Lønnsammenligning på tvers av sektorer og tariffsystemer Forskerforbundets Landsråd 2018 Grand Hotel 20. mars Bård Jordfald
I utgangspunktet lett å måle lønnsforskjeller i kroner God lønnsstatistikk og TBU, men: Strukturforskjeller mellom sektorene Faktisk arbeidstid versus avtalt arbeidstid, overtid, nåverdi av pensjonsordning versus lønn i dag, uregelmessige tillegg og bonuser, prisen for sikker jobb, arbeidsmarked versus arbeidsgivermonopol, kjønn og utdanningsretning 2
Utgangspunktet: hva gir økt lønn? ( for dem med høyere utdanning) X Y 3
Case 1: Privat versus offentlig sektor 4
Offentlig sektor Lønnsdannelsen Privat sektor (NHO) Generelt tillegg sentralt (Unntak: Case 2) Lokal ramme settes i sentrale forhandlinger fredsplikt under disse forhandlinger Frontfagsmodellens rammer Lønnsramme, lønnsspenn, regulativ eller stillingsbaserte minstelønnsgarantier Tvistenemnd ved uenighet Lønn forhandles ikke sentralt (funksjonærer) Forhandlinger om lokal ramme under fredsplikt Fire kriterier Individuell lønn, men kan være lønnssystemer lokalt Visstnok organisatorisk behandling ved uenighet 5
Grader av desentralisering i lønnsdannelsen 1. Generelt tillegg 2. Generelt tillegg og lokale potter 3. Lønnspotter med individuell lønnsgaranti/mekanisme for individuell lønnsgaranti 4. Lønnspott uten individuell lønnsgaranti 5. Lokale forhandlinger/mekanismer med rammestørrelse, mulig med individuell garanti 6. Lokale forhandlinger/mekanismer for rammestørrelse 7. Lokale forhandlinger 6
Grader av desentralisering i lønnsdannelsen 1. Bussjåfører, vektere og renholdere i p-sektor 2. Generelt tillegg og lokale potter HTA Storavtalen 3. Lønnspotter med individuell lønnsgaranti/mekanisme for individuell lønnsgaranti 4. Lønnspott uten individuell lønnsgaranti HTA- Akademikeravtalen 5. Lokale forhandlinger/mekanismer med rammestørrelse, mulig med individuell garanti 6. Lokale forhandlinger/mekanismer for rammestørrelse 7. Lokale forhandlinger (funksjonærer i privat sektor) 7
Lønnsstruktur med og uten lederyrker - privat versus stat (arbeidstakere med lang høyere utdanning) 2400 5 per. Mov. Avg. (Privat sektor uten ledere ) 5 per. Mov. Avg. (Privat sektor -Alle ) 5 per. Mov. Avg. (Staten Alle ) 5 per. Mov. Avg. (Staten uten ledere ) 2200 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 20000 30000 40000 50000 60000 70000 75000 100000 125000 150000 Statlig og privat sektor. 2012. Ledere og (ikke ledere; n=80 100 i privat sektor og n=27 300 i staten). Lønnsstatistikken SSB. Egne beregninger. 8
Etter sentraltendens (gamle tall) 9
Men det er noen andre forhold man også skal ta med i sammenlikningen.. 10
Alle har lang utdanning men ikke lik utdanning 11
Utdanningsretning og lønnsnivå Privat sektor Staten Alle Naturvitskapelege fag, handverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Samfunnsfag og juridiske fag Samferdsels- og tryggleiksfag og andre servicefag Økonomiske og administrative fag Primærnæringsfag Uoppgitt fagfelt Humanistiske og estetiske fag Lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk 400000 425000 450000 475000 500000 525000 550000 575000 600000 625000 650000 675000 Lønnsforskjeller etter utdanningsfagfelt. Avtalt medianlønn. Ansatte uten lederstillinger. 2012. Lønnsstatistikken SSB. Egne beregninger. 12
Lønn, kjønn og alder stat og privat 900000 Alle stat Kvinner stat Menn stat Alle privat sektor Kvinner privat Menn privat 800000 700000 600000 500000 400000 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 Medianårslønn etter alder. Ansatte og tilsatte uten lederstillinger. Lang høyere utdanning. Stat og privat sektor. 2012. Lønnsstatistikken SSB. Egne beregninger. 13
Lang utdanning: p- sektor og staten Privat sektor: individuelle eller kollektiv avtaler uten lønnssatser, har gjennomgående høyere lønnsnivå Store forskjeller etter utdanningsretning og mellom kvinner og menn i p-sektor. Lang høyere utdanning i P-sektor = sivilingeniører, siviløkonomer, advokater, leger og tannleger. Etterspørsel etter andre utdanninger begrenset i p-sektor? Staten: lønner lavere mer spredt på flere utdanningsretninger men mindre forskjeller mellom disse og mellom kvinner og menn. 14
Case 2: Staten versus KS kapitel 5 X Y Forutsetning: Frontfagsmodellen Industrien går foran og setter normen for lønnsvekst. Ramma er gitt herfra. (Skal noen ha mer- må andre ha mindre) 15
Grader av desentralisering 1.. 2. Generelt tillegg og lokale potter HTA Storavtalen 3.. 4. Lønnspott uten individuell lønnsgaranti HTA- Akademikeravtalen 5.. 6.. 7. Lokale forhandlinger (funksjonærer i privat sektor OG kapittel 5 i KS-området) 16
Kapittel 5 i KS Akademikerne har rett på at de har hatt høyere lønnsvekst over tid enn andre i ikke-ledende stillinger i KS-området. Vet derimot ikke om de samme stillingsgruppene i staten har hatt lik, sterkere eller svakere lønnsvekst enn «tvillingen» i kap 5. Delingen av HTA i 2016 effektene ikke mye analysert. Staten har slitt med tallgrunnlaget, teknisk og mentalt. Kan man kopiere kapitel 5 strategien over i staten? 17
Veldig raskt på KHTA ( Antall hoder i 2018) 18
Forskjeller og likheter antall hoder 19
Kort sagt: P-sektor: Annerledes lønnsdannelse gir annerledes lønnsfordeling enn i o-sektor. Små muligheter for quick fix innenfor frontfagsmodellen. Man får sjelden i pose og sekk og om noen gjør det, kan de ikke være mange. 20
21