Strategisk Næringsplan for Værnesregionen

Strategisk Næringsplan for Værnesregionen Status pr februar 2015 I VÆRNESREGIONEN

for STRATEGISK NÆRINGSPLAN V Æ R N E S R E G I O N E N Et dokument utarbeidet av næringslivet, representert ved regionens næringsforum, næringsforeninger og utviklingsselskap. I VÆRNESREGIONEN

FUNDAMENT STRATEGISK NÆRINGSPLAN for V Æ R N E S R E G I O N E N Åtte punkter utgjør fundamentet i strategisk næringsplan. Disse punktene var retningsgivende i prosessen- og arbeidet med de mål og strategier regionens næringsliv har utarbeidet i fellesskap. I VÆRNESREGIONEN

FUNDAMENT De seks kommunene i Værnesregionen har ulike styrker, og er gjensidig avhengige av hverandre. Det som gagner en kommune gagner regionen. Det er summen av det vi skaper i fellesskap som avgjør om vi får et lønnsomt næringsliv og et godt velferdstilbud. Det at Værnesregionen opptrer som en felles enhet, med en felles plattform og viljen til å stå på den, styrker limet i organisasjonen. Vi skal ta hele regionen i bruk, gjennom samspill blir vi bedre.

FUNDAMENT Værnesregionens omdømmebygging er alles ansvar og krever strukturert, kontinuerlig, og langsiktig arbeid. En velfungerende offentlig sektor er viktig for å skape et godt næringsliv og en attraktiv region. Nærheten til kunnskapsmiljøene er en av regionens største fortrinn. Vår viktigste oppgave er å beholde dette fortrinnet, å bruke kunnskapen til å utvikle dagens bedrifter, og å starte nye basert på kunnskapsmiljøene.

FUNDAMENT All næringsvirksomhet og næringsutvikling skal være basert på et bærekraftig miljø. Miljøutfordringene medfører begrensninger, men også muligheter for nye produkter og tjenester. Det tar lang tid å endre kultur og holdninger. Resultater oppnås gjennom langsiktig og forpliktende arbeid i Værnesregionen.

STRATEGISK NÆRINGSPLAN for VÆRNESREGIONEN OVERORDNET MÅL: VÆRNESREGIONENS andel av BNP skal innen 2020 være på samme nivå som landsgjennomsnittet.

.det betyr en økning på minst 2,8 mrd. (fra 18 20,8 mrd) INDIKATORER: Vekst i sysselsetting: 20.000 sysselsatte innen 2020 (+3.000) Vekst i befolkningen i alle kommuner en befolkningsvekst i regionen på 12% innen 2020, med vekst i alle deler av regionen (SSB 9,7%) Vekst i lønnsomhet; 12% vekst i kommunenes skatteinngang innen 2020

Hvor er vi pr. februar 2015? 1146 flere sysselsatte med arbeidssted i Værnesregionen i perioden 2010-2013 (Målsetning om 20.000 sysselsatte (+3000) innen 2020) 2010 2013 Differanse Differanse i % Tydal 404 393-11 -2,72 Selbu 1715 1697-18 -1,05 Malvik 3163 3391 228 7,21 Meråker 976 920-56 -5,74 Frosta 901 950 49 5,44 Stjørdal 10061 11015 954 9,48 Antall sysselsatte med arbeidssted i Værnesregionen 17220 18366 1146 6,66 Kilde: SSB/KommuneProfilen

Hvor er vi pr. februar 2015? 6,45 % økning i befolkningsveksten i Værnesregionen fra 2010 2014 (målsetning om befolkningsvekst i regionen på 12 % innen 2020) Befolkning, utgangen av 2010 Befolkning, utgangen av 2014 Differanse Differanse i % Tydal 859 863 4 0,47 Selbu 4004 4078 74 1,85 Malvik 12550 13498 948 7,55 Meråker 2471 2558 87 3,52 Frosta 2495 2624 129 5,17 Stjørdal 21375 22957 1582 7,40 Sum Værnesregionen 43754 46578 2824 6,45 Kilde: SSB/KommuneProfilen

Hvor er vi pr. februar 2015? 26,34 % vekst i kommunenes skatteinngang i perioden 2010-2014 (tall i hele millioner) (målsetning om 12 % vekst i kommunenes skatteinngang innen 2020) Skatteinngang Skatteinngang 2010 2014 Differanse Differanse i % Tydal 73 81 8 10,96 Selbu 293 352 59 20,14 Malvik 995 1256 261 26,23 Meråker 171 186 15 8,77 Frosta 158 195 37 23,42 Stjørdal 1674 2180 506 30,23 Sum Værnesregionen 3364 4250 886 26,34 Kilde: SSB/KommuneProfilen

1 VÆRNESREGIONEN, skal til enhver tid ha tilstrekkelig tilgang på areal for nødvendig etablering og utvikling Stjørdal og Malvik har arealplaner knyttet mot IKAP i Trondheimsregionen IKAP har vært et grunnlagsmateriale for planlegging, både i planstrategi, samfunnsdel og arealdel Alle kommunene opplever at de har et greit tilbud av tomter til ulike næringsformål. Ferdigregulert næringsareal er det fremdeles stort behov for.

2 INFRASTRUKTUREN i Værnesregionen skal være et av våre sterke fortrinn, og er en forutsetning for videre vekst. Tilgangen på kraft er tilfredsstillende. Malvik har en fersk utbygging som bl.a. sikrer Sveberg Fokus på å styrke eksisterende flyruter og utvikling av nye ruter der det er markedsmessig grunnlag for det. Målet om 1 million utenlandspassasjerer for 2015 er absolutt innen rekkevidde. Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen er i ferd med å realiseres. Det arbeides parallelt med stasjonsstruktur.

2 INFRASTRUKTUREN i Værnesregionen skal være et av våre sterke fortrinn, og er en forutsetning for videre vekst. Kommunene langs E6 jobber med firefelts motorvei Trondheim-Steinkjer. Engasjement vedr. motorveikryss på E6 i Hommelvik, for bygging av tverrforbindelse til Frigården industriområde. Standardheving for E14 er på gang bl.a. med ny Forra bru. Vegprosjektet «Riksvei 705 - Fra fjord til fjell» ble jobbet en del med og er nå avsluttet. Kommunene jobber kontinuerlig med tiltak for å bygge ut/utbedre lokale veier/gang- og sykkelveier.

2 INFRASTRUKTUREN i Værnesregionen skal være et av våre sterke fortrinn, og er en forutsetning for videre vekst. Lite engasjement i Værnesregionen mht. logistikknutepunkt Malvik kommunestyre anbefaler konseptet delt sør, med havnedel på Orkanger. Stjørdal reserverte seg mot dette punktet i SNP. Ønsker mer aktivitet til Muruvik. Flere utbyggingsprosjekter mht. fiberoptisk kommunikasjon. Nettilgang basert på radio/satellitt vil bli mer aktuelt i utkantstrøk. Kollektivtilbudet Trondheim-Malvik-Stjørdal har blitt bedre. Kollektivtilbudet internt i kommunene - samt mellom Stjørdal og nabokommunene har fremdeles stort forbedringspotensial. Fylkesgrensene fremdeles en utfordring mht. billettakster for buss og tog.

3 VÆRNESREGIONEN skal ha tilgang på kompetanse som dekker arbeidskraftsbehovet Gjennomsnittlig frafall fra vgs. ligger litt over landsgjennomsnittet på 25 % Selbu vgs. har utmerket seg positivt Stort sett alle skolene (grunnskole + vgs.) jobber med tiltak mht. frafallsproblematikk Frafall i vgs. 2008-2012 2008-2010 2009-2011 2010-2012 Malvik 21,2 24,5 23,7 Selbu 14,3 14,4 18,8 Tydal - - - Meråker 29,9 27,3 32,3 Frosta 25,5 27 32,2 Stjørdal 25,5 25,2 22,7 VR 23,28 23,68 25,94 Kilde: FHI/ «Trøndelag i tall» (STFK og NTFK, 2015)

3 VÆRNESREGIONEN skal ha tilgang på kompetanse som dekker arbeidskraftsbehovet Flere skoler (grunnskole og vgs.) satser på realfag både gjennom egne prosjekter og sammen med andre Resultater 2010, nasjonale prøver i regning (8. trinn): Malvik: 3,0 Selbu: 2,7 Stjørdal: 3,0 Meråker: Ikke publisert Frosta: Ikke publisert Tydal: Ikke publisert Landsgjennomsnitt 2010: 3,1

3 VÆRNESREGIONEN skal ha tilgang på kompetanse som dekker arbeidskraftsbehovet Resultater 2014, nasjonale prøver i regning (8. trinn): Malvik: 51 Selbu: 51 Stjørdal: 49 Meråker: 45 Frosta: 51 Tydal: Ikke publisert Gjennomsnitt Værnesregionen (uten Tydal): 49,4 Landsgjennomsnitt 2014: 50

3 VÆRNESREGIONEN skal ha tilgang på kompetanse som dekker arbeidskraftsbehovet Kommunene har jobbet med samsvar mellom utdanningstilbud og arbeidskraftsbehov på ulike måter. Gründercamper og andre møtearenaer Besøk hos lokale bedrifter Lokale bedrifter brukes til info og mht. yrkesorientering Tydal kommune stiller garanti om sommerjobb for skoleungdom Kun Stjørdal kommune har medlemsbedrifter i Intro trainee pr. tidspunkt 6 stk (5 stk fra og med 2016) Alle kommuner har jobbet med økning av antall lærlingplasser Tverrfaglig opplæringskontor i Neadalen Vedtak om at entreprenører som jobber for Malvik kommune skal være lærlingbedrifter Økt antall lærlingplasser i flere av kommunene

4 VÆRNESREGIONEN skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Midt-Norge Næringssaker som tas opp til politisk behandling blir av og til relatert Strategisk Næringsplan i VR. Værnesregionen har ikke lyktes med å skape en felles arena for næringsliv og politikere men kommunene har flere slike møteplasser. Alle kommunene har gjennomført bedriftsbesøk for politikerne, men med uregelmessige mellomrom Det har ikke vært arbeidet med å få representanter fra næringslivet inn i politiske verv men flere av kommunene er likevel tilfreds med andelen.

5 VERDISKAPING basert på miljø skal være et konkurransefortrinn for regionen Rundt halvparten av kommunene har jobbet med tiltak for å øke antall miljøsertifiserte bedrifter Det er utviklet både vann- og vindkraftverk i kommunene i perioden, samt BIO-energi- og fjernvarmeanlegg Fra VR Innkjøps strategi for anskaffelser av varer og tjenester, delmål 5: «Miljø skal vektlegges i den grad dette er målbart og hensiktsmessig for den enkelte anskaffelse». Fra VR Innkjøps etiske retningslinjer: «Leverandøren skal overholde relevante nasjonale og internasjonale miljøstandarder. Leverandøren skal alltid følge føre var-prinsippet knyttet til forurensning, miljørisiko pga. andre miljø- og klima-utfordringer. I tillegg skal leverandøren fremme en egen ansvarlig miljøpolicy og bidra til bruk av miljøvennlig teknologi, herunder minimering av egne utslipp, samt arbeide med utvikling av egen klimasatsing».

5 VERDISKAPING basert på miljø skal være et konkurransefortrinn for regionen Noen av kommunene har tatt inn tilsvarende punkter vedr. anskaffelser av varer og tjenester i kommunedelplanene for samfunnsutvikling. Halvparten av kommunene har energi/miljø/klimaplan. Begge fylkeskommunene har også planverk innenfor dette området. Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal har jobbet med utvikling av Skarvan og Roltdalen. Liten respons fra næringslivet - arbeidet er nå avsluttet.

6 VÆRNESREGIONEN skal være den mest attraktive regionen i Midt-Norge for utvikling av eksisterende bedrifter og etablering av nye Entreprenørskaptiltak i skolen er etablert i alle kommunene ungdoms-/elevbedrifter både i grunnskole og vgs. Gjennomført flere gründercamper for elever samt en felles gründercamp for lærere i Værnesregionen Triple helix-samhandling er stort sett upløyd mark i Værnesregionen

6 VÆRNESREGIONEN skal være den mest attraktive regionen i Midt-Norge for utvikling av eksisterende bedrifter og etablering av nye Malvik, Meråker og Selbu kommuner har ikke gjort vesentlige endringer i sitt veiledningsapparat for etablering. Frosta har mindre ressurser til næringsarbeid enn tidligere - opplever derfor at sitt tilbud har blitt dårligere. Tydal praktiserer tilskuddsordning og jobber med gründerprogram i samarbeid med Rørosregionen næringshage. Stjørdal bruker Proneo til etablererveiledning skal snart ut på anbud igjen.

6 VÆRNESREGIONEN skal være den mest attraktive regionen i Midt-Norge for utvikling av eksisterende bedrifter og etablering av nye Kommunene har i ulik grad fremhevet Værnesregionsamarbeidet. Det finnes flere nettverk, møteplasser og samarbeidsarenaer for bedrifter i regionen det meste av aktiviteten er knyttet til Næringsforeningen i Stjørdal, Selbu og Trondheim Rammebetingelsene for bedrifter har indirekte sett blitt bedre gjennom tiltak for fysisk og digital infrastruktur. Malvik og Stjørdal har hatt noen få nyetableringer med basis i FoU.

Oppsummering SNP er fremdeles aktuell og det jobbes med mange av tiltakene i planen Noe samarbeid mellom kommunene der det det har vært naturlig Få initiativ til å starte felles prosjekter/tiltak

Veien videre Er det behov for å revidere noen av punktene i planen? Prosjekter/tiltak som er aktuelle i en handlingsplan Videre utvikling av samferdsel/kollektivtilbud Reiseliv: Bruk av digitale plattformer Næringsnettverk FoU - kartlegging av utfordringer / muligheter i det lokale næringslivet Entreprenørskap spesielt rettet mot ungdom

SWOT-analyse (basert på kommunenes sjølmeldinger i 2010) Styrker 1. Landbruk 2. Reiseliv 3. Stabilt næringsliv 4. Stabil arbeidskraft 5. Gode rammebetingelser 6. Spisskompetanse idrett/ungdom/natur 7. Trafikknutepunkt 8. Treforedling 9. Nærhet til Stjørdal/Værnes/Trondheim 10. Allsidighet 11. Beliggenhet 12. Egenkapital 1. Teknisk industri 2. Tilgang på arbeidskraft 3. Lite miljø 4. Kompetanse 5. Svakt entreprenørskapsånd 6. Uregulerte arealområder 7. Risikokapital 8. Få igangsettere/gründere 9. Endringer i landbruket 10. Stor andel filialer/avdelinger Svakheter Muligheter 1. Reiseliv 2. Videreforedling 3. Nærhet til trafikknutepunkt 4. Økonomiske rammebetingelser 5. Infrastruktur 6. Logistikknutepunkt 7. Sentral plassering 8. Nærhet til Stjørdal/Værnes/Trondheim 9. Utvikling av natur-/kulturbasert næring 10. Utnytte beliggenheten 11. Økt FoU 1. Sentralisering 2. Kraftsituasjon 3. Tilgang på kompetanse 4. Manglende helhetsplanlegging/kommunene 5. Manglende forståelse for næringsutvikling 6. Faglært/kompetent arbeidskraft 7. Jordvern 8. Veistandard 9. For nærsynt 10. Konjunkturer Trusler