrene som kjenner sitt barn best og som har hovedansvaret for sitt barn. Det er derfor viktig at tilbudet i barnehagen blir gitt i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem. Den viktigste arenaen for dette samarbeidet, er den daglige kontakten i forbindelse med levering og henting av barna i barnehagen. Vi har også mer formelle arenaer som foreldresamtaler og foreldremøter. Ellers tilrettelegger vi for foreldresamarbeid gjennom: Å gi regelmessig informasjon gjennom månedsplaner/periodeplaner, månedsbrev og oppslag (bilder). Å ha sosiale arrangement som internasjonal uke, Lucia, påskelunsj, dugnad og sommerfest. Foreldrene kan når som helst ta kontakt med barnehagen hvis de ønsker ytterligere samtaler eller møter, og er hjertelig velkommen til å være med på aktiviteter og annet i barnehagen. 2.6 Samarbeid med andre instanser For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt. (Rammeplanen, 2011) Barnehagen samarbeider jevnlig med: Barne- og familieenheten: o PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) o Spesialpedagoger o Familiekonsulentene o Askerbasen og psykologisk forebyggingsteam o Logopedtjenesten o Helsestasjonen o Fysioterapitjenesten Barnevernet Flyktningteamet (sosialtjenesten) Ergoterapitjenesten BUP (barne- og ungdomspsykiatri) Habiliteringstjenesten i Buskerud fra 1/1-2011 Andre kompetansesentra Andre kommunale barnehager

Grunnskolene Utplasseringselever (videregående skole) Sivilarbeidertjenesten NAV 2.6.1 Tverrfaglig samarbeidssystem i Asker kommune; TFS Barnehagene i Asker har arenaer og gode rutiner for tverrfaglig samarbeid for å kunne ivareta barn og foreldre som trenger ekstra støtte og oppfølging. Asker kommune har også opprettet et tverrfaglig samarbeidssystem, TFS. Dette er et møtefora der barnehagefaglig kompetanse, barnevernfaglig kompetanse, PPT og helsestasjon er representert. Foreldre og barnehage kan i samarbeid løfte opp bekymringer rundt barn i dette møtet. Les mer: http://www.asker.kommune.no/organisasjon/oppvekst/barne--ogfamilieenheten/tverrfaglig-samarbeidssystem-tfs/ 2.7 Ny i barnehagen De voksne i barnehagen har som oppgave å hjelpe hvert enkelt barn, og da spesielt nye barn, til å møte hverdagen på en best mulig måte. Hjelpe de til å finne seg venner, leke, være sammen med andre barn, delta i ulike aktiviteter som å tegne, male, synge, bygge, lese bøker og mye mer. Den viktigste aktiviteten i barnehagen er leken,- alt skjer via den. Der opplever barna læring, vennskap og mestring. Kommunikasjon, sosiale og språklige ferdigheter øves opp i leken. 2.8 Overgang fra liten til storbarnsavdeling - fra å være størst til å være minst Overgangen fra liten til stor avdeling kan oppleves vanskelig fordi det ofte er mye nytt som skjer samtidig. Voksentettheten til barna er en helt annen, det er flere barn på avdelingen, større forventninger/krav til at barna skal klare ting selv som for eksempel påkledning og det å spise selv. Noen barn har kanskje nettopp sluttet å sove. Kanskje sover de til og med enda. Overgangen fra å være størst på liten avdeling til å være minst på stor avdeling kan for mange barn virke vanskelig og utrygt. Personalet bruker mye av våren og sommeren med begynnende tilvenning av barn som skal over fra liten til stor avdeling. Barna på liten avdeling får gå på besøk til de "store", både med og uten de kjente voksne. Dette er som oftest stor stas, og ikke noe problem for de små. Dette gjør tilvenningen før nytt barnehageår lettere, og barna som kommer fra liten avdeling er tryggere og kjenner sin nye avdeling fra før.

2.9 Overgang barnehage skole Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. (Rammeplanen, 2011) Det er sammen med skolene utarbeidet et overgangsskjema som vi fyller ut i nær forståelse med hjemmet, dvs. at foresatte må signere før vi kan levere informasjonen videre til skolen. I samarbeid med skolene i Borgensonen, legger barnehagene spesielt vekt på å jobbe med: sosial kompetanse, språk, begreper og selvstendighet. For å sikre god overgang mellom barnehage og skole har vi en pedagog (Johanna) som har delt stillingen sin mellom Søndre Borgen barnehage og Hagaløkka barneskole. Pedagogen jobber med 5 års grupper i barnehagen og følger opp førsteklassingene på skolen. Denne modellen med overføringen av erfaring og læring på tvers har vi svært stor nytteverdi av. De å ha med et kjent menneske over til en ny arena ser vi gir økt trygghet for mange av barna. På Rønningen skole hospiterer pedagogiske ledere på store avdelinger en dag i 1. klasse, lærer på 1- trinn og SFO medarbeidere hospiterer i Østhellinga barnehage. Dette for å sikre en god overgang fra barnehage til skole, og for å ta med lærdom tilbake til barnehagen. Det er møter mellom personale på skolene og barnehagene i sonen hver høst for å dele kunnskap om hvordan overføringen mellom barnehage og skole gikk, og hver vår er det overføringsmøter vedrørende nye skolestartere. Dette er et godt, nyttig og fruktbart samarbeid. Kunnskapsdepartementet har gitt ut en veileder for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Denne danner grunnlaget for samarbeidet, der hensikten er å styrke båndene mellom barnehage og skole. Plan for overgang fra barnehage til skole i Borgensonen finnes på: http://www.asker.kommune.no/organisasjon/oppvekst/barnehage/til-de-kommunalebarnehagene/brendsrud-barnehage/overgang-barnehage---skole/ Linker: http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-064-002.html#5 - Lov om barnehager www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/reg/2006/0001/ddd/pdfv/282023-rammeplanen.pdf - Rammeplan for barnehager http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/temahefter--- rammeplan-for-barnehagen.html?id=498148 - Temahefter til rammeplan http://www.asker.kommune.no/organisasjon/oppvekst/barnehage/ - Asker kommune

3 Østhellinga barnehage 3.1 Kontaktinformasjon Adresse: Østhellinga 21, 1388 Borgen Telefon: 66 90 82 00 E-post: borgensonen.barnehager@asker.kommune.no Avdelinger: Tyrihans, Veslefrikk og Askeladden Det blir laget planer for avdelingene hver måned som foreldre / foresatte får.

3.2 Satsningsområdene våre for denne 3 års perioden er lek og språk. Lek Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet, ivareta barnas behov for omsorg og lek, å fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. (Rammeplan for barnehage 2011, s. 32.) Språk Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. ( Rammeplanen for barnehagen, 2011, s. 40) 3.2.1 Mål: «Barna bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær». ( Rammeplanen for barnehagen, 2011, s. 40) 3.2.2 Delmål lek: De voksne skal være tilstede og tilgjengelige, for tilrettelegging og veiledning, for gode lekesituasjoner for barn i alle aldere.

Barna skal få delta i lek på sitt utviklingsnivå. Styrke barnas evne til samhandling / samspill. Styrke barnas selvbilde, status i gruppen. Lære å ta hensyn til hverandre. Styrke barnas språk, uttrykksformer, kommunikasjonsevne. Alle skal ha minst en venn. 3.2.3Begrunnelse for valg av satsningsområde: Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andre språk i barnehagen. Det er viktig at alle barn blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. I lek og læring er språket et viktig redskap, og leken er en viktig arena i det å lære språk. 3.2.4 Metoder for jobbing med lek og språk: Vi tilrettelegger, inspirerer og oppmuntrer til gode lekesituasjoner ut ifra barnets alder og utvikling. Barnehagen tilrettelegger for et allsidig lekemiljø hvor ulike former for lek kan foregå parallelt. De voksne hjelper barna til å forstå hva de ulike lekearenaer skal brukes til. Vi prioriterer tid og rom for lek hver dag. Vi gir barna fellesopplevelser gjennom temaarbeid, samlinger, turer Støtte barna når konflikter oppstår og skal løses. De voksne skal ha nok kompetanse til å se barn og hjelpe når de har vanskeligheter med å delta i lek. Personalet er hele tiden opptatt av å bruke begreper i språkutviklingen kontuinerlig gjennom hele dagen og vi forventer at barna uttrykker ønsker og behov gjennom språk. Personalet benytter Marte Meo og utviklingsstøttende kommunikasjon i det daglige arbeidet med lek og språk.

3.2.5 Kjennetegn på måloppnåelse: Hvert enkelt barn opplever å leke med andre barn i barnehagen. Barnehagens fysiske miljø er tilrettelagt og gir muligheter for utvikling lekeferdigheter Alle voksne jobber aktivt med at hvert enkelt barn inngår i meningsfulle og inkluderende sosiale relasjoner med andre barn, og mellom barn og voksne. Alle barn deltar i lek ut ifra alder og utviklingsnivå. 3.2.6 Evaluering: Samtaler med de eldre barn med spørsmål som går på lek og trivsel i barnehagen. Observasjon av de yngre barna i lek og samvær med andre barn med tanke på positivt samspill / vennskap. Eget punkt om trivsel og lek på foreldresamtaleskjemaet. Gjennom dokumentasjon og synliggjøring av arbeidet med satsningsområdet. Vurdering av valgte fokusområder i forbindelse med halvårsevalueringer til brukerråd. Videre arbeid med satsningsområdene bygger på evaluering, erfaring og observasjon. Vedlegg: Årshjul for hver enkelt barnehage