SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

Like dokumenter
Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Håndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen?

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan

Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester

Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier

Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner

HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Endelig utgave Februar 2017

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Preliminær utgivelse April 2016

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Undervisning på Dialysen 27/2

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking

Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger

Håndhygiene og hanskebruk i helseinstitusjoner. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Er dine beboere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse

Neglelakk eller ikke neglelakk? Hva sier litteraturen?

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

HÅNDHYGIENE Ny nasjonal veileder - utkast. Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Smitteverndagene, 5. april 2016

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Resistens eller ikke - Basale smittevernrutiner godt nok?

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile


BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

En del av løsningen. Bedre Hygiene. Redusert kontaminering. Økt Trygghet. Mindre Svinn

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Basale smittevernrutiner holder! Andreas Radtke Overlege smittevern St.Olavs Hospital HF

ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Horisontal eller vertikal tilnærming?

Kvalitet og ledelse. Mai 2016 Inger Cathrine Bryne

Basale smittevernrutiner

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Lover og forskrifter om smittevern

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

«Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring.

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Kraftig Mild Umiddelbar effekt Langvarig Dreper 99,9 % av bakteriene 0 % alkohol

Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 10 år

My precious. Bruk av ringer og klokker blant leger ved medisinsk avdeling, Hamar Sykehus

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Tema Hygiene. Urene hender regnes for å være blant de viktigste årsakene til infeksjoner i helsevesenet.

Infeksjoner i helsetjenesten Omfang og betydning

Elementærmikrobiologi

Handhygiene og andre basale smittevernrutiner. Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Haukeland Universitetssjukehus

Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst. 15. juni 2016 Smittevernoverlege

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Elementær mikrobiologi

Transkript:

SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for tiltaket? «My precious» - hva er det med gifteringen? Ringer, klokker og armbåndsur hvorfor en risiko? o Håndhygiene vårt viktigste smitteverntiltak Når og hvordan skal man utføre håndhygiene? Viktige faktorer for effektiv håndhygiene o Oppsummering

Nosokomiale mikrober Nosokomiale mikrober Majoriteten av nosokomiale infeksjoner er forårsaket av bakterier. De humanpatogene, nosokomiale bakteriene finner man i stor grad blant de Gram-positive kokkene og de Gram-negative stavene (GNS). Nosokomiale mikrober Gram positive kokker Gram negative staver

Nosokomiale mikrober Nosokomiale Gram-positive kokker Blant de Gram-positive kokkene er stafylokokkene av størst betydning for nosokomiale infeksjoner. Staphylococcus aureus (S. aureus, gul stafylokokk), er den som hyppigst gir sykdom hos mennesker. Den er forbundet med sårinfeksjoner, sepsis, abscesser med mer. Stafylokokker smittes både ved direkte- og indirekte kontaktsmitte og via luft.

Nosokomiale mikrober Nosokomiale Gram-negative staver Gram-negative staver med størst nosokomial betydning kan grovt deles inn i Enterobacteriaceae og Non-fermentative Gram-negative staver. Enterobacteriaceae Gram negative staver Non-fermentative GNS

Nosokomiale mikrober Enterobacteriaceae Omfatter en rekke viktige slekter. Escherichia coli er alltid en del av tarmens normalflora, mens slektene Enterobacter, Klebsiella, Citrobacter, Serratia og Proteus også ofte kan finnes i tarmen. Disse slektene som inngår i normalfloraen er ofte årsak til nosokomiale infeksjoner som urinveisinfeksjon, pneumoni, sårinfeksjoner, septikemi med mer.

Nosokomiale mikrober Non-fermentative GNS Tilhører flere bakteriefamilier Utbredt i miljøet generelt, spesielt i fuktige miljøer De forekommer også ofte på hud og slimhinner Opportunistiske (liten evne til å gi sykdom) Infeksjoner med non-fermentative GNS er oftest knyttet til pasienter med svekket immunforsvar Eksempelvis kan Acinetobacter forårsake sårinfeksjoner, urinveisinfeksjoner og septikemier, og Pseudomonas aeruginosa septikemi, pneumoni og urinveisinfeksjon

Nosokomiale mikrober Nosokomiale mikrober Gram positive kokker Gram negative staver Enterobacteriaceae Non-fermentative GNS

Livet på hendene 1. Permanent flora, normalt tilstede på hendene: Kolonisere dypere lag av huden Vanskelig å fjerne Mål for kirurgisk hånddesinfeksjon Hvite stafylokokker 2. Midlertidig (transient) flora: besøkende mikrober som fester seg på hendene ved kontakt med omgivelsene: Festet til overfladiske lag av huden Lettere å fjerne Mål for alkoholbasert hånddesinfeksjon/ håndvask Forårsaker ofte HAI (Gule stafylokokker, Enterobacteriaceae, NFERGNS)

Smykkefritt - er det evidens for tiltaket?

Fingerringer - studier Studier Impact of a single plain finger ring on the bacterial load on the hands of healthcare Workers. Fagernes M, Lingaas E, Bjark P. Infect Control Hosp Epidemiol 2007 Development of a method to measure bacterial transfer during hand contact. Lingaas E, Fagernes M. J Hosp Infect 2009 Impact of finger rings on bacterial transfer during hand contact. Fagernes M, Lingaas E. Infect Control Hosp Epidemiol 2009 Factors interfering with the microflora on hands: a regression analysis of samples from 465 healthcareworkers. Fagernes M, Lingaas E. J Adv Nurs 2011 Feb;67(2):297-307?

Fingerringer - metode o Tilfeldige dager o De ansatte var på forhånd ikke informert om studien o Prøvetakningen ble foretatt på lukkede rom o Registreringsskjema o Benyttet hanskemetoden ( The glove juice method )

Fingerringer - resultat Helsearbeidernes hender: o Enterobakterier: signifikant oftere på hender med ringer (26 % vs. 13 %) o NFERGNS: signifikant oftere på hender med ringer (42 % vs. 26 %) o Gule stafylokokker: ingen signifikant forskjell o Total bakterieforekomst: ingen signifikant forskjell

Fingerringer forts. Signifikant hyppigere forekomst av Enterobacteriaceae [odds ratio 2.71 (95% CI: 1.42 5.20), P = 0.003] (N= 465)

Armbåndsur Signifikant høyere total bakteriemengde (3.25, CI95 [1.73 6.07], p = 0.001) (N= 200)

Negler Negler over 2 mm = Signfikant hyppigere forekomst av S. aureus (OR 2.17, p = 0.004) (N= 456) o Påsatte negler har forårsaket flere utbrudd i helsetjenesten og bør ikke brukes av helsepersonell. o Neglelakk anbefales ikke.

Andre smykker

Effektiv håndhygiene forutsetter ogode håndhygienefasiliteter, inkludert effektive produkter oat håndhygiene utføres med riktig metode og rett teknikk til rett tid

Hvordan utføre håndhygiene? Hånddesinfeksjon med sprit tilsatt glyserol) er den foretrukne metode innen helseomsorg, med unntak av når: o hendene er synlig skitne o etter direkte kontakt med kroppsvæsker uten at hansker er benyttet o ved utbrudd med oppkast og/ eller diaré (eks. Norovirus, C. difficile ) o etter eksponering for sporedannende bakterier (eks. C.difficile) o etter toalettbesøk Bruk til strekkelig middel til at alle hendenes overflater blir godt fuktet.

Effektiv håndhygiene forutsetter ogode håndhygienefasiliteter, inkludert effektive produkter oat håndhygiene utføres med riktig metode og rett teknikk til rett tid ohel hud ofravær av håndsmykker okorrekt bruk av hansker til rett tid

Håndhygiene er.. «Vårt enkleste, viktigste og mest kostnadseffektive smitteverntiltak» Foto: Colourbox

Håndhygiene er.. «Vårt (enkleste), viktigste og mest kostnadseffektive smitteverntiltak»

100% etterlevelse - er det mulig? PLANLEGG!

100% etterlevelse - er det mulig? FØLG INDIKASJONENE!

Oppsummering Klipp dem korte Hold huden hel

Ingen vei utenom.. Konklusjon

Les mer om håndhygiene Folkehelseinstituttets temaside om håndhygiene: https://www.fhi.no/sv/forebygging-i-helsetjenesten/handhygiene/ Takk for oppmerksomheten!