Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

Like dokumenter
Moro med matematikk trinn 90 minutter

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

Moro med regning trinn 90 minutter

Moro med regning trinn 90 minutter

Magisk Matematikk trinn, Vg1 75 minutter

Full fart med funksjoner, prosent og potens Vg1T, TY, P, PY og Vg2P 75 minutter

Knekk koden (programmering med Blue-Bot)

INSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ E-post:

Magisk Matematikk. 75 minutter. Passer for: Varighet:

Moro med måling trinn 75 minutter

Ligninger lekende lett trinn 90 minutter

Koordinatsystem med levende funksjoner trinn 90 minutter

Koordinatsystem med levende funksjoner

Algebraiske morsomheter Vg1-Vg3 90 minutter

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet (matematikk):

LEGO NXT. Lærerveiledning

Moro med bungyjump. Lærerveiledning. Passer for: trinn Antall elever: Maksimum 16

Lekende funksjoner Vg1T, TY, P, PY og Vg2 P 75 minutter

Gjenvinn spenningen!

Koordinatsystem med levende funksjoner trinn 90 minutter

Hovedområder og kompetansemål i kroppsøving

Moro med former trinn 90 minutter

Moro med figurer trinn 90 minutter

LEGO NXT. Lærerveiledning

Energieventyret trinn 90 minutter

INSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ E-post:

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

BallongMysteriet trinn 60 minutter

FAGPLAN i matematikk 6. trinn. Mål: Vi skal ha fokus på en praktisk tilnærming til temaene. Uke Tema Læringsmål Kompetansemål. 35 Grunnboka 6A s.

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: trinn Antall elever: Maksimum 15

Kan du se meg blinke? trinn 90 minutter

Vår unike jordklode klasse 60 minutter

Geometriske morsomheter trinn 90 minutter

Geometriske morsomheter trinn 90 minutter

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet: Kropp og helse Sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen

Lytt til hjertet ditt

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Bli venn med tallene Barnehagens siste år 50 minutter

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1

Ballongbil trinn 60 minutter

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Kloder i bevegelse trinn 60 minutter

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? trinn 60 minutter

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Medialab: Vær journalist for en dag!

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Pulverdetektivene trinn 60 minutter

En skattekiste med søppel

Årsplan i matematikk 2015/16

Utforsk mønster og former Barnehagens siste år 60 minutter

Blikk mot himmelen trinn Inntil 90 minutter

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Lytt til hjertet ditt

Årsplan i matematikk for 6. trinn

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

Årsplan i matematikk 2017/18

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Halvårsplan/årsplan i matte for 7. trinn 2014/2015

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 4 Uke 13-21

Telle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument

Her lager du mål du kan kopiere inn på ukebrev. Her skriver stikkord om hva elevene skal gjøre. Det kan holde med plenum + arbeidsoppgaver

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Mat - ett fett? trinn 60 minutter

Revidert veiledning til matematikk fellesfag. May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.

Realfagsglede VG2 80 minutter

Årsplan matematikk, 7.trinn

FERDIGHETER Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy

Revidert hausten 2018 Side 1

Min fantastiske kropp

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Emne Multiplikativ tenking (proporsjonalitet, målestokk, forstørring, brøk som operator).

Årsplan matematikk 3. trinn

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

Emnebytteplan matematikk trinn

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5. trinn 2017/18

Kompetansemål etter 7. årssteget 1

Telle med 19 fra 19. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 19 fra 19 Planleggingsdokument

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Binære tall og andre morsomheter

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig.

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

Transkript:

Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Moro med matematikk 5. - 7. trinn 75 minutter Moro med matematikk er et skoleprogram der elevene får jobbe variert med problemløsingsoppgaver både i plenum og i grupper. Vi starter med et mattetriks som bygger på vårt 10-tallsystem. På stasjonene vil det være spill og oppgaver knyttet til emnene brøk, tall og algebra. Vi avslutter med en stafett knyttet til forståelse av sammenhengen mellom brøk og desimaltall. Det beste er at elever og lærere er godt forberedt når de kommer til INSPIRIA, og vi oppfordrer lærerne til aktivt å ta del i opplegget sammen med elevene. Skoletilbudet til INSPIRIA er ment å være en integrert del av opplæringen. Ved å utføre for- og etterarbeidet til skoleprogrammet vil elevenes læringsutbytte økes, og lærerne vil kunne benytte aktivitetene som et verktøy til å nå konkrete mål i kunnskapsløftet. Vi oppfordrer derfor alle til å gjøre for- og etterarbeidet som du finner i denne lærerveiledningen. Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet: Tal og algebra beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar 1

Forarbeid Før besøket på INSPIRIA science center bør elevene ha utført enkelte aktiviteter og ha kjennskap til en del begreper knyttet til skoleprogrammet. Aktiviteter Mønstre på 100-ruter Utstyr: Kopierte 100-ruteark (se vedlegg) Tenk at du står på et tall i 100-rutearket med nesen vendt mot 90-tallsraden. 1. Velg et tosifret tall på 100-rutearket. Et skritt til venstre er det samme som +1 og et skritt til høyre er det samme som -1. Hvilket regnestykke lager du hvis du går et skritt frem til neste rute? Hva med et skritt bak? 2. Velg et tosifret tall og adder og subtraher med 9. Marker de tre rutene. Velg et annet tosifret tall og gjør det samme. Oppdager du et mønster? Kan du forklare hvorfor det blir sånn? 3. Begynn på tallet 9 og adder 9. Marker ruten du kommer til. Hva er tverrsummen på tallet i svaret? Fortsett å addere 9 til neste tall helt til du kommer til 90. Hva er tverrsummen i de ulike svarene? Har du noen forklaring til hvorfor? 4. Kan din oppdagelse brukes til noe? Begreper Siffer bygger opp tallene våre. Eks.: Tallet 43 har sifrene 4 og 3. Vi har ti ulike sifre. Tverrsum er det tallet du får, når du legger sammen verdien av sifrene i tallet. Eks. tallet 34 har tverrsummen 7. Ordet siffersum kan også brukes. Addisjon er regnearten pluss. Subtraksjon er regnearten minus. Sum er svaret på en addisjon. Diagonal er en linje som går fra et hjørne til et annet hjørne, men ikke til det nærmeste hjørnet. Algebra er når du bruker symboler, oftest bokstaver, som symboliserer et tall. 2

Etterarbeid Aktiviteter 1. Lag et kryss med fem tall hvor som helst på 100-rutearket. (Eks.: tallene 1,3,12,21 og 23.) Regn ut summen på den ene diagonalen. Regn ut summen av den andre diagonalen. Sammenlign. Hva finner du? Prøv med flere kryss? Kan du forklare hvorfor? 2. Lag et «plusstegn» med fem tall hvor som helst på 100-rutearket. (Eks.: tallene 2,11,12,13 og 22.) Regn ut summene loddrett og vannrett. Hva finner du ut når du sammenligner svarene? Prøv med flere steder på 100-ruten. Kan du forklare resultatet? 3. Hvis vi gir tallet i midten av «plusstegnet» du lagde i oppgave 2 navnet x, hvilke uttrykk kan vi da gi tallene rundt omkring? 4. Nå skal vi gjøre det samme med krysset fra oppgave 1. Vi kaller tallet i midten av krysset for x. Prøv å skrive de to diagonalenes regnestykker med x. Regn ut svaret så langt som mulig. Prøv å gjøre det samme loddrett og vannrett med «pluss». 3

Vedlegg: 100-ruteark 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 4

Til læreren: Svar forarbeid 1. Et skritt frem er det samme som regnestykket («tallet» + 10) og et skritt bak («tallet»-10). 2. +9 er det samme som (+10 1). Derfor er svaret alltid tallet et skritt frem og et til høyre. -9 er det samme som (-10 + 1). Derfor er svaret alltid tallet et skritt bak og et skritt til venstre. Jo færre du tar bort, jo mere har du igjen. 3. Tallet er 18 og tverrsummen 9. Neste tall er 27 med tverrsummen 9. Hver gang du legger til tallet ni, tar du et skritt frem og et til høyre. Entallene minker med 1 og titallene øker med 1. Tverrsummen blir hele tiden den samme. Mønstret blir en skrå, rett linje på 100-rutearket. 4. Hvis du vet at tverrsummen alltid er 9 i tallene i 9-gangen, så kan du bruke det for en sjekk om svaret kan være riktig. Svar etterarbeid 1. Summen av diagonalene er like. Hvis du deler opp tallene i entall og titall, får du akkurat det samme regnestykket. Eks. 1 + (10+2) + (20+3) = 3 + (10+2) + (20+1) = 1+2+3+10+20 2. Loddrett har du tre tall. Sammenlignet med tallet i midten er det øverste tallet (+10) og det underste tallet (-10). De tre sammen blir like mye som tre ganger som midttallet. Vannrett har du (midttallet-1), (midttallet) og (midttallet+1), = 3 ganger midttallet. 3. Loddrett (x-10), x, (x+10). Vannrett (x-1), x, (x+1) 4. Kryss: x + (x-11) + (x+11) = 3x Pluss: x + (x-10) + (x+10) = 3x 5