«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»

Like dokumenter
Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Sorter av: Solbær ( forsøks resultater industri sorter ) Rips (sorter for frisk konsum ) Stikkelsbær (sorter for frisk konsum

Dobbel og enkel Guyot.

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.

Jordbærsorter. Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/ Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Kalkyler i jordbærproduksjonen. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Bringebærsesongen 2018

Økt produksjon av frukt og bær i Oslofjordregionen

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær

Økonomisk gevinst i produksjonsklare importerte jordbærplanter Forsøk i med ulike plantestørrelser og plantetettheter

«Økologiske bringebær»

BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap

Sortsprøving i jordbær 2004

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan

Blackcurrant and og Redcurrent

TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit

Resultat frå eit lite forsøk med oppfølging av vekst og utvikling av trea. Samt måling av tilvekst av pærekarten og rett haustetid for pæresorten.

Gjødslingsforsøk i bringebær

Norske jordbærplanter. hva er status

Beskjæring. Ydrerosen. Foto: Matias Hukseth

Strategier soppbekjempelse 2016

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Produksjonsøkonomi Veksthusgrønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Bringebær i tunnel. Foreløbige resultater fra det 4 årige prosjektet. Se rapporter på Dan Haunstrup Christensen 1

Høstkorn, Salg av sertifisert såkorn.

Hvordan dyrke frukt og bær i barnehagen

Olje- og proteinvekster

Bringebær i tunnel. Resultater fra det 4 årige prosjektet. Rapporten vil være å finne på innen utgangen av mars

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

Sortsprøving i bringebær

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Lønnsomhet ved grøfting. Kalnes 25. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:

Bruk av kompost til hagebruksvekster

Blæstad. Delaro Plus Pack /////////// NLR Innlandet og Felleskjøpet Agri / Svein Bakken

Håndbok fra ordenskomiteen

Resultater fra «Nitratprosjektet»

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

Sluttrapport 2016 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Dyrking av søtkirsebær - moreller. Sigrid Mogan

Utvida salgssesong for bær med klimaregulert dyrking Out of season berryproduction

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa

PRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL:

Gravplassen, et anlegg med flere funksjoner: 2. Parkanlegg med mange elementer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Beskyttet bærproduksjon

Strategier soppbekjempelse 2016

Skogens røtter og menneskets føtter

Rapport fra feltforsøk med voks og kjemisk behandling som beskyttelse mot gransnutebiller i 3 fylker, 1. høst

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Strategier mot sopp i korn

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Sortsliste bærplanter 2018

Beskrivelse av vekstadier på planter med tilhørende normtall

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes

Spesialmiddel mot midd

Etablering og gjødsling

Avlingspotensialet i bygg

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009.

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

2. Parkanlegg med mange elementer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Bringebærsesongen 2014

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge

Gravplassen, et anlegg med flere funksjoner: 2. Parkanlegg med mange elementer

VEKSTREGULERING HJÅ EPLE, FYSISK OG KJEMISK, ROTSKJÆRING ELLER SPRØYTING. Mekjell Meland og Frank Maas NIBIO Ullensvang Gaute Myren, NLR Viken

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn

Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig?

Transkript:

Rapport sorter, dyrkningsteknikk og økonomi «Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær» Side 1 av 7

Sorter: Invicta Kraftig opprett vekst. Kraftige torner. Gule hårete bær. Medium til store bær (6-10 g). Tidlig blomstring (slutten av april). Tidlig modning. Modning i første to uker av juli. Modning i løpet av tre uker. Høyt avlingspotensiale ( over 2 kg/plante ). God mild smak. Sterk mot sykdommer. Noe utfordringer i de første årene når den dyrkes i espalier, gjelder forming av plante. Pax Middels til kraftig vekst. Tynne lange sidegreiner som har tendens å bøye seg lett. Få torner. Røde/lysrøde hårete bær. Medium til store bær ( 6-10 g ). Modner 10-14 dager etter Invicta. Modning i løpet av 3-4 uker. Avling middels til god. God smak. Kan sprekke i regnvær hvis ikke høstet til riktig tidspunkt. Middels resistens mot bladsykdommer. Egner seg godt til espalier. Xenia (Rafzuera ) Kraftig opprett vekst. Lange sidegreiner. Noe torner. Røde/lys røde bær uten hår. Medium til store bær ( 6-10 g ). Modner ca. 7 dager etter Invicta.( modning ca samtidig med Glen Ample hoa bringebær ) Høyt avlingspotensiale. God frisk smak. Modning i løpet av tre uker. God resistens mot bladsykdommer, utsatt for meldugg i de første to år (skyldes kraftig vekst ). Når plantene kommer i full avling det bli liten eller ingen meldugg angrep. Egner seg godt til espalier. Denne sorten regnes som mest lovende pga. av modningstid, bærfarge og bærstørrelse. Mucurines Kraftig opprett vekst. Tornete. Grønne bær uten hår. Medium bærstørrelse ( 4-8 g). Modner 10-14 dager etter Invicta. Høyt avlingspotensiale. Modning i løpet av 2-3 uker. God smak som minner om kiwi. Middels resistens mot bladsykdommer. Egner seg godt til espalier. Martlet Kraftig vekst. Kraftige torner. Røde til mørkrøde bær uten hår. Store bær 8-12 g. Sein modning ca. 14-21 dager etter Invicta. Høyt avlingspotensiale. Veldig god smak. Middels sterk mot sykdommer. Noe utfordringer når den dyrkes i espalier, gjelder forming av plante. Plante har uryddig vekst dvs. vokser dårlig i de første årene og derfor noe utfordrende å dyrke i espalier. Side 2 av 7

Planting første år Planteavstand er 50 cm (0,5 x 3m = 667 planter )( 0,5x4m = 500 planter). Avstand mellom stolper er 3-4 m (6-8 planter mellom hver stolpe). Bambusstokker bindes også med 50 cm avstand. Planting og etableringen er veldig viktig siden plantene vokser dårlig hvis dette er ikke gjort riktig. Bruk av organisk materiale ved planting er å anbefale( kompost, torv osv ). Husk vanning. I de første årene er unge planter mer utsatt for meldugg og en bør være oppmerksom på det. Etter plantingen velges beste skudd og bindes til bambus med plantering. Resten av skuddene som kommer fra bakken fjernes et par ganger i løpet av sesongen. Hvis plantene er svake en bør ikke skjære planter eller fjerne noe greiner og blad første år. Når plantene kommer opp til 50 cm fjernes alle blad og sideskudd ca. 15 cm fra bakken. En kan også fjerne mer bladverk og skudd fra bakken og oppover hvis planter er store nok. Toppen må bindes regelmessig til bambusstokkene for å oppnå rett vekst. Bilde 1. Espaliersystem etter første år Bilde 2. Beskjæring etter første år. Alle sidegreiner fjernes helt inntil hovedstamme og den kuttes til ca. halvparten av fjorårets vekst til en sterk knopp. Side 3 av 7

Formering andre år Eventuelle nye skudd som kommer fra bakken fjernes par ganger i sesongen. En fortsetter å binde toppen regelmessig til bambus for å oppnå rett vekst. I midten av juni ( hvis planten er sterk nok ) fjernes sideskudd til første ståltråd, ca 50 cm fra bakken eller opp til knehøyde. I slutten av dette året vi bør ha planter som er mellom 70-100 cm høy med en del sidegreiner. Bilde 3. Espaliersystem etter andre år Formering tredje år Alle sidegreiner som er svake eller har feil vekstretning ( vokser inn i raden dvs. vokser mot ståltåd ) fjernes tidlig om våren. Antall sidegreiner fra i fjor som skal gi bær bør være 2-4 per plante i tredje år ( avhengig hvor sterk planten er ). Sideskudd som er ca. 40 cm lange gir debeste bærene. På unge planter er lange skudd ofte utsatt for brekasje. I de første årene er det vanlig at en god del avling ligger på hovedstammen. Ved skjæring en bør tynne blomsterknopper/kart på hovedstammen for å få balanse mellom vegetativ og generativ vekst Toppen skjæres tilbake til ca. halvparten av fjorårets vekst. Denne beskjæring gjøres de første tre fire år eller helt til vi har kommet til ønsket høyde dvs over den siste tråd. Toppen av stikkelsbær er vanligvis tynn med mange svake knopper som ligger tett. Derfor er viktig at vi skjærer toppen tilbake til en kraftig knopp for å få bedre vekst i høyden. Toppen bindes regelmessig. Dette er viktig at plantens hovedskudd ( stamme ) får rett vekst. Med dette får sideskuddwne riktigere vekst vinkel. Skudd fra bakken fjernes ved behov. Ut fra erfaring bør dette gjøres to ganger i løpet av sesongen. Fra midten av juni fjernes alle sideskudd og bladverk på hovedstammen inntil første ståltråd, ca 50 cm fra bakken eller opp til knehøyde( hvis planten er sterk nok ). Med dette tiltaket hindres spredning av soppsykdommer som kommer fra bakken med regnsprut. På samme tidspunkt pinsierer ensideskudd som har bær ( ca. 1/3 del eller en fjerner 5 øverste blad på åretsskuddvekst ). Dette gjøres for åfordele mer næring til bær og nye sideskudd. Skudd som har gitt bær skal likevel fjernes rett etter høsting. Side 4 av 7

Bilde 4. Skjæring av grein som har hatt bær. Disse greinene ligger over nederste tråd og skjæres til tapp som har 3-4 knopper. Denne skjæring utføres rett etter høsting. Bilde 5. Espaliersystem etter tredje eller fjerde år Side 5 av 7

Formering videre Når planten oppnår riktig høyde, til ca 1,5-1,6 m, kuttes toppen tre til tire knopper over tråden (ca 5-10 cm) for å opprettholde høyde og stimulere utvikling av sidegreiner nedover. Vi se også mulighet at plante høyden kan være opptil 1.80m hos kraftig voksende sorter som Xenia, Pax og Muccurines. Sidegreiner som er svake, for lange eller har dårlig vekstretning fjernes. Maks antall sidegreiner bør være fra 6-12 per plante som er godt utviklet I midten av juni en pinsierer skudd som har bær og toppen. Etter høsting greiner som har gitt bær skjæres til tap ( 3-4 knopp ) Bambus fjernes etter at planten har nådd toppen Bilde 6. Stikkelsbær plante i espaliersystem Med denne dyrkningsmetode gjøres høstearbeidet langt raskere. Slik formede busker/trær er mer åpne og får mindre problemer med soppsykdommer. Denne dyrkningsteknikken gir bedre lystilgang og gir jevnere modning av bærene og påvirker kvaliteten slik at blant annet sukkerinnholdet øker. Det oppnås større avlinger av bedre kvalitet. Side 6 av 7

Økonomi Vi har prøvd å lage kalkyle for frisk konsum. Det er en del ting som vi var usikker på i kalkylen, og dette gjelder: arbeidsforbruket ved planting, beskjæring, pakningstørelse osv. Pris på produkt er satt til 60 kr pr kg Kalkyle kan vise hvor stort inntjeningspotensiale en kan forvente ved produksjon av stikkelsbær for konsum selv om noen parametre er usikre. Årlig overskudd til eier ved produksjon av 1 daa stikkelsbær for konsum Nøkkeltall Totalkalkyle 2015 Avling i kg 1000 kg/daa Totalareal 1 dekar Lønnskrav 175 kr/time Produksjonkostnad pr.kg 23,55 kr/kg Maskin m. redskap og føre 450 kr/time Overskudd Planter pr. dekar Antall høsteår Produksjonsinntekter 571 pl/daa 13 år kr Salgbar avling Pris Inntekt Avling i kg 1 klasse 1000 kg 60 Kr/kg 60000 Distrikts og kvalitetstilskudd 1000 kg kr/kg Arealtilskud s 1000 kr/daa 1000 Kulturlandskapstillegg 191 kr/daa 191 Variable kostnader Sum 61191 Mengde Pris Kostnad Gjødsel kr/kg 250 Plantevern 850 Vanningsanlegg 5000 Traktor arbeid 2 t/daa 450 kr/daa 900 Arbeid binding,beskjæring 20 t/daa 175 kr/t 3500 Embalasje 2 kr/kg 2000 Plukkekostnader akkord 10kg/t 1000 kg 130 kr/t 13000 Anleggskostnader 2 år Sum 25500 Mengde Pris Kostnad Planter 3,5m x 0,5 m 571 pl/dekar 25-30 kr/plante 15000 Stolper, mypex, tverrtre,ståltråd, klips ca 15500 Arbeid manuelt 45 t 175 kr/time 7875 Arbeid traktor 20 t 450 kr/time 9000 Plantevern 500 Arealtilskudd i etableringsåret 2 år 1100 kr/daa -2200 Dekningsbidrag (61191 25500) x 13 år- 45675/15år Sum 45675 --------------------------------------- = 27887 kr/daa og år Side 7 av 7