DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV SENTRALRENSEANLEGG NORD-JÆREN - PLANID: 2011002-1.GANGS BEHANDLING OG OFFENTLIG ETTERSYN

Saksframlegg Arkivsak: 11/773-21 Sakstittel: DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV SENTRALRENSEANLEGG NORD-JÆREN - PLANID: 2011002-1.GANGS BEHANDLING OG OFFENTLIG ETTERSYN K-kode: L13 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for nærmiljø og kultur Rådmannens tilråding til vedtak: Hovedutvalg for nærmiljø og kultur, som utvalg for plansaker, vedtar forslag til detaljregulering for utvidelse av sentralrenseanlegg Nord-Jæren, med tilhørende bestemmelser, utlagt til offentlig ettersyn med minimum 6 ukers frist til uttale, i samsvar med plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11. Grunnlagsdokumenter: Vedlegg: 01. Plankart, bakkenivå 02. Plankart, under bakken 03. Reguleringsbestemmelser 04. Planbeskrivelse med konsekvensutredning 05. Risiko- og sårbarhetsanalyse 06. Fastsatt planprogram 07. Notat: Konsekvensutredning Luktimmisjon ved utvidelse av Sentralrenseanlegg Nord-Jæren 2050 08. Geologiske undersøkelser 09. Beredskapsplan 10. Eksplosjonsverndokument 11. Merknad fra Forsvarsbygg, 11.4.2011 12. Merknad fra Statens vegvesen, 12.4.2011 13. Merknad fra Lyse, 14.4.2011 14. Merknad fra Lyse, 21.10.2011 15. Merknad fra Helge Todnem, 18.4.2011 16. Merknad fra NVE, 28.4.2011 17. Merknad fra Rogaland fylkeskommune, 3.5.2011 18. Merknad fra Rogaland fylkeskommune, 21.6.2011 19. Merknad fra Fylkesmannen i Rogaland, 20.5.2011 Andre dok.: 01. HNK- sak 51/11

Bakgrunnen for saken: Asplan Viak, på vegne av IVAR IKS, fremmer forslag til detaljregulering for utvidelse av sentralrenseanlegget i Mekjarvik. Formålet med planarbeidet er å utvide renseanleggets kapasitet fra 240.000 til 500.000 personekvivalenter. Planforslaget legger opp til utvidelse av IVARS anlegg, både på bakkenivå og under bakkken. Avhengig av rensemetode vil det kunne være behov for inntil 18 nye fjellhaller med areal lik om lag 1200 m 2 /pr hall. Dagens renseprosess vurderes til ikke å være optimal i forhold til gjeldende utslippskrav. Tilførselen av avløpsvann og organisk stoff nærmer seg anleggets kapasitet. Anlegget må utvides i løpet av få år, som følge av befolkningsvekst i regionen. I forbindelse med utvidelsen vil rensemetoden i anlegget endres fra kjemisk til biologisk. Utvidelsen av anlegget på bakken er foreslått gjennomført innenfor IVARs eiendom i Mekjarvik. Planområdet under bakken er en utvidelse av eksisterende fjellhaller. Illustrasjon: planområdet over bakken i gult og planområdet under bakken i rødt. Forskriften om konsekvensutredninger sier at renseanlegg for spillvann med en kapasitet på over 150 000 personekvivalenter alltid skal behandles etter forskriften. Det betyr at det ble satt krav om konsekvensutredning (KU) og planprogram til reguleringen. Planprogrammet ble behandlet i HNK 25.8.2011, sak 51/11, med følgende vedtak: Hovedutvalg for nærmiljø og kultur, som utvalg for plansaker, fastsetter utkast til planprogram for detaljregulering for utvidelse av sentralrenseanlegg Nord- Jæren, i samsvar med plan- og

bygningslovens 12-9. Planprogrammet skal legges til grunn i det videre arbeidet med utforming av planforslag og konsekvensutredning. Gjeldende planer: Planområdet er i kommuneplanen satt av til offentlig område, næringsvirksomhet og LNFområde med kjerneområde landbruk og regionalt grøntdrag. Kun planområdet under bakken går inn i LNF- området. Hele planområdet på bakkenivå og deler av området under bakken er tidligere regulert i reguleringsplan for Mekjarvik næringsområde, vedtatt 15.6.1989. Størstedelen av dagens planområde er i eldre plan satt av til vann- og avløpsanlegg, samt til ervervs-/industriformål. Lovverk/retningslinjer: Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Når forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet legges fram for planmyndigheten i møte. (Jf. plan- og bygningsloven 12-8 Oppstart av reguleringsplanarbeid.) Forslag til reguleringsplan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Frist for å gi uttalelse og eventuelt fremme innsigelse skal være minst seks uker. Når fristen er ute, tar kommunen saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn. (Jf. pbl. 12-10 Behandling av reguleringsplanforslag.) Når private forslag til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og 12-10, jf. pbl. 12-11 Behandling av private reguleringsplan-forslag. Når forslag til reguleringsplan er ferdigbehandlet, legges det fram for kommunestyret til vedtak, eventuelt i alternativer. Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. (Jf. pbl. 12-12 Vedtak av reguleringsplan.) Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages, jf. pbl. 1-9 (Forholdet til forvaltningsloven og klage). Varsel om planoppstart: Varsel om oppstart av planarbeid ble annonsert 28.3.2011, med merknadsfrist 5.5.2011. Kjente grunneiere, naboer og offentlige instanser ble tilskrevet direkte. Det ble mottatt 7 merknader, hvorav 1 er privat. Merknad Forsvarsbygg, 11.4.2011 Ingen merknader. - Statens vegvesen, 12.4.2011 Gjør oppmerksom på at det planlegges ny gang- og sykkelvei på vestsiden av Mekjarvikveien. Eksisterende Forslagsstillers vurdering Reguleringsplanen ble vedtatt i KST- sak 49/11.

avkjørsel oppfattes å ha en akseptabel utforming. Gjør oppmerksom på mulig konflikt med planlagt tunnel for Rogfast. Lyse, 14.4.2011 og 21.10.2011 Lyse gjør oppmerksom på eksisterende linjer og kabler innenfor planområdet. Videre bekreftes det at kapasiteten i distribusjonsnettet i området er god. Det er vedlagt EMF- beregning for linje Randaberg trafo til Mekjarvik. Helge Todnem, 18.4.2011 Todnemveien 34. Er nærmeste nabo på sydsiden av anlegget. Har i alle år siden oppstart tidvis vært sterkt plaget av luktproblemer. Lukten beskrives som liklukt. Det er gjennomført møte med Statens vegvesen for gjensidig informasjon om planarbeidene, og det bekreftes at det foreløpig ikke ser ut til å være konflikt mellom disse. Det legges til rette for videre dialog i planprosessen. Mottatt uttalelse har gitt grunnlag for ROS- analyse som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. Nærmere beskrivelse av luktulemper og virkninger av foreslått utvidelse er gjort i konsekvensutredningen. Det ønskes at det ikke gis tillatelse til utvidelse av anlegget før den allerede eksisterende lukten blir fjernet. NVE, 28.4.2011 Gjør oppmerksom på at tiltak under bakken kan påvirke grunnvannsystemet. ROS- analysen må omfatte dette tema. Det må klargjøres hvilke utfordringer som er relevante og hvilke følger det kan få. Eventuelle avbøtende tiltak bør fremgå av reguleringsbestemmelsene. Rogaland fylkeskommune, 3.5.2011 og 21.6.2011 Det gjøres oppmerksom på flere automatisk fredete kulturminner i området med planområde kun under bakken. Disse må ivaretas gjennom hensynssoner og i bestemmelsene. I KU må det gjøres rede for mulige skader på kulturminnene i forbindelse med sprengingsarbeid. Tema grunnvann er sammen med geologiske forhold utredet i eget fagnotat og vurdering av virkninger er gjort i konsekvensutredningen. Det er i forslag til reguleringsbestemmelser satt krav om varsom sprengning for å hindre skadelige rystelser for registrerte kulturminner. Innspill vurderes som tatt til følge. Dersom det blir behov for mindre inngrep i terrenget over bakken må det gå klart fram av bestemmelsene at inngrepene må unngå konflikt med kulturminnene. Det er ikke registrert fredete kulturminner i området utenfor fjellhallen. Etter befaring i området har kulturseksjonen ingen merknader til at tiltaket gjennomføres, forutsatt at det tas med i bestemmelsene for planområdet under bakken at man skal benytte skånsom sprenging i områder med fredete kulturminner over bakken. Ved funn av ikke-registrerte kulturminner i forbindelse med gjennomføring av planen må Rogaland fylkeskommune varsles og arbeidet stanses. Fylkesmannen i Rogaland, 20.5.2011 Anbefaler at prosessen med regulering/ku og søknad om tillatelse etter forurensningsloven samkjøres. Det vises til punkt 5.1.3 i planprogrammet. Forurensningsforskriftens kap. 14 omfatter denne typen anlegg, der sekundærrensekravet gjelder. Fylkesmannen mener det må gjennomføres en ny resipientundersøkelse av Håsteinfjorden. Fremtidige planlagte økte utslipp må vurderes opp mot miljøtilstanden i fjorden. Ut fra denne vurderingen må det i KU gjøres vurderinger av hvilke krav som bør Det er gjennomført et møte med Fylkesmannen for å gå gjennom de momentene som tatt opp i brevet. Samkjøring av reguleringsarbeid og søknad om tillatelse etter forurensningsloven: Arbeidet med reguleringsplan vil kunne fortsette videre med fremdrift som oppgitt i utkast til planprogram. Videre vil det være ønskelig at det utarbeides søknad om utslippstillatelse parallelt. IVAR understreker at det ennå er usikkert hvor stor utvidelse det vil være aktuelt å søke om i første omgang. Tidspunkt for ferdigstillelse

stilles til rensemetode, utslippsgrenser og utslippspunktet. Det må i KU tas stilling til om rensekravene bør være strengere enn minimumskravene i 14-2b) i forurensningsforskriften. Det gjøres oppmerksom på at dagens praksis hos IVAR, med at noe avløpsvann går urenset til fjorden, ikke vil bli akseptert. Utslippskravene vil være knyttet til den faktiske belastningen til enhver tid, med en total ramme som er knyttet til befolkningsvekst i framtiden. Planprogrammet og søknaden om tillatelse etter forurensningsloven må dekke alle virksomheter med utslipp knyttet til anlegget på SNJ, herunder biogassanlegg og eventuelt andre anlegg knyttet til håndtering av slam og matavfall. Når det gjelder arealbruken ser det ut til at det vil utarbeides gode løsninger i forhold til regulering over og under bakken. Det er en forutsetning at arealet som i kommuneplanen er avsatt til LNF- formål (over bakken) blir regulert i henhold til dette arealformålet. av søknad vil være avhengig av detaljeringsnivået som kreves i søknaden, for eksempel detaljer knyttet til rensemetode og prosess. Resipientundersøkelser: Det ble her avklart at gjennomførte undersøkelser av resipient ved etablering av eksisterende anlegg, og undersøkelser som gjennomføres i forbindelse med oppfølging av dette, vil kunne gi tilstrekkelig grunnlag for å vurdere foreslått utvidelse. Rensekrav hva inngår i reguleringsplan og hva inngår i utslippstillatelse: Når det gjelder fastsettelse av grenseverdier for utslipp skilles det mellom type forurensing. - Lukt: grenseverdier for utslipp angis i reguleringsplan - Renset vann: grenseverdier angis i utslippstillatelse. Grenseverdiene vil måtte stå i forhold til vannmengden som anlegget tar i mot. Grunnlaget for strengere rensekrav enn minimum: Fylkesmannen har signalisert at det kan være aktuelt å fastsette strengere krav til rensing enn minimumskravene i forurensningsforskriften. IVAR har stilt spørsmål ved grunnlaget for dette. Spørsmålet avklares nærmere i forbindelse med søknad om utslippstillatelse. Innhold i planforslag Det vurderes at planforslaget ivaretar de nevnte forhold. Beskrivelse av planområdet: Planområdet på bakken eies av IVAR IKS, og tomten er på 36 daa. Tomten er hovedsakelig planert på kote 10 moh. Innenfor tomten er det en fjellskjæring og høyeste punkt innenfor eiendommen er på kote 36. Området ligger ca 540 meter sørøst for Mekjarvik ferjekai og har adkomst fra fv521 via internvei i næringsområdet. På begge sider av eiendommen er det nærings- og industribebyggelse. Planområdet under bakken er på 199 daa, og eksisterende fjellhaller som i dag utgjør ca 14 daa ligger innenfor området. Arealbruk på bakken over planområdet er hovedsakelig landbruk med tilhørende infrastruktur, og området ved Signalhaugen benyttes til friluftsliv. Det er i dag en skorstein fra anlegget som ligger på nordvestsiden av Signalhaugen, og skorsteinen er 30 meter høy. På bakken over planområdet er det tidligere registrert flere automatisk freda kulturminner. Det er knyttet luktulemper til dagens renseanlegg og virksomheten tilknyttet dette. Det er krav om luktreduserende tiltak i dag, og IVAR har et luktoppfølgingsprogram der klager registreres. Beskrivelse av planforslaget: Både under og på bakken er det angitt område for bebyggelse og anlegg - område for avløpsanlegg. På bakken er område for avløpsanlegg ca 36 daa, og under bakken er området for avløpsrenseanlegg ca 199 daa.

Videre planlegging av renseanlegget og valg av rensemetode, vil avgjøre om det er aktuelt å oppføre ytterligere en skorstein fra anlegget. Planforslaget slik det nå foreligger, legger ikke til rette for dette da det ennå er usikkert hvor skorsteinen vil bli plassert og hvor høy den må være. Tema er likevel omtalt i konsekvensutredningen slik at denne blir mest mulig helhetlig, og at den videre saksprosessen blir så enkel som mulig. Planområdet på bakken: Området på bakken gjelder IVAR sin eiendom som allerede er i bruk til nevnte formål. Reguleringsplanen legger til rette for videreføring av eksisterende bebyggelse og anlegg og nybebyggelse på den delen av tomten som i dag er ubebygd. Maks BYA er foreslått til 80 % og maks høyde er kote 36 moh som tilsvarer det høyeste punktet inne på tomta. Området er i dag planert på kote 10 moh. Utover selve avløpsanlegget åpner reguleringsbestemmelsene for at det kan etableres bebyggelse og anlegg som gir mulighet for foredling av restproduktene fra renseprosessen. Eksempler på dette i dag er produksjon av biopellets, biogass og planene om produksjon av gjødsel. Bebyggelse og anlegg som er nødvendig for renseprosessen, kan også benyttes til rensing av annet avfall og slam som fraktes til området. Eksempler på dette i dag er slam fra andre regionale anlegg, septikslam og våtorganisk avfall fra industri. Parkering tilknyttet anlegget skal løses på egen tomt, og ubebygget del av tomten skal opparbeides på en tilfredsstillende måte. Av hensyn til fleksibilitet for anleggseier er detaljeringsnivået i reguleringsplanen lavt. Dette gir IVAR mulighet for å tilpasse anlegg og bebyggelse etter som behovene endrer seg. I gjennomført konsekvensutredning er det vurdert hvilke virkninger foreslått utvidelse vil ha og for hvem dette gjelder. Det er etter forslagsstillers vurdering, ikke avdekket forhold som tilsier at detaljeringsgraden i planforslaget burde økes. Planområdet under bakken: Innenfor området under bakken vil det kunne etableres fjellhaller som benyttes i forbindelse med renseprosessen. Eksisterende fjellhaller utgjør i dag ca 14 daa, og foreslått utvidelse er betydelig. Det tillates inntil 16 m innvendig høyde i fjellhallene. Minimum bergoverdekning må være 15 m, og laveste tillatte plassering er ned til kote 3. Utvidelse av fjellhallene vil kunne skje inntil 500 meter inn i fjellet, og bredden kan være inntil 500 meter på det meste. Reguleringsplanen tar ikke stilling til valg av rensemetode. Rammer for utvidelse av bygg og anlegg vil fastsettes slik at det gis rom for den mest arealkrevende løsningen. Totalt fjellvolum som skal tas ut dersom det velges den mest arealkrevende rensemetoden er 210.000 m 3. Fjellet antas å ha en tetthet på 2,7 tonn/m 3, og det vil si at fjellmassene utgjør 560.000 tonn. Fordelt på lastebillass med 28 tonn per lass, blir dette ca 20.000 lastebillass dersom den mest arealkrevende rensemetoden velges. Det minst arealkrevende alternativet vil medføre ca 1.500 lastebillass. ÅDT, andel tungtrafikk og støy vil kunne øke betydelig i anleggsperioden. Støy- og trafikksituasjonen etter ferdigstilt anlegg er tilnærmet som i dag.

For hele området under bakken er det angitt sikringssone med krav om varsom sprenging for å hindre skadelige rystelser for registrerte kulturminner. Plassering av kulturminner inngår i kartgrunnlaget og er presentert på plankartet. Risiko- og sårbarhetsanalyse: I risiko og sårbarhetsanalysen er følgende hovedtema behandlet: 1. Begrenset kapasitet i kommunalteknisk infrastruktur. 2. Uønskede utslipp til sjø. 3. Uønskede utslipp av lukt. 4. Skade og tap av automatisk fredete kulturminner. 5. Farlig eller skadelig arbeidsmiljø for ansatte. 6. Fare for tredjemann som ferdes innenfor eller ved området. 7. Økt støybelastning langs veinettet. 8. Trafikkulykker langs offentlig veg. For fullstendig oversikt over hvilke vurderinger som ligger til grunn for hvert tema vises det til vedlegg 5. I Asplan Viaks oppsummering av risikovurdering er temaene plassert inn i følgende risikotabell: Konsekvens: Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 2. Mindre sannsynlig 2, 3 1. Lite sannsynlig 4 1, 5, 6, 8 I følge tabellen er ingen av temaene er vurdert til å komme i rød kategori (nødvendig med tiltak). På bakgrunn av analysen er følgende krav tatt med i reguleringsbestemmelsene: Det skal etableres luktreduserende tiltak slik at grenseverdi i henhold til utslippstillatelse og gjeldende lovverk for maks luktimmisjoner ved nærmeste boligbebyggelse er oppfylt. Oppfølgingsprogram for luktulemper skal inngå i utslippstillatelse, og oppfølgingsprogrammet skal oppgi hvordan man varsler om luktulemper og hvordan mottatte klager skal registreres. Det er i reguleringsbestemmelsene satt krav om at slammottak skal være innebygget. For å redusere sannsynligheten for skade og tap av kvalitet på registrerte automatisk fredete kulturminner er det i reguleringsbestemmelsene satt krav om varsom sprengning i område under bakken.

I forbindelse med tillatelse til deponering av fjellmasser vil det kunne stilles betingelse for anleggsarbeidet for å unngå eller begrense ulemper med hensyn til støy. Dette bør også ha betydning ved valg av sted for deponering. I forbindelse med tillatelse til deponering av fjellmasser vil det kunne stilles betingelse for anleggsarbeidet for å unngå eller begrense sannsynlighet for trafikkulykker langs offentlig vei. Dette bør også ha betydning ved valg av sted for deponering. Konsekvenser av planforslaget: Formålet med detaljreguleringen er utvidelse av renseanlegg for avløpsvann, og det er ikke utredet andre alternative plasseringer for tilsvarende rensekapasitet. Asplan Viak oppsummerer konsekvensene av planen slik: En oppsummering av de vurderingene som er lagt til grunn for konsekvensvurderingen følger under. For fullstendig oversikt, se vedlegg 4. Landskapsbilde: Konsekvensen av landskapsbilde er basert på en vurdering av hvilken virkning planen vil ha på landskapsrommene Todnem og Mekjarvik. Inkludert i vurderingen er også en evt. framtidig plassering av en ny skorstein over de nye fjellhallene. Nærmiljø og friluftsliv:

I analysen av nærmiljø og friluftsliv er det vurdert hvordan tiltaket svekker eller bedrer forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene. Analysen legger til grunn at anlegget ikke vil påvirke eksisterende ferdselsforbindelser. Hensynet til trafikksikkerhet er bare vurdert ut fra situasjonen i anleggsfasen. Avhengig av hvilken rensemetode som blir valgt, kan fjerning av fjellmasser føre til 1.500 20.000 lastebillass. ÅDT (årsdøgns- trafikk) og tungtrafikk vil kunne øke betydelig i anleggsperioden. I tillegg til selve avløpsrensingen, vil mottak av eksternt slam, biogassanlegget, slamtørkeanlegget og framtidig gjødselfabrikk være kilder til luktutslipp. På grunn av at renseløsning ikke er valgt er det ikke bestemt hvilke luktreduserende tiltak som skal gjennomføres. Det stilles krav om luktreduserende tiltak i reguleringsbestemmelsene, for å redusere negative virkninger i nærmiljøet. Det stilles også krav om at slammottak bygges inne for å redusere sannsynligheten for uønskede luktutslipp. Uten luktrensetiltak på avløpsrensingen blir det nødvendig med minst en ekstra skorstein på 70 meter. Ulik grad av rensing kan redusere skorsteinshøyden. Asplan Viak vurderer omfanget av framtidige luktutslipp som å være lik som ved dagens situasjon. Naturmiljø: Konsekvensene for naturmiljø er vurdert opp mot en evt. plassering av ny skorstein. Inngrepet er forventet å ha lite omfang. Kulturmiljø:

Kulturminner i området kan få mulige skader på grunn av sprengingsarbeidet i fjellhallene. Som avbøtende tiltak stilles det krav om varsom sprenging. En evt. ny skorstein vil måtte vurderes i forhold til kulturminner. Naturressurser: Konsekvenser for grunnvann er vurdert ut fra påvirkning på drenering av grunnvannet i området. I forhold til jord/skogbruk er det forventet liten til ingen innvirking på jordsmonn og vegetasjon. Det planlegges med omlegging til biologisk rensing, som gir forbedret renseeffekt for organisk stoff. Det er forventet at endringen vil føre til mindre utslipp av organisk stoff til Håsteinfjorden, til tross for at anlegget blir oppdimensjonert. Rensegraden for fosfor vil derimot bli redusert fra 90 % til 30 %, slik at fosforutslippet vil øke kraftig. I sjøresipienter er det normalt nitrogen som er en begrensende faktor for algevekst, så økte fosformengder vil sannsynligvis ikke gi økt algevekst. Økte vannmengder kan føre til økte tilførsler av miljøgifter. Håsteinfjorden må fortsatt overvoktes for å kontrollere at utslippene ikke gir negativ påvirkning. Andre forhold: Transport og støy er ikke behandlet som egne tema i konsekvensutredingen. Det er forventet at tiltaket ikke vil ha særlige konsekvenser for området, bortsett fra i anleggsperioden. I forbindelse med tillatelse til tiltak kan det gis betingelser for anleggsarbeidet for å unngå eller begrense ulemper med hensyn til trafikkavviklingen eller støy. Reguleringsbestemmelser: Paragraf 1 redegjør for formålet med reguleringen og hvilke reguleringsformål som inngår i plankartet. Paragraf 2 setter krav til søknad om tiltak. Paragraf 3 handler om bebyggelse og anlegg, blant annet:

Det kan etableres bebyggelse som er nødvendig for renseprosessen eller for foredling av restproduktene fra renseprosessen. Bebyggelsen som er nødvendig i renseprosessen kan også brukes til rensing av annet avfall og slam som fraktes til området. Det skal etableres luktreduserende tiltak slik at grenseverdi iht. utslippstillatelse og gjeldende lovverk for maks luktimmisjoner ved nærmeste boligbebyggelse er oppfylt. Oppfølgingsprogram for luktulemper skal inngå i utslippstillatelse. Planområdet over bakken kan bebygges med inntil 80 % BYA. Maks høyde er kote 36 for 40 %, og maks kote 30 for 60 %, av bebyggelsen. Tårn, piper og lignende kan tillates utover maks byggehøyde. Planområdet under bakken kan bebygges med inntil 100 % BYA. Fjellhallene tillates bygd med 16 meters høyde og minimum bergoverdekning på 15 meter. Lavest tillatte plassering er kote 3. En evt. ny skorstein i forbindelse med utvidelse av fjellanlegget avklares i egen sak. Paragraf 4 sier att avkjørselen som er markert med pil i plankartet kan justeres ved søknad om tiltak. Paragraf 5 handler om hensynssoner. Det skal være 0,5 m fri sikt i frisiktsonene. Innenfor andre sikringssoner, planområdet under bakken, skal det drives varsom sprenging for å hindre rystelser på kulturminner på bakkenivå. Paragraf 6 handler om rekkefølgebestemmelser. Avbøtende tiltak presiseres i utslippstillatelse og må være gjennomført før bebyggelse og anlegg tas i bruk. Før utvidet anlegg kan tas i bruk må slammottaket være innebygd. Deponering av fjellmasser må avklares før massene tas ut. Rådmannens vurdering: Detaljeringsnivået i planen er lavt. Fra forslagstillers side er dette gjort for å sikre fleksibilitet og å gi IVAR IKS mulighet til å tilpasse anlegg og bebyggelse når behovene endrer seg. Etter rådmannens vurdering er det ikke grunn til å kreve økt detaljeringsgrad, fordi det er viktig å sikre IVAR IKS mulighet til omstilling og tilpassing i framtiden. Planen legger opp til en stor utnyttelse og bebyggelse med relativt store makshøyder. I planområdet over bakken tillates det 80 % bebygd areal (BYA). Maks tillatte høyde er kote 36 for 40 %- og maks kote 30 for 60 % av bebyggelsen. Området er planert ca. på kote 10, så reelle høyder blir da 26 og 20 meter høye bygninger. Det er ikke lagt opp til at bebyggelsen i Mekjarvik skal få utnyttelse og høyder i det omfanget som IVAR IKS legger opp til. Men IVAR IKS er et formålsmessig isolert anlegg med stor samfunsmessig nytte. Med Signalhaugen i bakgrunnen vil bygningshøydene kunne få en redusert framtoning. Det bør etter rådmannens vurdering, kunne gis mulighet til at denne typen anlegg får andre vilkår enn tilgrensende næringsvirksomhet. I følge notat fra Molab (ansvarlig for KU: lukt) må det investeres betraktelig i renseteknologi og skorsteinshøyder for å opprettholde immisjonskravene for lukt. Notatet legger til grunn at den største utslippskilden, selve avløpsrenseanlegget, ikke skal renses. I så tilfelle er det nødvendig å bygge skorsteiner med høyde på 70 meter, for å tynne lukten tilstrekkelig ut. I konklusjonen sier notatet at det planlegges aerob renseprosess på avløpsrenseanlegget, som

kan halvere luktutslippet. I så fall vil det bli nødvendig med 40 meter høye skorsteiner. Dagens skorstein er 30 meter høy. I reguleringsbestemmelsene er det åpnet opp for at tårn, piper og lignende kan tillates utover maks byggehøyde på 26 meter. Dette gjelder foreløpig kun i planområdet over bakken. Etter rådmannens vurdering er spørsmål rundt luktproblematikk og skorsteinshøyder noe uklart. Årsaken er usikkerhet knyttet til valg av anleggstype inne i fjellet. Det legges ikke opp til at dette blir avgjort i løpet av reguleringsprosessen. Bildene under viser luktimmisjon med ulike skorsteinshøyder. Det eksisterer ikke bilder som viser situasjonen dersom det blir delvis rensing av avløpsanlegget. Bildene over viser beregnet luktimmisjon fra alle luktkilder. Bildet til venstre forutsetter skorsteinshøyder på 70 meter, ingen luktreduksjon fra avløpsrenseanlegget og 90 % rensing fra andre kilder (slam- og gjødselbehandling, biogassanlegg o.l.). Bildet til høyre viser samme forhold, men med skorsteinshøyder på 40 meter. I venstre bilde vises det middels risiko for berretigede luktklager ved boligene i nærheten. Høyre bilde viser høy risiko, spesielt for boligområdet i sørøst. Per i dag føres det i følge Asplan Viak en systematisk kartlegging og måling av lukt i henhold til utslippstillatelsen for anlegget. IVAR skal dokumentere at anlegget tilfredsstiller en maks. luktemisjon på 10 LE/m3 (luktenheter per volum) ved nærmeste boligbebyggelse utenfor eiendomsgrensen. Asplan Viak vurderer omfanget av framtidige luktutslipp som å være lik som ved dagens situasjon. I følge ROS- analysen er det mindre sannsynlig med uønskede utslipp av lukt. Det legges opp til at utslippsnivå for lukt blir fastsatt i utslippstillatelsen. I følge konsekvensutredningen er det samlet sett få konsekvenser av planforslaget. Konsekvenser for naturressurser og kulturmiljø vurderes som ubetydelige. Konsekvenser for nærmiljø/friluftsliv og naturmiljø vurderes til å være liten negativ. Landsskapsbildet vil få middels negative konsekvenser, i følge utredningen. Etter rådmannens vurdering ser det ut til at utredningen gir et relativt riktig bilde av konsekvensene. I praksis er utbyggingsområdet på bakkenivå ganske lite. Konsekvensene i forhold til lukt er noe uklare, på grunn av at type anlegg ikke er valgt. Det samme gjelder støy- og trafikk- forhold i anleggsperioden. Forskjellen mellom 1.500 til 20.000 lastebillass med fjellmasse kan gi merkbart ulike utslag i nærområdet.

Plan- og bygningsloven 12-4 sier at private reguleringsforslag skal gis en tidsfrist på 5 år for gjennomføring av tiltak, med mulig forlengelse på opptil 2 år av gangen. Lovkommentaren til loven, samme paragraf, sier at et reguleringsforslag ikke er privat når forslagstilleren har som oppgave å ivareta offentlig interesser. Den vedtatte planen vil dermed være uten tidsfrist. Saksbehandler: Sand Eirik Tjenesteområdesjef: Anne-Kristin Gangenes Hvilke planer har dette konsekvenser for: Særutskrift: Asplan Viak IVAR IKS