Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking
Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs politikk for å begrense utslipp av klimagasser
Utslipp av klimagasser og temperatur
Framtidig temperaturøkning IPCC 2007 Beregnet temperaturendring 2090-2099
Nedskalerte klimaendringer for Sogn og Fjordane Nedbør
Flere intense nedbørsepisoder Forventet endring i dager med ekstremnedbør frem mot 2050
Temperatur Kilde: senorge.no Kilde: Hanssen-Bauer 2010
Snødekke 300 m høyere snøgrense, Kilde: senorge.no
Vekstsesong
Havnivåstigning og stormflo Kilde: Fylkesdelplan for klima og Miljø, Sogn og Fjordane Fylkeskommune
Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning 1. Usikkerheten ved vurdering av den lokale naturlige klimasårbarheten er stor og vil trolig aldri bli redusert vesentlig 2. Vi avgrenser oss til de lokale konsekvensene av lokale klimaendringer 3. Vi vet mest om de fysiske konsekvensene og minst om økosystemkonsekvenser av klimaendringene
Arealforvaltning Skred Naturlig sårbarhet Nye skredtyper på nye steder Mer intense nedbør = mer skred Samfunnets sårbarhet 18% bor i aktsomhetsområder Økt press på utbygging Kilde: skrednett.no
Arealforvaltning Flom Naturlig sårbarhet Økning i høstog vinterflom overvannsflom Samfunnsøko nomisk sårbarhet Økt press på utbygging Flere tette flater Institusjonell sårbarhet Ingen myndighet for overvann Eks: 200-årsflom Førde sentrum = området oversvømmet Vedtatt reguleringsplan Kilde: Førde kommune, arealforvaltning
Bygninger Naturlig sårbarhet Mer regn -> råteskade Intens nedbør -> oversvømming Samfunnsøkonomisk sårbarhet Treverk mye brukt i bygg i SF Større arealer med harde overflater gir dårligere avrenning
Samferdsel Skred ved Ureteigen. Foto: Gudmund Lunden, Statens Vegvesen Naturlig sårbarhet Ødelagte veger som følge av mer regn og flom Stengte veger som følge av skred Samfunnsøkonomisk sårbarhet Vedlikeholdsetterslep Mer trafikk Institusjonell sårbarhet Forvitring av lokal kunnskap Forvitring av lokal kunnskap
Jordbruk Lengre vekstsesong og høyere temperatur gir mulighet for større avlinger. Men.. Naturlig sårbarhet Mer nedbør på sommer -> avlingsskade Mer nedbør på høst -> Innhøstingsproblemer Samfunnsøkonomisk sårbarhet Rekruttering, dårligere økonomiske rammevilkår Større og tyngre maskiner Institusjonell sårbarhet Nedbygging av veiledningsapparatet -> Forvitring av lokal kunnskap
Klimapolitikk 2-gradersmålet = 60-80 % kutt i Norge innen 2050, 30 % kutt innen 2020 IEA: Deadline for 2-graders målet er 2017 Eks: Skottlands klimalov: 42 % kutt innen 2020 60 % kutt innen 2030 Også olje-og gass eksportør
Klimapolitikk og konsekvenser for Sogn og Fjordane
Konsekvenser for Sogn og Fjordane av en ambisiøs nasjonal klimapolitikk Industri Jordbruk Transport Arealplanlegging
Transport Overgang til biodrivstoff og el-drift Varetransport flyttes fra veg til sjø Samordnet areal- og transportplanlegging Kilde: Klimakur Forbud mot fossilt drivstoff i personbiler
Jordbruk Sterkt regulert = fristende mål for klimapolitikk fremfor andre sektorer Flere tiltak på veg mot implementering Forbud mot nydyrking av myr Støtte til biogassfangst Sterkere jordvern Mer økologisk Kilde: Klimakur
Arealforvaltning Størst kommunalt handlingsrom, men vanskelig å tallfeste kutt Sterkere samordning areal- og transportplanlegging Fortetting langs kollektivtransportakse Parkeringsrestriksjoner gjennom: innføring av avgiftsbelagt parkering, skattelegging av fri parkering hos arbeidsgiver Sterkere jordvern Sterkere statlig styring hvis ikke kommunene selv tar grep: Pålegge kartlegging av lokale energiressurser Utvide innsigelsesmulighet der arealplan strider mot nasjonale klimamål.
Konsekvenser Sektor Tiltak for 80% kutt 2050 Konsekvens Muligheter Begrensninger Transport Pris på drivstoff øker dobbelt så mye som andre priser mot 2050. Overgang til elbiler for personbil og biodrivstoff til tungtransport. Utbygging av elbil infrastruktur: hurtigladere, Pendling i privatbil over lange avstander blir vanskeligere. Forbud mot fossilt drivstoff i personbiler produksjon og distribusjon av biodrivstoff. Arealforvaltning Forbud mot å legge arbeidsplasser, varehandel- og tjenestetilbud, fritidsboliger, fritidsanlegg og nye boliger til steder uten kollektivdekning. Fortetting. Økt sentralisering. Effektiv arealutnyttelse. Bedre kollektivtilbud. Renere luft i byene Vanskelig å opprettholde spredt bosetting Jordbruk Sterkere jordvern. Pålegg Jordbruksarealer kan Bedrer rammevilkårene Kan komme i strid om at tidligere ikke bygges ned. for landbruket med industriområder Potensielt gode fortettingspolitikken tilbakeføres til jordbruksarealer landbruksarealer. frigjøres. Industri Økning i kvoteprisen på Utflytting av kvotepliktig Utvikle teknologier for Tap av CO 2. industri til land uten mindre arbeidsplasser hvis klimakvoter. utslippskrevende utflytting skjer produksjon= nye forretningsmuligheter