Kommunikasjon Haugalandsløftet 28 Januar 2013 Møllehagen skolesenter Utvei Annlaug Sortland Kommunikasjon Kommer av det latinske ordet communicaresom betyr «å gjøre noe felles» eller «å dele noe med andre» Kommunikasjon er: Det du sier og det du gjør Det du ikke sier, og det du ikke gjør 1
Kommunikasjon handler også om: at vi tolker utfra våre egne holdninger, verdier og erfaringer -og utfra dette kommuniserer vi på ulike måter Vi tror ofte at vi forstår hverandre, og ser hverandre. Den vi først og fremst må forstå, er oss selv. Relasjonskompetanse Avgjørende å få innsikt i hvordan du påvirker, og blir påvirket i her og nå situasjoner Fåinnsikt i hvilken virkning egen væremåte, handling eller fremgangsmåte kan ha på andre. 2
Man ikke kan bevege seg fra hvor man er til hvor man ønsker å være, uten at man førstvet hvor man er Berglund 2006 I kommunikasjon Hva vektlegges mest? o Ord o Stemme o Kroppsspråk Dialogen - skap engasjement Tar rom (formidler) Gir rom (lytter) AKTØR veksler TILSKUER Ønsker å få kontakt Ønsker å forstå Roar KjølvJensen 3
Metakommunikasjon Å samtale om samtalen På metanivået foregår evalueringen: Hva skjedde? Hvem var involvert? Hva gjør vi neste gang? Teamet samkjøres intersubjektivitet oppstår Kontekst Metanivå A B C Dere utfyller hverandres setninger - og arbeider mot felles mål Dersom du er åpent selvkritisk, er sjansen større for at den andre også viser vilje til selvkritikk overfor deg. 4
To av guttene og en jente i gruppa er så krevende! De får meg hele tiden til å avbryte det jeg holder på med.. Jeg klarer aldri å fullføre en setning!!?? De tar seg jo til rette da, og gjør som det passer dem!!? Tenk så kjekt hvis de var litt mer samarbeidsvillige!! Hadde det ikke vært for Agathe, så hadde denne gruppa fungert bra! Kritiserer vi atferd eller beskriver vi den? Målet med å forholde seg på en beskrivende måte, er å forsikre seg at barna forstår de positive og negative konsekvensene av atferden de viser Dette er en ansvarliggjørende måte å kommunisere på, og er en fremtidsorientert intervensjon Bodil Wennberg og Sofia Norberg 2006 Hmmmm hva sier jeg nå? 5
Du har alltid et valg om du vil ladeg styre av følelser, eller velgeå bruke en mestringsstrategi Carolyn Webster Stratton, 2000 Utfordringer Opplevelse av avmakt og rådløshet Å bli avvist over tid Utilstrekkelighetsfølelse Mestring Kjenne på det å miste kontrollen Egne reaksjoner sinne, irritasjon Uttrygghet hva kommer til å skje Uforutsigbarheten Hva er reaksjonene handlingene dine? Hvem er barna som utfordrer Avviser verbalt og fysisk Velger å ikke følge beskjeder Kaller voksne og barn for ymse ting Urolige i kroppen Plager andre Lager uro i timer/samlinger Er redde og usikre Har lavt selvbilde og selvtillit Lite erfaring i å mestre Ødelegger lek Kommer ikke inn i lek Frustrerte 6
EKSTERNALISERER - Mestring av frustrasjon: Jeg mestrer mine følelser gjennom å gjøre noe med andre Jeg gjenoppretter min verdighet gjennom å gjøre andres verdighet mindre Jeg kaller deg hore/stygg for at du skal bli mindre. Gjennom det føler jeg meg større Jeg sårer deg når jeg er såret, for da blir jeg sterk og du svak Jeg skremmer deg når jeg er redd (Psykolog Per Isdal, RVTS) Den viktigste form for ros Er den sosiale oppmuntringen du som voksen gir barnet i form av konkret oppmerksomhet og anerkjennelse En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Hvem har så ansvaret for kvaliteten på relasjonen mellom deg og et barn? Du får til like mye som du har bygget relasjon til 7
Sentralt i en god relasjon er tillit. Tillit er noe du kan få eller må opparbeide deg, ikke noe du kan kreve Sosial kompetanse og lek hos de yngste barna Barns imitasjoner er som en ordløs samtale Stikk i strid med voksnes oppfattelse av gjentakelse som rutinepreget, ser gjentakelsen ut til å være en sikker kilde til glede og mening for småbarna. Gjentakelsene gir muligens barna en følelse av kontroll, oversikt og opplevelse av at tingene henger sammen. Dermed blir verden til å begripe, og handlingene lettere å huske. Nina Johannesen 2002 og 2005 Lek og sosial kompetanse Mange av de barna som blir avvist gang på gang av andre, strever med å forstå de sosiale signalene som foregår i samspill men andre De klarer heller ikke å oppfatte de nonverbale reglene som finnes i lek og samvær. Disse barna ødelegger derfor ofte leken uten å mene det og de tillegger seg ofte en væremåte som kan virke skremmende på de andre barna Dette kan fort føre til en negativ spiral som det blir vanskelig å komme ut av. 8
Å komme fra A til B Sosial persepsjon Perspektivtakelse og innlevelse Effektiv problemløsning Praktisering av sosialt effektiv atferd Når du skal kommunisere Detviktigste er å møte barnet på samme nivå. Den fysiske forskjellen på en voksen og en liten, er og en form for kommunikasjon Vi voksne har ansvaret for å gjøre kommunikasjonen så lite anstrengende som mulig De ordenedu bruker som voksen overfor barn har utrolig stor betydning. Små nyanser kan få store konsekvenser, på godt og vondt. Bodil Wennberg og Sofia Norberg 2006 9
Hva er hensiktsmessig kommunikasjon? HVORFOR -er et ord som skal brukes til undring - et ord til bruk i metakommunikasjonen HVA: -er et ord som trigger bevissthet IKKE: -magisk kraft på hjernen vår -bevisstheten fokuserer ordet IKKE, og glemmer budskapet Hva ønsker du de skal gjøre eller klare? MEN: -er et ord som uttrykker mistillit OG: - snur mistilliten til tillit 10
Hva gir mestring Vær en rollemodell Fokus på atferd ikke person Anvendbare beskjeder Anerkjenn atferd du ønsker Umiddelbar tilbakemelding ved ønsket atferd Positivt vinklet standarder skriv ned Forklar regler(få ord!) hensikten/mening Spesifisèr alternative valg konsekvenser Varm, romslig, tydelig, engasjert og humor «Barn har ikke problemer, De har bare ferdigheter de ikke har lært å mestre ennå» Ben Furman Gode beskjeder En god beskjed, er en beskjed som blir gitt på en måte som motiverer til samarbeid En god beskjed, skal gjøre det så lett som mulig for barnet å følge den 11
Måter å konkretisere på 1. Sørg for å få barnets/-as oppmerksomhet FØR du gir en beskjed 2. Gå nær og ned på barnets nivå når du gir beskjeden 3. Tenk på kroppsspråket ditt og hva det viser 4. Sørg for at beskjeden uttrykker hva du ønsker barnet skal gjøre 5. Gi beskjed i starten dersom du vil de skal vente med spørsmål til du gir beskjed 6. Gi en beskjed om gangen, og i riktig rekkefølge 7. Vær vennlig, men bestemt 8. Gi barnet tid til å følge beskjeden, før du gir en ny beskjed eller må gjenta den første beskjeden 9. Gi umiddelbar konkret ros og anerkjennelse når barnet har fulgt beskjeden Du har alltid et valg om være løsningsfokusert eller problemfokusert It`s betterto be absolutely ridicules, than absolutely boring! Marilyn Monroe 12
Foresatte Vet at ting går galt Ønsker informasjon Er slitne og flaue Bryr seg Følger opp Kjenner på fordommer Er i en avmaktsposisjon Benekter - kverulerer Møter ikke opp på møter Motarbeider- samarbeider Måter å konkretisere på Jeg er åpen og ærlig i kommunikasjon med foreldre. Jeg er imøtekommende og tilgjengelig for foreldrene (service). Jeg gir foreldrene innsikt og innflytelse på tilbudet. Jeg har felles mål med foreldrene: barnas beste Foreldresamarbeid Lytt til og uttrykk forståelse Fortell hva du ser og hører -konkret Bli enige om mål ansvar Informer om tiltak jobbe sammen Informer om endringer underveis Forklar tiltak og konsekvenser barna må forholde seg til Skriftlig/loggføring ta ansvar 13
They may forget what yousaid, buttheywill never forget how you made them feel Carl W. Buechner Evne til å se og mot til å handle!! De utrolige årene - Carolyn Webster Stratton Fortsatt foreldre - Helle Myrvik(2007) Alvin Pang og en søster for mye -Endre Lund Eriksen Alvin Pang og verdens beste bursdag «Ulla hit og dit» -Kari Tinnen Snill Gro Dahle og Svein Nyhus (2009) Sinna mann Gro Dahle og Svein Nyhus http://www.klikk.no/foreldre 14