Når læringshunger blir til apestreker



Like dokumenter
Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:

Utvalgsleder Jan Sivert Jøsendal. Fylkesmannen, Klækken 1. desember 2016

Ella Cosmovici Idsøe. Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo. Side 1

Utvalgsleder Jan Sivert Jøsendal. Opplæringskonferansen 2017 i Bodø

Utvalgsleder Jan Sivert Jøsendal. Bergen, 24. mars 2017.

Hva kjennetegner elever med høyt læringspotensial

Stjørdal Elever med stort realfaglig potensial Hva kan skolen gjøre for dem?

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

HANDLINGSPLAN Barn med høyt læringspotensial og evnerike barn og

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Last ned Fra teori til praksis - Walter Frøyen. Last ned

"Matte er kjedelig, fordi det er så lett"

for de e jo de same ungene

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Alle elever ønsker å bli sett. -Motivasjon med fokus på relasjoner og variert undervisning.

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver

Innhold. Illustrasjoner: Aktuba ink/mats Sivertsen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Evnerike barn Hvorfor begynne tidlig?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft GLU trinn. Våren 2015

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Forventninger fra foreldre.

Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring?

Mal for pedagogisk rapport

Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne

Differensierte oppgaver i læreverk for fremmedspråk Natali Seguí Schimpke, Fremmedspråksenteret Rådgiver i spansk og FoU Bergen, 26.

Foreldremøte 25. september og 3. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Plan for i dag. Mål Kari E. Kolberg, Bærum kommune 1. Barn med stort læringspotensial (Evnerike barn)

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Velkommen til foreldremøte. Trivelig og annerledes - en herlig barndom

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

2 Om å lære matematikk og litt om vurdering av måloppnåelse/kompetanse

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

TILRETTELEGGING FOR EVNERIKE ELEVER

Det er ikke månen som lyser på himmelen!

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Del 3 Handlingskompetanse

Lærere må lære elever å lære

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Engen, T.O & Haug, P. (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Elever med stort læringspotensial i Stavangerskolen. Veileder

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Den systemteoretiske analysemodellen

Hørselshemmede barns og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole

Elevundersøkelsen ( )

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Fra tradisjonelt bygg til fleksible arealer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Context Questionnaire Sykepleie

Rapport og evaluering

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Utvalg Nasjon HUS

Bygge kultur bygge bygd!

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

En forskningsbasert modell

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker

Den gode overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Fremtidens kompetanser

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Barnets navn:. Barnehage:.

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli?

ZIPPYS VENNER. Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

Gjett tre kort. Mastermind. Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn. Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI

Stort ansvar (god) nok læring?

Vadsø videregående skole

Ungdommers opplevelser

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Den gode skole. Thomas Nordahl

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Informasjon til hjemmene

Elever med stort læringspotensial i stavangerskolen Veileder

"Matte er kjedelig, fordi det er så lett"

Elevundersøkelsen ( )

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway

Fra terskel til oversikt - fra B1 til B2 -

Transkript:

Når læringshunger blir til apestreker (eller dagdrømmerier) Kari E. Kolberg Krumelurebloggen (http://krmlr.wordpress.com) @Kariekol og @Krumelure European Council for High Ability http://www.echa.info

LÆRINGSHUNGER

Baltzer (2005) Evnerike elever står overfor den risiko at det faktisk ikke finner sted læring i det hele tatt i skolen, simpelthen fordi eleven allerede har tilegnet seg fagstoff eller ferdigheter som skolen legger opp til på et gitt klassetrinn.

(Skogen og Idsøe, 2011) Evnerike elever er Barn/unge som viser, eller har et potensiale for å vise, et eksepsjonelt nivå. en høyere gjennomsnittlig effektivitet i hjernefunksjon

(Skogen og Idsøe, 2011) De evnerike elevene En uvanlig energi for å lære, forstå og oppdage Ekstrem nysgjerrighet Ekstrem hukommelse Språklig avanserte Ofte kreative

Medaljens bakside? Rastløs og urolig (ADHD-mistanke) Vil gjøre det på sin måte Selvkritisk perfeksjonistiske Kritisk det skal være riktig Opptatt av regler og rettferdighet Krever logiske resonnementer Snakker rett ut - påpeker forskjeller mellom hva folk sier og hva de gjør

Hva vet vi om evnerike barn i Norge? Forskning Retningslinjer Kunnskap Eurydyce, 2006

http://www.udir.no/tilstand/forskning/rapporter/nordlandsforskning/undervisning-og-laring-i-kunnskapsloftet/ Hva vet vi om skolen? Evalueringen av Kunnskapsløftet (2012) Lærerne legger liten vekt på oppgaver som utfordrer eleven til å gå i dybden, kognitivt sett. Det brukes mye tid på enkle oppgaver som å identifisere, produsere og registrere ord, begreper og fakta. Læreboken styrer mye av opplæringen.

Smedsrud (2012), Engelstad (2012), Skogen (2012) Norsk forskning om evnerike elever Minimalt med tilpasning Tilfeldig Usystematisk Lærerne rapporterer selv at de prioriterer elever som sliter faglig foran evnerike elever Spennet innenfor en samlet gruppe en viktig årsak Manglende kunnskap om elevgruppen

Baltzer og Kyed (2008) Dansk forskning Lærere uten kunnskap om evnerike barn tenderer til å tro at: barnet ikke egentlig har sterke evner ønsket om bedre tilpasset opplæring bunner i foreldrenes ønsker/forventninger Baltzer og Kyed (2008)

(Persson, 1998) Mangel på kunnskap fører til Stereotypiene råder Å passe inn å vise riktig oppførsel = evnerik Den høytpresterende = den evnerike "In other words, to be a "teacher's pet" appears at times to be a prerequisite for being labelled as talented (Persson, 1998) (Persson, 1998)

(Skogen og Idsøe, 2011) Konsekvenser av manglende TPO Konsentrasjonsproblemer Negativ til skolen Lav motivasjon Lavt innlæringstempo Utilfredshet Eksamensangst Lav selvtillit og selvoppfatning Dårlige studievaner Venner seg til lav arbeidsinnsats Drop-out Evnerik gode karakterer

K. Skogen, E.C. Idsøe (2011) Høyt presterende vs. evnerike? Flinke elever Kan svarene Er intresserte Arbeider hardt Svarer på spørsmål Befinner seg i toppen av klassen Lytter med interesse Lærer lett Har det fint med jevnaldrende Er mottagelige Liker å gå på skole Mottar informasjon Er teknikere Liker logisk oppbygget læring Er bevisste Er tilfredse med egen læring Evnerike elever Stiller spørsmålene Er ekstremt nysgjerrige Beskjeftiger seg med andre ting, men klarer seg godt Diskuterer i detaljer og er omstendelige Er forut for klassen Viser sterke holdninger og synspunkter Kan det allerede Foretrekker voksne Er intense Liker å lære Bearbeider informasjon Er oppfinnere Trives med kompleksitet Er ivrig observerende Er meget selvkritiske GLUS 2 13. januar 2012 13

Hvordan tilpasse? Organisatorisk differensiering Akselerasjon ( spurting ) Økonomisk lettvint, men sterkt avhengig av at skolesystemet tilrettelegger hele veien. Beriking ( dypdykking ) Innenfor samme tema, men med mer avansert lærestoff Med andre tema enn de andre

Arbeidsplaner Arbeidsplaner er ikke = tilpasset opplæring for evnerike elever (heller) Klette (2007): For enkelte elevgrupper vil imidlertid bruken av arbeidsplaner føre til lite hensiktsmessige arbeidsvaner Underytende elever blir i for stor grad overlatt til egen selvregulering. Krever også tilstrekkelig tilpasning til elevens nivå.

Tenk økt kompleksitet Grunnleggende behov: Å bevege seg over i spørsmål som krever mer komplekse tankeferdigheter. Forstår ofte the big picture før de har fått detaljene. Stillaset må bygges annerledes!

Nissen et. al. (2012) Potensialebasert differensiering A: Minimumsferdigheter (alle) B: Det vanlige nivået (de aller fleste) (Blooms taksonomi: anvendelse ) C: Ekspertkompetanse (Blooms: analyse, syntese, evaluering ) Evnerike elever: tilegner seg B raskere og med færre repetisjoner/eksempler bør derfor få anledning til å arbeide mer på nivå C

Om å passe inn sosialt Å være hjelpelærer Annerledeshet Vokabular, interesser, intensitet Forventninger til vennskap Mangler intellectual peers Føler seg ofte annerledes Kan bli utstøtt og ensomme Kan også velge isolasjon selv, men vær obs!

White, S. (2011) Hva sier elevene selv? Ikke gi meg mer av det samme. La meg arbeide alene og på mitt nivå, i hvert fall innimellom. Selv om jeg tenker raskt (og forstår selv) er det ikke sikkert jeg er god til å forklare noen som ikke forstår. Ikke tro at jeg alltid må ha alt riktig jeg er fortsatt et barn! Jeg klarer ikke alltid å forklare hvordan jeg VET. Gi meg tid. Når fagstoffet er for enkelt logger jeg av. Når jeg ber om hjelp til å gjøre noe bedre vil jeg ikke høre Du får jo en 6 er uansett! Jeg vil jo bare lære MER! Ikke si: Dette er ikke pensum før om to år, jeg vil lære nå!

Spørsmål? Ta kontakt på: Kari.Kolberg@online.no Krumelurebloggen: http://krmlr.wordpress.com Twitter: @Kariekol og @Krumelure #evnerik European Council for High Ability: http://www.echa.info Nordisk Talentnettverk (ScienceTalenter.dk)

Noen nettsider og artikler Hun lærte seg alfabetet som 2-åring, men ble stemplet som problembarn i skolen (Oppland Arbeiderblad, 13.9.13) Var for flink, måtte gi opp norsk skole (Aftenbladet 2013) Kommunalt foreldreutvalg i Stavanger: Skolen forsømmer de flinke Ella C. Isøe, Læringsmiljøsenteret UiS: Stor fare for at de smarte barna blir skoletapere (Aftenbladet 2013). Barnehage.no: De begavede barna (juni 2013) Hvorfor ender mange begavede barn som bråkmakere (Aftenbladet) Gir opp norsk skole og flyter til Danmark (Aftenposten august 2013) Sjekk også danskenes talentarbeide: For dyktig for folkeskolen (fra Da Vinci-linjen i Esbjerg) http://www.sciencetalenter.dk (også Nordisk Talentnettverks nettside) http://talent.emu.dk Følg med på Nordisk Talentnettverk, NTN (konferanse august 2014)

Videre lesning Skogen, K., Idsøe, E.C. (2011). Evnerike barn. En utfordring for skolen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Skogen, K. (2012). Evnerike barn en spesialpedagogisk oppgave. I: Spesialpedagogikk. Befring, E. (red.) Tangen, R. (red) Oslo: Cappelen Damm akademisk. Nissen, P., Kyed, O., Baltzer, K., Skogen, K. (2012). Talent i skolen. Identifisering, undervisning og utvikling. Namsos: Pedagogisk Psykologisk Forlag as. Smedsrud, J. (2012b). Evnerike barn i skolen. De glemte elevene. Psykologi i kommunen 4, 2012. 47: 11-18. Smedsrud, J. (2012c). Sentrale utfordringer ved definisjon, utredning og identifisering av evnerike barn. Psykologi i kommunen. Nr. 5, 2012. 47: 5-12. Persson, R. S. (2013). Särbegåvade elever och den svenska skolan. Spesialpedagogisk tidsskrift nr. 2-2013. Persson, R. S. (1998). Paragons of virtue. Teachers conceptual understanding of high ability in an egalitarian context. High Ability Studies, 9(2), 181-196. Baltzer, K. (2005). Undervisningsdifferentiering og elever med særlige forudsætninger. I: Kyed,O. (red.), Baltzer, K. (red.), Robenhagen, O., Hastrup, B., Monberg, T., Pfeiffer, E., Berg, A. Elever med særlige forudsætninger. Vejle: Kroghs Forlag.