Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn



Like dokumenter
Lærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case

Ti år etter Åsta og Sleipner - Hva har vi lært, og hvordan kunne vi ha lært mer?

Større ulykker - hva har vi lært om læring?

Læring etter større ulykker - med eksempler fra transport

Er ulykker planlagt? - Om læring og forbedringsarbeid

Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt

Organisatoriske faktorer i gransking et godt utgangspunkt for læring

NoFS Tirsdag 9. juni Parallellsesjon 4: Læring etter ulykker Kl

SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen

Gransking av uønskede hendelser

SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen

SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen

Læring av hendelser: RIB, Olden. Sjøsikkerhetskonferansen Dag Liseth, avdelingsdirektør Statens havarikommisjon for transport, sjøfart

Building Safety et samarbeid for utvikling av robuste organisasjoner

Undersøkelse av sjøulykker Læring eller lærepenge?

Hva diskuterer jernbanefolk over matpakken?

Oppfatninger av transportrisiko og sikkerhet i et dynamisk samfunnsperspektiv NFR prosjekt nr /S20.

Brann i hurtigruteskipet Nordlys Ålesund Foto: Aftenposten

Sikkerhetskultur. Helge Holtebekk Oslo T-banedrift AS

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING

Sikkerhetskonferanse 2006 Sikkerhetsnivå på norsk jernbane (Erik Ø. Johnsen, Direktør, Statens jernbanetilsyn)

Sammenligning av granskningene fra Åsta og Tretten-ulykkene i et læringsperspektiv. Ove Njå, Geir Sverre Braut og Øivind Solberg

Sammenhengen mellom og

Fremtiden på skinner. Havarikommisjonens rolle og arbeid, eksempel Sjursøya. 26. oktober 2010.

Internasjonalisering og transportsikkerhet

KONFRONTASJONER. Møtet mellom "tradisjonell" og "moderne" sikkerhetstenkning i jernbanen

Hva er sikkerhet for deg?

Krisehåndteringsplan for Rolvsøy Idrettsforening. Politi 112 Ambulanse 113 Brann 110 Rolvsøy IF

Kjøreplan møte 13 (del I) Hvordan lære mest mulig av feilhandlinger

Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september Per Christian Stubban

Hvordan skal SHT undersøke fritidsbåtulykker. Fritidsbåtkonferansen 2017

MORGENMØTE BEREDSKAP. Statens jernbanetilsyn jernbane taubane park og tivoli Side 1

Hvordan utvikler vi en god sikkerhetskultur, og hvem har ansvaret for ulykkene?

«Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss

Årsmøte pelagisk forening april.

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger

Verdibasert ferdighetstrening. Hvorfor Hvordan Hvem

Militært fartøy i transitt og sivil tankbåt lastet med råolje

Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger

Veileder tunnelsikkerhet Bane NOR

Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) Hurtigbåtkonferansen 2013

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

«Trygt frem sammen» Hva kan vi lære ved undersøkelser av alvorlige ulykker i veitrafikken? Avd dir. Rolf Mellum, SHT

Järnvägens Säkerhetskonferens 2013 Örebro, 13. mars 2013

ACCILEARN. Noen kritiske og forhåpentligvis konstruktive synspunkter på forskningsprosjektet. Kommentarer ved. Sverre Røed-Larsen

Kritisk blikk på bransjen

Går det an å elske en forskrift?

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

NOU 2015: 11 Oppfølging og forebygging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene

Korleis vurderer Statens helsetilsyn kva som er gode granskingsprosessar?

NB: Det er mulig å tegne figurer for hånd på egne ark. Disse må merkes godt og leveres til eksamensvaktene.

Risikobilde 2017, og fokusområde 2018

HÅNDTERING AV SIKKERHET OG FEILMELDINGER. Fung.direktør Grete Myhre Statens havarikommisjon for transport

GRANSKNING AV ULYKKER. Svein Ivar Johannessen

Mai Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

SOLA konferansen 2010 Samarbeid om helikoptersikkerhet. Roy Erling Furre 2. nestleder- SAFE

Kan sikkerhet styres? Roar Olsen Seniorrådgiver Veg og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhetsseksjonen

Læring for bedre beredskap

Agenda. Om sikkerhet og jernbane Utbygging Drift

Hva lærer vi av? Ove Njå

Sikkerhetsstyring og ulykker. Statens Havarikommisjon for Transport Håvard Bentsen, Sjøsikkerhetskonferansen,

sjøulykken med Federal Kivalina

Sikkerhetsutfordringer i en stadig mer fragmentert jernbanebransje. Ved Sjur Sæteren og Harald Hilton.

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Slik jobber Avinor med sikkerhet

Oppsummering. Kværners granskningsrapport. Dødsulykke på Stord 7. mars / 5

SJT Sikkerhetsseminar 2007

MENNESKELIGE FAKTORER OG RØMMING FRA LAKSEOPPDRETTSANLEGG

Hva gjør Ptil for å trekke lærdom fra Macondo- og Montarahendelsene, og for å finne relevante tiltak hos oss.

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Skandinavisk akuttmedisin 2012

RAPPORT OM JERNBANEULYKKE DOMBÅS ST DOVREBANEN 12. DESEMBER 2006 TOG 5709

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

Sikkerhetsstyring krav og våre forventninger til et sikkerhetsstyringssystem

Jernbaneverket i samfunnet

Kommunenes syn på tilsyn kvalitetsutvikling i kommunen. Tone Marie Nybø Solheim Rådmann Flekkefjord

KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN

STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN

SJA. Sikker jobb-analyse Et opplæringshefte SIKKERHETSSTYRING I BYGG OG ANLEGG

Sikkerhetsarbeide og kultur. 5 januar 2016

Hvem skal varsles ved uhell? Lars Inge Særsten

Nettverk - omdømme. Velkommen

Rettslig ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker og nestenulykker innen yrkestransport

Historier om avsporinger, sidespor, endebutter og høyhastighetsspor

Last ned Sikkerhet i norske farvann. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Sikkerhet i norske farvann Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Sikkerhet i norske farvann. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Sikkerhet i norske farvann Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen

Sikkerhetsrapport 2014

Sikkerhetsstyringssystem for taubaner og fornøyelsesinnretninger

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

Sikkerhetsstrategi for norsk vannsektor

RA Consulting. Din partner i HMS og kvalitetsarbeid

Ulykkesgranskning og Rapport Perspektiver fra den granskete. Jens Körte Considium Consulting Group

CIRiS Centre for Interdisciplinary Research in Space. - en partner i FOR. Trine Marie Stene FOR-fagseminar Røros

Human Factors og Endringsprosesser. Sarah Brotnov

Kvalitet i møtet med brukeren

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

Fylkesmannens tilsynsrolle - og gjennomføring av tilsyn. Ordfører/rådmannsmøte Høsbjør 19. mai 2014 Trond Lutnæs, fylkeslege

Transkript:

Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn Nationellt forum för olycksutredningar 1. februari 2012, Stockholm Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi og samfunn 1

Dette vil jeg snakke om Litt om bakgrunn Åsta- og Sleipner-ulykken som case Hva har vi lært etter disse ulykkene? Hva har vi lært om læring etter ulykker? Hva hemmer og fremmer læring etter ulykker? Teknologi og samfunn 2

ACCILEARN Accident investigation and learning effects within transport organizations and across societal sectors Et samarbeid mellom: Univ. i Stavanger, Univ. i Lund, SINTEF/NTNU Statens havarikommisjon for transport (SHT), Statens helsetilsyn Teknologi og samfunn 3

Tilnærming Strategi: Utgangspunkt i noen alvorlige ulykker som har skjedd litt tilbake i tid; én ulykke fra hver av sektorene jernbane og sjøfart. Hvilke spor har ulykkene etterlatt seg på selskapsnivå, bransjenivå og myndighets/- tilsynsnivå? Utvalgte case: Åsta-ulykken (2000) og Sleipner-ulykken (1999) Datagrunnlag: Intervju med 30 personer fra jernbane og sjøfart; fra involverte selskaper, bransje og myndigheter. Teknologi og samfunn 4

Åsta-ulykken 4. januar 2000 Hendelsesforløp: Sørgående tog fra Trondheim kolliderer med nordgående fra Hamar mellom Rustad og Rena Konsekvenser: 19 omkomne + materielle tap Direkte årsak: Uklart (menneskelig feilhandling eller signalfeil?) Bakenforliggende hovedårsak: Grunnleggende mangler ved sikkerhetstenkning og sikkerhetsstyring i deler av jernbanevirksomheten Teknologi og samfunn 5

Sleipner-ulykken 26. november 1999 Hendelsesforløp: Båten gikk på et skjær (Store Bloksen) i høy fart (ca. 35 knop). Skroget brakk i to og forparten drev vekk. Etter ca. 20 minutter skled også bakparten av skjæret, drev vekk og sank. Konsekvenser: 16 omkomne + tap av fartøy Direkte årsak: Feilnavigering Bakenforliggende årsaker: Manglende kommunikasjon på broa Ufullstendig opplæring og trening av besetningen Mangler ved myndighetenes regelverk og godkjenning (av evakueringsutstyr, redningsvester) Teknologi og samfunn 6

De viktigste lærdommene Tema Sikkerhetsbevissthet Sikkerhetsstyring Kommunikasjon Teknologi Ledelse Opplæring Dokumentasjonskultur Prosedyrer Beskrivelse Hendelsen en vekker, økt sikkerhetsbevissthet. Sikkerhet angår hele organisasjonen. Mer risikobasert sikkerhetsstyring, barrieretenkning. Kommunikasjon og kommunikasjonsutstyr et viktig tema etter ulykken. En rekke tekniske tiltak ble implementert, inkl. tiltak for å forbedre kommunikasjon mellom ulike aktører. Nytt ledelsesregime; sikkerhet ble et tydeligere linjeansvar. Mer struktur på opplæringen (inkl. simulatortrening), og mer fokus på kriseberedskap, kommunikasjon. Fra en muntlighetskultur til en dokumentasjonskultur. Prinsipper og metoder for sikkerhetsstyring ble adoptert fra oljeindustrien. Prosedyrer og styringssystemer er blitt overveldende; for mange, for detaljerte. Teknologi og samfunn

Hva har vi lært om læring etter ulykker? I Komplekst mønster og samspill mellom mange påvirkninger bidrar til læring/endring etter en ulykke Vanskelig å spore læring/endringer tilbake til én enkelt hendelse/ulykke Samspill/påvirkning fra: Tidligere hendelser Generell utvikling i bransjen Nye forskrifter og fokus fra tilsynsmyndigheten Medienes fokus Eksterne rammebetingelser Teknologi og samfunn 8

Hva har vi lært om læring etter ulykker? II Ulike mekanismer i forhold til læring Oppvåkning Forsterkning og fremskynding av planer og prosesser Moderering av tiltak over tid Læring på tre nivåer/stadier: Læring i forhold til det som faktisk skjedde Læring i forhold til håndtering Læring på det mentale plan Akseptabel standard for sikkerhet flytter seg som en effekt av ulykker Var ikke inne på tanken at det kunne komme et tog i mot Teknologi og samfunn 9

Hva har vi lært om læring etter ulykker? III Akuttfasen etter ulykker: Forventninger om å demonstrere handlekraft Det ble satt i gang prosjekter som var lite styrt og koordinert Mange eksterne konsulenter; det ble fragmentert og lite eierskap Virksomhetene etterlyser mer dialog og mindre pålegg fra myndighetene Generelt lite bruk av hendelser i opplæring; ulykkene blir fort historie Vi som jobbet operativt,.. vi passet på å kjøre tog, så fikk de andre holde på med sitt Teknologi og samfunn 10

Hva som hemmer læring etter ulykker Fjernstyring Grafsende katastrofejournalistikk Forventninger om raske reaksjoner Akademisering av sikkerheten Prosedyrealibiet Teknologi og samfunn 11

Hva som fremmer læring etter ulykker - I Granskningsprosessen: Ekskludere skyldspørsmål Vidt perspektiv på årsaksforhold Granskningsrapporten: Konkrete, men ikke for detaljerte tilrådninger/anbefalinger Detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet og årsaksfaktorer Ikke for generell og teoretisk Teknologi og samfunn 12

Hva som fremmer læring etter ulykker - II Oppfølgingsfasen etter ulykker: Godt forankrede forbedringsprosesser Medvirkning Oppfølging fra myndighetene Realisme (i forhold til frister og tiltak) Vilje til læring Åpenhet For oss handlet det om å overleve som organisasjon Teknologi og samfunn 13

Avslutningsvis: Fire momenter som fremmer læring 1. Parkér skyldspørsmål, søk forståelse 2. Ikke glem; historien må leve 3. Aksepter læring som en ferdighet den må vedlikeholdes 4. Demp prosedyretrangen Vær var for paradokser: Alle vil lære av ulykken men det er mange interesser Alle vil ha åpenhet åpenheten medfører at noen sikrer seg Myndighetene er pådrivere myndighetene fragmenterer/ pulveriserer Media bidrar til fokus media ødelegger fokus Teknologi og samfunn 14

Takk for oppmerksomheten! Teknologi og samfunn 15