SÁPMI NÆRINGSHAGE AS

SÁPMI NÆRINGSHAGE AS Forprosjekt «Nye IFU 2015» Sápmi Næringshage

Innhold 1. Innledning... 2 2. Hva er en næringshage?... 2 3. Næringshager i Finnmark... 3 4. Hvorfor Sápmi Næringshage?... 4 5. Visjon og mål... 5 6. Utviklingspotensialet i Indre Finnmark... 5 7. Organisasjon og innhold... 6 7.1 Geografisk område... 6 7.2 Utfordringer... 6 7.3 Profil & fokusområder... 7 7.4 Innhold... 7 7.5 Organisasjon... 9 7.6 Organisering av Sápmi Næringshage AS... 10 8. Økonomi... 11 8.1 Budsjett... 11 8.2 Finansiering av næringshagen... 12 8.3 Hvilken investering tilkommer bedrifter?... 13 9. Næringshagene - et viktig virkemiddel for å skape vekst i regionen... 13 10. Vedlegg: Utfyllende informasjon på enkeltområder... 15 10.1 Hva er en næringshage?... 15 10.2 Begreper... 16 10.3 Befolkningsutvikling overordnede utfordringer fremover... 17 10.4 Generelle endringer og utviklingstrekk i samiske områder... 18 10.5 Indre Finnmark Utviklingsselskap - litt av historien... 18 1

1. Innledning IFU har gjennom prosjekt «Nye IFU 2015» jobbet med ulike tilnærminger for å få til en mer robust næringsutvikling i Indre Finnmark. Dette med bakgrunn i at en ny tid krever nye måter å jobbe på og samarbeidsmodellen som IFU er tuftet på har vist seg å være for svak til å få til ønskemålet til kommunene, nemlig en robust utvikling av næringslivet i Indre Finnmark. Derfor inviterer vi nå kommunene og næringslivet i dialog rundt et spennende utviklingsprosjekt Sápmi Næringshage - som både vil ha direkte betydning for den enkelte bedrift og bidra til å skape vekst og utvikling i hele regionen. Næringshagene har vist seg å ha en viktig funksjon som stabiliserende miljøer i distriktskommunene der de er etablert, og har i stor grad bidratt til å redusere kunnskapsflukt fra disse kommunene. Satsingen nasjonalt har ikke bare bidratt til redusert fraflytting, men også økt tilflytting. Vi har i forprosjektet hatt dialog med Nordkapp næringshage, og vil referere til de der det er relevant for å gi et best mulig bilde av konseptet. Se for øvrig www.nordkappnh.no for mer informasjon om deres virksomhet. I det følgende vil vi forsøke å gi en så nøyaktig beskrivelse av prosjektet, basert på det vi har svar på i dag. Vi tar forbehold om endelig anbefaling av organisasjonsmodell, den totale økonomiske rammen og om vi klarer å få på plass en modell som tilfredsstiller næringshageprogrammets krav. 2. Hva er en næringshage? Det nye næringshageprogrammet (fra 2011) er et viktig verktøy og virkemiddel for å skape attraktive regioner samt å bidra til å bygge opp og beholde kunnskapsarbeidsplasser i lokalsamfunnene. Spesielt viktig er det å bygge opp attraktive næringsmiljøer og arbeidsplasser for velutdannede personer, både kvinner og menn. Grunnfjellet i næringslivet består av bedrifter innen SMB-segmentet. Det er viktig å opprettholde og forsterke utviklingsmiljøer som tilrettelegger for fornying og vekst i dette segmentet. Næringshageprogrammet skal bidra økt verdiskaping gjennom tilrettelegging for utvikling av kunnskapsarbeidsplasser innenfor eksisterende næringsliv og etablering av nye bedrifter. Som deltakere i næringshageprogrammet, mottar næringshagene tilskudd fra blant annet programoperatør SIVA som delvis finansiering av innovasjonsaktiviteter for næringshagebedriftene. Mer informasjon om næringshager: http://siva.no/innovasjon/naeringshager. 2

3. Næringshager i Finnmark Finnmark har i dag fem næringshager som jobber med ulike tilnærminger: Kirkenes Næringshage AS, som «skal være en ledende næringsutvikler i regionen. Vi skal samarbeide med medlemmer, eiere, myndigheter, partnere og kunder, og derigjennom bidra til å gi næringslivet økt idétilfang, kompetanse og gjennomføringsevne. Hovedvirkemidler vil være næringspolitisk arbeid, utviklingsprosjekter, arenabygging og bedriftsrettede tiltak.» (80 medlemsbedrifter.) http://knh.no/ Linken Næringshage AS i Båtsfjord, som «skal være en markant bidragsyter til å fremme sjømatnæringa i regionen. Prosjektene kan være både store og små, men samlet skal vi markere at Linken Næringshage er en positiv representant for Sjømat-Norge.» Linken Næringshage er også kommunens næringsavdeling. (30 medlemsbedrifter, 32 eiere) http://www.linken-nh.no Hermetikken Næringshage AS i Vadsø, som var «landets første kulturnæringshage, med kunnskapsrike og kreative bedrifter i et skapende samarbeid. Siden starten i 2001 har næringshagen utviklet seg til å bli et av landets mest sentrale miljøer for kulturnæringsutvikling. Kulturnæring er en stor vekstnæring i Finnmark, og vokser mer her enn ellers i landet.» (30+ nettverksbedrifter) http://www.hermetikken.no/ Nordkapp Næringshage AS «har som formål å koble enkeltmennesker, bedrifter og organisasjoner i faglig og forretningsmessig nettverk. Selskapet skal skape og drifte et samlokalisert miljø for etablering og utvikling av virksomheter, tilrettelegging for næringsutvikling og kompetanseheving gjennom nettverksintegrasjon og samarbeid.» (56 medlemsbedrifter) http://www.nordkappnh.no Hammerfest Næringshage AS, som «skal være et synlig og attraktivt kompetansemiljø for nærings- og industriutvikling i Nordområdene. HNH skal bidra til å forme samfunns- og næringsliv i nord, og fortsette med å bygge opp et miljø som er en sentral bidragsyter for regional utvikling.» (ca 30 bedrifter, 70 mennesker) http://www.energibyen.no/ For en bedre forståelse av hvordan næringshagene er bygd opp, anbefaler vi også å sjekke andre næringshager i Norge, for eksempel Nord-Gudbrandsdal Næringshage (http://www.naeringshagen.no/), som også dekker flere kommuner. 3

4. Hvorfor Sápmi Næringshage? Vi har valgt å jobbe videre med etableringen av en næringshage med samisk overbygning i Indre Finnmark, da vi mener dette er et konsept som kan gi oss det handlingsrommet en trenger for å utføre oppdraget med å skape vekst og utvikling i regionen. Gjennom vår dialog med både kommunene og næringslivet har vi fått bekreftet et behov for «noen» som i større grad ivaretar næringslivets behov i alle kommuner. Selv om arbeidet i dag organiseres ulikt, står en overfor de samme utfordringene: Befolkningen i samiske området er blitt eldre de siste 20 årene, og det er grunn til uro i forhold til egenvekst av arbeidskraft. Den mest urovekkende endringen er nedgangen av aldersgruppa 20-39 år, og særlig er kvinneandelen i aldersgruppa redusert. For næringslivet gir dette store utfordringer. Når gjennomsnittsalderen går opp i en kommune vil det føre til større behov for eldreomsorg. Den vil kreve større andel av den tilgjengelige arbeidskraften, noe som særlig vil påvirke tilgangen på arbeidskraft. (jfr. kap 10.3 Befolkningsutvikling overordnede utfordringer fremover) I tiårsperioden 2003-2012 har offentlig sektor vokst mer enn privat sektor (jfr. kap 10.4 Generelle endringer og utviklingstrekk i samiske områder) Kommunene har utfordringer i å følge opp i henhold til næringslivets behov. Næringsforeningene har utfordringer i det å skape engasjement blant sine medlemmer samt være «bestillere» til kommunene. En stadig strammere kommuneøkonomi gjør det også vanskeligere for kommunene å prioritere næringsutvikling tilstrekkelig. Dette underbygger behovet for å etablere en «motor» i regionen som i sterkere grad kan mobilisere næringslivet, noe vi mener å finne en løsning på gjennom etableringen av en næringshage. Dersom vi kommer inn i programmet med IFN, gir dette rom for en sterkere økonomi og dermed bedre forutsetninger for å jobbe med utvikling i regionen. Finnmark Fylkeskommune og SIVA (Statens Selskap for Industrivekst), er positive til å etablere en næringshage i Indre Finnmark. Dette forutsetter en sterk involvering av næringslivet selv. Sametinget er også positiv til etableringen og en aktuell samarbeidspart. Innovasjon Norge vil også være en indirekte samarbeidspart gjennom sine virkemiddelordninger 4

Forutsetningen for en etablering av IFN er at bedrifter i regionen eier minimum 50 % av aksjene og står for 25% av driftskostnadene i grunnfinansieringspakken fra SIVA/FFK. Derfor er vi nå på en konkret kartleggingsrunde for å invitere bedrifter med på en intensjonsavtale, slik at vi kan komme videre i søkeprosessen. 5. Visjon og mål Det viktigste formålet med en næringshage i Indre Finnmark, vil være å bidra til økt verdiskaping gjennom å tilrettelegge for utvikling av kunnskapsarbeidsplasser innenfor eksisterende næringsliv og etablering av nye bedrifter. Dette tenkes i hovedsak gjort gjennom samarbeidsprosjekter, nettverksbygging og utviklingsprosjekter. Sápmi Næringshage skal jobbe for å - bidra til økt lønnsomhet for den enkelte bedrift gjennom en sterk og god førstelinjetjeneste samt oppfølging av bedrifter gjennom målbedrift-avtaler. - skape arenaer der mennesker fra ulike næringslivsmiljø møtes for å dele erfaring og kunnskap (relevante kurs, seminarer, konferanser, mv) - bidra til økt bevissthet og fokus på markedsmuligheter og innovasjon i bedrifter. - initiere og koordinere ulike markedsføringstiltak ved behov. - etablere bransjegrupper og eventuelt følge opp næringsforeninger etter avtale. - fortsatt tilføre «kompetent kapital» gjennom IFI-fondet. 6. Utviklingspotensialet i Indre Finnmark Indre Finnmark har et stort utviklingspotensiale på flere områder. Innenfor primærnæringer er det et ganske betydelig potensiale til verdiskapning i form av Tradisjonell matkultur i lokal- og reiselivssammenheng Bygge opplevelsestilbud med samisk kultur som base både til turist og konferansemarked Videreforedle råvareprodukter til markedet med arktisk og ren produkt som merkevarefordel Kvalitets-duodji både til befolkningens hverdags- og festbruk og som suvenirer til et større marked. Samisk musikk, kunst og kultur som næringsvei. For å utløse utviklingspotensialet er det behov for å jobbe systematisk med tilpasset kompetanseutvikling i form av tilpasset bransje- og forretningskurs/opplæring både på kort og lang sikt. Nettverksbygging og oppfølgertjeneste. 5

7. Organisasjon og innhold Et næringshagemiljø består gjerne av en fysisk samlokalisering av flere bedrifter under samme tak. Eksterne bedrifter som ikke naturlig tilhører i en samlokalisering kan være tilknyttet næringshageselskapet gjennom egne avtaler som medlems- eller målbedrift. 7.1 Geografisk område IFU-området består i dag av Nesseby, Tana, Karasjok og Porsanger. Vi har innledet til dialog også med Kautokeino, da kommunen naturlig ligger innenfor det geografiske området som dekker Indre Finnmark. Kautokeino har vist interesse for å være med, og eierkommunene har signalisert at de ønsker Kautokeino velkommen, når en eventuell etablering er klar. 7.2 Utfordringer Vår utfordring ligger først og fremst i det store geografiske området i Indre Finnmark, og alle de aktuelle kommunene ønsker sin del av den administrative ressursen lokalisert til seg, naturlig nok. IFU har i dag en stilling lokalisert i Tana, og mange føler at avstanden er for stor til at dette er tilstrekkelig for det en ønsker å ha igjen. Derfor er det et ønske om at INF må ha en viss tilstedeværelse i alle kommuner gjennom en fysisk lokasjon. Vi ser derfor på en modell der vi kan samle et fagmiljø i en desentralisert modell, med teknologi som «limet» og et kontorfellesskap i hver kommune. Det vil være helt naturlig at de som allerede jobber med næringsutvikling i kommunene på en eller annen måte er knyttet til næringshagen for å kunne bygge et robust fellesskap med kompetansedeling og utvikling i fokus. Vi ser for oss en samlokalisering/samarbeid med nærliggende bedrifter i den enkelte kommune, som også kan ha interesse av å levere tjenester til næringshagen og bedriftene som knytter seg opp til den. Samtidig mener vi det er avgjørende at miljøet ikke blir for spredt, for at det skal gi ønsket effekt. Etter møtene våre med næringslivet og kommunene, viser tilbakemeldingene at aktiviteten i den enkelte kommune, som arena- og nettverksbygging, kompetanseheving er minst like viktig som en førstelinjetjeneste med fokus på etablererveiledning og oppfølging. Det vil derfor være naturlig at deler av virksomheten bygges rundt nettopp dette, å skape møtesteder for næringslivet i de ulike kommunene og på tvers av kommunegrenser. Med bakgrunn i dette er det av underordnet betydning hvor arbeidsplassene fysisk er plassert. 6

7.3 Profil & fokusområder Næringslivet i Indre Finnmark er preget av tilknytning til primærnæringene, fiskeri, landbruk, utmark og reindrift. Det ligger også et stort uutnyttet potensiale i reiseliv, opplevelser og lokal mat. En profil bør knyttes opp mot det samiske, samtidig som kulturnæringsoverbygningen vil være et naturlig utgangspunkt. Det er viktig å presisere at dette ikke utelukker at andre bedrifter kan knytte seg opp mot en næringshage. Skillelinjene og miljøet er ikke så stort at en bør sette strenge kriterier på dette. Kjært barn har mange navn, og vi har brukt Indre Finnmark Næringshage som arbeidsnavn på prosjektet. Vi har valgt å bruke Sápmi Næringshage i dette dokumentet, men har ikke tatt endelig stilling til navnevalg. Vi mener Sápmi Næringshage er et dekkende navn som etterlater inntrykk av en større visjon, samtidig som det speiler både geografi og kompetanse på en god måte. Vi tror navnet vil skille seg ut i det store nettverket av 70 næringshager i Norge, og det vil gi oss et mulighetsrom til å bygge en særegen enhet med bakgrunn i vår unike kompetanse det samiske. Det er naturlig å samarbeide med de andre næringshagene i Finnmark, og kanskje også andre næringshager i Norge som har noenlunde lik profil. Vi har etablert dialog med Nordkapp Næringshage, som har valgt seg nettverk som fokusområde. I Vadsø har vi Hermetikken med kulturnæring i fokus og i Båtsfjord fiskeri. Det er også her viktig å presisere at dette er våre tanker innledningsvis, dersom andre behov og ideer dukker opp i tiden frem mot en etablering, er det selvsagt rom for endring. 7.4 Innhold Vi ønsker også å drøfte innholdet av tjenester INF skal holde fokus på, og ser foreløpig for oss følgende tjenester løst i en næringshagemodell: Førstelinjetjeneste, gjennom etablererveiledning og oppfølging, forretningsplaner, avtaler og forhandlinger, søknadsveiledning og bistand til målbedriftene Kompetanseutvikling gjennom kurs, mentorordninger, gründergrupper, styrekompetanse i porteføljebedrifter, mv Nettverk og nettverksbygging, for nærings- og samfunnsutviklere i kommunene, næringsforeningene i kommunene og nettverksgrupper for etablerere Prosjektkompetanse og utvikling Risikokapital gjennom IFI-fondene 7

Under følger en nærmere beskrivelse av tiltak som er tenkt inn som en del av Sápmi Næringshage: 7.4.1 Serviceavtale med eierkommunene om førstelinjetjenesten Førstelinjetjenesten handler først og fremst om etablerehjelp og tilrettelegging for næringsutvikling, og det er kommunene som har ansvaret for dette lokalt. En tydelig dør inn til virkemiddelapparat og rådgivning er et suksesskriterie. For å lykkes med etableringen av en næringshage i Indre Finnmark er det viktig at kommunene tar eierskap til prosjektet gjennom serviceavtaler om kjøp av førstelinjetjenesten. I tillegg kan oppgaver som saksbehandling og utredninger til næringsfondsstyrer/annet politisk nivå avtales. Det kan gjøres avtaler om andre oppgaver som samsvarer med formålet i næringshagens arbeid. 7.4.2 Avtaler om oppfølging av målbedrifter i Næringshageprogrammet I henhold til formål med næringshageprogrammet skal næringshagen jobbe tettere med å bistå enkelte bedrifter i sin utvikling. Målbedrifter i næringshagen har et mål for utvikling av din bedrift, og du inngår en gjensidig forpliktende avtale med næringshagen som omfatter profilering, informasjonsutveksling, nettverksdeling og erfaringsutveksling om forhold som er viktig for å skape utvikling. får tilgang til utviklingsressurser til en sterkt redusert pris, der mellomlegget dekkes av et FoUI-tilskudd (forskning, utvikling og innovasjon) fra det nasjonale næringshageprogrammet får tilgang til et forretningsnettverk og deltakelse i relevante innovasjonsaktiviteter som næringshagen tilbyr, gratis eller til selvkost. kan sammen med de andre bedriftene initiere bedriftsspesifikke aktiviteter (workshop, rådgivning, kompetanse, og lignende) etter nærmere avtale med næringshagen, da med inntil 75% rabatt av ordinær timepris. Øvrige bedrifter tilbys medlemsavtaler, og kan delta på arrangementer, kurs og nettverkssamlinger i regi av IFN. 7.4.3 Mentoravtaler Mentoravtaler skal tilbys etablerere som skal i gang med oppstart av egen bedrift, samt etablerte som ønsker å utvikle ide. Dette vil kunne bidra til å styrke bedriftene, slik at de kommer gjennom de første årene på en slik måte at de blir bærekraftige og sikrer sin eksistens. Tilbudet gis til inntil 8 bedrifter pr år. Finansiering søkes eksternt fra Innovasjon Norge. I tillegg vil kommunal egenandel og grunnfinansieringen bære deler av kostnaden. 8

7.4.4 Etablerergrupper For å stimulere etablerere til å komme i gang med å ta sin ide ut i handling, vil IFN initiere til etablerergrupper en i hver kommune. Gjennom faglig påfyll, nettverksbygging, formidling av kontakter og nettverk og gjensidig støtte gjennom de andre etablererne i gruppa, skal etablerergruppene gjøre gründere i en startfasen bedre i stand til å realisere sin forretningsidé. Når det gjelder finansiering søkes det eksternt, sammen med en kommunal egenandel gjennom den kommunale serviceavgiften til førstelinjetjeneste. 7.4.5 Etablereropplæring Som et ledd i satsingen på gründere, vil IFN arrangere minimum ett etablererkurs pr år. Målsettingen er å stimulere potensielle og nye gründere med en forretningsidé til å ta ut sitt potensiale. Ungdom er en målgruppe vi vil ha høyt fokus på, og det vil blant annet være aktuelt å søke samarbeid med Ungt Entreprenørskap for å målretta tilbud til denne gruppen. Når det gjelder finansiering søkes det eksternt, sammen med en kommunal egenandel gjennom den kommunale serviceavgiften til førstelinjetjeneste. 7.4.6 Næringsutviklingskonferanse Når en skal etablere nettverk blant etablererer og etablerte bedrifter, er det naturlig å skape arenaer for å møte andre i samme situasjon, med fokus på felle utfordringer og muligheter for løsninger. IFU vil legge til rette for slike møter gjennom en årlig næringskonferanse, gjerne i samarbeid med Sametinget, IN, FFK, næringsforeninger og/eller andre naturlige samarbeidsparter i kommunene. I denne forbindelse bør en også se på andre mulige løsninger for finansiering. Når det gjelder finansiering søkes det eksternt, sammen med en kommunal egenandel gjennom den kommunale serviceavgiften til førstelinjetjeneste. 7.4.7 Serviceavtale om oppfølging av tilskuddsmottakere IFU har tidligere drøftet muligheten for en serviceavtale med Sametinget om oppfølging av tilskuddsmottakere. Dette må imidlertid drøftes mer inngående med Sametinget. Innovasjon Norge kan også være en aktuell samarbeidspart å initiere til dialog med. Prosessene rundt dette starter når grunnlaget for finansiering fra kommunene og de øvrige prosjektene er på plass. 7.4.8 Investere IFI-midler i minimum 6 nye bedrifter med utviklingspotensiale IFU skal fortsette å betjene Indre Finnmark Investeringsselskap, der formålet er å investere IFI sine fondsmidler i bedrifter med utviklingspotensiale. 7.5 Organisasjon Rent organisatorisk må vi ha en vertskommune som hovedbase, med mål om at alle kommunene skal ha sin del av ressursene i et næringshagemiljø. Vi vil bygge videre 9

på eksisterende fagmiljø som det er naturlig å knytte inn i et næringshagemiljø både fysisk og interaktivt via teknologiske løsninger. Hovedkontor (Tana - dekker også Nesseby) Node Porsanger Node Karasjok (Node Kautokeino) Det er naturlig å etablere hovedkontor i Tana, som også dekker etterspørselen for de «nære tjenestene» i Nesseby, fordi IFU allerede har sitt hovedsete her. Samtidig etableres det «noder» eller «bed» i de andre kommunene, i samarbeid med etablerte miljøer som kan utføre oppgaver for næringshagen med utgangspunkt i definerte behov. Noen næringshager driver næringsavdelingen i kommunen, dette er ikke en del av oppgavene innenfor næringshagens kjerneområde, men vil kunne være et tilbud til kommunene som en tilleggstjeneste. Kommunene og næringslivet definerer sammen med næringshagen behovet i den enkelte kommune, og næringshagen må bygges på denne grunnmuren. Innenfor den økonomiske rammen som er anslått i kap 8, er det realistisk å tenke seg 2-3 stillinger i næringshagen. Den endelige fordelingen av stillingsressurser vil være avhengig av den endelige finansieringen. 7.6 Organisering av Sápmi Næringshage AS Indre Finnmark Utviklingsselskap AS (IFU) er 100 % eid av kommunene Nesseby, Tana, Karasjok og Porsanger med en aksjeandel på 25 % hver, totalt kr 800.000. IFU ble etablert i 2002 med tilskudd over 3 år fra kommunene, Kommunaldepartementet, Finnmark Fylkeskommune og Sametinget. Tilskuddene fra nevnte bidragsytere kunne anvendes til utvikling og ikke til drift. Disse midlene ble over 3 år overført som lån til Indre Finnmark Investeringsselskap AS (IFI) med til sammen 10 millioner. 10

IFI ble stiftet høsten 2003 som heleid datterselskap til IFU AS. IFI fikk også forvaltningsansvar fra FFK for 10 millioner som er en del av overskuddet etter salg av FFR. Vi har sett på to aktuelle modeller for å løse overgangen fra IFU til IFN: 1. IFU består, men omdannes til et holdingselskap. IFN etableres som eget selskap der IFU blir medeier. Følgende prosedyre gjennomføres: Omdanne IFU til holdingselskap. IFU forblir 100 % eier av IFI. Etablere Sápmi Næringshage. Næringslivet inviteres til å etablere IFN sammen med IFU, som gjennom holdingselskapet blir aktiv eier av IFN. Næringslivet kjøper tjenester av IFN gjennom medlemsavgiften og målbedriftsavtalen. IFU kjøper forvaltningstjenester av IFN (videreføre managementavtale), både for forvaltningen av IFI fondet og forvaltningen av IFU. Samarbeidsavtaler med 4(5) eierkommuner etableres direkte mellom IFN og kommuner, Det etableres samarbeidsavtaler mellom IFN, Sametinget og andre. 2. IFU AS omgjøres til Sápmi Næringshage AS. Følgende prosedyre gjennomføres: Aksjekapitalen nedskrives og overføres til egenkapital, slik at næringslivet kan matche eierskapet i IFN med 50 %. Ny aksjeemisjon der næringslivet inviteres med som medeier i selskapet minimum 50%. IFN 100% eier av IFI AS. Bruk av fondene reguleres fortsatt av egne vedtekter. Styret oppnevnes med representasjon fra eierne, både kommunene og næringslivet skal være representert. IFI AS kjøper tjenester av IFN gjennom managementavtalen. Kautokeino kan inviteres med i begge modeller. 8. Økonomi 8.1 Investeringsbudsjett Investering Kostnad Merknad Profil og designprosess 50000 Utarbeide ny logo og profil IFN Hardware kontor 150000 3*50000 Datamaskiner/telekonferanseutstyr/systemer 150000 3*50000 Totalt 450000 11

8.2 Driftsbudsjett Mulige inntekter År 1 År 2 År 3 Merknad SIVA næringshagestøtte -600000-600000 -600000 Grunnfinansiering FFK næringshagestøtte -300000-300000 -300000 Grunnfinansiering Medlemskap bedrifter -300000-300000 -300000 Grunnfinansiering Managementavtale IFI-fondene -250000-250000 -250000 Utenfor gr.pakken Driftsavtaler kommunene -1200000-1200000 -1200000 Utenfor gr.pakken Sametinget, samarbeidsavtale -300000-300000 -300000 Utenfor gr.pakken Prosjektmidler eksterne -200000-500000 -500000 Utenfor gr.pakken Egenandel arrangement, eksterne -100000-100000 -100000 Utenfor gr.pakken Totalt -3250000-3550000 -3550000 Utgifter År 1 År 2 År 3 Merknad Lønn og sosiale kostnader, 2 stillinger 1370000 1370000 1370000 Kjøp av tjenester fra 3 noder 560000 860000 860000 Deles på antall Kontorleie 150000 150000 150000 kontorer/noder, Datasystemer, forbruksmateriell, mv 100000 100000 100000 avhengig av hvor Møte- og kurskostnader, arr/prosjekt 300000 300000 300000 mange kommuner Reise og oppholdskostnader 300000 300000 300000 som blir med. Diverse 100000 100000 100000 Styrekostnader 250000 250000 250000 Regnskap og revisjon 120000 120000 120000 Totalt 3250000 3550000 3550000 8.3 Finansiering av næringshagen De offentlige tilskuddene knyttet til næringshageprogrammet utgjør kr 900 000 årlig. Fordelt med kr 600 000 på SIVA og kr 300 000 på Finnmark Fylkeskommune (FFK). Det er i tillegg krav til at medlemsbedriftene i en næringshage bidrar med minimum 25 %, dvs minimum kr 300.000 årlig i en grunnpakke. Det er også viktig at eierkommunene og Sametinget kjøper tjenester fra næringshagen for å sikre en robust og solid økonomi i det nye selskapet. Vi tenker oss at det utarbeides samarbeidsavtaler om kjøp av tjenester, for å avklare innhold og omfang. Dette kan for eksempel omfatte førstelinje- og oppfølgertjeneste, kurs, seminarer og konferanser. Vi har beregnet at en ramme på 3,2 3,6 mill årlig til drift er et behov, inkl grunnpakken på 1,2 mill. Kort oppsummert ser vi for oss en grunnfinansiering av drift på følgende måte: SIVA, 50% 900.000 FFK, 25 % 300.000 Medlemsbedrifter 300.000 Totalt 1.200.000 12

For å utnytte potensialet til fullt ut, er det viktig at vi også har en tilleggsfinansiering 1 gjennom konkrete samarbeidsavtaler, dette for å kunne utføre samfunnsoppdrag ol for regionen. Kommunene Sametinget Finnmark Fylkeskommune Indre Finnmark Investeringsselskap AS Næringsforeningene Innovasjon Norge 8.4 Hvilken investering tilkommer bedrifter? Ved realiseringen av Sápmi Næringshage har vi behov for bedrifter som knytter seg til etableringen i to segmenter: Eiere For å få med SIVA og FFK er vi avhengige av bedrifter på eiersiden, og det stilles krav om minimum 50 % eierandel. Avhengig av hvor mange eierbedrifter vi får med og hvor mye kapital de er villige til å gå inn med, kan vi også invitere offentlige instanser som SIVA og kommunene med på eiersiden. I Nordkapp har man satt aksjeverdien lik kr 2500, og hadde ved etablering kr 531.000 i aksjekapital. De er nå i ferd med å gjennomføre en emisjon for å utvide aksjekapitalen til minimum kr 600.000 og maksimum kr 1.000.000. Vi tenker at dette kan være et realistisk nivå å legge aksjekapitalen på for Sápmi Næringshage. Medlemsbedrifter Når det kommer til medlemsbedrifter, stilles det ikke krav til eierskap for å være medlems- eller målbedrift. Nordkapp og Kirkenes har lagt seg på følgende prismodell for medlemsbedrifter, og vi tenker at dette kan være et naturlig utgangspunkt også for oss: Bedrifter med en omsetning under 2 mill kr 5.000 Bedrifter men en omsetning mellom 2 7 mill kr 7.000 Bedrifter med en omsetning mellom 7 og 10 mill kr 10.000 Bedrifter med en omsetning mer enn 10 mill kr 15.000 9. Næringshagene - et viktig virkemiddel for å skape vekst i regionen Forskningsstiftelsen NORUT har tidligere laget rapporten «Hager i skiftende landskap» (2008). De konkluderte med at næringshagene gjorde en god jobb. Nå 1 NB! Summene under er avhengig av at avtaler om tjenestekjøp kommer på plass. 13

forsker Nordlandsforskning på næringshagene. Deres resultater så langt gir liten grunn til å tvile: 40 % av næringshagebedriftene er engasjert i FoU (20 % for landet) 67 % av næringshagebedriftene holder på med produktinnovasjon (16 % snitt for landet) 43 % av næringshagebedriftene driver prosessinnovasjon (11 % snitt for landet) 87 % av næringshagebedriftene er involverte i utvikling av nye produkter og/eller salg av produkter til nye kundegrupper Ca 50 % av næringshagebedriftene tilskriver hele eller deler av innovasjonsaktiviteten til næringshage miljøene Avslutningsvis tror vi at næringshageprogrammet kan være vår mulighet til å finansiere en større satsing der vi videreutvikler det etablerte samarbeidet over kommunegrensen. Målet må være å skape vekst og utvikling i regionen, og dette kan vi best gjøre ved å ha et robust fagmiljø å spille på. I dag er det store forskjeller i hvordan kommunene organiserer dette arbeidet på, og vi ser at en stram kommuneøkonomi vil gjøre det vanskelig å satse større hver for seg. Derfor tror vi på å skape kompetansemiljø på tvers av kommunegrensene. Å spille hverandre gode er en forutsetning for å skape suksess, og kompetansedeling er en nøkkel til dette. I stedet for at hver kommune jobber tungt hver for seg, kan vi løse oppgaver sammen, og bruke hverandres erfaring og kunnskap der det er relevant. 14

10. Vedlegg: Utfyllende informasjon på enkeltområder 10.1 Hva er en næringshage? Næringshageprogrammet legger vekt på at innovasjon og nyskaping skal fremme kompetanseutvikling og nettverksutvikling rettet mot nasjonale og internasjonale bedrift- og kunnskapsmiljø. Hensikten er å øke næringshagenes attraktivitet for høyt utdannede mennesker samt styrke næringshagemiljøets evne som lokalt nettverkssenter og pådriver for kunnskapsbedrifter i regionen. En næringshage er en samling av næringsaktiviteter som sammen utgjør et godt og innovativt faglig og sosialt miljø. Gjennom utvikling av sterke verdiskapingsmiljøer forventer en at næringshagene vil gi positive effekter ut fra to perspektiver: Bedriftsøkonomisk perspektiv - Levedyktige bedrifter: Økt overlevelsesrate Lettere tilgang til attraktive fasiliteter Økt tilgang til potensielle samarbeidspartnere, leverandører og kunder Økt tilgang til potensielle nye markeder nasjonalt og internasjonalt Forretningsutviklingskompetanse Deltaker i et utviklingsorientert miljø Økt tilgang til FoU-miljøer Lettere tilgang til sparringspartnere Nettverksdeltaker Økt bedriftsetableringer Samfunnsøkonomisk perspektiv - Økt verdiskaping: Distrikts- og regionalutvikling (lokalsamfunnsutvikling) Sterkere kompetansemiljøer innenfor næringer hvor regionen/norge har gode forutsetninger for å lykkes Flere fremtidsretta arbeidsplasser (morgendagens talenter) Økt sysselsetting (- økt skatteinngang) Regionale og nasjonale møteplasser Fremme entreprenørskapskultur Mer effektiv bruk av offentlige midler Knytte offentlig og privat sektor sammen Styrket samarbeid og koordinering på tvers av næringsområder Kompetanseutvikling og kompetansespredning Utvikling av innovasjonsevnen Økt bedriftsetableringer Økt regional verdiskaping, flere og bedre bedrifter 15

Næringshagens rolle i det regionale innovasjonssystemet Figuren viser en grafisk fremstilling av næringshagens plass i det regionale innovasjonssystemet. Målsettingen er at næringshagen skal bidra til økt verdiskaping gjennom tilrettelegging for kunnskapsbedrifter over hele landet. Dette skal skje i et samspill med øvrige verktøy og virkemidler både på regionalt og nasjonalt nivå. Førstelinjetjenesten inngår ikke som basisaktivitet i næringshagene, men kan få tillagt disse oppgavene som en betalt tjeneste fra kommunen. Mer informasjon om næringshager: http://siva.no/innovasjon/naeringshager 10.2 Begreper Næringshagemiljø Fysisk samlokalisering som består av flere bedrifter inkludert Næringshageselskapet lokalisert under samme tak. Eksterne bedrifter kan også være inkludert, men da gjennom bindende avtaler med Næringshageselskapet Næringshageselskap Aksjeselskap bestående av private og offentlige eiere Næringshagebedrift En bedrift tilknyttet Næringshageselskapet gjennom avtale om enten å være målbedrift eller medlemsbedrift. Hovedmiljø Hovedmiljøet i et næringshagemiljø som også har tilknyttet noder. Node Samlokalisering tilknyttet et hovedmiljø gjennom gjensidige forpliktende avtaler. 16

10.3 Befolkningsutvikling overordnede utfordringer fremover Befolkningsutvikling er den mest betydningsfulle indikatoren for områdeutvikling. Befolkningsutviklingen oppsummerer totaliteten i regional utvikling, og er et resultat av vekst i arbeidsplasser i privat og offentlig virksomhet, attraktivitet og beliggenhet. Folketallet har hatt betydelig nedgang i samiske områder de siste 20 år. Det har imidlertid stabilisert seg de siste 5 årene. Folketallet holdes oppe i hovedsak av netto innvandring. Befolkningen i samiske området er blitt eldre de siste 20 årene, og det er grunn til uro i forhold til egenvekst avarbeidskraft. Den mest urovekkende endringen er nedgangen av aldersgruppa 20-39 år, og særlig er kvinneandelen i aldersgruppa redusert. I 1990 var 57 % av befolkningen under 40 år. I 2009 var den sunket til 46 %. En befolkning med høy alderssammensetting vil ventelig oppleve fødselsunderskudd og synkende befolkningstall om ikke innvandringen kan kompensere for dette. For næringslivet gir dette store utfordringer. Når gjennomsnittsalderen går opp i en kommune vil det føre til større behov for eldreomsorg. Den vil kreve større andel av den tilgjengelige arbeidskraften, noe som særlig vil påvirke tilgangen på arbeidskraft. For næringslivet oppfattes ofte arbeidskraften fra de mellom 20 39 år som særlig attraktiv. Det er i den gruppen potensialet for nyskaping og nyetableringer er størst. Figuren viser folketallet fordelt på de ulike aldersgrupper i 1990 og 2014. Det er likevel variasjoner hvordan folketallet har utviklet seg i de ulike kommuner. Men det som er ensidig, det er stor forskjell på folketallsutvikling i samiske områder, sammenlignet med resten av landet. Og tabellen illustrerer at befolkningssammensetningen er blitt eldre. 17

De viktigste bostedpreferanser for folk for valg av bosted, er arbeidsplassutvikling og bostedsattraktivitet. Derfor er det behov for Indre Finnmark kommuner å rette sterkere fokus på nettopp det for å stoppe den negative befolkningsutviklingen og befolkningsstrukturen. 10.4 Generelle endringer og utviklingstrekk i samiske områder Innenfor arbeidslivet i de samiske områder har endringene i tiårsperioden 2003-2012 ført til at offentlig sektor har vokst mer enn privat sektor. I underkant av halvparten av de sysselsatte i samiske områder er sysselsatt i offentlig sektor, der helse- og sosialtjenester er den klart største. De private næringene har utvikla seg til dels svært ulikt, med stor nedgang for noen og stor vekst for andre. Privat sektor består i hovedsak av primærnæringer fiskeri, reindrift, jordbruk og av varehandel, bygg- og anlegg og transport retta mot lokalmarkedet. Primærnæringer med unntak av fiskeri har hatt sterkt nedgang generelt. Reindrift har imidlertid hatt vekst i Karasjok og Kautokeino. Mens fiskeri har hatt vekst generelt. (Figuren viser sysselsetting i de største sysselsettingsgrupper i samiske områder 4. kvartal 2012(kilde Angell mfl 2012:31) 10.5 Indre Finnmark Utviklingsselskap - litt av historien Indre Finnmark Utviklingsselskap (IFU) ble i 2002 etablert som et samarbeid mellom kommunene Karasjok, Nesseby, Porsanger og Tana og med bakgrunn i omstillingsprogrammet for Indre Finnmark. Mangelen på risikokapital og kompetanse på forretningsdrift var to av de viktigste innsatsfaktorene som manglet i disse kommunene. Kommunene så derfor et behov for en regional aktør for å bidra til næringsutvikling i Indre Finnmark. 18

I løpet av perioden 2004 2012 har IFU tilført bedrifter i regionen utviklings- og investeringsmidler i form av ansvarlige lån eller aksjekapital gjennom IFI-fondet. I tillegg til å bidra med risikokapital i en oppstarts- eller utviklingsfase, bistår blant annet IFU selskapene med å finne riktig styrekompetanse. Kommunenes interesse og involvering i enkeltprosjekter har vært betydelig. Erfaringene viser også at de grunninvesteringene som er gjort i enkeltprosjekter, har beredt grunnen til at nye bedrifter har kunnet etablere sine virksomheter. Rammebetingelsene for driften av IFU har i årenes løp endret seg, og en har de siste årene hatt begrenset mulighet til å bistå næringslivet og gründere med rådgivning og veiledning på forretningsdrift. Erfaringen viser at dette er et behov bedriftene har, og eierkommunene har gitt IFU mandat til å utrede muligheten for å bygge et sterkere fundament for fremtidig næringsutvikling i regionen. Dette er bakgrunnen for at vi nå jobber med prosjekt «Nye IFU 2015». Næringshageprogrammet startet i 1998 og har gått over to programperioder. Grunnideen for næringshagekonseptet var å samlokalisere mindre, kunnskapsintensive virksomheter for å bygge opp et større faglig og sosialt miljø. Et annet viktig element i programmet har vært ideer, engasjement og utviklingsrom. Deltakelse i et slikt miljø kan gjennom nær samhandling med andre aktører gi utviklingsmuligheter i form av større nettverk, nye markeder, tilgang på kompetanse, bedre utgangspunkt for faglig utvikling og økt trivsel for den enkelte bedrift og de som arbeider i virksomhetene. Det opprinnelige programmet fra 1998 hadde sterkt fokus på den fysiske samlokaliseringen, mens andre programperiode fra 2006 dreide fokus over på utviklings- og nyskapingsaktivitet rettet mot bedriftene i eller tilknyttet samlokaliseringsmiljøet. 19