Pilotprosjekt rehabilitering - telemedisin

Vedlegg 7.1 Nytte-kostnads-analyse Pilotprosjekt rehabilitering - telemedisin Er telemedisin som samhandlingsverktøy mellom førstelinjetjenesten og Sunnaas sykehus HF kostnadseffektivt? RAPPORT OM NYTTE-KOSTNADS-ANALYSE AV JOHN-ERIK ANDREASSEN

INNHOLD 1 Innledning og problembeskrivelse... 4 2 Teori... 6 2.1 Oppsummering av teori... 8 3 Metode... 10 3.1 Case... 10 3.2 Primærdata versus sekundærdata... 10 3.3 Gjennomføring av undersøkelsen... 10 3.4 Konklusjon metode... 12 4 Presentasjon og analyse av data 13 4.1 Delprosjekt 1... 13 4.2 Delprosjekt 2... 18 4.3 Delprosjekt 3... 22 4.4 Delprosjekt 4... 26 5 Drøfting av konklusjon og anbefalinger... 31 5.1 Drøfting av analyseperspektiv... 31 5.2 Konklusjon... 33 5.3 Anbefalinger... 36 6 Litteraturliste... 37 7 Vedlegg 1 DRG inntekter... 38 8 Vedlegg 2- Intervjuer gjennomført... 40 FIGURER Figur 1.1 Delprosjekt 1 alternativ 1... 13 Figur 1.2 Delprosjekt 1 alternativ 2... 14 Figur 2.1 Delprosjekt 2 alternativ 1... 18 Figur 2.2 Delprosjekt 2 alternativ 2... 18 Figur 3.1 Delprosjekt 3 alternativ 1... 22 Figur 3.2 Delprosjekt 3 alternativ 2... 22 Figur 4.1 Delprosjekt 4 alternativ 1... 26 Figur 4.2 Delprosjekt 4 alternativ 2... 26 TABELLER Tabell 1 Oversikt over hva som kartlegges i forhold til problemstillingen.... 11 Tabell 2 Pasientens hjemsted med reiseavstand og tid... 14 Tabell 3 Lønnsomhet delprosjekt 1... 15 Tabell 4 Lønnsomhet delprosjekt 2... 19 Tabell 6 Lønnsomhet delprosjekt 3... 24 Tabell 7 Lønnsomhet delprosjekt 4... 28 Tabell 8 Lønnsomhet samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk... 31 Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 2 av 40

Oppsummering og anbefaling Er telemedisin som samhandlingsverktøy mellom førstelinjetjenesten og Sunnas sykehus HF kostnadseffektivt?, er problemstillingen som er belyst i denne rapporten,. Dette inngår som en del av Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin hvor det er laget en egen rapporterting hvor hovedtrekkene i denne rapporten inngår. Problemstillingen fokuserer på om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre prosjektet. Gjennomføringen har vært mot fire forskjellige delprosjekt (1-4); mens for det femte delprosjektet er det ikke foretatt en nytte-kostnads-analyse grunnet manglende data. Basert på datainnsamlingen, er det foretatt en analyse som grunnlag for en drøfting av ulike løsninger, før vi kommer med en anbefaling. Anbefalingen for det enkelte delprosjekt basert på nytte-kostnads-analysen er: VK for delprosjekt 1 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt. Dette tiltaket er mest lønnsomt og prioriteres som det økonomisk mest kostnadseffektive. VK for Delprosjekt 4 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt, dersom antallet reinnleggelser på grunn av unngåtte komplikasjoner er høyere enn 6,2 pasientopphold årlig. Prioritering av dette delprosjektet er avhengig av vurderingen om hvor høyt antallet for pasientopphold er. VK for delprosjekt 3 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt. Prioritering av dette delprosjektet vil anbefales på et økonomisk grunnlag. Det kan være andre elementer som unngåtte komplikasjoner for utskrevne pasienter som vektlegges i tillegg til de rene økonomiske betraktningene. VK for Delprosjekt 2 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som ikke er lønnsomt. Prioritering av dette delprosjektet vil ikke kunne anbefales på et økonomisk grunnlag, men det kan være andre kvalitative elementer som kan vektlegges høyere enn de rene økonomiske betraktningene. I tillegg vil vi anbefale å iverksette tiltak som gjør at telemedisin prises på en måte som gjenspeiler den reelle ressursbruken. Dette vil gjøre det enkelte helseforetak som SunHF i stand på bedriftsøkonomiske kriterier å ta beslutninger om lønnsomheten ved telemedisin prosjekter. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 3 av 40

1 Innledning og problembeskrivelse Målet med pilotprosjekt rehabilitering telemedisin - Telemedisin som verktøy i samarbeid med førstelinjetjenesten utvidet oppfølging av personer med varig funksjonshemning, skal bidra til å bedre samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten innenfor denne pasientkategorien. SunHF vil vurdere om pasienten kan bli bedre ivaretatt med bruk av moderne teknologi. SunHF kan gi bedre oppfølging ved å bruke telemedisin i oppfølgingen hvor ekspertisen kan veilede førstelinjetjenesten. Spesialistkompetanse kan overføres til førstelinjetjenesten, helsepersonell, pårørende og til pasienten og brukeren selv. Dette vil kunne bidra til økt trygghet for pasienter og pårørende helt i tråd med verdigrunnlaget og visjonen til Helse Øst. Prosjektet skal ved hjelp av IKT etablere en samarbeidsform mellom SunHF, HF og førstelinjetjenesten, knyttet til innleggelse, utskriving og oppfølging av personer med varig funksjonshemminger Som en del av evalueringen vil en undersøke hvilke resultater som kan oppnåes mellom førstelinjetjenesten og SunHF. Formålet med denne delen av prosjektet er å se nærmere på hva slags synergier en kan oppnå ved å benytte telemedisinsk samhandling mellom førstelinjetjenesten og SunHF. En vil avgrense denne problemstillingen, og fokusere på om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre prosjektet. Det innebærer å se på om nytten er større enn kostnaden ved bruk av telemedisin. Problemstillingen vi ser nærmere på er da: Er telemedisin som samhandlingsverktøy mellom førstelinjetjenesten og SunHF kostnadseffektivt? Gjennomføringen er flere casestudier mellom førstelinjen og SunHF hvor hver av case ene eller delprosjektene er ulike. Nedenfor gies en kort beskrivelse av de forskjellige delprosjektene som forutsettes er kjent for de som leser rapporten: Delprosjekt 1 ved Anne Karine Dihle (HS) ser på kontakt før innleggelse. Delprosjekt 2 ved Inge Haagensen og Kikki Leirvaag (HS) ser på kontakt før innleggelse. Delprosjekt 3 ved Arngunna Skiple (RMM) ser på kontakt etter utskriving. Delprosjekt 4 ved Maribeth Rivelsrud og Borgny Mylen (Dysfagi) ser på oppfølging før, under opphold og etter utskrivelse. Siden det er forskjellige studiene, er det derfor beregnet fire forskjellige samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser for å beregne kostnadseffektivitet ved delprosjektene. Den videre strukturen vi har valgt i rapporten starter med å se på hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomhet i en nytte-kostnads-analyse som settes inn i en teoretisk referanseramme i et eget kapittel om teori. I dette kapittelet ser vi også nærmere på begrepene nytte og kostnader. Her gjennomgår vi teori om ulike former for kostnader og inntekter og deres betydning i en samfunnsøkonomisk analyse. Neste kapittel er om metode - her forklarer vi kort hvordan vi samler inn data og vurderer kvalitet på metoden. Så følger et kapittel om presentasjon og analyse av data, hvor vi presenterer hva vi har funnet og analyserer dataene Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 4 av 40

basert på modellene fra teorikapittelet. Dette er det empiriske svaret på problemstillingen. Deretter diskuteres ulike løsninger, før vi kommer med en anbefaling. I rapporten er det brukt forkortelsen SunHF for Sunnaas Sykehus Helseforetak, og forkortelsen VK for videokonferanse. Det er også gjennomgående brukt formen vi, selv om rapporten er skrevet av meg, John-Erik Andreassen. Dette gjenspeiler at det er flere bidragsytere i prosjektet enn undertegnede. For innholdet og eventuelle mangler og svakheter er det imidlertid jeg som er ansvarlig. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 5 av 40

2 Teori I dette kapittelet gies en innføring i aktuelle teorier for problemstillingen som relateres til den praktiske anvendelsen i forhold til SunHF. Jeg benytter teorier fra blant andre Drummond & McGuire (2001), og Drummond et alt (1987) og også Erik Nord (2002). For å vurdere konsekvensene av de to nevnte alternativene ovenfor, bruker vi en nytte-kostnad-analyse også betegnet som kostnad-nytte-analyse som i mange sammenhenger ofte er forkortet til kost-nytte. Innen helseøkonomi anbefales betegnelsen nytte-kostnad-analyse (Nord:2002) og derfor brukes denne betegnelsen i denne rapporten. Innenfor nytte-kostnad-analyse er det flere former avhengig av formålet (Drummod: 1987, Nord: 2002): Kostnadsminimering Cost-benefit Cost-utility Cost-effectiveness Analyser hvor alt måles i penger kalles monetære. Kostnadsminimalisering er en form for monetær analyse; man regner ut hvilken som koster minst av flere ulike måter å oppnå en og samme helsegevinst på. Utgangspunktet for en kostnadsminimalisering-analyse, er kostnadsanalyse hvor en måler ressursene som brukes, det vil si kostnadene i form av direkte og indirekte kostnader. Når konsekvensene av alternative behandlingsformer eller tiltak antaes å være like i form av helsegevinst, sammenlignes kostnadene mellom de to alternativene, og hvor valgkriteriet er den som kostnadsmessig er lavest. Når det foreligger to alternativer som: 1) å intervjue en pasient enten fysisk tilstede på SunHF Sykehus 2) eller på sitt hjemsted ved hjelp av telemedisin kan kostnaden sammenlignes i de to alternativene. En slik studie benevnes som en kostnadsminimalisering-analyse. «Cost-benefit»-analyse (CBA) er også en rent monetær analyse. I sin enkleste form består den bare i en beregning av de samfunnsmessige nettokostnader ved et tiltak dvs tiltakskostnader minus økonomiske gevinster. Hvis et tiltak gir større økonomiske gevinster enn kostnader, kan det være ønskelig å gjennomføre det uten at man finregner på pasientnytten. Men hvis det er en reell nettokostnad ved tiltaket, bør kostnaden vurderes i forhold til pasientnytten. Det er flere måter: I «cost-effectiveness»-analyser (CEA) måles pasientnytte i enheter som er enkle å telle, som for eksempel antall vunne leveår eller antall unngåtte sykdomstilfeller. Det regnes så ut nytte-kostnads-brøker for ulike tiltak, for eksempel antall vunne leveår per million kroner brukt. En høy nytte-kostnads-brøk er et tegn på at tiltaket fortjener høy prioritet. Når en bruker telemedisin som en utvidet oppfølging av personer med varig funksjonshemning for å forhindre nye komplikasjoner etter utskriving fra SunHF, kan en bruke «cost-effectiveness» - analysen for måle pasientnytten i form av unngåtte tilfeller av komplikasjoner. I «cost-utility»-analyse (CUA) måles pasientnytte som en sum av vunnet livskvalitet og vunne leveår. Måleenheten er et vunnet friskt leveår og kalles et kvalitetsjustert leveår, QALY (quality adjusted life year). Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 6 av 40

Hvor god helsen er i det enkelte leveår måles på en skala 0 (jevngodt med å være død) - 1 (tilsvarende det å være frisk og ha full funksjon). Samlet nytte av et tiltak for en pasient beregnes ved at man summerer verdien av helseforbedringene i alle berørte leveår. Det regnes ut nytte-kostnads-brøker for ulike tiltak, for eksempel som antall vunne QALY per million kroner brukt. Igjen blir en høy nytte-kostnads-brøk et tegn på at tiltaket fortjener høy prioritet. Synsvinkler og beslutningsnivåer Nytte og kostnader kan falle på enkeltindivider, institusjoner, fylkeskommuner, staten eller samfunnet som helhet. Det må alltid presiseres hvem en analyse gjelder for. I dette prosjektet bruker vi en nytte-kostnadanalyse, som en ser fra samfunnets side og dens økonomiske effekt på samfunnet; dvs at det er en samfunnsøkonomisk analyse vi gjør. Etter en avklaring av synsvinkel analysen utføres, bør også følgende spørsmål besvares: 1) Om tiltaket kan sammenlignes? i så fall betyr det at kostnader som er felles for begge tiltakene ikke trenges å vurderes siden de ikke vil påvirke valget mellom programmer eller tiltakene. 2) Hva slags kostnader er relevante? dersom det kun er driftskostnader som påvirker eller påvirkes av tiltaket, er det ikke alltid nødvendig å se på alle kostnadsformer når disse ikke er relevante for beslutningen. 3) Hva er størrelsen på kostnadselementene og deres påvirkning på analysen? det er ikke alltid nødvendig å analysere mindre kostnadselementer så lenge de ikke påvirker resultatet. Kostnadsbegreper Direkte kostnader ved et tiltak, er helsetjenestens egne kostnader ved å gjennomføre tiltaket. Et eksempel er lønn til helsepersonellet. Indirekte kostnader ved et tiltak er kostnader som andre påføres som følge av tiltaket. Eksempler er tapt arbeidstid ved fravær knyttet til behandling, og reisetid og reiseutgifter i forbindelse med behandling. Samfunnsmessige kostnader ved et tiltak er summen av direkte og indirekte kostnader. Når det spesielt gjelder direkte kostnader, skilles det mellom følgende begreper: Faste kostnader er kostnader som ikke påvirkes av om kapasitetsutnyttelsen er lav eller høy. Et eksempel er anskaffelseskostnader videokonferanseutstyr, hvor den årlige kapitalkostnaden ikke påvirkes av om utstyret brukes eller ikke. Variable kostnader er kostnader som påvirkes direkte av virksomhetens aktivitetsnivå. Eksempler er driftskostnader i forbindelse med at førstelinjens leie av VK-utstyr og eventuelle lokaler. Her er det antallet videokonferanser som påvirker kostnadsnivået. Totale kostnader er summen av faste og variable kostnader. Gjennomsnittskostnaden per pasient er totale kostnader i en periode delt på antall pasienter behandlet i perioden. Gjennomsnittskostnad kan også beregnes per liggedøgn hvor DRG-satsen for en pasient med kompleks rehabilitering er kr 1 823 for døgn 46 se vedlegg 1. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 7 av 40

Marginalkostnaden per pasient er kostnaden ved å behandle en pasient mer. I et system med ledig kapasitet er marginalkostnaden vanligvis betydelig lavere enn gjennomsnittskostnaden, i og med at gjennomsnittskostnaden omfatter også de faste kostnadselementene. Når vi ser på DRG-satsen for SunHF s pasienter er marginalkostnaden etter 6 døgn kr 0. Dette fremgår siden økningen for akkumulert kompleks rehabilitering er kr 32 500 både for dag 5 og 6 dvs økningen er 0 - se vedlegg 1. Kostnaden ved å behandle en pasient mer kalles marginalkostnaden. Poenget er at marginalkostnaden må vurderes konkret. Man bør ikke automatisk legge tidligere gjennomsnittskostnader til grunn. For besparelser, i form av for eksempel unngåtte sykehusopphold som følge av nye medisiner eller telemedisin, gjelder helt tilsvarende at man må vurdere konkret hvilke kostnader som vil falle bort, snarere enn å basere regnestykker på gjennomsnittskostnader. Det impliserer at DRG-satsen for døgn 46 er på kr 1 843, mens gjennomsnittskostnaden er på kr 1 823 som det fremgår av vedlegg 1. Alternativkostnaden er et uttrykk økonomer ofte bruker for å understreke at kostnaden ved et tiltak er det man ofrer når man gjennomfører tiltaket. Når vi sammenligner to tiltak i delprosjekt 1 hvor det ene tiltaket er at pasienten for innleggelse kommer til SunHF for et intervju, mens det andre tiltaket er at pasienten intervjues på hjemstedet. I stedet for et opphold på SunHF, kan en alternativt skaffe informasjon om pasienten gjennom bruk av telemedisin ved bruk av VK. Kostnaden er da verdien av de godene man kunne fått, om man i stedet hadde brukt ressursene på beste alternative måte. I denne situasjonen er det å bruke telemedisin. Nytten av tiltak Hensikten med helsetiltak er primært å beskytte menneskers liv, dvs. å spare dem for tap av leveår, og å gi dem bedret funksjon og livskvalitet. Dette er helsegevinstene eller pasientnytten av tiltak. Men helsetiltak kan også gi økonomiske gevinster. De kan for det første bestå i unngåtte senere behandlingskostnader. Det kan for eksempel være en effekt av forebyggende medisinering eller gi forebyggende informasjon for å forhindre komplikasjoner for eksempelvis pasienter med dysfagi. Samfunnsmessige nettokostnader Trekker man økonomiske gevinster fra tiltakets direkte og indirekte kostnader får man et anslag for tiltakets samfunnsmessige nettokostnader. Disse viser hvor mye tiltaket alt i alt reduserer tilgjengeligheten av ressurser til andre formål i samfunnet. Nettokostnadene kan være negative. Det vil si at de økonomiske gevinstene mer enn oppveier tiltakets kostnader. 2.1 Oppsummering av teori Vi velger kostnadsminimering når konsekvensene av de to alternativene er identiske, og velger det alternativet som gir lavest kostnad. Men hvis det er en reell nettokostnad ved tiltaket, bør kostnaden vurderes i forhold til pasientnytten. I et slik tilfelle vil vi bruke «cost-effectiveness»-analyser som måler pasientnytte i enheter som er enkle å telle, som for eksempel antall vunne leveår eller antall unngåtte sykdomstilfeller. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 8 av 40

Som analyseperspektiv ser vi på nytten og kostnadene som faller på samfunnet som helhet en samfunnsøkonomisk analyse, siden sentrale elementer mangler for å gjøre en fullstendig foretaksøkonomisk analyse eller bedriftsøkonomisk analyse. Når man i samfunnsøkonomiske analyse trekker de økonomiske gevinster fra tiltakets direkte og indirekte kostnader, får man et anslag for tiltakets samfunnsmessige nettokostnader. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 9 av 40

3 Metode 3.1 Case I vår problemstilling Er telemedisin som samhandlingsverktøy mellom førstelinjetjenesten og SunHF kostnadseffektivt? har vi benyttet casestudier som metode. Dette er en av flere metoder for gjennomføring av sosialvitenskaplig forskning. Generelt er casestudier foretrukket forskningsstrategi, når hvordan eller hvorfor spørsmål ønskes besvart, og når forskeren har liten kontroll med hendelser og når fokus er av samtids/nåtidskarakter innefor reelle sammenhenger (forklarende sammenhenger). Casestudier benyttes blant annet innenfor samfunnfaglig - og ledelsesforskning. Casestudier bygger på mange av de samme teknikker som historikkstudier, men har i tillegg to kilder til bevis som normalt historikkstudier ikke har; direkte observasjon og systematiske intervju. Videre er fordelen med casestudier evnen til å bygge på flere typer beviser; dokumenter, artifakter, intervjuer og observasjoner. 3.2 Primærdata versus sekundærdata Primærundersøkelser kalles ofte feltundersøkelser. Disse gjennomføres ved at man innhenter data på egen hånd. Man må altså selv ut i felten for å finne den nødvendige informasjon for å gjennomføre analysen, nettopp fordi ingen andre har innhentet og sammensatt informasjonen tidligere, eller som ikke er tilgjengelig på annen måte. Det skilles mellom tre typer metoder for innhenting av data; observasjoner, intervjuer og eksperimenter. Primærdata er den viktigste datakilden vi har for vår undersøkelse og verktøyet som benyttes er intervju og spørreskjema (spørreguide). I denne undersøkelsen har vi basert oss i stor grad på primærdata, gjennom intervjuer av nøkkelpersoner i SunHF samt analysering av dokumenter og data fra delprosjektene. Sekundærdata har vi i mindre grad benyttet. oss av. Dette henger sammen med at det i liten grad eksisterer relevant primærinformasjon knyttet til vår problemstilling. 3.3 Gjennomføring av undersøkelsen Informasjonsinnhenting har blitt gjennomført gjennom intervjuer, observasjon i forbindelse med videokonferanser med pasienter, og undersøkelser av rutiner og rutinebeskrivelsers i eksisterende og nye dokumenter laget i forbindelse med prosjektet. Første fase av undersøkelsen er rettet mot delprosjektlederne, og her ønsker vi å kartlegge hva slags rutiner som foreligger. I den forbindelse også være observatør ved gjennomføring av videokonferansene. Dette danner grunnlag for å identifisere aktivitetene i rutinene, og deretter avklare om aktivitetene gir nytte eller generer kostnader. I neste omgang undersøker vi hva slags data som er tilgjengelig. Andre fasen i undersøkelsen er rettet mot å fremskaffe grunnlagsdata, som siden bearbeides på en måte så en kan bruke dette for å beregne nytten av tiltaket, og også deler av kostnadsbildet. Tredje fasen i undersøkelsen er rettet mot å skaffe grunnlagsdata som grunnlag for beregne det fulle kostnadsbildet ved tiltakene. Siste fasen i undersøkelsen er rettet mot å kvalitetssikre innsamlet data både mot interne og eksterne kilder. I tabell 1 nedenfor har vi sammenfattet informasjonsbehovet, som igjen danner grunnlag for hva slags former for data vi undersøker og analyserer. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 10 av 40

Kartleggingsområder Rutinebeskrivelse Uten VK (tidligere) og med VK(ny) Nytten av tiltak Hva slags aktiviteter? Delprosjekt 1 Delprosjekt 2 Delprosjekt 3 Delprosjekt 4 Reise til SunHF/ tur/ retur Opphold SunHF Uten VK (tidligere) og med VK(ny) Intervju på telefon Uten VK (tidligere) og med VK(ny) Reise til SunHF/ tur/ retur Møte SunHF VK(ny) Mulige komplikasjoner Kostnadsdata Reisekostnader for pasient og evt reisefølge Evt tapt rbeidsfortjeneste reisefølge Intervju pasient Sykehusopphold pasient Intervjutid pasient Reisekostnader for kommunens representant Evt tapt arbeidstid Reinnleggelse på sykehus Detaljer Årlige innsparinger Spart sykehusopphold pasient Årlige innsparinger Spart kortere Årlige innsparinger Skyssinnsparingt Årlige innsparinger Spart sykehusopphold Reise til/fra hjemsted sykehusopphold pasient Reise til/fra hjemsted pasient Spart tapt arbeid ledsager Spart tapt arbeid Primær eller Begge Begge Begge Begge sekundær data? Hvem spør vi? AKD, IE KL, IH AS MBR, BM Kostnaden av tiltak Hva slags aktiviteter? Telemedisin førstelinje og SunHF Telemedisin SunHF VK - intervju Videokonferanse i stedet for møter SunHF Telemedisin SunHF VK - intervju Kostnadsdata Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Detaljer Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videoutstyr Monitor Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SunHF Driftskostnader VK-utstyr Leie utstyr/lokaler Ressurser intervju SunHF Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videoutstyr Monitor Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SunHF Driftskostnader VK-utstyr Leie utstyr/lokaler Ressurser intervju SunHF Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videoutstyr Monitor Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SunHF Driftskostnader VK-utstyr Leie utstyr/lokaler Ressurser intervju SunHF Førstelinje Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videoutstyr Monitor Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SunHF Driftskostnader VK-utstyr Leie utstyr/lokaler Ressurser intervju SunHF Førstelinje Hvem spør vi? AMD, IE, II, TS AMD, IE, II, TS AMD, IE, II, TS AMD, IE, II, TS Tabell 1 Oversikt over hva som kartlegges i forhold til problemstillingen. Når vi skal se på hva slags informasjon vi trenger for å kartlegge problemstillingen i case ene, var dette hovedfokus; rutiner, nytten og kostnaden av tiltakene med tilhørende kostnader og kostnadsdata. Utgangspunktet var å få kartlagt hva slags rutiner som brukes i dag og hvordan vil nye rutiner bli. Vi kartla først data om dette via foreliggende dokumentasjon, og deretter intervjuet vi nøkkelpersoner om hva som var nytten av tiltaket. Dette ble også sendt skriftlig til de enkelte delprosjektlederne. Det ble gjennomført fire intervjuer med tilhørende oversendt spørreskjema se eget vedlegg 2. I denne fasen tok vi også del som observatør ved gjennomføring av videokonferanser. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 11 av 40

Da mange av dataene som var etterspurt ikke var tilgjengelig,ble det foretatt en ny kontakt med delprosjektleder hvor også prosjektleder var involvert. Dette medførte en ny runde med intervjuer på e-mail og telefon hvor de absolutte nødvendige grunndataene ble kartlagt. I de påviste grunndataene fikk en kartlagt hvor pasientene kom fra se tabell 2 og 5 (sidenr frem går av tabelllisten). På bakgrunn av denne nøkkelinformasjonen kunne både reiseavstand og reisetid kartlegges som er sentrale parametere for å beregne årlige innsparinger. De neste intervjuene var deretter rettet mot å kartlegge ressursbruk i forbindelse med sykehusopphold hovedsakelig DRG. I den forbindelse intervjuet vi økonomi, SunHF samt en representant fra SINTEF som utvikler og oppdaterer DRG-satsene. Etter disse intervjuene hvor hadde vi kartlagt årlige innsparinger, trengte vi å finne ut hva slags ressurser som medgikk ved bruk av telemedisin. Svaret på dette fikk vi gjennom intervju med prosjektleder, og andre interne og eksterne aktører. Avslutningsvis hadde vi også et intervju med som Telenor Eiendom, Nor Communication AS og Global Medical Network AS, primært som kunnskapsrike markedsaktører innenfor segmentet VKutstyr og tjenester, for å verifisere eller falsifisere ressursbruken innenfor disse tjenesteområdene. I forkant av disse intervjuene, hadde vi samlet inn informasjon om både nytte og kostnadsbildet for de respektive delprosjektene. I gjennomgangen startet vi med å se på enkeltelementene i de enkelte delprosjektene. Underveis utvidet vi perspektivet til også å se årlige innsparinger og kostnader på tvers av delprosjektene. 3.4 Konklusjon metode Vi benyttet casestudie som metode i undersøkelsen av om telemedisin som samhandlingsverktøy mellom førstelinjetjenesten og SunHF er kostnadseffektivt. Vi har tilgang til primærdata gjennom delprosjektlederne, men dette har også krevd kritiske vurderinger. Basert på disse, har vi utviklet grunnlagstallmaterialet ved hjelp av sekundærdata. Undersøkelsen er gjennomført ved intervjuer og tilgang til dokumenter i SunHF og eksterne kilder. Gjennom undersøkelsen har nye momenter dukket opp, som har gjort det nødvendig å gå tilbake til de intervjuede. Dermed har vi i realiteten fulgt en snøballsmetode i vår datainnsamling (snowballing). Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 12 av 40

4 Presentasjon og analyse av data I denne delen analyser vi de fire forskjellige delprosjektene. Vi starter med delprosjekt 1 hvor vi belyser og sammenligner to alternativer med tilhørende aktiviteter og kostnader hvor det ene alternativet er at pasienten for innleggelse kommer til SunHF for et intervju, mens det andre alternativet er at pasienten intervjues på hjemstedet. Deretter sammenfattes alle kostnadselementene i de to alternativene i en lønnsomhetsanalyse. Ved gjennomgangen vil valg av metode beskrives og de enkelte elementene i lønnsomhetsanalysen belyses samt det økonomiske resultatet beskrives. Tilsvarende gjøres for de andre delprosjektene. Avslutningsvis sammenfattes og drøftes analyseresultatet for alle delprosjektene før en konklusjon trekkes. 4.1 Delprosjekt 1 Alternativene, som også beskriver rutine for eksisterende og ny prosedyre, for delprosjekt 1 er: 1) Pasientene kommer til SunHF i forkant av oppholdet for intervju 2) Pasientene intervjues på hjemstedet eller i nærheten av hjemstedet ved hjelp av videokonferanse (VK). Vi vil se nærmere på alternativ 1 og 2, og på hva slags konsekvenser dette gir. Nedenfor er alternativ 1 vist som et sett av aktiviteter med tilhørende kostnader og kostnadsdata. Som det fremgår er formålet å skaffe informasjon om pasienten i forkant av oppholdet. Dette innebærer at pasienten reiser til SunHF, blir innlagt, og reiser deretter hjem. Alternativ 1 Pasientene kommer til SunHF i forkant av oppholdet for intervju Formål Informasjon om pasient Aktivitet Reise fra hjemsted Opphold på SunHF Reise til hjemsted Kostnad Reisekostnader for pasient og evt reisefølge Evt tapt arbeidsfortjeneste reisefølge Intervju pasient Sykehusopphold pasient Evt oppholdsutgifter reisefølge Reisekostnader for pasient og evt reisefølge Evt tapt arbeidsfortjeneste reisefølge Figur 1.1 Delprosjekt 1 alternativ 1 Nedenfor er alternativ 2 vist som et sett av aktiviteter med tilhørende kostnader og kostnadsdata. Som det fremgår her er også formålet å skaffe informasjon om pasienten. Men i stedet for et opphold på SunHF, kan en skaffe informasjon om pasienten gjennom bruk av telemedisin. Tilsvarende slipper pasienten belastningen med å reise til/ fra SunHF. Dette gjør at kostnadsbildet i de to situasjonene er ulike. Ved at pasienten ikke kommer til SunHF sparer en reisekostnader for pasienten og eventuell ledsager, kostnader ved 1 døgn innleggelse på SunHF, oppholdsutgifter for ledsager og eventuell tapt arbeidstid for ledsager eller reisefølge. Alternativ 2 Pasientene intervjues på hjemstedet eller i nærheten av hjemstedet ved hjelp av telemedisin Formål Informasjon om pasient Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 13 av 40

Aktivitet Reise fra hjemsted Telemedisin SunHF Reise til hjemsted Kostnad Minimale Intervju pasient Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Minimale Figur 1.2 Delprosjekt 1 alternativ 2 På den andre siden får en andre typer kostnader ved bruk av telemedisin. Det er anskaffelseskostnader eller kapitalkostnader til VK-utstyr, driftskostnader knyttet til bruk av VK-utstyr på SunHF som for eksempel linjeleie til IP (bredbånd). En får også kostnader ved lån av VK-utstyr og lokaler der pasienten er hjemmehørende. Analysen med å sammenligne de to alternativene mot hverandre, sees i et samfunnsøkonomisk perspektiv. I en situasjon hvor helseeffekten av tiltakene eller alternativene er like, bruker en kostnadsminimeringsmetoden for å sammenligne kostnadene. Det innebærer at kostnader for samfunnet blir beregnet uavhengig av hvilke aktører eller hvem som sparer disse kostnadene. Kun kostnader som er ulike i de to alternativene er inkludert. Eksempelvis er kostnader, hvor det er lik tid til intervju i begge alternativene holdt utenfor, siden dette er identisk for begge alternativene. Innsamlede data. Utgangspunktet for datainnsamlingen er pasientens hjemsted. Avdelingen har tilgjengelige data for en periode på 4 måneder. Basert på denne nøkkelinformasjonen har vi beregnet avstanden fra pasientens hjemsted og antatt reisetid via to ruteplanleggere VisVeg (http://www.visveg.no/visveg/default.jsp) og GuleSider (http://www.gulesider.no/gsi/map) som det fremgår av tabellen under. Sunnaas Sykehus HF Oppgitt SSHF Drøbak Søkemotor Antall Drøbak Løktabakken 11 Sted pasienter Km Timer Minutter Sum minutter Tromsø p 1 http://www.gulesider.no/gsi/map.c?stopid=a_77937&mode=r&startid=a_10000168535 1 1 680,7 24 1 477 Salangen/ Troms p 1 http://www.visveg.no/visveg/default.jsp 1 1 527,3 24 21 1 461 Steinkjer p 1 http://www.visveg.no/visveg/default.jsp 1 646,1 10 2 602 Ålesund p 1 http://www.gulesider.no/gsi/map.c?stopid=a_77937&mode=r&startid=a_10000277686 1 598,0 8 32 512 Askøy p 1 http://www.visveg.no/visveg/default.jsp 1 501,6 8 19 499 Heimdal/Trøndelag p 1 http://www.gulesider.no/gsi/map.c?stopid=a_77937&mode=r&startid=a_10000472350 1 519,4 7 54 474 Karmøy p 1 http://www.visveg.no/visveg/default.jsp 1 471,4 7 51 471 Bygstad p 1 http://www.gulesider.no/gsi/map.c?stopid=a_77937&mode=r&startid=a_10000295870 1 519,3 7 48 468 Loddefjord p 1 http://www.gulesider.no/gsi/map.c?stopid=a_77937&mode=r&startid=a_10000423893 1 493,5 7 44 464 Gloppen p 1 http://www.gulesider.no/gsi/map.c 1 492,5 7 21 441 Bryne p 1 http://www.visveg.no/visveg/default.jsp 1 451,8 7 18 438 Hemsedal p 1 http://www.gulesider.no/gsi/map.c?stopid=a_77937&mode=r&startid=a_10000169142 1 240,5 4 1 241 Lomen/ Valdres p 1 http://www.gulesider.no/gsi/map.c?stopid=a_77937&mode=r&startid=a_10000033332 1 253,3 3 44 224 Grimstad p 1 http://www.gulesider.no/gsi/map.c;jsessionid=e0zw8oi4werap7zjqp?stopid=a_77937&m 1 241,7 3 36 216 Fagernes p 1 http://www.gulesider.no/gsi/map.c?stopid=a_77937&mode=r&startid=a_1462935 1 225,5 3 17 197 15 8 862,6 8 185 Tabell 2 Pasientens hjemsted med reiseavstand og tid Dette danner grunnlag for å identifisere hvem som legges inn for et senere sykehusopphold. Av pasientgruppen på 58 er det gjort et utvalg for pasienter med reisetid over 3 timer og 15 minutter. Disse er vurdert som de som mest sannsynlig vil overnatte på grunn av reisetiden. Som det fremgår av tabellen utgjør dette 15 pasienter hvor det også vises reiseavstand og reisetid enkeltvis og samlet. Dette er grunnlagsdata for å beregne årlige innsparinger hvor antall pasienter er estimert til 30 på årsbasis. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 14 av 40

Under er alle elementene i lønnsomhetsanalysen sammenfattet i en talloppstilling: Delprosjekt 1 Prosjektleder Dihle Årlige innsparinger i 2005 kr Spart sykehusopphold pasient Døgninnleggelse Sunnaas 259 840 Reise til/fra hjemsted Reisekostnader for pasient og evt ledsager (1/3) 63 190 Spart tapt arbeid ledsager Tapt arbeid ledsager (for 1/3 av pasientene) 8 886 Sum årlige innsparinger 331 916 Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videokonferenseenhet og innredning SunHF Videoutstyr Tandberg videokonferanseanlegg Monitor Innredning (lyssetting og akustikktilpasning) Sum investering 100 000 Kapitalkostnad 5% diskonteringsrente avskrivning 4 år 28 200 Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SunHF IP-linje årlig kostnad 68 010 Driftskostnader VK-utstyr Driftsavtale Tandberg videokonferanseanlegg 6 000 Leie utstyr/lokaler Hjemsted pasient 26 250 Sum årlige kostnader 128 460 Netto årlig besparelse 203 456 Tabell 3 Lønnsomhet delprosjekt 1 Når pasientene kommer til SunHF i forkant av oppholdet for intervju; forutsetter en at pasienter med reisetid på mer enn 3 timer og 15 min til SunHF, blir innlagt et døgn, og reiser deretter hjem. Dette generer kostnader til et døgn sykehusopphold for 30 pasienter årlig basert på ressursbruken for et døgn som henhold til DRG-satsen er på kr 8 661 - som i sum utgjør kr 259 840. Detaljer om DRG-satsen fremgår av vedlegg 1. I tillegg er det knyttet reisekostnader fra pasientens hjemsted både for 30 pasienter og for ledsager. En tredjedel av pasientene trenger ledsager. Reisekostnaden er beregnet med utgangspunkt i antall km multiplisert med trygdekontorets satser for refusjon kjøregodtgjørelser kr 1,70 pr km (påplusset satsen for en passasjer; kr 1,95 for en tredjedel av pasientene) som danner grunnlaget for sum kjøregodtgjørelse. Sum reisekostnader er på kr 63 190. For ledsager vil det også være tapt arbeidsfortjeneste som er beregnet til kr 8 886. Dette er basert på forutsetningen om at tredjedelen av pasientene trenger ledsager. For ledsager er det lagt grunn at det er 50% av effektiv arbeidstid som går tapt (Nord; 2002), og hvor det er lagt til grunn en gjennomsnittlig timesats for alle ansatte på kr 162 pr time samt tilegg av sosiale kostnader (SSB; 2005). Summen av disse elementene utgjør kostnaden når pasientene kommer til SunHF i forkant av oppholdet. Samtidig viser det hva som er innsparingspotensialet ved bruk av VK som i sum er på kr 331 916 (i 2005-kr). På den andre siden får en andre typer kostnader ved bruk av telemedisin. Det er anskaffelseskostnader til VK-utstyr som er stipulert kr 100 000, hvor den årlige kapitalkostnaden er kr 28 200. Direkte driftskostnader, Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 15 av 40

som linjeleie til bredbånd, ved bruk av VK-utstyr på SunHF er beregnet til kr 68 010. For drifting av videokonferanseanlegg er det forutsatt inngåelse av driftsavtale med Tandberg som er på kr 6 000 årlig. En annen direkte kostnader som må beregnes er lån av utstyr eller lokaler der pasienten er hjemmehørende. For dette delprosjektet har vi tatt utgangspunkt i prisen fra en av større aktører; Telenor Eiendom 1 som oppgir en pris på kr 875 pr time (inkl mva), og lagt denne til grunn. Med 30 pasienter årlig utgjør dette kr 26 250. Summen av disse elementene utgjør hva det koster å bruke VK årlig i sum kr 128 460 (i 2005-kr). Når det gjelder andre infrastrukturkostnader som installasjon av nettverk, nettlinjer, lokaler med mer, legger vi til grunn at det er en marginal kostnad som ikke innebærer ytterlige kostnader for SunHF, men er en sunk-cost hvor investeringen allerede er foretatt, og generer således ikke en ny kostnad pga iverksettelse av dette tiltaket. Tilsvarende er det ikke hensyntatt egne driftskostnader for driftspersonell fordi det ikke foreligger registrerte data som gjør det er vanskelig å anslå ressursbruken direkte knyttet til VK. I analysen er det forutsatt at kostnaden ikke er vesentlig. Det er heller ikke medtatt en eventuell merkostnad pga det tar mer tid pga tekniske problemer ved bruk av en ny rutine eller at teknologien ikke fungerer. Det bør imidlertid påpekes at det kan være behov for opplæring av fagpersonell til betjening av utstyret. Ved komplisert teknologi er dette et element som må vurderes. 4.1.1 Økonomisk resultat Delprosjekt 1 Når vi nå sammenligner de to tiltakene, ser vi at dersom pasientene reiser til SunHF i forkant av oppholdet koster dette kr 331 916, mens å bruke VK koster kr 128 460. Iht kostnadsminimeringsmetoden velger vi det tiltaket som generer lavest kostnad dvs å bruke VK. For delprosjekt 1 gir dette en årlig estimert innsparelse på kr 205 402 i stedet for at pasientene reiser til SunHF i forkant av oppholdet. 4.1.2 Drøfting av Delprosjekt 1 Målet ved analysen var å sammenligne de samfunnsøkonomiske kostnader når pasientene kommer til SunHF i forkant av oppholdet for et intervju med alternativt bruk av telemedisin på hjemstedet med VK. Anskaffelseskostnader for VK er oversiktlig, men det er gjort anslag og forenklinger som trolig underestimerer resultatet. Det er anskaffelseskostnader til VK-utstyr som er stipulert kr 100 000, hvor den årlige kapitalkostnaden med beregnet avskrivningstid på fire år med diskonteringsrente på 5% er kr 28 200. SunHF legger til grunn en avskrivningstid på 4 år for tilsvarende utstyr, og er basert på et konservativt anslag på 5% som ligger i overkant av dagens risikofri rente. Alternativkostnaden på tilsvarende utstyr med leasing er på kr 29 040 fra Nor Communication. Dette indikerer at kapitalkostnaden er på et moderat nivå. Det telemedisinske utstyret kan også brukes til andre formål og aktiviteter enn VK-intervju; og det samme gjelder for driftskostnader som linjeleie til en IP-linje. Den årlige linjeleiekostnaden er estimert til kr 68 010, som i sin helhet er belastet delprosjekt 1 pga dets lønnsomhetsbæreevne hvor en ser denne kostnaden under ett for alle delprosjektene. Dette avviker fra å bruke en lik fordelingsnøkkel på de fire delprosjektene hvor kostnaden ville være kr 17 003. Imidlertid ville det ved prioritering av delprosjektet basert på lønnsomhet hvor kun delprosjekt 1 var lønnsomt, ville likevel delprosjektet være kostnadsbærer for kr 1 Ved oppringing fra eksterne leverandører er prisen: fra kr. 375 til kr 1250 inkl mva avhengig av utstyrsnivå og lokalisering. Telenor Eiendom inngår avtaler med de enkelte aktørene om leie av studio og VKutstyr samt har utleie av egne lokaler og VK-utstyr til telemedisinske tjenester flere steder i landet. Prisen for første time er kr 1250 for første time. For faste kunder er prisen kr 875 pr time. Global Medical Network har enkelt VKutstyr (bildetelefon) til utleie hvor prisen er kr 375 der de har kontor. Dette utstyret kan sendes til hele landet til en høyere pris; kr 750 pr leie eks. fraktkostnader Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 16 av 40

68 010 fordi de andre prosjektene var ulønnsomme. Derfor legges det til grunn en bidragsbetraktning hvor kostnaden bæres av et prosjekt. Med en ytterligere telemedsinsk aktivitet og flere brukere av linjen, vil linjeleiekostnaden reduseres. Dette er ikke hensyntatt i analysen. Visse forhold kan også underestimere resultatet når det gjelder årlige innsparinger. Utgangspunktet for datainnsamlingen er pasientens hjemsted. Ideelt skulle vi gjerne ha tilgang til faktiske reisekostnader. Denne informasjonen er ikke tilgjengelig. Basert på denne nøkkelinformasjonen har vi beregnet avstanden fra pasientens hjemsted og antatt reisetid via to ruteplanleggere VisVeg og GuleSider. De to ruteplanleggerne er brukt om hverandre. Dataene er kontrollsjekket ved stikkprøver, og viser seg å være konsistente når det gjelder reiseavstand og reisetid. I analysen har vi lagt til grunn antall km multiplisert med trygdekontorets satser for refusjon av kjøregodtgjørelser. Sammenligningen med reisekostnader for en av pasient fra Tromsø med tur/retur fly og trygdekontorets satser for refusjon av kjøregodtgjørelser viser at flyalternativet er mer kostnadskrevende og utgjør hhv 102% og 145% for hhv Norwegian eller SAS Braathens. Det er heller ikke tatt med kostnader til transport til/ fra pasientens hjemsted eller diettkostnader eller overnatting og diett til ledsager, men forutsatt at ledsager kan overnatte på SunHF. Dette siste gjenspeiles også i trygdekontorets ordning hvor det ikke gies refusjon for overnatting til ledsager. Analysen av reisekostnader er konservativ. Tiden som går med til reise kan også være lav fordi det kun er avsatt til effektiv reisetid spesielt for ledsager og tapt arbeidstid. Analysen er moderat, og gir et tilfredsstillende bilde av kostnadssituasjonen. 4.1.3 Delkonklusjon for Delprosjekt 1 Sykehusinnleggelse og reiser krever store ressurser for å intervjue pasienter. Bruk av telemedisin i form av VK gjør det teknisk og faglig mulig å intervjue pasienter på hjemstedet. Antall pasienter og lokalisering av pasienter er driverene for den økonomiske gevinsten. VK for delprosjekt 1 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt. For delprosjekt 1 gir dette en årlig estimert innsparelse på kr 203 456 i stedet for at pasientene reiser til SunHF i forkant av oppholdet. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 17 av 40

4.2 Delprosjekt 2 Alternativene, som også beskriver rutine for eksisterende og ny prosedyre, for delprosjekt 2 er: 1) Pasientene intervjues på hjemstedet ved hjelp av telefon. 2) Pasientene intervjues på hjemstedet eller i nærheten av hjemstedet ved hjelp av VK (telemedisin) Vi vil se nærmere på alternativ 1 og 2, og på hva slags konsekvenser dette gir. Nedenfor er alternativ 1 vist som et sett av aktiviteter med tilhørende kostnader og kostnadsdata. Som det fremgår er formålet å skaffe informasjon om pasienten i forkant av oppholdet. Dette gjennomføres som et telefonintervju av en medarbeider fra SunHF med pasienten. Alternativ 1 Pasientene intervjues på hjemstedet hjelp av telefon Formål Aktivitet Kostnad Figur 2.1 Delprosjekt 2 alternativ 1 Informasjon om pasient Intervju på telefon Intervjutid pasient Nedenfor er alternativ 2 vist som et sett av aktiviteter med tilhørende kostnader og kostnadsdata. Som det fremgår er også formålet å skaffe informasjon om pasienten. Men i stedet for et telefonintervju, kan en skaffe utvidet informasjon om pasienten gjennom bruk av telemedisin. Effekten av tiltaket innebærer at SunHF kan redusere tiden pasienten er innlagt på SunHF. Samtidig blir flere ressurser involvert i intervjuet som gir en høyere bruk av personellressurser for SunHF. Alternativ 2 Pasientene intervjues på hjemstedet eller i nærheten av hjemstedet ved hjelp av telemedisin Formål Aktivitet Kostnad Informasjon om pasient Telemedisin SunHF VK - intervju Intervju-tid pasient for flere ansatte Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Figur 2.2 Delprosjekt 2 alternativ 2 I tillegg får en andre typer kostnader ved bruk av telemedisin. Det er anskaffelseskostnader eller kapitalkostnader til VK-utstyr, driftskostnader knyttet til bruk av VK-utstyr på SunHF som for eksempel kostnader ved lån av utstyr eller lokaler der pasienten er hjemmehørende. Analysen med å sammenligne de to alternativene mot hverandre sees i et samfunnsøkonomisk perspektiv. I en situasjon hvor helseeffekten av tiltakene eller alternativene er like, bruker en kostnadsminimeringsmetoden for å sammenligne kostnadene. Det innebærer at kostnader for samfunnet blir beregnet uavhengig av hvilken aktører eller hvem som sparer disse kostnadene. Kun kostnader som er ulike i de to alternativene er inkludert. Eksempelvis er kostnader, som lik tid til intervju i begge alternativene, holdt utenfor siden dette er identisk for begge. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 18 av 40

Under er alle elementene i analysen sammenfattet i en talloppstilling: Delprosjekt 2 Prosjektleder Leirvaag/ Haagensen Årlige innsparinger Spart kortere sykehusopphold pasient Spart kortere sykehusopphold pasient i 2005 kr En døgninnleggelse spart primærrehabilitering 22 HS/ 114KL En døgninnleggelse spart kontroll/vurdering HS/ -KL Spart kortere sykehusopphold pasient En døgninnleggelse spart HS/ IH 44 228 Sum årlige innsparinger 66 342 Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videokonferenseenhet og innredning SSHF Videoutstyr Tandberg videokonferanseanlegg Monitor Innredning (lyssetting og akustikktilpasning) Sum investering 100000 Kapitalkostnad 28 200 Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SSHF IP-linje årlig kostnad - Driftskostnader VK-utstyr Driftsavtale Tandberg videokonferanseanlegg6 000 Leie utstyr/lokaler Hjemsted pasient 33 250 Ressurser ekstra ved intervju - Personell SSHF 9 846 Sum årlige kostnader 77 296 Netto årlig besparelse (10 954) Tabell 4 Lønnsomhet delprosjekt 2 Når pasientene VK-intervjues før oppholdet, får en informasjon, som innebærer at pasienten kan skrives ut tidligere fordi en kan tilrettelegge forholdene bedre under oppholdet. Dette gir kortere sykehusopphold for alle innlagte pasienter med 1 døgn. Dette generer sparte kostnader som utgjør kr 22 144 for 12 pasienter på HS1, kr 0 for 2 pasienter for kontroll/ vurdering på HS1, kr 44 228 for 24 pasienter på HS2. Beregningen er basert på DRG-sats for siste innsparte døgn hvor marginalkostnaden er på kr 1 843 for 12 pasienter på HS1, kr 0 for 2 pasienter for kontroll/ vurdering på HS1, kr 1 843 for 24 pasienter på HS2. Summen av disse elementene utgjør hva en kan spare inn ved bruk av VK i sum kr 66 342. På den andre siden får en andre typer kostnader ved bruk av telemedisin. Det er anskaffelseskostnader eller kapitalkostnader til VK-utstyr som er stipulert kr 100 000, hvor den årlige kapitalkostnaden med beregnet avskrivningstid på fire år med diskonteringsrente på 5%, er kr 28 200. Direkte driftskostnader knyttet til bruk av VK-utstyr som linjeleie til bredbånd er stipulert kr 0 med bakgrunn i at kostnaden er belastet delprosjekt Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 19 av 40

1. En annen direkte kostnader som må beregnes er lån av utstyr eller lokaler der pasienten er hjemmehørende. For dette delprosjektet har vi tatt utgangspunkt i prisen fra en av større aktører; Telenor Eiendom som oppgir en pris på kr 875 pr time (inkl mva), og lagt denne til grunn. Med 38 pasienter årlig utgjør dette kr 33 250. I stedet for et telefonintervju som er dagens rutine, kan en skaffe utvidet informasjon om pasienten gjennom bruk av telemedisin ved bruk av VK. Dette innebærer at samtidig at flere ressurser involvert i intervjuet som gir en høyere ressursbruk av personell fra SunHF enn ved telefonintervju. Denne ekstrakostnaden er beregnet til kr 9 846, og er estimert med utgangspunkt i at tre fagpersoner fra SunHF er involvert i VKintervjuet som er to flere enn ved telefon-intervju. Det er forutsatt at det går med 1 time pr møte, og hvor det er et møte pr pasient. Medgått tid pr pasient er multiplisert med en timesats på kr 168 pr time (Ekrem, SunHF) tillagt sosiale kostnader for to fagpersoner fra SunHF som sum utgjør kr 9 846. Summen av disse elementene utgjør hva det koster å bruke VK årlig i sum kr 77 296 (i 2005-kr). Når det gjelder andre infrastrukturkostnader som installasjon nettverk, nettlinjer, lokaler med mer, legger vi til grunn at det er en marginal kostnad som ikke innebærer ytterlige kostnader for SunHF, men er en sunkcost hvor investeringen allerede er foretatt, og generer således ikke en ny kostnad pga iverksettelse av dette tiltaket. Tilsvarende er det ikke hensyntatt egne driftskostnader for driftspersonell fordi det ikke foreligger registrerte data som gjør det er vanskelig å anslå ressursbruken direkte knyttet til VK. I analysen er det forutsatt at kostnaden ikke er vesentlig. Det er heller ikke hensyntatt en eventuell merkostnad pga det tar mer tid pga tekniske problemer ved bruk av en ny rutine eller at teknologien ikke fungerer. Det bør imidlertid påpekes at det kan være behov for opplæring av fagpersonell til betjening av utstyret. Ved komplisert teknologi er dette et element som må vurderes. 4.2.1 Økonomisk resultat Delprosjekt 2. Når vi nå sammenligner de to tiltakene, ser vi at dersom det gjennomføres telefonintervjuing fra SunHF med pasienten i forkant av oppholdet er dette kostnadsberegnet til kr 66 342, mens det i stedet kan brukes telemedisin ved hjelp av VK som koster kr 77 2976. Iht kostnadsminimeringsmetoden velger vi det tiltaket med lavest kostnad som er å bruke telefonintervju. For Delprosjekt 2 gir dette en årlig lavere kostnad på kr 10 954 i stedet for å bruke telemedisin. 4.2.2 Drøfting av Delprosjekt 2 Målet ved analysen var sammenligne de samfunnsøkonomiske kostnader når det gjennomføres et telefon intervju fra SunHF med pasienten i forkant av oppholdet versus å bruke telemedisin ved hjelp av VK. Anskaffelseskostnader og driftskostnader for VK er oversiktelig, men det er gjort visse anslag og forenklinger som underestimerer resultatet. Det er anskaffelseskostnader til VK-utstyr som er stipulert kr 100 000, hvor den årlige kapitalkostnaden med beregnet avskrivningstid på fire år med diskonteringsrente på 5% er kr 28 200. SunHF legger til grunn en avskrivningstid på 4 år for tilsvarende utstyr, og er basert på et konservativt anslag på 5% som ligger i overkant av dagens risikofri rente. Alternativkostnaden på tilsvarende utstyr med leasing er på kr 29 040 fra Nor Communication. Dette indikerer at kapitalkostnaden er på et moderat nivå. Det telemedisinske utstyret kan også brukes til andre formål og aktiviteter enn VKintervju. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 20 av 40

Når pasientene VK-intervjues før oppholdet får en informasjon, som kan gir kortere sykehusopphold. For innlagte pasienter er det beregnet til 1 døgn, som er oppgitt som et lavt anslag hvor innsparingspotensialet kan være større: Imidlertid tilsier de tilgjengelige opplysningene at et konservativt anslag legges til grunn. Visse forhold kan overestimere resultatet. Når det gjelder linjeleie til bredbånd (IP-linje) til VK-utstyr er dette til stipulert kr 0 med bakgrunn i at kostnaden er belastet delprosjekt. Analysen er moderat, og gir et tilfredsstillende bilde av kostnadssituasjonen. 4.2.3 Delkonklusjon for Delprosjekt 2 Sykehusinnleggelse krever store ressurser. Bruk av telemedisin i form av VK gjør det teknisk og faglig mulig å intervjue pasienter på hjemstedet, og kan redusere sykehusoppholdet. Antall pasienter er driverene for den økonomiske gevinsten. VK for Delprosjekt 2 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som ikke er lønnsomt. For Delprosjekt 2 gir dette en årlig kostnadsøkning på kr 10 984 i stedet for å intervjue pasientene på telefon. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 21 av 40

4.3 Delprosjekt 3 Alternativene, som også beskriver rutine for eksisterende og ny prosedyre, for delprosjekt 3 er: 1) Det avholdes informasjonsmøter på SunHF med personell fra pasientens hjemstedskommune 2)Informasjonsmøter med personell avholdes i pasientens hjemstedskommune ved hjelp av telemedisin (VK) Vi vil se nærmere på alternativ 1 og 2, og på hva slags konsekvenser dette gir. Nedenfor er dagens rutine - alternativ 1 - vist som et sett av aktiviteter med tilhørende kostnader og kostnadsdata. Som det fremgår er formålet å fremskaffe og videreformidle informasjon om pasienten. Dette innebærer at personell fra pasientens hjemstedskommune pasienten reiser til SunHF, holder møte, og reiser deretter hjem med tilhørende kostnad til reiser og tapt arbeidstid. Alternativ 1 Det avholdes informasjonsmøter på SunHF med personell fra pasientens hjemstedskommune Formål (nytte) Informasjon om pasient Aktivitet Samarbeidsmøte SunHF Lokal koordinator deltar på oppsummeringsmøte Kostnad Reisekostnader for kommunens representant Tapt arbeidstid Figur 3.1 Delprosjekt 3 alternativ 1 Reisekostnader for kommunens representant Tapt arbeidstid Nedenfor er alternativ 2 vist som et sett av aktiviteter med tilhørende kostnader og kostnadsdata. Som det fremgår er også formålet å fremskaffe og videreformidle informasjon om pasienten. Men i stedet for å ha møter på SunHF, kan en skaffe informasjon om pasienten gjennom bruk av telemedisin ved bruk av VK. Dette gjør at kostnadsbildet i to situasjonen er ulike. Ved at personell fra pasientens hjemstedskommune ikke trenger å komme til SunHF sparer en reisekostnader og tapt arbeidstid. Alternativ 2 Informasjonsmøter med personell avholdes i pasientens hjemstedskommunen ved hjelp av VK (telemedisin) Formål (nytte) Aktivitet Videokonferanse i stedet for samarbeidsmøte SunHF Informasjon om pasient Videokonferanse i stedet for Lokal koordinator deltar på oppsummeringsmøte Kostnad Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Anskaffelsekostnader videoutstyr Driftskostnader videoutstyr Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Figur 3.2 Delprosjekt 3 alternativ 2 På den andre siden får en andre typer kostnader ved bruk av telemedisin. Det er anskaffelseskostnader eller kapitalkostnader til VK-utstyr, driftskostnader knyttet til bruk av VK-utstyr ved lån av utstyr eller lokaler der pasienten er hjemmehørende. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 22 av 40

Analysen med å sammenligne de to alternativene mot hverandre, sees i et samfunnsøkonomisk perspektiv. I en situasjon hvor helseeffekten av de to tiltakene eller alternativene er like, bruker en kostnadsminimeringsmetoden for å sammenligne kostnadene. Det innebærer at kostnader for samfunnet blir beregnet uavhengig av hvilke aktører eller hvem som sparer disse kostnadene. Kun kostnader som er ulike i de to alternativene er inkludert. Eksempelvis er kostnader, hvor tid til møter som er lik i begge alternativene holdt utenfor, siden dette er identisk for begge. Innsamlede data. Utgangspunktet for datainnsamlingen er pasientens hjemsted. Tilgjengelige opplysninger er for året 2005. Basert på denne nøkkelinformasjonen har vi beregnet avstanden fra pasientens hjemsted og antatt reisetid via to ruteplanleggere VisVeg (http://www.visveg.no/visveg/default.jsp) og GuleSider (http://www.gulesider.no/gsi/map). Det totale antallet på årsbasis er 24 pasienter som det fremgår av tabellen under. Her er det vist hvor pasientene kommer fra, antall km og reisetid fra hjemstedskommune til SunHF. Dette danner grunnlaget for å beregne reisekostnad og tapt arbeidstid for personell fra pasientens hjemstedskommune. Oppgitt SSHF Sunnaas Søkemotor Antall Nesodden Bjørnemyrveien 11 Pasient- Sted pasienter Km Pasientkm Timer Minutter Sum minutter minutter Brumundal p3 http://www.visveg.no/visveg/default.jsp 1 185,0 185,0 2 48,0 168 168 Bø p3 http://www.gulesider.no/gsi/map.c?stopid=a_81589&startid=a_10000025353&mode=r&search.x=22& 1 162,6 162,6 2 43,0 163 163 Drammen p3 http://www.visveg.no/visveg/default.jsp 3 64,5 193,5 1 9,0 69 207 Drøbak p3 http://www.visveg.no/visveg/default.jsp 1 27,6 27,6 0 32,0 32 32 Froland p3 http://www.gulesider.no/gsi/map.c?stopid=a_81589&startid=a_10000365944&mode=r&search.x=12& 1 259,7 259,7 3 51,0 231 231 Horten p3 http://www.visveg.no/visveg/default.jsp 1 69,9 69,9 1 48,0 108 108 Moss p3 http://www.visveg.no/visveg/default.jsp 1 56,4 56,4 0 53,0 53 53 Oslo p3 http://www.visveg.no/visveg/default.jsp 12 48,4 580,8 0 51,0 51 612 Rakkestad p3 http://www.gulesider.no/gsi/map.c?stopid=a_81589&startid=a_10000169164&mode=r&search.x=9&s 1 80,6 80,6 1 19,0 79 79 Sandefjord p3 http://www.gulesider.no/gsi/map.c?stopid=a_81589&startid=a_10000169173&mode=r&search.x=19& 1 109,0 109,0 1 42,0 102 102 Øyer p3 http://www.gulesider.no/gsi/map.c?stopid=a_81589&startid=a_10000110262&mode=r&search.x=8&s 1 243,6 243,6 3 24,0 204 204 Sum 24 1 307,3 1 968,7 1260 1959 Tabell 5 Pasientens hjemsted med reiseavstand og tid Reisekostnaden er beregnet med utgangspunkt i antall km multiplisert med statenes sats for kjøregodtgjørsle på kr 3 pr km (påplusset satsen for to passasjerer som i sum blir kr 4,00 pr km ) som danner grunnlaget for sum kjøregodtgjørelse. Tapt arbeidstid er beregnet med utgangspunkt i reisetid til SunHF som er omregnet til antall minutter. Dette danner grunnlag for å beregne medgått reisetid multiplisert med gjennomsnittlig timesats inkludert sosiale kostnader for kommune og fylkesansatte på kr 175 pr time (SSB; 2005). Under er alle elementene i analysen sammenfattet i en talloppstilling: Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 23 av 40

Delprosjekt 3 Prosjektleder Skiple Årlige innsparinger 2005 Skyssinnsparing Reise til/fra arbeidssted Reisekostnader for kommune personell 31 499 Spart tapt arbeid kommune personell Pga av reising 45 704 Sum årlige innsparinger 77 203 Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videokonferenseenhet og innredning SSHF Videoutstyr Tandberg videokonferanseanlegg Monitor Innredning (lyssetting og akustikktilpasning) Sum investering 100000 Kapitalkostnad 5% diskonteringsrente avskrivning 4 år 28 200 Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SSHF IP-linje årlig kostnad - Driftskostnader VK-utstyr Driftsavtale Tandberg videokonferanseanlegg 6 000 Leie utstyr/lokaler Hjemsted pasient 42 000 Sum årlige kostnader 76 200 Netto årlig besparelse 1 003 Tabell 6 Lønnsomhet delprosjekt 3 Når personell fra pasientens hjemstedskommune pasienten reiser til SunHF, holder møte, og reiser deretter hjem, innebærer dette at det generer reisekostnader for 24 pasienter årlig på kr 31 499, og tapt arbeidsfortjeneste på kr 45 704. Summen av disse elementene utgjør hva en kan spare inn ved bruk av VK i sum kr 77 203. På den andre siden får en andre typer kostnader ved bruk av telemedisin. Det er anskaffelseskostnader eller kapitalkostnader til VK-utstyr som er stipulert kr 100 000, hvor den årlige kapitalkostnaden med beregnet avskrivningstid på fire år med diskonteringsrente på 5% er kr 28 200. Direkte driftskostnader knyttet til bruk av VK-utstyr som linjeleie til bredbånd er stipulert kr 0 med bakgrunn i at kostnaden er belastet delprosjekt 1. En annen direkte kostnader som må beregnes er lån av utstyr eller lokaler der pasienten er hjemmehørende. For dette delprosjektet har vi tatt utgangspunkt i prisen fra en større aktør; Telenor Eiendom som oppgir en pris på kr 875 pr time (inkl mva), og lagt denne til grunn. Med 24 pasienter årlig og to møter pr pasient utgjør dette kr 42 000. Når det gjelder andre infrastrukturkostnader som installasjon nettverk, nettlinjer, lokaler med mer, legger vi til grunn en marginal betraktning som ikke innebærer ytterlige kostnader for SunHF, men er en sunk-cost hvor investeringen allerede er foretatt, og generer således ikke en ny kostnad pga iverksettelse av dette tiltaket. Tilsvarende er det ikke hensyntatt egne driftskostnader for driftspersonell fordi det ikke foreligger registrerte data som gjør det er vanskelig å anslå ressursbruken direkte knyttet til VK. I analysen er det forutsatt at kostnaden ikke er vesentlig. Det er heller ikke hensyntatt en eventuell merkostnad pga det tar mer tid pga tekniske problemer ved bruk av en ny rutine eller at teknologien ikke fungerer. Det bør imidlertid Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 24 av 40

påpekes at det kan være behov for opplæring av fagpersonell til betjening av utstyret. Ved komplisert teknologi er dette et element som må vurderes. Summen av disse elementene utgjør hva det koster å bruke VK i sum kr 76 200. 4.3.1 Økonomisk resultat Delprosjekt 3 Når vi nå sammenligner de to tiltakene, ser vi at dersom personell fra pasientens hjemstedskommune reiser til SunHF for å få informasjon om pasienten er dette kostnadsberegnet til kr 77 203, mens å bruke VK koster kr 76 200. Iht kostnadsminimeringsmetoden velger vi det tiltaket som generer lavest kostnad dvs å bruke VK som ny rutine. For Delprosjekt 3 gir dette en årlig estimert innsparing på kr 1 003 når en bruker VK. 4.3.2 Drøfting av Delprosjekt 3 Målet ved analysen var å sammenligne de samfunnsøkonomiske kostnader når personell fra pasientens hjemstedskommune reiser til SunHF for å få informasjon om pasienten, i stedet for holder møter på pasientens hjemsted ved hjelp av VK (telemedisin). Vi har lagt til grunn at helsegevinsten ville være lik ved to alternativene. Anskaffelseskostnader og driftskostnader for VK er oversiktelig, men det er gjort visse anslag og forenklinger som underestimerer resultatet. Det telemedisinske utstyret kan også brukes til andre formål og aktiviteter enn VK-intervju; og det samme gjelder for linjeleie til en IP-linje. Tiden som går med til reise kan være lav fordi det kun er avsatt til effektiv reisetid. Visse forhold kan overestimere resultatet. Når det gjelder linjeleie til bredbånd (IP-linje) til VK-utstyr er dette stipulert til kr 0 med bakgrunn i at kostnaden er belastet delprosjekt 1. Alternativt ved å bruke en lik fordelingsnøkkel på de fire delprosjektene er en kostnad på kr 17 003. Utgangspunktet for datainnsamlingen er pasientens hjemsted. Dette danner grunnlaget for å beregne reisekostnad og tapt arbeidstid for personell fra pasientens hjemstedskommune. Det hadde vært ønskelig å kunne få disse data-ene fra de faktiske reiseregningene. Siden disse ikke er tilgjengelig har vi foretatt en stimulert stikkprøve mot et sted; Sarpsborg hvor vi fikk oppgitt de faktiske kostnader med tilhørende reisetid. Dette stemmer det godt med kontrollregningen for både reiseavstand, reisetid og satsen på tapt arbeidstid. Som det fremgår er ikke Sarpsborg blant de oppgitte stedene, men metodikken for utregning av reisekostnad og reisetid er lik for de oppgitte stedene, så det er ingen prinsipiell forskjell i forhold til de oppgitte stedene. Det er ikke hensyntatt kostnader med transport til/ fra stedet for hvor VK avholdes, men vurdert at dette er minimalt. Analysen av totale kostnader er derfor moderat hensyntatt disse forholdene. 4.3.3 Delkonklusjon for Delprosjekt 3 Tapt arbeidstid og reiser krever store ressurser for å få informasjon om pasienter. Bruk av telemedisin i form av VK gjør det teknisk og faglig mulig å møte personell fra kommunen på pasientens hjemsted; i stedet for at de reiser til SunHF. Antall pasienter og lokalisering av pasienter er driverene for den økonomiske gevinsten. VK for delprosjekt 3 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt. For delprosjekt 3 gir dette en årlig kostnadsreduksjon kr 1 003 i stedet for at personell fra pasientens hjemstedskommune reiser til SunHF for å få informasjon om pasienten. Lønnsomheten til delprosjekt 3 er følsomt, selv for mindre endringer i de underliggende parameterne. Derfor bør det nøye vurderes om det er andre kvalitative forhold som også bør vektlegges når endelig beslutning skal treffes. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 25 av 40

4.4 Delprosjekt 4 Tilbudet til pasienter med dysfagi er et nytt tjenestetilbud hvor en bruker telemedisin som et verktøy i samarbeid med førstelinjetjenesten dette som en utvidet oppfølging av personer med varig funksjonshemning som å forhindre nye komplikasjoner etter utskriving fra SunHF. Alternativene, som også beskriver rutine for eksisterende og ny prosedyre, for delprosjekt 4 er da: 1) Det gies ikke informasjon til førstelinjetjenesten som være et sykehjem. Dette er dagens situasjon. 2) Pasienten gies en utvidet oppfølging gjennom utveksling av informasjon mellom SunHF og førstelinjetjenesten på hjemstedet ved hjelp av VK (telemedisin). Vi vil se nærmere på alternativ 1 og 2, og på hva slags konsekvenser dette gir. Nedenfor er alternativ 1 vist som en beskrivelse av dagens situasjonen med tilhørende konsekvenser og kostnader. Det er begrenset kunnskap om dysfagi i førstelinjetjenesten. SunHF innehar kompetanse om dysfagi. Etter utskriving fra SunHF har en derfor opplevd at det oppstår nye komplikasjoner som kan føre til reinnleggelse se pilotprosjekts rapport for en mer utførlig beskrivelse. Alternativ 1 Det gies ikke informasjon til lokale behandlere som være et sykehjem Situasjon Konsekvens Kostnad Ingen informasjon om pasient Mulige komplikasjoner Reinnleggelse på sykehus Figur 4.1 Delprosjekt 4 alternativ 1 Nedenfor er alternativ 2 vist som en situasjon med tilhørende kostnader og kostnadsdata. Som det fremgår er formålet å videreformidle informasjon om pasienten. Det gjennomføres ved bruk av telemedisin som et VK-møte hvor utvidet informasjon om pasienten utveksles. Dette medfører at en ønsker å forhindre nye komplikasjoner etter utskriving fra SunHF som kan føre til reinnleggelse. Samtidig medføre dette at flere ressurser blir involvert i intervjuet som generer ressursbruk av personell fra SunHF. I tillegg får en andre typer kostnader ved bruk av telemedisin. Det er anskaffelseskostnader eller kapitalkostnader til VK-utstyr, driftskostnader knyttet til bruk av VK-utstyr som kostnader ved lån av utstyr eller lokaler der pasienten er hjemmehørende. \ Alternativ 2 Pasienten gies en utvidet oppfølging av personer med utveksling av informasjon med SunHF på hjemstedet ved hjelp av VK (telemedisin). Formål Aktivitet Kostnad Informasjon om pasient Telemedisin SunHF VK - intervju Intervju-tid pasient for flere Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Figur 4.2 Delprosjekt 4 alternativ 2 Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 26 av 40

Analysen med å sammenligne de to alternativene mot hverandre sees i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det innebærer at kostnader for samfunnet blir beregnet uavhengig av hvilken aktører eller hvem som sparer disse kostnadene. Kun kostnader som er ulike i de to alternativene er inkludert. I en situasjon hvor helseeffekten av de tiltakene eller alternativene er like, bruker en kostnadsminimeringsmetoden for å sammenligne kostnadene. Men hvis det er en reell nettokostnad ved tiltaket, bør kostnaden vurderes i forhold til pasientnytten. I foreliggende situasjonen brukes costeffectiveness-analyser hvor pasientnytte måles som antall unngåtte sykdomstilfeller. Analysen blir da å se på hvor store kostnader, som bruk av telemedisin generer, sammenlignet med pasientnytten i form av antall unngåtte sykdomstilfeller. Dette kan konkretiseres i forhold til hvor store kostnader reinnleggelser potensielt kan medføre i dagens situasjon før bruk av telemedisin blir lønnsomt. Under er alle elementene i analysen sammenfattet i en talloppstilling: Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 27 av 40

Delprosjekt 4 Prosjektleder Rivelsrud/Mylen Årlige innsparinger i 2005 kr Spart sykehusopphold pasient Reinnleggelse sykehus pga manglende informasjon 199 830 Sum årlige innsparinger 199 830 Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videokonferenseenhet og innredning SSHF Videoutstyr Tandberg videokonferanseanlegg Monitor Innredning (lyssetting og akustikktilpasning) Sum investering 100000 Kapitalkostnad 5% diskonteringsrente avskrivning 4 år 28 200 Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SSHF IP-linje årlig kostnad - Driftskostnader VK-utstyr Driftsavtale Tandberg videokonferanseanlegg 6 000 Leie utstyr/lokaler Hjemsted pasient 78 750 Ressurser ved intervju Personell på pasientens hjemsted (f.eks. Trysil) 31 496 Personell SSHF 55 385 Sum årlige kostnader 199 830 Netto årlig besparelse - Tabell 7 Lønnsomhet delprosjekt 4 Vi starter med å se på kostnadselementene ved introduksjon av en ny telemedisintjeneste. Det er anskaffelseskostnader eller kapitalkostnader til VK-utstyr som er stipulert kr 100 000, hvor den årlige kapitalkostnaden med beregnet avskrivningstid på fire år med diskonteringsrente på 5% er kr 28 200. Direkte driftskostnader knyttet til bruk av VK-utstyr som linjeleie til bredbånd er stipulert kr 0 med bakgrunn i at kostnaden er belastet delprosjekt 1. En annen direkte kostnader som må beregnes er lån av utstyr eller lokaler der pasienten er hjemmehørende. For dette delprosjektet har vi tatt utgangspunkt i prisen fra en av større aktørene; Telenor Eiendom som oppgir en pris på kr 875 pr time (inkl mva), og lagt denne til grunn. Med to møter med hver pasient og 45 pasienter årlig utgjør dette kr 78 750. En kan skaffe utvidet informasjon om pasienten gjennom bruk av telemedisin ved bruk av VK. Dette gjør at de som deltar i intervjuet generer ressursbruk i form av personell fra førstelinjen og SunHF. Denne kostnaden er beregnet til kr 31 496 for førstelinjen, og til kr 55 385 for SunHF. Kostnaden er estimert med utgangspunkt i at to fagpersoner fra SunHF og tre fagpersoner fra den involverte institusjonen deltar i VKintervjuet. Det er forutsatt at det går med 1 time pr møte, og hvor det er to møter pr pasient. Lønnsatsen for SunHF som er beregnet til kr 168 pr time tillagt sosiale kostnader (Ekrem; SunHF), og hvor det er lagt til Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 28 av 40

grunn en gjennomsnittlig timesats for fylke- og kommuneansatte for førstelinjen på kr 144 pr time tillagt sosiale kostnader (SSB; 2005). Når det gjelder andre infrastrukturkostnader som installasjon nettverk, nettlinjer, lokaler med mer, legger vi til grunn at det er en marginal kostnad som ikke innebærer ytterlige kostnader for SunHF, men er en sunkcost hvor investeringen allerede er foretatt, og generer således ikke en ny kostnad pga iverksettelse av dette tiltaket. Tilsvarende er det ikke hensyntatt egne driftskostnader for driftspersonell fordi det ikke foreligger registrerte data som gjør det er vanskelig å anslå ressursbruken direkte knyttet til VK. Det er heller ikke hensyntatt en eventuell merkostnad pga det tar mer tid pga tekniske problemer ved bruk av en ny rutine eller at teknologien ikke fungerer. Det bør imidlertid påpekes at det kan være behov for opplæring av fagpersonell til betjening av utstyret. Ved komplisert teknologi er dette et element som må vurderes. Summen av disse elementene utgjør hva det koster å bruke VK i sum kr 199 830 (i 2005-kr). Etter å ha kartlagt kostnaden telemedisin generer, kan dette sammenlignes mot pasientnytten i form av antall unngåtte sykdomstilfeller. Dette kan konkretiseres i forhold til hvor store kostnader reinnleggelser potensielt kan medføre i dagens situasjon før bruk av telemedisin blir lønnsomt. Når pasientene må reinnlegges etter utskriving fra SunHF og har vært hos førstelinjen, har vi beregnet hvor mange innleggelser dette potensielt må være før kostnader blir lik ressursbruken som er årlige estimerte kostnader på kr 199 830. Gitt dette har vi sett på ressursbruken for denne pasientgruppen, som gir en akkumulert kostnad på kr 32 250 for et opphold for på 5 døgn eller mer se DRG-satser vedlegg 1. Basert på den akkumulerte kostnaden, kan vi beregne hvor mange opphold en potensielt møte ha for at ressursbruken skal bli identisk med samlet årlige kostnader på kr 199 830. Dette blir i overkant av 6,2 pasientopphold årlig som utgjør 14% av en samlet pasientgruppe på 45 årlig. Summen av kostnaden utgjør hva en kan spare inn ved å unngå at pasienter med dysfagi blir reinnlagt i sum kr 199 830. 4.4.1 Økonomisk resultat Delprosjekt 4 Når vi introduserer en ny tjeneste, vil det generere kostnaden til telemedisin ved bruk av VK på kr 199 830. Dette kan sammenlignes mot pasientnytten i form av antall unngåtte sykdomstilfeller. Dersom antallet reinnleggelser på grunn av unngåtte komplikasjoner årlig er 6,2 pasientopphold, som utgjør 14% av en samlet pasientgruppe, er en indifferent i forhold til valget av de to alternativene. Men er antallet reinnleggelser høyere, vil en også i henhold til en monetær analysen preferere tiltaket med å bruke telemedisin fordi det generer lavest kostnad.. 4.4.2 Drøfting av Delprosjekt 4 Målet ved analysen var å sammenligne de samfunnsøkonomiske kostnadene å bruke telemedisin i forhold til nytten av unngåtte komplikasjoner som medførte reinnleggelser. Anskaffelseskostnader og driftskostnader for VK er oversiktelig, men det er gjort visse anslag og forenklinger som underestimerer resultatet. Det er anskaffelseskostnader til VK-utstyr som er stipulert kr 100 000, hvor den årlige kapitalkostnaden med beregnet avskrivningstid på fire år med diskonteringsrente på 5% er kr 28 200. SunHF legger til grunn en avskrivningstid på 4 år for tilsvarende utstyr, og er basert på et konservativt anslag på 5% som ligger i overkant av dagens risikofri rente. Alternativkostnaden på tilsvarende utstyr med leasing er på kr 29 040 (Nor Communication). Dette indikerer at kapitalkostnaden er på et moderat nivå. Det telemedisinske utstyret kan også brukes til andre formål og aktiviteter enn VK- Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 29 av 40

intervju. Visse forhold kan overestimere resultatet. Når det gjelder linjeleie til bredbånd (IP-linje) til VK-utstyr er dette til stipulert kr 0 med bakgrunn i at kostnaden er belastet delprosjekt 1. Alternativt med å bruke en lik fordelingsnøkkel på de fire delprosjektene er en kostnad på kr 17 003. For delprosjekt 4 er følsomheten i forhold til lønnsomheten for å inkludere linjeleien lav, og endringen liten. Antallet unngåtte komplikasjoner som medførte reinnleggelser øker fra 6,2 til 6,7 reinnleggelser, og hvor prosentandelen av den berørte pasientgruppen utgjør 14 i stedet for 13%. Analysen er moderat, og gir et tilfredsstillende bilde av kostnadssituasjonen. 4.4.3 Delkonklusjon for Delprosjekt 4 Sykehusinnleggelse krever store ressurser. Bruk av telemedisin i form av VK gjør det teknisk og faglig mulig å videreformidle informasjon fra SunHF til førstelinjepersonell på pasients hjemstedet, som kan redusere komplikasjoner og antall sykehusopphold. Antall pasienter er driverene for den økonomiske gevinsten. Når det er en reell nettokostnad ved tiltaket, bør kostnaden vurderes i forhold til pasientnytten. VK for Delprosjekt 4 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt dersom antallet pasientopphold årlig er høyere enn 6,2. Dette utgjør 14% av en samlet pasientgruppe på 45 årlig. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 30 av 40

5 Drøfting av konklusjon og anbefalinger 5.1 Drøfting av analyseperspektiv Når vi har foretatt nytte-kostnad-analyser for delprosjekt 1-4, ser en dette fra samfunnets side og dens økonomiske effekt på samfunnet; dvs at det er en samfunnsøkonomisk analyse vi gjør. Denne analysen kunne vi også ha gjort sett fra SunHF side som et helseforetak, og således gjort en foretaksøkonomisk analyse eller bedriftsøkonomisk analyse. Da vil SunHF selv kunne avgjøre om tiltaket var lønnsomt, og foreta en beslutning i forhold til lønnsomheten. Grunnen for å ikke gjøre dette, er manglende prising på et sentralt inntektselement - telemedisin. Vi bruker delprosjekt 1 som eksempel i denne forbindelse for illustrere effekten av dette. Gjeldende praksis i dag er at SunHF får betalt når en pasient blir innlagt for intervju, men ikke når en pasient blir intervjuet via telemedisin. I oppstillingen under viser vi den samfunnsøkonomiske analysen for delprosjekt 1, som er vist også tidligere i rapporten, sammenlignet med hvordan en bedriftsøkonomisk analyse kan se ut. Delprosjekt 1 Dihle Samfunnøkonomisk Bedriftsøkonomisk Lønnsomhet lønnsomhet Årlige innsparinger I 2005 kr i 2005 kr Spart sykehusopphold pasient 259 840 - - Reise til/fra hjemsted 63 190 - - Spart tapt arbeid ledsager 8 886 - - Sum årlige innsparinger 331 916 - - Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videoutstyr Monitor Sum investering Kapitalkostnad 28 200 28 200 - Driftskostnader videokonferanse - - Nettleie og drift SunHF 68 010 68 010 Driftskostnader VK-utstyr 6 000 6 000 Leie utstyr/lokaler 26 250 26 250 - Sum årlige kostnader 128 460 128 460 - Netto årlig besparelse 203 456 (128 460) Tabell 8 Lønnsomhet samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 31 av 40

Som det fremgår, er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre tiltaket, som har en årlig netto innsparelse på kr 203 456. Bedriftsøkonomisk er det derimot ulønnsomt å bruke telemedisin, da det har en årlig kostnad på kr 128 460. Det vil lett føre til feilbeslutninger innen et foretak eller bedrift når prisingen er feil eller mangelfull. Selv om det fremgår at det er mindre ressurskrevende å bruke telemedisin, vil det alikevel isolert sett lønne seg for SunHF å legge inn pasienten som er en suboptimal beslutning sett på bakgrunn av ressursbruken. Dette gjør at SunHF isolert sett vil kunne føre inntekter på kr 259 840, mens å bruke telemedisin koster kr 128 460 se over. Uten en riktig prising får vi ikke frem nytten av å bruke telemedisin (altså alternativ 2), og det gir således et feilaktig bilde av lønnsomheten av tjenesten. Vi må derfor legge til grunn en samfunnsøkonomisk analyse for å få frem lønnsomheten ved bruk av telemedisin. Dette vil også indirekte vise fordelen med å satse på å bruke teknologi innen telemedisin, men som ikke er fanget opp av systemet for prising av helsetjenester. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 32 av 40

5.2 Konklusjon Sykehusinnleggelse krever store ressurser. Bruk av telemedisin i form av VK gjør det teknisk og faglig mulig å intervjue pasienter på hjemstedet, og kan redusere sykehusoppholdet og reisekostnader. Antall pasienter og lokalisering av pasienter er driverene for den økonomiske gevinsten. VK for delprosjekt 1 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt. For delprosjekt 1 gir dette en årlig estimert innsparelse på kr 203 456 i stedet for at pasientene reiser til SunHF i forkant av oppholdet. VK for Delprosjekt 2 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som ikke er lønnsomt. For Delprosjekt 2 gir dette en årlig kostnadsøkning på kr 10 954 i stedet for å intervjue pasientene på telefon. VK for delprosjekt 3 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt. For delprosjekt 3 gir dette en årlig kostnadsreduksjon kr 1 003 i stedet for at personell fra pasientens hjemstedskommune reiser til SunHF for å få informasjon om pasienten. VK for Delprosjekt 4 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt dersom antallet pasientopphold årlig grunnet komplikasjoner er høyere enn 6,2. Det må påpekes at isolert sett er ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt å bruke telemedisin for SunHF. Det skyldes ikke at det er mer ressurskrevende å bruke telemedisin men manglende prising på telemedisintjenester som videokonferanse. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 33 av 40

5.2.1 Drøfting av konklusjoner 5.2.2 Generelle forutsetninger Når gjelder forutsetninger for analysen er disse flere. En kan dele dem i to teknisk og økonomiske. En viktig teknisk forutsetning at de antatte lokasjoner hvor en ønsker å bruke telemedisin, er at det er tilgjengelig utstyr eller utstyr og lokaler på de aktuelle stedene hvor en ønsker å bruke VK. Dette forutsettes i analysen, og er delvis verifisert etter samtaler med Telenor Eiendom (Tone Skogsti) og Global Medical Network AS (Erling Krohn). Dette vises også til hovedrapporten i den forbindelse. De generelle økonomiske forutsetninger bygger på at tallmaterialet for året 2005 gir et dekkende bilde for ressursbruk og lokalisering av pasientene. 5.2.3 Nåsituasjonen Nedenfor går vi bak om tallene, og ser på hva slags konsekvenser dette medfører i forhold til kapasitet og effektivitet for SunHF. Vi startet med å se på ressursbruken i dagens situasjon for hvert av delprosjektene, og belyser deretter konsekvensene ved innføring av telemedisin. Delprosjekt 1 ser på kontakt før innleggelse. I dagens situasjon, hvor telemedisin ikke er implementert, betyr at det benyttes ressurser til sykehusopphold, transport og tapt arbeidstid. Delprosjekt 2 ser på kontakt før innleggelse. I dagens situasjon hvor telemedisin ikke er implementert, betyr at det benyttes ressurser til sykehushold for pasienter. Delprosjekt 3 ser på kontakt etter utskriving. I dagens situasjon hvor telemedisin ikke er implementert betyr at det benyttes ressurser til transport og møter med personell fra kommunen. Delprosjekt 4 ser på kontakt etter utskriving. I dagens situasjon hvor telemedisin ikke er implementert, vil oppståtte komplikasjoner kunne medføre sykehusopphold for pasienter grunnet manglede informasjon. 5.2.4 Strategisk ønsket situasjon Delprosjekt 1 ser på kontakt før innleggelse. I en ønsket situasjon betyr dette at det benyttes ressurser til telemedisin i form av anskaffelseskostnader og driftskostnader. Imidlertid spares ressurser til sykehusopphold og transport for pasienter. Effekten av disse innsparingene gjør at SunHF kan imot flere pasienter årlig, samtidig med at kostnaden ved bruk av alternativet telemedisin er betydelig lavere enn kostnader enn til sykehusopphold. Som en tilleggseffekt kan en derfor ved å bruke telemedisin som teknologi kunne utvide kapasiteten til SunHF men uten fysisk å øke bygningsmassen. I dette bildet blir disse innsparingene enda større siden kostnader til bygninger ikke er inkludert ved beregning av DRG-satsene. Delprosjekt 2 ser på kontakt før innleggelse. I en ønsket situasjon betyr dette at det benyttes ressurser til telemedisin i form av anskaffelseskostnader og driftskostnader. Imidlertid spares ressurser til sykehusopphold. Effekten av disse innsparingene gjør at SunHF kan imot flere pasienter årlig og effekten er som angitt over for delprosjekt 1. Delprosjekt 3 ser på kontakt etter utskriving. I en ønsket situasjon betyr dette at det benyttes ressurser til telemedisin i form av anskaffelseskostnader og driftskostnader. Imidlertid spares ressurser til ressurser til transport og møter for personell fra kommunen. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 34 av 40

Dersom det ikke gjennomføres vil manglende informasjon på grunn oppståtte komplikasjoner for pasienter kunne medføre sykehusopphold for pasienter. Effekten av disse innsparingene gjør at en med bruk av informasjon skaper en mer effektiv behandling, som skaper rom for flere pasienter. Delprosjekt 4 ser på kontakt etter utskriving som en utvidet oppfølging av personer med varig funksjonshemning som å forhindre nye komplikasjoner etter utskriving fra SunHF. I en ønsket situasjon betyr dette at det benyttes ressurser til telemedisin i form av anskaffelseskostnader og driftskostnader, og ressurser til møter med personell fra førstelinjen. Dersom det ikke gjennomføres vil manglende informasjon på grunn oppståtte komplikasjoner for pasienter kunne medføre sykehusopphold for pasienter. Effekten av disse innsparingene gjør at helseforetakene effektiviserer behandlingssituasjonen, og skaper rom for andre pasienter. 5.2.5 Konsekvenser av foreslåtte tiltak For både delprosjekt 1 og 2 innebærer bruk av telemedisin at SunHF kan ta imot flere pasienter årlig, og således øke den tilgjengelige kapasiteten uten å foreta fysisk utbygging av bygningsmassen. Kostnaden for dette er som vist for delprosjekt 1 betydeligere lavere enn å legge inn pasienter. For både delprosjekt 3 og 4 innebærer bruk av telemedisin at en effektiviserer behandlingssituasjonen, og frigjør behandlingskapasitet som skaper rom for andre pasienter i helseforetakene. Størrelsesorden på dette er avhengig av hvor mange reinnleggelser som unngåes. Innføring av telemedisin ved bruk av VK vil øke behandlingskapasitet og effektivisere behandlingen på en samfunnsøkonomisk lønnsom måte. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 35 av 40

5.3 Anbefalinger Er telemedisin som samhandlingsverktøy mellom førstelinjetjenesten og SunHF kostnadseffektivt?, er problemstillingen vi har belyst i denne rapporten. Siden vi har fire forskjellige delprosjekt; må vi derfor besvare spørsmålet for det enkelte delprosjekt og anbefale følgende basert på analysen gjort: VK for delprosjekt 1 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt. Dette tiltaket er mest lønnsomt og prioriteres som det økonomisk mest kostnadseffektive. VK for delprosjekt 3 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt. Prioritering av dette delprosjektet vil anbefales på et økonomisk grunnlag. Det kan være andre elementer som unngåtte komplikasjoner for utskrevne pasienter som vektlegges i tillegg til de rene økonomiske betraktningene. VK for Delprosjekt 4 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt dersom antallet pasientopphold årlig er høyere enn 6,2. Prioritering av dette delprosjektet er avhengig av vurderingen om hvor høyt antallet for pasientopphold er. Det kan også være andre kvalitative elementer som bør vektlegges. VK for Delprosjekt 2 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som ikke er lønnsomt. Prioritering av dette delprosjektet vil ikke kunne anbefales på et økonomisk grunnlag, men det kan være andre kvalitative elementer som kan vektlegges høyere enn de rene økonomiske betraktningene. I tillegg vil vi anbefale å iverksette tiltak som gjør at telemedisin prises på en måte som gjenspeiler den reelle ressursbruken, og således gi et korrekt bilde for å ta beslutninger også på bedriftsøkonomiske kriterier. På bakgrunn av den samfunnsøkonomiske analysen vil det være kostnadseffektivt å ta i bruk telemedisin og bruke teknologien til det beste for samfunnet, det enkelte helseforetak og den enkelte pasient. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 36 av 40

6 Litteraturliste Drummond, M.F., Stoddard G.L., Torrance G.W. 1987. Methods for the economic evaluations of health care programmes. Oxford: Oxford University Press. Nord, E. Helseøkonomi kort innføring i nytte-kostnads-analyser. Tidsskriftet Norsk Lægeforening 2002; 122: 2719-22. NOU. nytte-kostnads-analyser. Prinsipper for lønnsomhetsvurdering i offentlig sektor. NOU 1997:27. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Seksjon statens trykning.1997. Drummond M, McGuire A. 2001.Economic evaluation in health care. Merging theory with practice. Oxford: Oxford University Press Andersen, S. S. 1997. Case-studier og generalisering forsikringsstrategi og design. Fagbokforlaget, Bergen Yin, Robert K. 1994. Case Study Research; Design and Methods. California: Sage Publications Inc. Andre kilder SSB Statistikkbank; arbeidsliv, yrkesdeltaking og lønn http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ Trygdeetaten http://www.trygdeetaten.no/ Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 37 av 40

7 Vedlegg 1 DRG inntekter ISF REHABILITERING 2005 DRG INNTEKTER I FORHOLD TIL LIGGETID Dagvekt (1. dag) DRG pris DRG 462 A Kompleks rehabilitering 0,15 30 714 0,10 DRG 462B Vanlig rehabilitering 0,12 0,09 DRG enhet pris 60% 18 428,4 60 % Hoveddiagnose: Z50.80 Kompleksrehabilitering (DRG 462A) Hoveddiagnose: Z50.89 Vanlig rehabilitering (DRG 462B) Oppholds dager DRG poeng: Kompleks rehabilitering DRG poeng: Vanlig rehabilitering DRG refusjon: Kompleks rehabilitering pr dag DRG refusjon: Vanlig rehabilitering pr dag Dagvekt over øvre trimpunkt Akkumulert kompl.reh. Akkumulert vanlig.reh. 1 0,47 0,22 8 661 8 661 4 054 4 054 2 0,79 0,32 7 279 14 558 2 949 5 897 3 1,11 0,42 6 819 20 456 2 580 7 740 4 1,43 0,52 6 588 26 353 2 396 9 583 5 1,75 0,62 6 450 32 250 2 285 11 426 6 1,75 0,72 5 375 32 250 2 211 13 268 7 1,75 0,82 4 607 32 250 2 159 15 111 8 1,75 0,92 4 031 32 250 2 119 16 954 9 1,75 1,02 3 583 32 250 2 089 18 797 10 1,75 1,12 3 225 32 250 2 064 20 640 11 1,75 1,22 2 932 32 250 2 044 22 483 12 1,75 1,32 2 687 32 250 2 027 24 325 13 1,75 1,42 2 481 32 250 2 013 26 168 14 1,75 1,52 2 304 32 250 2 001 28 011 15 1,75 1,62 2 150 32 250 1 990 29 854 16 1,75 1,62 2 016 32 250 1 866 29 854 17 1,75 1,62 1 897 32 250 1 756 29 854 18 1,75 1,62 1 792 32 250 1 659 29 854 19 1,85 1,62 1 794 34 093 1 571 29 854 20 1,95 1,62 1 797 35 935 1 493 29 854 21 2,05 1,62 1 799 37 778 1 422 29 854 22 2,15 1,62 1 801 39 621 1 357 29 854 23 2,25 1,62 1 803 41 464 1 298 29 854 24 2,35 1,62 1 804 43 307 1 244 29 854 25 2,45 1,62 1 806 45 150 1 194 29 854 26 2,55 1,62 1 807 46 992 1 148 29 854 27 2,65 1,62 1 809 48 835 1 106 29 854 28 2,75 1,62 1 810 50 678 1 066 29 854 29 2,85 1,62 1 811 52 521 1 029 29 854 30 2,95 1,62 1 812 54 364 995 29 854 31 3,05 1,62 1 813 56 207 963 29 854 32 3,15 1,62 1 814 58 049 933 29 854 33 3,25 1,62 1 815 59 892 905 29 854 34 3,35 1,62 1 816 61 735 878 29 854 35 3,45 1,62 1 817 63 578 853 29 854 36 3,55 1,71 1 817 65 421 875 31 513 37 3,65 1,80 1 818 67 264 897 33 171 Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 38 av 40

38 3,75 1,89 1 819 69 107 917 34 830 39 3,85 1,98 1 819 70 949 936 36 488 40 3,95 2,07 1 820 72 792 954 38 147 41 4,05 2,16 1 820 74 635 971 39 805 42 4,15 2,25 1 821 76 478 987 41 464 43 4,25 2,34 1 821 78 321 1 003 43 122 44 4,35 2,43 1 822 80 164 1 018 44 781 45 4,45 2,52 1 822 82 006 1 032 46 440 46 4,55 2,61 1 823 83 849 1 046 48 098 47 4,65 2,70 1 823 85 692 1 059 49 757 48 4,75 2,79 1 824 87 535 1 071 51 415 49 4,85 2,88 1 824 89 378 1 083 53 074 50 4,95 2,97 1 824 91 221 1 095 54 732 51 5,05 3,06 1 825 93 063 1 106 56 391 52 5,15 3,15 1 825 94 906 1 116 58 049 53 5,25 3,24 1 825 96 749 1 127 59 708 54 5,35 3,33 1 826 98 592 1 136 61 367 55 5,45 3,42 1 826 100 435 1 146 63 025 56 5,55 3,51 1 826 102 278 1 155 64 684 57 5,65 3,60 1 827 104 120 1 164 66 342 58 5,75 3,69 1 827 105 963 1 172 68 001 59 5,85 3,78 1 827 107 806 1 181 69 659 60 5,95 3,87 1 827 109 649 1 189 71 318 61 6,05 3,96 1 828 111 492 1 196 72 976 62 6,15 4,05 1 828 113 335 1 204 74 635 63 6,25 4,14 1 828 115 178 1 211 76 294 64 6,35 4,23 1 828 117 020 1 218 77 952 65 6,45 4,32 1 829 118 863 1 225 79 611 66 6,55 4,41 1 829 120 706 1 231 81 269 67 6,65 4,50 1 829 122 549 1 238 82 928 68 6,75 4,59 1 829 124 392 1 244 84 586 69 6,85 4,68 1 829 126 235 1 250 86 245 70 6,95 4,77 1 830 128 077 1 256 87 903 71 7,05 4,86 1 830 129 920 1 261 89 562 72 7,15 4,95 1 830 131 763 1 267 91 221 73 7,25 5,04 1 830 133 606 1 272 92 879 74 7,35 5,13 1 830 135 449 1 278 94 538 75 7,45 5,22 1 831 137 292 1 283 96 196 76 7,55 5,31 1 831 139 134 1 288 97 855 77 7,65 5,40 1 831 140 977 1 292 99 513 78 7,75 5,49 1 831 142 820 1 297 101 172 79 7,85 5,58 1 831 144 663 1 302 102 830 80 7,95 5,67 1 831 146 506 1 306 104 489 81 8,05 5,76 1 831 148 349 1 310 106 148 82 8,15 5,85 1 832 150 191 1 315 107 806 83 8,25 5,94 1 832 152 034 1 319 109 465 84 8,35 6,03 1 832 153 877 1 323 111 123 85 8,45 6,12 1 832 155 720 1 327 112 782 86 8,55 6,21 1 832 157 563 1 331 114 440 87 8,65 6,30 1 832 159 406 1 334 116 099 88 8,75 6,39 1 832 161 249 1 338 117 757 89 8,85 6,48 1 832 163 091 1 342 119 416 90 8,95 6,57 1 833 164 934 1 345 121 075 91 9,05 6,66 1 833 166 777 1 349 122 733 Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 39 av 40

8 Vedlegg 2- Intervjuer gjennomført Anne Karine Dihle, SunHF, 06062005 samtaler mars-april 2006 Kikki Leirvaag, SunHF, 27092005 Inge Haagensen, SunHF, 21062005 Jeanett Kleven, SunHF, 30062005, Maribeth Rivelsrud, SunHF, 20032006 samtaler mars-april 2006 Arngunna Skiple, samtaler mars-april 2006 Torill Andreassen, Sarpsborg kommune, 21032006 Anne Merete Driveklepp, SunHF, samtaler høst2005 /vår 2006 Ilogna Ekrem, SunHF, samtaler mars-mai 2006 Jon Magnussen, Sintef, 28032005 Trond Johansen, Statisk Sentralbyrå, 05052006 Anne Skogli, Telenor Eiendom, 19052006 Inge Isaksen, Nor Communication AS, 19052006 Erling Krohn, Global Medical Network AS, 27052005 Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 40 av 40