SIKKERHET og OFFENTLIGHET -overordnede perspektiver på fysisk sikring i byrom

Like dokumenter
Bygninger med sikringsbehov

Antall nye bergensere pr år frem til 2030

Strategisk kart til kommuneplanen

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byrådssak /19 Saksframstilling

Kunnskapsbehov i Oslo - relevant for BYFORSK? Dialogmøte 27.juni Monica Lund

Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

«Et boligområde blir aldri helt ferdig»

Dette er. Grandkvartalet

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Parallelloppdrag Moss

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Planprogram Tematisk kommunedelplan lokale sentrum og knutepunkter - høring og offentlig ettersyn

Åsane, gnr 216 bnr 814, Vollane 28. Klage på avslag på søknad om legalisering av kai, flytebrygge og tilbygg

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

Kommunedelplan for Bergen indre havn. Planid gangs behandling.

BRUK AV TJENESTEDESIGN OG BRUKEROPPLEVELSE (UX) VED UB

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

BYUTVIKLING UTEN ARKITEKTUR?

Saksbehandler: Henrik Langum Arkiv: GBNR 27/228 Arkivsaksnr.: 09/ Dato: *

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid.

Lovregulering av utbyggingsavtaler. Knut F Rasmussen 9. september 2006

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune

Fornebubanen. - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner

Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Kommuneplanmelding om byutvikling. Regionalt planforum 9. september 2014 Birgitte Kahrs

Køprising og bybanesatsing i Bergen. Mette Svanes 8.september 2016

Knutepunktfortetting i Oslo: Hvor er de gode forbildene?

Samferdsel i regionen

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GBNR 8/132, BERGEN KOMMUNE

NYTT REGJERINGSKVARTAL - PROSJEKTUTVIKLING OG SIKKERHET

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD

Bærekraftig byplanlegging

Ny modell for en mer inkluderende boligutvikling

Kommuneplan for Moss 2030

Vitalisering av sentrum

Uttalelse etter plan- og bygningsloven 27. juni 2008 nr

Foto: Marco Verch Folkehelse og den kompakte byen

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Saksnr.: /17 Saksbeh.: MFSA Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Plan- og bygningsetaten Dato:

Tanker om stedsutvikling

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Infrastruktur som forutsetning for by

Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Arbeidsrapport

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Tillatelse etter HFL Midlertidig stenging av farvann - Rystraumen - Troms kommune - Troms fylke

UTSKRIFT AV PROTOKOLL

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORSLAG TIL VISJON FOR TRONDHEIMS BYKJERNE Arkivsaksnr.: 11/22781

Liveable Cities Levende Oslo

Sak 124,126,127,128 Kjelånæ. Adv.flm. Ingrid Å. Storevik for tiltakshaverne

Utbyggingsavtaler. Juridisk utgangspunkt og rammer for bruk. Knut F Rasmussen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Urban Life Lighting. Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor. Lillestrøm, 7. mars Urban Life Lighting

2. Med hjemmel i havne- og farvannslovens 27 gis det tillatelse til utlegging av flytebrygge som omsøkt.

Om byutvikling, havn og transport

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Plan for friluftsliv og grønne områder Hva foregikk på innsiden? - erfaringer og refleksjoner fra planprosessen

Kommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

Konferanse: UU soner i by Bolkesjø 22. oktober 2009

Plan- og utviklingsavdelingen/pu-utvalgets medlemmer

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

Framtidens byer en mulighet for din bedrift

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /09

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av forslag til revidert lov om havner og farvann m.v. Arkivsaksnr.: 07/9073

Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember Jonny Aspen. Gentrifisering

Plankonferanse Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD

Byrådssak 118/15. Bybarnehagestandard for Bergen kommune ESARK

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Byvekstavtale NVTF

Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå

Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger

Møteplass Medborgere-MSM

GBNR. 21/304 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ TILLATELSE

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Arkiv: PLNID Saksbehandler: Nadine Eklöf PLANFORESPØRSEL BOLIGER ÅSVEIEN 46, 48 MFL.

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. 13/1 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra 1-8 i pbl. for oppføring av adkomstbrygge

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato:

Metodikk og verktøy for byutvikling

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

GBNR 12/1318, SØRE MARIKOVEN - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM DISPENSASJON

Ellen S. de Vibe Etatsdirektør

Bergen Kommune Byråd for byutvikling, klima og miljø Att: Lisbeth Iversen Postboks Bergen Flaktveit

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Hvordan bruker kommunen plantypene i utvikling av offentlige rom? Eksempler fra Oslo kommune

Informasjon om havneområdet Kongsgård-Vige og Lagmannsholmen

Merknad til kommuneplanens arealdel (KPA)


Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Frydenbølien, gnr.156 bnr. 103, Laksevåg bydel.

Transkript:

SIKKERHET og OFFENTLIGHET -overordnede perspektiver på fysisk sikring i byrom 11.10.2018 Haakon R. Rasmussen M. arch. 3RW arkitekter 3 R W a r k i t e k t e r

defining the architechtural midfield.

The midfielder

«CITY- between security and freedom» Master-kurs på Bergen Arkitekthøyskole (BAS) høsten 2013 for 17 studenter Samarbeid med PST, NSM, Kripos, DSS, COWI m.fl. Første gang de aktuelle myndighetsorganer samarbeider med undervisningsinstitusjoner på denne måten Studentene gjennomgikk en intensiv kompetanseheving på områder som få av oss vanligvis er i inngrep med, og skulle parallelt med dette opptre som arkitekter på 2 case-områder i Oslo (Regjeringskvartalet og Oslo S) Boken «The City between Freedom and Security» (Birkhauser) ble publisert 2016 og er et resultat av arbeidet med masterkurset 2013. Produksjonen av boken er hovedsakelig finansiert av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) 3 R W a r k i t e k t e r

3 R W a r k i t e k t e r Parkeringshus/tilfluktsrom, Tel Aviv

3 R W a r k i t e k t e r Ramallah, Vestbredden

3 R W a r k i t e k t e r White hall, London

3 R W a r k i t e k t e r Occupy London

«Whatever conceptions exist of security, it is in essence a balancing act» Forord av PST og NSM i boken «The City between freedom and security»

SIKKERHET I BYEN 3 R W a r k i t e k t e r

BYENS KARAKTERISTIKA Høy tetthet Overlappende program Utydelige grenser mellom offentlig og privat Utydelige grenser mellom ulike program Fokusert omkring pragmatiske forhold (tilkomst, nærhet) Organisk og tilpasningsdyktig Tradisjonell motstand mot rigid regulering

sikkerhet tar PLASS krever SORTERING og REGULERING 3 R W a r k i t e k t e r

3 R W a r k i t e k t e r

1752 1801 3 R W a r k i t e k t e r

1752 1801 Østre Muralmenning Bergen FOTO: Bernt Rostad 3 R W a r k i t e k t e r

SIKKERHET FOR HVEM? 3 R W a r k i t e k t e r

To sentrale tendenser: 1) Økt privatisering av offentlig rom Kommunenes bortsetting av byutvikling og bydrift til private Konstruksjon av nye kommersielt drevne byområder introduserer «offentlig-lignende» steder 2) Økt fortetting som følge av transportstrategier Stimulering av mangfold innen små geografiske knutepunkt Overlappende programmer Mindre mulighet for tradisjonell sortering av byen 3 R W a r k i t e k t e r

3 R W a r k i t e k t e r

Vi må bygge en kompakt by, med funksjonsmangfold og korte avstander. Gåbyen fungerer godt når alt vi trenger ligger i nærområdet. Butikk, fritidstilbud, skoler og servicefunksjoner må være i bydelen og lokalsentrene Bergen 2030 Kommuneplanens samfunnsdel, Bergen kommune 2015 3 R W a r k i t e k t e r

Taiwan Design EXPO 2005 年台湾设计博览会

Fong Shan region (360.000), Kaohsiung - Taiwan Design EXPO 2005

MORE THAN JUST A ROAD

Økt tetthet medfører vanligvis interessekonflikter, som igjen medfører utvikling av verktøy for håndtering av disse

OFFENTLIGHET 3 R W a r k i t e k t e r

To viktige relasjoner til offentligheten: 1. VIRKSOMHETEN som genererer sikringsbehov 2. Det sikkerhetsmessige FOTAVTRYKKET som genereres 3 R W a r k i t e k t e r

TILHØRIGHET TIL OFFENTLIGHETEN Funksjoner som har tilhørighet til bysentrum og det offentlige rom, i kraft av demokratiske funksjoner, stedsspesifikke forutsetninger eller markeder Funksjoner som ikke har eksplisitt tilhørighet til offentligheten

3 R W a r k i t e k t e r

Byrådet beklager at de internasjonale omstendighetene gjør det påkrevet med tiltak av den karakter som saken omhandler. Byrådet vurderer det slik at allmennhetens tilgang til kaier og havnearealer normalt oppfattes som rettighet i Norge, og at fri ferdsel langs kaiene og adkomst til sjøen vil bli savnet av befolkningen når omsøkte tiltak etableres. Dette er spesielt tydelig i Bergen hvor havnefunksjoner og kailinjer går tett inn i bysentrum. Byrådet ser i dette tilfelle at ulempene må veies opp mot utestenging av Bergen havn i det internasjonale havnemarked og det forhold at skip som har anløpt Bergen ikke vil bli akseptert i andre havner med hjemmel i de samme ISPS-koder.

3 R W a r k i t e k t e r

3 R W a r k i t e k t e r

FOTAVTRYKK OG GRAD AV OFFENTLIGHET Sikkerhetsmessige fotavtrykk i byområder som har offentlig eierform, er regulert med offentlige formål eller med sikret offentlig tilgjengelighet, samt offentlig drift og forvaltning Sikkerhetsmessige fotavtrykk i byområder som har privat eierform, og som i mindre grad har sikret offentlig tilgjengelighet og med privat drift og forvaltning

SAMMENHENG MELLOM: FUNKSJONERS TILHØRIGHET TIL OFFENTLIGHETEN OFFENTLIGHETENS EIERSKAP Tilhørighet i det offentlige rom liten tilhørighet stor tilhørighet offentlig privat Eierform og forvaltning

Stille spørsmål om hvorvidt offentligheten skal måtte akseptere fotavtrykk av en virksomhet uten tilhørighet Bør ikke være akseptabelt liten tilhørighet stor tilhørighet Det foreligger gode beveggrunner og rammebetingelser, og diskusjonen bør handle om HVORDAN tiltakene utformes offentlig privat Bør vurdere ekspropriasjon eller tilsvarende tiltak for å sikre offentlig eierskap og forvaltning for det sikkerhetsmessige fotavtrykket

TAKK FOR MEG!