Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen
Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen
Et mangfold av tap, sorg og savn Død slekt, foreldre, søsken, venner,kjæledyr Psykisk eller fysisk syke foreldre Egen sykdom Flytting Fattigdom Mor eller far ruser seg Far eller mor i fengsel Overgrep i familien, seksualisert vold, psykisk vold
Skolen en frisone? Skolen skal oppleves som en pause fra sorg, smerte og lidelse som eleven ellers i hverdagen kjemper med. Her skal alle møtes likt!
Nyere sorgteori Bort fra store teorier/ stadietenkning til en forståelse av sorg som nyorienteringsprosess der det handler om: - å videre føre sitt forhold til den døde eller den syke på - å finne måter å leve videre på i den virkelighet en befinner seg i (God artikkel på dette: Bort fra de store teoriene. Hilde Marie Aarflot. Tidskrift for sjelesorg nr.3 2001)
Opprettholde hverdagsrutiner Det beste for barn i forbindelse med tap, sorg og savn er å opprettholde hverdagsrutiner.
Mulige reaksjoner på tap Små barn: agerer gjennom lek, forsterket gråt i situasjoner der en ellers gråter. Barn: utrygghet, redsel, økt sårbarhet, sinne, kroppslig uro, søvnforstyrrelser, skyld, skam, taushet, konsentrasjonsproblemer, skvettenhet. Ungdom : økt sårbarhet, fare for utagerende livsførsel, økt kroppsfiksering som kontroll, svekket motivasjon for skole, ungdomstid og tap fremskynder konfrontasjon med livsspørsmål, jevnaldrende oppleves umodne.
Tillatt å reagere? Barn og ungdom er var på hvilke rom det er for å reagere.
Å ta den enkeltes perspektiv Læreren må møte den enkelte Tap, sorg, savn er av eksistensiell karakter Ingen normativ måte å reagere på tap men den enkelte kan trenge hjelp til å reagere på gode måter.
Å øke elevers kompetanse? Der det sårbare barnet med dets tap og smerte møtes på en god i våre skoler, der bygges det sosiale kapital (medmenneskelig kompetanse) som våre fellesskap fremfor alt trenger!
Hva skal til for å se og støtte? En diakonal holdning og handling Kunnskap om sorg, krise og traumeteorier Kunnskap om barns utvikling og språk Kunne lytte til barn og ungdoms historier uten å overta sorg - Barns lidelse er som oftest skjult
Læreren i forhold til eleven Avdekke observer lek og samhandling med de andre Samtale med hjemmet og den enkelte elev undersøke og ikke tro en vet Bli enige om hvordan eleven kan handle når følelsene blir vanskelige å bære kom med forslag Avlaste - tilpasset skolearbeid (innhold og mengde) Respektere barn og ungdoms eget gangelag (tempo) Ha tid Ha et lang tids perspektiv på oppfølgingen Verdsette å gi rom for undring Informere andre lærere om elevens situasjon Forberede elev når sensitive temaer tas opp Gi ungdom hjelp til å avgrense utfordringen
Læreren i forhold til klassen Hjelpe klassen til å ta i mot, verdsette eleven. Gi undring over liv og død plass i klasserommet - nære barnets spiritualitet. Ta ut elever som trenger spesial oppfølging i perioder? Mål: Forhindre mobbing, skape åpning for eleven å reagere, nære sosial kompetanse og barns spiritualitet.
Å nære barns spiritualitet Spiritualitet er utrykk for menneskets evne til å transcendere seg selv og strekke seg etter en meningsgivende sammenheng i relasjon til andre og til noe over seg selv. Sturla Sagberg (Prismet 2007) Robert Cole Barns spiritualitet som forsvar mot meningsløshet ( defensive spirituality) -overlevelsesmekanisme Coles undersøkelse viser hvor lett barn beveger seg fra hvilket som helst emne til eksistensielle og religiøse spørsmål.
Voksen forlegenhet? Barn er ofte mye åpnere for å se ned i avgrunnspørsmål enn det voksne er. Sturla Sagberg Det hjelper ikke med inkluderende og åpne verdiformuleringer og fokusering på barns livstolkning og livsspørsmål dersom voksne er forlegne over for de mest grunnleggende av alle livsspørsmålene, eller mangler tilstrekkelig kunnskap for å snakke om dem. Sven Hartman
Den gode lærer Er kjent med sine egne reaksjonsmønstre, tap, sorg og savn. Utvikle sensitivitet, evne til empati, og vilje og ferdighet til å kunne trøste. Har evne til å spille på lag med andre fagfolk Opplever gode rammer for å kunne se og støtte den enkelte. Arbeider i en skole med rutiner for hvordan en møter elever som sørger eller strever med tap og savn.
Forventning til kristne friskoler Kristne friskoler skal fremstå med diakonale holdninger og praksiser! Kristne friskoler har en særskilt styrke og mulighet med basis i sin forankring i den kristne tradisjon og verdier til å i vareta elever i vanskelige livssituasjoner..