ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1969 NR. 10 SELFANGSTEN 1969 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1970

FORORD Beretningen om sefangsten er som for tidigere år utarbeidet på grunnag av innkareringsoppgaver fra tokontorene. Det er gjort nærmere rede for dette i «Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier» 1946, nr. 4. Fung. sekretær H. Jensen har uta~beidet beretningen. Bergen, i jui 1970. Kaus Sunnanå Per L. Miete

INNHOLD Side Forord 3 Sefangst: Genere oversikt o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o 7 Detaking o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o 8 Fangstmengde og verdi o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o I O Fangsten på de forskjeige fet: Newfoundand o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o I Vestisen o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o. I5 Danmarksstredet o o o o o o o. o o o o o o o o o o o o o o o. o o o o o.. 18 N ordisen o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o 18 Østisen o o o o o o o o o o o o o o o o o. o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o 18 Foris o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o. o o 19 Prisene o. o o o o o. o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o. o o. o o o o o o o 19 Ekspedisjoner o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o 21 Eksport av sefangstprodukter o o o o o o o o. o o o o o o o o o o o o o 2 1

GENERELL OVERSIKT SELFANGST Den norske sefangst i 1969 ga et fangstresutat på om ag 175.400 dyr ti en samet verdi ved innkarering på om ag 16,8 mi. kroner. Gjennomsnittig fangst pr. fartøy utgjorde 4.279 dyr, og gjennomsnittig brutto fangstverdi kr. 408.780. Taet på fangete dyr var i 1969 ca. 35.000 større enn i 1968, mens fangstverdien økte med ca. 6 mi. kroner. Resutatet av sefangsten i 1969 var reativt bra. Det totae fang~tresu tat (anta dyr), økte med ca. 25 prosent fra 1968, og fangstverdien (sefangernes samete bruttoutbytte) med ca. 60 prosent. Anta fangete dyr i 1969 fordete seg sik etter art: Grønandsse 135.038, kappmyss 40.374, storkobbe 11, snadd 7 og isbjørn 3, - tisammen 175.438 dyr. Den prosentvise fordeing av det totae anta fangete dyr var sik på de forskjeige fangstfeter: Newfoundand 76,9 - Vestisen 16,3 og Østisen 6,8 prosent. I 1969 detok i at 42 fartøyer i norsk sefangst, mot 39 fartøyer i 1968. Ett fartøy foriste imidertid under tibaketuren fra Vestisen ti Norge i 1969. Fangsten, ca. 920 dyr, vesentig kappmyss og bueback, gikk tapt, men mannskapet be reddet. Fartøyet er ikke tatt med i tabeene i denne beretning. Den gjennomsnittige detaking pr. år i siste 10-års periode (1960-69) var 55 fartøyer. Størst detaking i denne perioden var det i 1960 da taet var 69 fartøyer. Nedgangen i detakingen i de senere år har i vesentig grad berørt detakingen i Vestisen, i mindre grad detakingen på de øvrige fangstfeter. I 1969 detok det såedes 21 fartøyer i Vestisen, mens det i 1960 var hee 44 fartøyer som fanget der. Gjennomsnittig detaking i V es ti sen i ovennevnte O-års periode var 34 fartøyer. Den ovbestemte fangsttid i 1969 tok ti O dager tidigere enn i 1968 i Danmarksstredet, Vestisen, Nordisen og ved Newfoundand. For østisen gjadt derimot samme fangsttid som i 1968. Mens det i 1968 praktisk tat ikke be fanget whitecoats ved Newfoundand be det i 1969 fanget 45.699 whitecoats på dette fet. Dette må ses i sammenheng med den fremskutte fangsttid sammeniknet med 1968. Totafangsten ved Newfoundand utgjorde 134.864 dyr 1969. Etter an-

8 modning fra de kanadiske myndigheter avsto norske sefangere fra å drive fangst i Guf of St. Lawrence også i 1969. Om de øvrige fet ska her kort nevnes at anta fangede dyr i Vestisen å på nivå med fangsten i bunnårene 1957, 1963, 1964 og 1968. Resutatet for Østisen må betegnes som middes bra. Det be i V estisen fanget 28.623 dyr og i Østisen 11.951 dyr. Det be ikke drevet norsk sefangst i Nordisen i 1969. I Danmarksstredet har norske sefangere ikke fanget siden 1960. Værforhodene var i sesongen gjennomgående gode på samtige fet. Isforhodene i Vestisen var imidertid vanskeige og som føge herav var fangstforhodene her ikke særig gode. Føgende summariske oversikt viser resutatet av årets sefangst sammeniknet med fangsten i 1968 og med gjennomsnittsfangsten pr. år i femårsperioden 1964-68: 1969 1968 Gjosnitt 1964-1968 Totafangst, anta dyr o o o o o o o o o o o o o o o o o Gjennomsnittig fangst pr. tur, anta dyr o Innkareringsverdi, tusen kr. o o o o o o o o o o o o Gjennomsnittig verdi pr. tur, tusen kr. o o 175 438 4 280 16 760 408 140 645 3 516 10 397 260 211 690 3 935 25 896 481 DELTAKING Som nevnt, og som det fremgår av tabe, detok det i 1969 i at 41 (39)1 fartøyer i sefangsten når det foriste fartøy hodes utenfor. Hjepeskipet i V estisen er ikke med i disse taene. Av fartøyene hørte hjemme i Finnmark, 20 i Troms, 3 i Nordand og 17 i Møre og Romsda. I forhod ti i 1968 økte detakingen fra Troms med 3 fartøyer, mens detakingen fra Møre og Rom8da gikk ned med fartøy. Detakingen fra Finnmark og Nordand var den samme som i 1968. Fartøyenes samete bruttotonnasje utgjorde 9.601 tonn med et gjennomsnitt på 234 (236) bruttotonn pr. fartøy. Fartøyenes gjennomsnittsader, beregnet fra opprinneig byggeår, var 34 år. Tabe 2 viser fartøyene fordet etter engde og byggeår. Av tabeen framgår det bant annet at 12 fartøyer, eer 29,3 prosent av ae, var bygget i tidsrommet 1910-19. Samtige av disse fartøyer har vært gjenstand for ombygging. Ed.;;te fartøy som detok i sefangsten be bygget i 1885 og ombygget i 1950. Sefangstfartøyenes gjennomsnittige maskinstyrke var 781 (722) HK. For fartøyene som detok ved Newfoundand var den gjennomsnittige 1 ) Taene for 1968 er satt i parentes.

9 T abe. Detakingen i sefangst 1963-69, fo r 1969 fordet etter f artøyenes heimsted. Gjennomsnitt Samet tonnasje Besetning Heimsted Anta pr. fartøy i at (fyke) fartøyer Brutto Netto mann Lengde fot Møre og Romsda.... 17 4 743 727 360 125,0 Nordand...... 3 288 146 35 77,2 Troms......... 20 4 396 589 351 100,7 Finnmark........... 174 74 14 103,7 Iat 1969......... 1 41 9 60 3 536 760 109, 1 1968........... i 39 9 196 1 3 431 635! 107,0 1967........... 45 11 75 1 4 419 919 111,5 1966........... 51 11 523 4 172 975 108,6 1965............. z 589 120 106,5 57 1 352 1 1964............... 62 13 385 4 836 213 106,3 1963............. 61 12 220 4 412 163 103,2 Maskin hk 989 300 693 450 78 1 722 730 614 574 52 0 474 Tabe 2. Fartø_yer som har innkarertfangst i 1969, fordet etter engde og byggeår. Byggeår Lengde fot Føc 11 900 11910 11 920 11 930 11 940 11 950 11 960 11 965 1900-09 - 19-29 -39-49 -59-64 - 68 I at 50-59,9. - - - - - - - - 60-69,9. - - - - - - - - 70-79,9. - - - 80-89,9. - - - - - - - 90-99,9. - 2 - - - - 100-109,9. - 7 - - 2 - - - 11 0-11 9,9. - - - - - - 120-129,9. - - I - - - 2-130 - 139,9. - - - - - - - 140-149,9. - - - - - 2 - - 150-159,9. - - - - - - - - 160-169,9. - - - - - - - 170-179,9. - - - - - - - - 180-189,9. - - - - - - - - - I at...... 2 2 12 2 10 3 41 6 2 5 O 3 4 2 3 2 -

O Tabe 3. Fartøyer som har innkaren fangsc i 1969, fordet etter engde og maskinens sryrke. Maskinens styrke (HK) Lengde fot u. 13 00- ~ 400- ~ 500- ~ 600 - ~ 7 00- ~ 800- ~1 000- ~1 200 - ~ Over 300 399 499 599 699 799 999 11 99 1499 1500 I at 50-59.... - - - - - - - - - 60-69 o o o - - - - - - - - - 70-79 o o o. 3 - - - - - - - 5 80-89... - 2 - - - - - - - 3 90-99... 3 - - - - - - - 5 100-109... - 2-2 4 - - - O 110-119... - - - - - - - 3 120-129... - - - - - - - 2 4 130-139 o o - - - - - - - - 2 140-149.... - - - - - - - - - 3 3 150-159.... - - - - - - - - - 160-169.... - - - - - - - - 2 170-179... - - - - - - - - - 180-189.... - - - - - - - - - - - I at......... 3 7 8 3 J 4 4 9 41 maskinstyrke 1.394 HK, mot henhodsvis 514 HK og 314 HK for fartøyene som fanget i Vestisen og Østisen. I tabe 3 er fartøyene fordet etter engde og maskinstyrke. 760 (63 5) mann detok i den norske sefangsten i 1969, eer gjennomsnittig 19 (16) mann pr. fartøy. Besetningens størrese varierte for fartøyene som fanget i Østisen fra 9 ti 12 mann, i Vestisen fra 12 ti 20 mann og ved Newfoundand fra 19 ti 32 mann. FANGSTMENGDE OG VERDI Tabe 4 og 5 viser at det i 1969 be innkarert fangst fra 41 ( 40) fangstturer, herav 14 fra Newfoundand, 20 fra Vestisen og 7 fra Østisen. Samet fangst for sefangerne (tabe 4) utgjorde 175.438 (1 40.645) dyr. Gjennomsnittsresutatet for 10-års perioden 1960-69 var 210.295 dyr. Den totae innkareringsverdi i 1969 var kr. 16.760.000 ( 0.397.000). Innkareringsverdien å på omtrent samme nivå som for årene 1960, 1961 og 1962, men atskiig avere enn i toppåret 1964 da innkareringsverdien utgjorde hee kr. 37.476.000. Anta dyr i gjennomsnitt pr. fangsttur i 1969 var 4.279 (3.516). Gjennomsnittig fangstutbytte pr. tur for fartøyene som fanget ved Newfound-

11 and utgjorde 9.633 dyr. For Vestisen og Østisen var de tisvarende ta henhodsvis 1.431 og. 707 dyr pr. fartøy. Den samede fangst av grønandsse utgjorde 135.038 (124. 700) dyr - herav 83.688 unger og 51.350 edre dyr. Fangst av unger viste sammenbknet med 1968 en nedgang på i at 12.315 dyr, mens fangst av edre dyr viste en økning i anta på i at 22.653 dyr. Den prosentvise fordeing av fangsten i 1969 var 62 prosent unger og 38 prosent edre dyr. I 1968 var taene henhodsvis 77 og 23 prosent. Sammensetningen av ungefangsten av grønandsse var vesentig forskjeug fra i 1968. I 1969 be det såedes fanget 47.365 hårfaste kvitunger (whitecoats) mot bare ca. 21.000 året før. Taet på unger under og etter hårskiftet gikk derimot ned fra ca. 75.000 i 1968 ti 36.323 i 1969. Fangsten av kappmyss utgjorde i at 40.374 (15.689) dyr - herav 24.144 vårfødte unger (bueback) og 16.230 edre dyr. Den prosentvise fordeing var 60 prosent unger og 40 prosent edre dyr, mot henhodsvis 8:3 og 17 prosent i 1968. Det be i 1969 fanget 11 (225) stor kobbe, 7 (28) snadd og 8 (3) isbjørn. I de senere år har fangsten av disse dyr vært 1ninima. For isbjørnens vedkommende henger dette troig sammen med tidigere års overbeskatning av bestanden. Lite regningssvarende priser på kobbeskinn er en sterkt medvirkende årsak ti at fangst av storkobbe i dag er het ubetydeug. En kan i denne sammenheng nevne at i 1964, da prisene på skinn av storkobbe var reativt gunstige, be det i Nordisen fanget 3.378 storkobbe og i Østisen 1.384. Samet spekkmengde i 1969 utgjorde 3.613 tonn ti en ansått verdi av ca.,o mi. kroner. FANGSTEN PA DE FORSKJELLIGE FELT Newfoundand I sefangsten for Newfoundand detok i at 14 fartøyer mot O året før. Iføge regueringsbestemmesene for sefangst i 1969, fastsatt ved Kongeig resousjon av 31. januar 1969, var det i sesongen 1969 forbudt å fange eer drepe grønandsse og kappmyss i tiden før 12. mars k. 06.00 oka tid og etter 25. apri k. 24.00 oka tid. Sammeniknet med 1968 be sesongens begynnese fremskjøvet med O døgn, men~ avsutningsdatoen var den samme. Fiskeriassistent Bjørn Bergfødt ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, fugte fangstskuten «Norvarg» av Tromsø som observatør for Havforskningsinstituttet ti fangstfetene ved Newfoundand -Labrador i sesongen 1969. Av hans rapport går det bant annet frem at fangstfor-

12 Tabe 4. Fangstmengde og fangstverdi 1936-69. For Grønandsse Kappmyss Herav Herav Anta turer I at Edre dyr I at Edre dyr Unger ( år Unger ( år og edre) og edre) Innk. sted: stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. Åesund........ 16 63 849 41 340 22 509 15 587 9 504 6 083 Tromsø o 24 64 967 36 126 28 841 23 049 13 811 9 238 Harstad........ 6 222 6 222-738 829 909 Heimsted: Møre og Romsda 17 66 993 42 334 24 659 17 324 10 289 7 035 Nordand... 3 3 888 768 2 120 803 487 316 Troms o 20 63 957 39 386 24 571 19 947 11 968 7 979 Finnmark... 200 200-2 300 400 900 Ink. mnd. : Apri 1\!Iai o o. o O o o 31 36 434 29 909 6 525 8 956 4 955 4 001 98 604 53 779 44 825 31 418 19 189 12 229 I at 1969...... / 41 135 0381 83 688 51 350 40 374 24 144 16 230 1968......... 40 124 700 96 003 28 697 15 689 12 999 2 690 1967..... 45 220 122 182 759 37 363 55 202 29 082 26 120 1966.......... 51 188 952 132 959 55 993 59 75 1 45 954 13 797 1965... 60 97 765 63 701 34 064 41 161 29 757 11 404 1964....... 73 209 221 146 946 62 275 38 365 25 483 12 882 1963...... 63 166 361 114571 51 790 27 978 22 052 5 926 1962....... 64 191 677 99 779 91 898 46 388 27 817 18 571 1961........ 67 142 339 122 193 20 146 73 395 43 79 1 29 604 Gj.snitt 1961-65 65 161 473 109 438 52 035 45 457 29 780 15 677 -» - 1956-60 84 199 839 103 914 95 925 54 702 30 162 24 540 -»- 1951-55 100 193 590 103 180 90 410 79 313 39 974 39 339 -»- 1945-50 81 84 973 43 452 41 521 47 733 26 498 21 235 -»- 1936-40 92 72 779 56 511 16 268 43 834 21 277 22 557 hodene gjennomgående var gode. Såedes var siktbarheten meget god i 23 døgn, moderat i 17 døgn og dårig i 8 døgn. Vindretningene var ~kiftende gjennom hee sesongen, men de nordige vindretningene, spesiet nordøst, var mest dominerende gjennom hee sesongen. Temperaturene var skiftende og tides unormae for årstiden. Frem ti den 13. mars, i tiden før fangst tok ti, be temperaturen påvirket av sørige vinder og å på +3 ti -4 C. Det normae for denne åntid er iføge rapporten -:- 15 ti -:- 20 C. Laveste temperatur be måt ti -:-2 C den 19.

13 1969 fordet etter innkareringssted, heimsted og måned. C),.D,.D o ~ 1-< o ci5 I at Isbjørn Herav stie stk. stk. stk. stk. stk. stk. tonn 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 4 7 2 5 8 8 79 442 88 036 7 960 547 846 220 7 073 8 833 854 7 073 8 833 854 4 7 2 5 7 7 84 323 4 692 83 923 2 500 697 90 746 80 7 648 516 8 145 451 7 648 516 8 145 451 11 7 8 8 45 390 130 048 913 2 700 4 238 12 522 = 4 238 12 522 11-8 - 8 175 438 3 613 16 760-16 760 225 48 8 905 4 765 566 705 753 739 248 2 800 2 410 3 602-28 3-3 140 645 2 486 10 397-10 397-23 9-9 275 404 4 485 26 320-26 320-30 3-3 248 744 4 102 32 363-32 363-278 9-9 140 118 2 683 22 923-22 923-040 146-146 253 537 4 103 37 476-37 476-534 127 126 196 566 3471 23 557-23 557-18 42 2 40 238 830 4 775 16 749-16 749-108 42-42 217 637 3 747 17 328-17 328-596 73 72 209 338 3 756 23 607-23 607-97 142 12 130 256 028 5 172 16 583 135 16 718 260 301 216 31 185 276 480 5 747 15 069 501 15 570 148 327 279 31 248 135 870 2 758 7 545 841 8 386 71 664 174 19 155 121 124 2 371 823 139 962 mars. Gjennomsnittstemperaturen i mars var --:---4, 7 C og i apri --:---6, 7 C. Den reativt strenge kuden i apri måned forårsaket iføge rapporten en de ::1yfrosset is, men eers syntes isforhodene å være gode og noenunde stabie i apri måned, sev om iskanten som vanig var svært c:;kiftende. De norske fartøyene hadde, som del fremgår av tabe 7, en gjennomsnittsstørrese på 427 brutto tonn (500), og en tota besetning på 368 (230) mann - gjennomsnittig 27 (24) mann pr. fartøy.

Tabe 5. Anta turer fordet etter fangstverdiens størrese 1961-1969. Anta turer i at Herav med innkareringsverdi (i 1000 kr.) pr. fangsttur på: nnti 10,1-125,1-150,1-175,1-1100,1-1125,1-1150,1-1175,1-1200,1-1250,1-1300,1-1500,1- Over 10 25,0 50,0 75,0 100,0 125,0 150,0 175,0 200,0 250,0 300,0 500,0 1000,0 1000 Innkarert: Åesund......... 16 - - - - - 3 2 2-5 Tromsø....... 24 - - - - - 3 4 3-7 4 Harstad - - - - - - - - - - - - - Fangstfet: Newfoundand...... 14 - - - - - - - - - - 10 2 Vestisen............. 20 - - - - 3 3 4 6 - - Østisen........... 7 - - - - 3 - - - - -- - - --- --- - ------ - - -------- I at 1969.......... 41 - - - 4 4 4 5 2 7 O 2 1968............ 40 - - 4 2 6 9 6 3 6-1967...... 45 - - - - - - 4-2 3 7 9 12 8 1966.......... 51-2 2 2 3 4 15 6 12 1965........... 61 - - 3 2 2 3 5 8 22 12 1964 1.......... 76 3 5 4 2 5 2 6 I 5 I 8 12 1963.............. 63-2 3 2 I 3 4 2 3 6 6 7 6 8 1962.............. 64-2 5 5 3 6 5 8 I - 12 4 2 1961.............. 67-4 2 7 3 2 6 7 6 23 4 Hver av 3 kombinerte turer (dvs. tur ti både Vestisen og Østisen) er regnet som 2 turer, en ti Vestisen og en ti Østisen.

15 Tabe 6. Sefangsten i 1969 fordet på fangstfet. Newfound- and Fangstfet Vest- Øst- I at isen isen Anta innkareringer o o o o. 14 20 7 41 I. Grønandsse i at.... stk. 117414 5 686 11 938 135 038. Vårfødte unger: a. Hårfaste kvitunger... )) 45 699 665 47 365 b. Unger under og etter hårskiftet....... )) 28 756 2 327 5 240 36 323 2. Edre dyr ( år og edre)... )) 42 959 694 6 697 51 350 I. Kappmyss i at... )) 17 443 22 927 4 40 374. Bueback (vårfødte unger) )) 8 270 15 870 4 24 144 2. Edre dyr ( år og edre).. )) 9 173 7 057-16 230 I. Storkobbe o o o. )) 5-6 11 IV. Hvaross... )) - - - - V. Snadd....... )) - 4 3 7 VI. Isbjørn i at............. )) 2 6-8 Herav: a. Levende... )) - - - - b. Døde o o o )) 2 6-8 VII. Samet anta av disse dyr... )) 134 864 28 623 11 951 175 438 VIII. Spekk..... tonn 2 690 696 227 3 613 IX. Innkareringsverdi o 1000 kr. 10 654 4 976 130 16 760 Turenes varighet var gjennomsnittig 66 (55) dager. Den gjennomsnittige innkareringsverdi be kr. 761.000 (539.1 00) pr. fartøy. Den totae innkareringsverdi av fangstene fra Newfoundandsfetet utgjorde kr. 0.654.000 (5.391.000). Av totafangsten på 134.864 (89.978) dyr, utgjorde som tabe 6 viser grønandsse 117.414 (88.260) - herav 74.455 (63.816) unger og 42.959 (24.444) edre dyr. Den prosentvise fordeing på unger og edre dyr var i 1969 for grønandsse henhodsvis 63 og 3 7. Fangsten av kappmyss utgjorde i at 17.443 (1.718) dyr - herav 8.270 (1.196) bueback og 9.173 (522) edre dyr. Vestisen. Avseiingsdatoen ti fetet be bestemt ved Kongeig resousjon av 31. januar 1969. Etter bestemmesene var det ikke tiatt å avgå fra Norge før 13. mars k. 08.00 norsk tid. Fangst av grønandsse og kappmyss var tiatt fra 20. mars k. 07.00 G\1T ti 5. mai k. 24.00 GMT. Sammen-

16 Tabe 7. Fartøyenes gjennomsnittige størrese og mannskap, og turenes gjennomsnintige varighet og fangstverdi 1961-69. For 1969 fcrdet på fangstfet. Gj.snitt pr. fartøy Gj.snitt pr. tur Fangstfet Anta Varig- Innkare- 'turer i at Mann-~ Tonnasje Motor' het ringsverdi skap Brutto Netto -HK døgn 1000 kr. Newfoundand... 14 27 427 161 394 66 761 Vestisen..... 20 16 153 55 514 50 249,.., Østisen........ 11 81 28 314 39 161 I at 1969... 41 19 234 86 781 54 409 1968 o 1967 1966 1965 o. 1964 1963 1962 1961 o 40 o 45 o o 51 o o o o o. 61 o 73 o o o o o o 63 o o 64 o. o 67 16 236 88 722 44 260 20 261 98 730 49 585 20 226 82 614 52 635 20 221 82 574 57 376 18 216 78 520 60 520 19 200 72 474 66 374 19 193 70 449 51 262 18 188 68 425 48 258 - iknet med året før be den tiatte fangsttids begynnese fremskjøvet med O døgn, mens avsutningsdatoen for tiatt fangst var den samme. Om vær- og isforhod uttaer havforskerassistent Afred Frøand ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt i sin rapport om hjepetjenesten i Vestisen bant annet: «Værforhodene på fangstfetet i Vesterisen i år må betegnes som gode med forhodsvis bra siktbarhet. Det var ingen dag med storm eer sterk kuing. Det var 4 dager med fra stiv ti iten kuing, 12 dager med fra frisk ti aber bris, 26 dager med ett bris og mindre og 5 dager med het stie. Den fremherskende vindretning var nordig med 26 dager av 47 med vind meom NV og NØ, og 10 dager med vind meom NØ og SØ. Siktbarheten var bra med 11 dager av 4 7 med sikt under nautisk mi. Lufttemperaturen ved middag varierte i mars fra + Yz o --:-7 C, gjennomsnitt -:--5, o c, og de første dagene av mai fra + Yz o --:- C. Gjennomsnittig middagstemperatur for hee sesongen var -:- 4,4 C. Isforhodene i 1969 må betegnes som vanskeige. Fra området ved Jan Mayen og sydover var der tung, grov poar baks som strakk seg het ned ti nordkysten av Isand og så angt øst som ti O Yz o -1 1 o C vest i dette området. Jan Mayen var omgitt av is, men med åpent vann med enkete is-pakker på sydøstsiden av øya mot sutten av sesongen. Nord for Jan }.1ayen å iskanten ti 2 øst på 73 nord, her

17 c co New /_ovndcrnd 200 /80 /60 /40!20 100 80 60 40 ~ 20 ~ ~ ~ ~ ~HO ~ ~ 120 """ ~!00 ~ 80 60 J/es/sen 10 C' O Nord og Ø.s/sen 40 co 1946 1950 /955/.956 19571.958 /9591960 1.961 /962 /.963 /964 /9$.5 1966!967 19681.969 Fig.. Samet fangst på de forskj eige fet 1946-1969. var det ettere is med en stor sørpebukt vestover ti 6 vest i begynnesen av sesongen. Sist i m ars og første dagene av apri satte det imidertid inn med sterk frost her så hee isområdet frøs sammen og denne sammen±rosne ismasse forårsaket mange ishudskader på de skutene wm opphodt seg her på den tid. Mot sutten av sesongen be det igjen ettere isforhod nord for Jan :rviayen, og sydover å kompakt masse av grov poar baks het ti fangsttidens sutt.»

18 I 1969 be det i at utkarert 21 fartøyer for fangst i Vestisen, men som nevnt i den generee oversikt foriste ett fartøy på hjemturen. Fartøyene som detok i Vestisen var på gjennomsnittig 153 ( 162) bruttotonn. Den totae besetning er ansått ti 316 (343) mann, gjennomsnittig 16 (15) mann pl fartøy. Turene varte gjennomsnittig 50 (42) dager. Samet fangst i Vestisen var 28.623 (35.313) dyr. Gjennomsnittsfangsten pr. fartøy be 1.431 (1.535) dyr. Av totafangsten utgjorde grønandsse 5.686 (21.330) dyr, herav 3.992 (20.227) unger og 1.694 (1.103) edre dyr. Den prosentvise fordeing på unger og edre dyr var henhodsvis 70 og 30. Av kappmyss be det fanget 22.927 (13.963) dyr, herav 15.870 (11.795) bueback og 7.057 (2.168) edre dyr. Den prosentvise fordeing på bueback og edre dyr var henhodsvis 69 og 31. I O-års perioden 1960-69 var den prosentvise fordeing på bueback og edre dyr av totafangsten nøyaktig den samme. For grønandsse var fordeingen av totafangsten i samme O-års periode 88 prosent unger og 12 prosent edre dyr. Den totae innkareringsverdi utgjorde kr. 4.976.000 (3.862.000), gjennomsnittig kr. 248.800 (168.000) pr. fartøy. Det økomoniske utbytte for sefangerne som fanget i V estisen må karakteriseres som heer dårig. Riktignok steg gjennomsnittig bruttoinntekt pr. fartøy sammeniknet med 1968 med kr. 80.000, men en må her ta i betraktning at 1968-sesongen var en svært avkortet sesong. Gjennomsnittsinntekten i de reativt gode fangstår 1964-67 å på kr. 354.280 pr. fartøy. Sammeniknet med gjennomsnittsinntekten for denne 4-års periode utgjorde såedes gjennomsnittsinntekten i 1969 bare ca. 70 prosent. Som hjepeskip i Vestisen be i ikhet med i 1968 benyttet bjergningsbåt «Savator». Danmarksstredet. Ingen norske fartøyer fanget i Danmarksstredet i 1969. Nordisen. Ingen norske fartøyer fanget i Nordisen i 1969. Østisen. Fangstsesongen be ved Kongeig resousjon av 31. januar 1969 fastsatt ti å gjede fra 20. mars k. 07.00 GMT ti 30. apri k. 24.00 GMT. Iføge bestemmesene be detakingen i ikhet med i 196 7 og 1968 begrenset ti fartøyer på 00 br. reg. tonn og derunder som hadde detatt i sefangst i området i 1966.

19 Fangsttiatese be gitt ti 7 fartøyer som ae benyttet tiatesen og fanget i Østisen i 1969. Fartøyenes gjennomsnittsstørrese var 81 (80) bruttotonn, og besetningen gjennomsnittig 11 (10) mann. Om vær- og isforhod i Østisen i 1969 savner en detajerte oppysninger. Etter det en har fått oppyst var imidertid fangstforhodene stort sett gode. I at be det fanget 11.951 (15.162) dyr. Gjennomsnittsfangsten pr. fartøy utgjorde. 707 dyr, mot 2.527 dyr i 1968. Som en vi se var tibakegangen i anta fangete dyr både totat og i gjennomsnitt pr. fartøy reativt stor sammeniknet med i 1968. Ser en imidertid fangstresutatet i 1969 i reasjon ti O-års perioden 1960-69 må en karakterisere fangsten i Østisen i 1969 som noenunde bra. Gjennomsnittig totafangst i ovennevnte periode utgjorde 12.097 dyr, og gjennomsnittig anta fangete dyr pr. fartøy 1.375. Gjennomsnittig anta fartøyer som fanget i Østisen i denne periode var 8,8. Det be i 1969 i at fanget 11.938 (15.110) grønandsse, herav 5.241 (11.960) unger og 6.697 (3.150) edre dyr. Den prosentvise fordeing på unger og edre dyr var henhodsvis 44 og 56. Fangsten be.,to eers av 4 kappmyss (bueback), 6 storkobbe og 3 snadd. Innkareringsverdien i 1969 utgjorde i at kr. 1.130.000 (1.133.000) som ga et gjennomsnitt på kr. 161.429 (188.833) pr. fartøy. FORLIS I 1969 foriste ett sefangstfartøy, mjs «Rundøy» av Åesund. Foriset skjedde den 29. apri k. 22.00 på hjemtur fra Vestisen og skydtes ekkasje. I tabe 8 er gitt en oversikt over totaforis under norsk sefangst siden 1945. PRISENE Prisene på norske sefangstprodukter var meget gunstige fra prisoppsvinget tok ti i 1963 og frem ti 1966. En svak prismessig tibakegang kunne en spore i 1966, og denne tibakegang so fut ut i 1967-prisene som for visse sortementer førte ti fa på oppti 40-50 prosent. Prisfaet stoppet opp i 1968, og en kunne dette år notere en mindre oppgang fra 196 7 for visse sorter pesskinn. Denne oppgang fortsatte, idet prisene i 1969 for samtige sorter pehskinn, med unntak av hårfaste bågris, vi.,te stigning sammeniknet med prisene i 1968. For garveskinn (ikke hårfaste saders og urv) var imidertid prisene i 1969 de samme som i 1968. Kioprisen på spekk viste en mindre oppgang fra kr. 0,25 i 1968 ti kr. 0,25 -kr. 0,30 i 1969.

20 Tabe 8. Foris siden 1945. Foriste Av disse var heimehørende i 1969....... 2,4 1968......... 1967.... 1966.... 1965...... 1,7 1964.... 1963.... 1962.... 2 2 3,3 1961..... 1,8 1961-65....... 4 4 3 1,3 1956-60......... 7 7 7 2, 1951-55.... 8 8 4 3 2,3 1945-50....... 6 7 2 4 2,3 En gjengir nedenfor priser som en har fått oppgitt for fangstprodukter av beste sort for årene 1968 og 1969 (kroner pr. stk.): Pesskinn: Whitecoats - hårfaste kvitunger, naturee. Whitecoats - hårfaste kvitunger, nesten naturee.... Whitecoats - fargevare........... Bueback - naturee.... Bueback - nesten naturee.... Bueback -vanige.... Bågris - hårfaste.... V oksen grønandsse - hårfaste......... Hårfaste kappmyss -tunge og ette.... Hårfaste naturee - svartunger.... 1968 60 55 50 200 170 140 60 20-100 200 60-100 1969 70 60 55 230 180 150 60 40-110 200-225 70-125 Garveskinn : Ikke hårfaste saders L1Irv.......... 20 35 20 35

21 Tabe 9. Fangst av overvintere 1968-69 og sommerekspedi~joner 1969. Overvintere: Anta Anta Stor- Snadd Isbjørn Andre eksped. fangere kobbe arter Fangstekspedisjoner.. 2 3 - - 123 - Værs tas joner o o 3... - - 132 - Herav Hopen o 4 - - 98 - Andre...... '....... - - 42 11 Sommerekspedisjone? : Turist turer (safarier) 8 33 15 18 33 - Andre o o 3... - - 7 - I at........ 1... 15 18 337 11 EKSPEDISJONER Om fangstekspedisjoner skriver havforsker Torger Øritsand ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt: «tabe 9 er gitt en overikt over den fangst som antas tatt av overvintrere og sommerekspedisjoner i Svabardområdet vinteren 1968-69 og sommeren 1969. Iføge oppysninger fra Syssemannen på Svabard samt de innkomne innkareringsoppgaver antas overvintrernes fangst av isbjørn i 1968-69 å utgjøre 297 dyr. Dessuten er det fet 11 rensdyr etter spesie tiatese. Syssemannen peker på at man ikke med sikkerhet kan gå ut fra at oppgavene er fustendige. Spesiet gjeder dette oppgaven over isbjørn som er fanget av andre overvintrere enn fangstekspedisjoner og værstasjoner. I tiegg ti de isbjørn som er tatt av to fangere på Ryke Yseøyene og en mann i Hornsund, samt værstasjonene på Hopen, Isfjord Radio og Bjørnøya, be det fanget 19 isbjørn av tre vitenskapeige ekspedisjoner og minst 23 bjørn av overvintrere i Longyearbyen og Ny Åesund. Ett fartøy gjennomførte 8 safariturer med tisammen 33 turister sommeren 1969. På disse turene be det fanget tisammen 33 isbjørn og 33 se. I oppgaven over isbjørn fanget av andre i øpet av sommeren, er medregnet 5 isbjørn fanget av en britisk transarktisk ekspedisjon nord for Sjuøyane.» EKSPORT A V SELF ANGSTPRODUKTER Tabe O viser eksportverdien av en de sefangstprodukter for årene 1966-1969 fordet på and. Sammeniknet med 1968 viste eksporten av uberedte og beredte skinn i 1969 en økning på ca. 13,5 mi. kroner. Eksporttaene i 1968 og 1969 var henhodsvis 34,8 og 48,3 mi. kroner.

22 Tabe O. Eksportverdien av noen sefangstprodukter fordet på and 1966-69. 1.000 kroner. 1966 1967 1968 1969 Uberedte skinn av isbjørn, se, kobbe, kappmyss etc. : I at................ Hemv ti: Danmark........................ Sverige..................... Finand.... Frankrike............. Nederand............... Storbritannia og Nord-Irand......... Sveits................ Vest-Tyskand............. Østerrike....... Øst-Tyskand......................... Sambandsstatene............... U spesifisert...................... 3 987 355 870 2 191 2 001 226 183 6 038 27 3 89 4 10 043 726 402 496 844 987 5 312 94 171 9 2 9 938 266 925 825 958 35 639 6 116 170 4 13 350 206 2 255 462 416 261 057 56 6 442 195 Beredte pesskinn 1 av se, kobbe og kappmyss: I at........................... Herav ti: Danmark................... Sverige.................... Finand........................... Begia og Luxembourg....... Frankrike.................... Itaia........................ Nederand.................. Spania..................... Storbritannia og Nord-Irand........ Sveits................. Vest-Tyskand................. Østerrike........................ Canada....................... Sambandsstatene............... Japan................... U spesifisert...................... 28 651 060 988 496 066 5 656 187 875 443 299 908 7 235 712 735 271 720 20 505 834 578 657 566 2425 884 180 446 581 345 3 075 033 2 418 877 605 24 903 907 311 281 968 5 100 749 135 716 874 131 3 871 2 018 2 200 2 559 114 969 34 960 3 309 658 175 199 5 813 2 556 182 3 186 2 929 529 6 854 2 114 234 2 894 172 2 156 Rå seoje. I at................. Herav ti: Frankrike................. Nederand................ Vest-Tyskand.............. U spesifisert....................... 3 994 105 2 868 021 2 397 119 222 056 027 113 456 458 019 380 613 26 Iføge oppgaver fra Statistisk Sentrabyrå. 1 En de skinn er av utenandsk opprinnese.

23 Eksportverdien i 1969 er den høyeste verdi som har vært notert for de i tabeen oppførte beredte og uberedte skinn av se. Eksportverdien av rå seoje å omtrent på samme nivå som i 1968. I de 3 siste årene har det ikke vært eksport av rå seoje ti Nederand. I 1966 utgjorde eksporten ti Nederand aene ca. 2,9 mi. kroner, mens samet eksport av rå seoje i 1969 bare utgjorde ca. 1.0 mi. kroner. De viktigste avtakerand av sefangsprodukter i 1969 var fremdees Vest-Tyskand og Frankrike. Eksporten ti disse to and beøp seg ti henhodsvis 13,9 mi. kroner og 7,2 mi. kroner. I 1968 var verdien av eksporten ti disse avtakerandene henhodsvis 0,4 mi. kroner og 6,2 mi. kroner. Eksporten ti Vest-Tyskand økte med hee 33,7 prosent. Av tabe I O vi en se at også eksporten ti Sverige, Danmark, Itaia og Spania viste tides betydeig stigning i forhod ti i 1968. Samet eksportverdi i 1969 av sefangstproduktene som er tatt med i tabe 10 utgjorde i at ca. 49,3 mi. kroner, mot ca. 35,9 mi. kroner i 1968. En gjør oppmerksom på at eksporttaene for beredte skinn ikke bare omfatter skinn av norskfangede dyr, men også en de skinn av utenandsk opprinnese som er bitt beredt i Norge.

A.s John Gr.ieg