en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Avhandling for Dr.polit-graden i sosiologi Universitetet i Trondheim (NTNU) Disputas, den 20. mai 2005 Annechen Bahr Bugge
Bakgrunn og målsettinger Bakgrunn I norsk hverdagsliv er middag en selvfølgelighet. Over 90 prosent oppgir å ha spist middag sist hverdag. Man vet lite om hvordan folk tenker og handler i utformingen av et middagsmønster Målsetting Å beskrive og analysere de prosesser som fører til etablering av et bestemt middagsmønster Problemstilling Hva er en norsk middag, og hvilken betydning har den i folks hverdagsliv?
Teoretisk og metodologisk grunnlag Ontologi Fenomenologisk inspirert konstruksjonsteori: En tolket virkelighet Dobbel hermeneutikk Hvordan identifisere og konstruere fenomenet middag? Epistemologi Fenomenologisk inspirert diskursanalyse: Fortolkningsrepertoarer Ideologiske dilemmaer Subjektposisjoner Metodologi Fortolkende tilnærming: Sosiale tekster (samtaler, fortellinger, beskrivelser, betydninger osv.)
Datamaterialer Surveyundersøkelser Historiske materiale Hvordan få kunnskaper om fenomenet middag? Kokeboklitteratur Matprogrammer på TV Skjønnlitteratur Reklame-/infomateriell. Internett Kvalitative livsverdensintervjuer
Et strategisk begrunnet utvalg Hvem og hvor mange bør man snakke med? Utvalg 25 småbarnsmødre Utvalgsprofil Folk flest lavere middelklasse og arbeiderklasse (middels score) Region Mortensrud bydel (drabantby sørøst i Oslo) Nei, vi spiser vel som folk f lest (Åse 34 år ) Regionsprofil Et typisk sosialt og fysisk miljø som omgir norske barnefamilier
Middagens historiske repertoarer Hva er en norsk middag og hvordan er dens sosiale og kulturelle spor? Hvordan har politiske, sosiale og økonomiske hendelser påvirket folks mathverdag? Hvordan blir middagen fremstilt i eldre og nyere kokeboklitteratur? Hvis vi har sånn god gammeldags mat er det på søndager, fårikål og stek.. (Kathrine 32 år)
Middagens praktiske repertoarer Hvilke intensjoner har hjemmekokken i uformingen av et middagsmønster? Hvilke strategier tar hun i bruk for å oppnå det hun har til hensikt? Hvilke begrensninger møter hun i mathverdagen? I dag spiste vi pølse og lompe fordi det var så deilig vær (Tove 33 år) Hvordan begrunnes middagsvanene?
Middagens sosiale repertoarer Hvilke sosiale verdier og relasjoner er det middagen skal realisere? Hvordan produseres identiteter? Hvordan er maktforholdet som knytter seg til middagen? Hvordan forhandles det om middagens form og innhold? Hvilke seremonielle regler finnes og hvordan praktiseres de? Hvordan er middagens sosiale form og atmosfære? En liker bare spaghetti, en liker ikke poteter, en liker ikke gulrøtter og en er trøtt og grinete (Oda 37 år)
Middagens biografiske repertoarer Fra lapskaus til wok Hvordan forvaltes og endres middagen fra en generasjon til en annen? Hvordan forvaltes og endres middagen i ulike livsfaser? Mamma laget mye sånn sausemat. Wok er et helt ukjent begrep for henne, altså! (Anne 33 år) Hvordan overføres matkulturell kompetanse?
Middagen et betydningsfullt hverdagsrituale Utforming av et middagsmønster er praksis som sitter i: Hodet (tankearbeid) Hånden (rutinearbeid) Hjertet (omsorgsarbeid) Det daglige middagsmåltidet blir tillagt stor verdi. Det har betydelige: Kulturelle potensialer Sosiale potensialer Emosjonelle potensialer
En historisk smakebit For det er ikke blod som renner rundt i de norske kjøtthuene, men brun saus (Seierherrene 1991) Eksempelet middagssausen. Brun saus et symbol på tradisjonell norsk middag Analysert det norske sauseskjemaet
En praktisk smakebit Eksempelet kjøttdeigretter Kjøtt-/kjøttfarse middagens mest sentrale bestanddel Analysert kjøttdeigrettenes ulike sosiale og kulturelle betydninger Det blir litt mye sånn kjøttdeigretter, men det er jo lett å variere med det da (Anne 33 år)
En sosial smakebit Den trendy tallerkenmodellen Eksempelet middagen som klassemarkør Smak og behag kan diskuteres Analysert gode og dårlige smaker Hvis jeg skal lage kjøttkaker blir det veldig viktig å ha andre ting oppi så det ikke blir sånne tradisjonelle norske kjøttkaker (Marit 33 år)
En biografisk smakebit Eksempelet middagen som overgangsmarkør Middagsvaner nært knyttet til individuelle hendelser Analysert hvordan middagen bidrar til å markere overganger og regulere egen livssyklus Nå snakker vi hele tiden om hva vi har lyst på, skal lage, men da j eg bodde alene var det liksom bare å få slengt sammen noe på fjøla (Marianne 35 år)
Den norske middagsoppskrift En multikulturell oppskrift med mange ingredienser og tilberedningsmetoder Et middagsmønster er et resultat av de muligheter og begrensninger som utfoldes i middagskulturen Det man velger følger en streng sosial, kulturell og moralsk logikk Både livsvalg og livssjanser påvirker middagsvanene
Nye oppskrifter? Geografisk kontekstualisering Sammenligne den norske konteksten med non-norwegian context Empiriske studier fra Norden og Europa forøvrig Faglig kontekstualisering Resultatenes plass innenfor den omfattende proper-meal-litteraturen For eksempel Douglas, Murcott, Charles and Kerr, Devault, Ekström, Holm, Kjærnes, Mäkalä
This document was created with Win2PDF available at http://www.daneprairie.com. The unregistered version of Win2PDF is for evaluation or non-commercial use only.