Byrådssak /12. Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområde for utviklingshemmede i Bergen kommune 2011 SARK

Byrådssak /12 Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområde for utviklingshemmede i Bergen kommune 2011 MHAG SARK-4559-201000695-95 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede for 2011. Meldingen baserer seg på informasjon fra gjennomført årlig internkontroll både i kommunale enheter og private foretak. Meldingen består av to deler. Første del i saksutredningen omhandler vedtakspunkt 2 5 i bystyresak 145/11 «Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområde for utviklingshemmede i Bergen kommune 2010». Del to i saksutredningen omhandler de sentrale områdene for den årlige tilbakemeldingen om kvalitet i tjenesten til utviklingshemmede, herunder de to flertallsmerknadene i bystyresak 145/11 knyttet til henholdsvis tvangsbruk hjemlet i sosialtjenestelovens kapittel 4A og kompetanseprogrammet 2007-2011. Byrådet framhever at kvalitetsmeldingen for 2011 viser at Bergen kommune stadig har et fokus på å kvalitetssikre tjenesten til utviklingshemmede og at det handles bevisst i forhold til aktuelle lov- og kvalitetskrav med tilhørende målsettinger. Kompetente tjenesteutøvere, funksjonelle kartleggingssystemer, strategiske tiltak og effektiv målstyring sikrer god tjenestetilpasning og en kvalitetssikret tjenesteutøvelse overfor målgruppen i Bergen. Likeledes er inkluderingsperspektivet tydelig både i planlegging, utvikling og gjennomføring av tjenestene. Byrådet finner det spesielt positivt at Bergen kommune også i 2011 bare helt minimalt har utøvd tvang overfor tjenestemottakere med utviklingshemming. Statistikk fra Statens helsetilsyn i 2011 viser at kommunen opptrer i tråd med lovverket og at all tvangsbruk overfor målgruppen dokumenteres. Videre viser statistikken at alle kommunens søknader om dispensasjon fra utdanningskravet er godkjent av fylkesmannen, og forøvrig at ingen tvangsvedtak fra kommunen i 2011 har ført til klager til fylkesmannen. Byrådet ser seg også svært tilfreds med de positive erfaringene som er gjort i enhetene hvor en prøver ut alternative arbeidstidsordninger, og da spesielt effekten disse ordningene har hatt både på arbeidsmiljø og kvalitet for brukere og pårørende i tjenestene. Kvalitetsmeldingen for 2011 påpeker imidlertid de utfordringer som ligger i det å klare å innfri Bystyrets ønske om å redusere andelen deltidsansatte i tjenestene til utviklingshemmede samtidig som en skal tilfredsstille de krav som ligger i Arbeidsmiljøloven, gjeldende arbeidstidsreglement og turnustekniske forutsetninger. Byrådet vil derfor fortsatt, i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, søke å få godkjent flere nye arbeidstidsordninger i enheter hvor dette er tjenlig. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyrets fullmakter vedtatt av Bergen bystyre 24.01.2011, sak 21-11, 3.1. 1

Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede i Bergen kommune 2011 til orientering. Bergen, 15. mai 2012 Monica Mæland byrådsleder Hilde Onarheim byråd for helse og omsorg 2

Saksutredning: Byrådet legger med dette fram melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede i Bergen kommune i 2011. Meldingen består av to deler. Første del i saksutredningen omhandler vedtakspunkt 2 5 i bystyresak 145/11 «Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområde for utviklingshemmede i Bergen kommune 2010». Del to i saksutredningen omhandler de sentrale områdene for den årlige tilbakemeldingen om kvalitet i tjenesten til utviklingshemmede, herunder de to flertallsmerknadene i bystyresak 145/11 knyttet til henholdsvis tvangsbruk og kompetanseprogrammet 2007-2011. MELDING OM KVALITETSKRAV OG KVALITETSOPPFØLGING PÅ TJENESTEOMRÅDE FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I 2011 Del I Som en naturlig oppfølging av ansvarsreformen har Bergen kommune de siste 20 årene gjennomført en forholdsvis omfattende utbygging og oppbygging av tjenestene til utviklingshemmede. Plangrunnlaget for dette har vært flere handlingsplaner for tiltak og tjenester til målgruppen. Tjenesten har i 2011 et omfang som omfatter nærmere 1400 årsverk knyttet til tjenesteutøvelse i 89 bofellesskap med 515 boenheter, 68 avlastningsplasser med 29 698 effektuerte døgn og 305 dagsenterplasser. For øvrig har kommunen 305 varig tilrettelagte arbeidsplasser for utviklingshemmede i 2011 og vi tilbød 709 personer sommerleir/ferietilbud dette året. Se oversikt over tjenesten i tabell 1. Tabell 1. Tjenesten til utviklingshemmede i Bergen kommune Tjenester for utviklingshemmede 2008 2009 2010 2011 Antall utviklingshemmede i bofellesskap 488 488 505 515 Antall bofellesskap 87 87 86 89 Utviklingshemmede i foreldrehjem 527 519 Utviklingshemmede i egen bolig 691 694 153 152 Antall utviklingshemmede i barnebolig 5 11 Antall avlastningsdøgn 31 054 31 859 28 545 29 698 Antall dagsenterplasser 272 280 280 305 Antall varig tilrettelagte arbeidsplasser 272 280 280 305 Antall personer med tilbud om sommerleir/ferietilbud 618 680 692 709 AD VEDTAKSPUNKT 2 I BYSTYRESAK 145/11 Bystyret ber, i vedtakspunkt 2 i bystyresak 145/11, om at byrådet presenterer resultatene fra brukerundersøkelsen som kommunen har gjennomført og at dette blir et fast punkt i senere meldinger etter at slike undersøkelser har vært utført. Det vil bli gjennomført en ny brukerundersøkelse på tjenesteområdet for utviklingshemmede høsten 2012. Resultatene fra denne, og framtidige undersøkelser, vil inngå som fast punkt i kvalitetsmeldingene. AD VEDTAKSPUNKT 3 I BYSTYRESAK 145/11 Bystyret sier seg, i vedtakspunkt 3 i bystyresak 145/11, tilfreds med at det, i samarbeid med de tilsattes organisasjoner, blir arbeidet med alternative arbeidstidsordninger for å styrke kvaliteten i tjenestetilbudet. Bystyret ser videre fram til at ulike ordninger kan prøves videre ut med sikte på å finne det beste og mest tilpassede tilbudet for beboerne og som samtidig gir gode arbeidsvilkår på kort og lang sikt for de tilsatte. Med mål om å kvalitetssikre tjenestene til utviklingshemmede har Bergen kommune, i 2011, inngått ytterligere 6 avtaler i tråd med arbeidsmiljølovens 10-12. Unntak, nr. 4. Totalt har vi nå inngått 15 slike avtaler i denne tjenesten. 3

Kommunen opplever fortsatt at de alternative arbeidstidsordningene bidrar til å heve kvaliteten på tjenesten. Dette blant annet ved en registrert økning av fagkvalifisert søkermasse, forenklet drift og driftsplanlegging i bofellesskapene, reduksjon i behov for ferievikarer og ekstravakter, reduksjon i antall helgevaktstillinger, flere heltidsstillinger og beboere med færre ansatte å forholde seg til noe som har gitt økt trygghet og forutsigbarhet for beboerne. For øvrig ser vi en redusert overtidsbruk, et redusert sykefravær og et godt arbeidsmiljø preget av tilfredse ansatte og ikke minst tilfredse pårørende. Bergen kommune har, ved hjelp av FAFO, satt i gang en evaluering av de prøveordningene som er iverksatt. Dette for å bidra til en kvalitetssikret evaluering av ordningene. Første delrapport i denne evalueringen viste seg også i høy grad å bekrefte det positive inntrykket kommunen sitter med. Sluttrapporten fra FAFO er noe forsinket og nye initiativ knyttet til alternative arbeidstidsordninger i de ordinære botjenestene til må derfor avvente. AD VEDTAKSPUNKT 4 I BYSTYRESAK 145/11 Bystyret ber, i vedtakspunkt 4 i bystyresak 145/11, om at arbeidet med å redusere andelen deltidsansatte i tjenesten blir intensivert og målrettet. I 2011 har tjenesten til utviklingshemmede i Bergen 1379 årsverk. Av disse utgjør 676 årsverk heltidsstillinger og 702,25 deltidsstillinger. Vi ser av tabell 2 nedenfor at andelen heltids- og deltidsansatte har holdt seg stabil i perioden 2008 2011 og på henholdsvis 49 % heltidsansatte og 51 % deltidsansatte. Datatekniske problemstillinger gjorde at 2010 tallene på dette området vanskelig lot seg kvalitetssikre og inngår derfor ikke i tabell 2. Tabell 2. Fordeling heltid- deltid i perioden 2007-2011 Årsverk i tjenesten til utviklingshemmede i 2011 2007 2008 2009 2010 2011 Antall årsverk heltid 549 601 629-676 Prosentfordeling heltid 48 % 49 % 49 % - 49 % Antall årsverk deltid 596 635,8 652,7-703 Prosentfordeling deltid 52 % 51 % 51 % - 51 % Totalt antall årsverk 1145 1236,8 1281,7-1379 Totalt antall stillinger - 1977 2076-2211 Arbeidsmiljøloven og tilhørende arbeidstidsreglement gir turnustekniske forutsetninger som fører til et relativt stort omfang deltidsansatte. Disse forutsetningene gjør det derfor også svært vanskelig å endre fordelingen av heltids- og deltidsansatte. Skal en lykkes i å redusere andelen deltidsansatte fordrer dette en intensivert og målrettet strategi knyttet til innføring av alternative arbeidstidsordninger i tjenesten. AD VEDTAKSPUNKT 5 I BYSTYRESAK 145/11 Bystyret understreker, i vedtakspunkt 5 i bystyresak 145/11, at inkluderingsperspektivet fremdeles må være overordnet i all planlegging, utvikling og gjennomføring av tjenester og tiltak for utviklingshemmede. Reformtanken i midlertidig lov om avvikling av fylkenes helsevern for psykisk utviklingshemmede (avviklingsloven) viser følgende formål i 1: a) Å bedre og normalisere levekårene for mennesker med psykisk utviklingshemming. b) Å legge forholdene til rette for at personer med psykisk utviklingshemming så lang som mulig kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. c) Å fremme en avvikling av institusjonsomsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming og fremme utviklingen av alternative tilbud. 4

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets informasjons- og utviklingsprogram 2010-2013 understreker at innholdet i HVPU-/ansvarsreformen fortsatt er gjeldende. I programmet pekes det på at mennesker med utviklingshemming har rett til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet sammen med andre. Likeledes at de skal ha samme valgmuligheter som andre. Programmet fremmer også regjeringens visjon om et samfunn med likestilling for alle og fravær av diskriminering. Tjenesteområdets virksomhetsidè er definert i styringskortet og baserer seg på at den enkelte tjenestemottaker skal ha mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Styringskortet har også et mål om at tjenestemottakerne skal oppleve livskvalitet basert på trivsel, selvbestemmelse, utvikling og mestring. I dette ligger at tjenesten bidrar til at tjenestemottakerne blir sett, hørt, forstått og gis optimalt handlingsrom. Tjenesten til utviklingshemmede i Bergen gir årlig tjenestemottakere og pårørende tilbud om kvalitetssamtaler og informasjonsmøter for å bidra til medbestemmelse og påvirkning. Det vurderes også årlig behov for etablering av ansvarsgrupper og individuelle planer for tjenestemottakerne. Ellers jobbes det aktivt på ulike nivå i tjenesten med å sikre utviklingshemmede et meningsfylt dagtilbud i form av skole, arbeid eller dagsenter. Målgruppen i Bergen får også et godt bo- og avlastningstilbud, likeledes et fritidstilbud gjennom aktiv deltakelse i det sosiale liv sammen med venner og familie. Byrådet vil bidra til at utviklingshemmede, som andre, skal kunne delta på kulturelle arrangement, drive med idrett eller dyrke andre særinteresser. Forøvrig viderefører Bergen kommune sitt unike tilbud om feriereiser for målgruppen. Det har vist seg vanskelig å etablere nye varig tilrettelagte arbeidsplasser for utviklingshemmede da NAV gir uttrykk for at de ikke vil sikre det statlige tilskuddet. Om NAV opprettholder en slik praksis vil faren for at utviklingshemmede får en passivisert hverdag i foreldrehjem eller bofellesskap/egen bolig være overhengende. For dem som bor i foreldrehjem medfører dette belastning for familien og fordrer ofte alternative kommunale botjenester. De arbeidsledige tilbys alternativt en plass i dagsenter dersom det er ledig kapasitet. Det siste avhenger imidlertid av ledig kapasitet i dagsentervirksomheten som gjerne, nettopp på grunn av manglende arbeidstilbud til utviklingshemmede, får sin kapasitet utfordret. Del II Tilbud om kvalitetssamtaler og informasjonsmøter Alle tjenestemottakere, og/eller pårørende/hjelpeverger til tjenestemottakere, i bofellesskap skal årlig tilbys kvalitetssamtale. I tillegg skal alle pårørende til utviklingshemmede i foreldrehjem, som mottar andre kommunale tjenester, herunder avlastning-/dagsenter-/støttekontakttjenester etc., årlig tilbys informasjonsmøte. Kvalitetssamtale Kvalitetssamtaler tilbys og arrangeres av 12 kommunale resultatenheter og 4 private boligforetak på tjenesteområde for utviklingshemmede. I 2011 ble 454 (88 %) av 515 tjenestemottakere i kommunale bofellesskap tilbudt kvalitetssamtale. Av de 454 tjenestemottakerne som fikk tilbudt kvalitetssamtale ble det gjennomført samtaler med 345 (76 %) tjenestemottakerne. Det var imidlertid 75 (16,5 %) tjenestemottakere som aktivt avslo tilbudet mens 34 (7,5 %) ikke responderte på tilbudet. I de private foretakene ble 41 (87 %) av totalt 47 tjenestemottakere tilbudt kvalitetssamtale, hvorav 24 (58,5 %) tjenestemottakere fikk gjennomført slik samtale, mens 11 (27 %) tjenestemottakere avslo tilbudet. I de private foretakene var det 6 (14,5 %) tjenestemottakere som ikke responderte på tilbudet. 5

Informasjonsmøte Informasjonsmøter tilbys og arrangeres av de 9 kommunale botjenestene i samarbeid med dagsenter- og avlastningsvirksomheten på tjenesteområde for utviklingshemmede. Hensikten har vært å sikre pårørende til tjenestemottakere som bor i foreldrehjem relevant informasjon om tjenesten til utviklingshemmede i Bergen kommune. Også tjenestemottakere som benytter seg av tilbud i privat avlastning og dagsenter er ivaretatt i disse møtene. Informasjonsmøtet ble innført i 2007 og har tidligere vært avholdt som individuelle møter eller som et gruppemøte. Vi ser at det siden oppstart i 2007 har vært en betydelig reduksjon i deltakelse på disse møtene fra pårørendes side. Etat for tjenester til utviklingshemmede besluttet derfor å evaluere tilbudet i 2011 og erfaringen viser at det kun var pårørende i 2 av 9 botjenester som ønsket og deltok på informasjonsmøtet. Gjennom evalueringen fant de 9 botjenestene at den lave deltakelsen, ifølge pårørende, ligger i at disse mener seg ivaretatt i andre individuelle møter, eksempelvis ansvarsgruppemøter. Likeledes framkom det at kommunens internettsider har bidratt til større og enklere tilgang til den type informasjon som var relevant i informasjonsmøtene. På denne bakgrunn er tjenesten til utviklingshemmede kommet til at de i fremtiden, årlig og som et godt alternativ, heller vil sende pårørende til tjenestemottakere i foreldrehjem et eget informasjonsskriv. Individuell plan Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester har, etter pasientrettighetslovens 2-5, spesialisthelsetjenestelovens 2-5, psykisk helsevernlovens 4-1 og helse- og omsorgstjenestelovens 7-1 rett til å få utarbeidet en individuell plan. I helse- og omsorgstjenestelovens 7-1 framgår det at kommunen etter denne loven skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte. Videre framgår det at om en pasient eller bruker har behov for tilbud både etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven, skal kommunen sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan, og at planarbeidet koordineres. Til 7-1 i helse- og omsorgstjenesteloven framgår det at pliktsubjektet etter forslaget er kommunen. Pliktbestemmelsen innebærer at kommunen på eget initiativ må vurdere om en person bør få tilbud om individuell plan, men ikke at individuell plan skal utarbeides mot pasientens eller brukerens vilje. Prinsippet om samtykke fra pasient eller bruker vil fortsatt gjelde. Personer med utviklingshemming er ofte avhengig av en godt koordinert og samkjørt tjeneste. Bergen kommune har derfor et mål om at samtlige tjenestemottakere med utviklingshemming vurderes for behov for individuell plan, og likeledes at det utarbeides slike planer for dem med slikt behov. I denne sammenheng ansees tjenestemottakere som bor i foreldrehjem å være en spesielt viktig målgruppe. Dette fordi disse ikke like lett som tjenestemottakere i bofellesskap med heldøgns helse- og omsorgstjeneste «fanges opp» for slik vurdering. Tjenestemottakerne i foreldrehjem mottar dessuten ofte tjenester fra flere ulike avdelinger og på ulikt nivå både i den kommunale og statlige helse- og omsorgstjenesten, i PPT og skoleverket. De er derfor også spesielt avhengig av at tjenestene er godt koordinert. Tabell 3 viser at det, av totalt 1139 tjenestemottakere med utviklingshemming, er 397 personer som har fått utarbeidet individuell plan i 2011. Det vil si at det fra 2010 til 2011 har vært en økning i antall personer med individuell plan på i alt 56 personer. Det har for 2011 ikke vært mulig å framskaffe oversikt over antall personer som aktivt har takket nei til tilbud IP. Tabell 3. Status individuell plan i tjenesten til utviklingshemmede Individuell plan 2007 2008 2009 2010 2011 Antall personer med individuell plan 205 Ikke reg 346 341 397 6

Antall personer som har takket nei til individuell plan Ikke reg Ikke reg 23 37 Ikke reg Totalt antall vurdert i behov for individuell plan 369 378 397 Datatekniske årsaker har medført at det, i 2011, ikke lot seg gjøre å få fram antall personer som har takket nei til individuell plan. Dette omfanget inngår derfor ikke i tabell 3. Kompetanseløftet 2015 - oppgradering av assistenter til fagarbeidere Bergen kommune har en hovedmålsetting om å heve den samlede kompetansen i pleie- og omsorgssektoren vesentlig, samt å sikre at byrådsavdeling for helse og omsorg fremstår som en kunnskapsorganisasjon. Kommunen har satt i verk ulike tiltak både lokalt og sentralt for omtalte måloppnåelse. Blant annet ble «Kompetanseprogrammet 2007 2011» etablert i byrådsavdeling for helse og inkludering i 2007. Målet har vært å oppgradere assistenter til helsefagarbeidere. Fra høsten 2011 er prosjektet innfaset som et fast og varig kompetansetilbud for hele tjenesten. Status for kommunens prosjekt «Fra ufaglært til faglært medarbeider» er pr 31.12.2011 som følger: Byrådsavdeling for helse og omsorg har i årene 2008 og fram til 31.12.2011 utdannet til sammen 335 fagarbeidere blant de voksne ufaglærte medarbeiderne. I året 2011 fikk 75 av de 335 medarbeiderne fagbrev som helsefagarbeidere. I tillegg har 276 medarbeidere gjennomført helsefagteori i årene fra 2008 til 2011 og er i dag under oppfølging med sikte på fagbrevoppnåelse. Videre er 49 medarbeidere pr 31.01.2012 i gang med gjennomføring av helsefagteori ved Lønborg videregående skole. Om samtlige 335 + 276 + 49 fullfører betyr det at vi har sikret 660 fagarbeiderutdanning i løpet av en 6 års periode. Høsten 2012 vil det være igangsatt ytterligere to nye klasser på samlet 40 studenter. Med utgangspunkt i stor andel ufaglærte i pleie- og omsorgstjenestene ønsket kommunen, i prosjektperioden 2007 2011, å få flest mulig ufaglærte medarbeidere fagkvalifisert. Kommunen har fortsatt fokus på kvantitet i dette arbeidet, men det rettes også i høy grad oppmerksomhet mot kvalitet knyttet til praksisperioden (læring i bedrift) og oppfølging av studentene. Styrke rekruttering av høyskole- og fagutdannede og især rekrutteringen av vernepleiere slik at denne yrkesgruppen kan bli ryggraden i miljøterpeutgruppen Det vises her til bystyresak 145/11 og flertallsmerknad 2 framsatt i Komite for helse og sosial hvor det framgår at «Kompetanseprogrammet 2007-2011» ble etablert av BHI i 2007 med mål om å oppgradere assistenter til helsefagarbeidere. Innen tjenester til utviklingshemmede i Bergen, innen kommunal virksomhet, er andel faglærte med høyskole- og videregående utdanning i 2010 økt til hele 82,2 %. Innen private virksomheter er tallet betydelig lavere, 58,7 %. Bystyret understreker at man må kreve at også de private aktører må sikre bedre rekruttering av fagkompetent personell.» Bergen kommune har i en lengre periode hatt fokus på å øke andelen faglærte både i den kommunale og private virksomheten, og da spesielt andelen vernepleiere. Det settes klare krav til at våre private leverandører leverer og utøver sin tjeneste i tråd med gjeldende lovkrav. I tabell 4, 5, 6 og 7 nedenfor presenteres status på fordeling faglært- ufaglært arbeidskraft, og omfang vernepleierkompetanse både i kommunal og privat virksomhet. 7

Kommunal virksomhet Det er pr desember 2011, på tjenesteområde for utviklingshemmede i Bergen, 1379 årsverk fordelt på 2211 stillinger. Det vil si en økning på i alt 97 årsverk og 135 stillinger siden desember 2009. Denne veksten må sees i sammenheng med etablering av flere nye bofellesskap i samme periode. Tabell 4. Fordeling faglært/ufaglært arbeidskraft i kommunal virksomhet Kommunal virksomhet 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Faglærte med høyskoleutdanning 41,1 % 44 % 41,6 % 41,9 % 45,4 % 44,4 % Faglærte med videregående utdanning 29,2 % 28,3 % 30,1 % 32,4 % 37,4 % 36,9 % Ufaglærte 29,7 % 27,7 % 28,3 % 25,7 % 17,2 % 18,7 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Faglærte totalt 70,3 % 72,3 % 71,7 % 74,3 % 82,8 % 81,3 % Ufaglærte totalt 29,7 % 27,7 % 28,3 % 25,7 % 17,2 % 18,7 % I tabell 4 framgår fordelingen faglært og ufaglært arbeidskraft i den kommunale tjenesten til utviklingshemmede og det viser seg at det har vært en reduksjon på 1,5 % i andelen faglært arbeidskraft i kommunal virksomhet fra 2010 da andelen var på 82,8 % mot 81,3 % i 2011. Tilsvarende viser tabellen 1,5 % økning i ufaglært arbeidskraft i den kommunale virksomheten fra 17,2 % i 2010 til 18,7 % i 2011. Bergen kommune har i 2011 innført nytt personal- og turnusdatasystem (ERV og RS) som blant annet gir oversikt over fordelingen faglært/ufaglært arbeidskraft. I denne forbindelse er det noe usikkerhet knyttet til presisjonsnivået i presentert tallmateriale. Omtalte endringer i fordelingen på fag- og ufaglært arbeidskraft må derfor tas med noe forbehold. For øvrig kan nok endringene tilskrives en fase med høy rekruttering til nyetablerte bofellesskap i 2011. Privat virksomhet Bergen kommune har samarbeidsavtaler med Stiftelsen virksomheten Helgester, Rostadheimen, Verdandi, Konow senter, Christiegården dagsenter og avlastning, NKS Fayehagen og Omsorgshjelperen AS. Samlet har disse private foretakene 204,5 årsverk. I tabell 5 framgår fordelingen av faglært og ufaglært personell i disse enhetene og det viser seg at det har vært en svak reduksjon på 0,4 % i andelen faglært arbeidskraft i de private foretakene fra 2010 da andelen var på 58,7 % mot 58,3 % i 2011. Tilsvarende viser tabellen 0,4 % økning i andelen ufaglært arbeidskraft i disse foretakene fra 2010 da andelen var på 41,3 % mot 41,7 % i 2011. Tabell 5. Fordeling faglært/ufaglært arbeidskraft i private virksomheter Private virksomheter 2007 2008 2009 2010 2011 Faglærte med høyskoleutdanning 35 % 36 % 36 % 29,7 % 32,6 % Faglærte med videregående utdanning 16 % 33 % 30 % 29 % 25,7 % Ufaglærte 49 % 31 % 34 % 41,3 % 41,7 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Faglærte totalt 51 % 69 % 66 % 58,7 % 58,3 % Ufaglærte totalt 49 % 31 % 34 % 41,3 % 41,7 % Vernepleiestatus i kommunal og privat tjeneste til utviklingshemmede i Bergen Som det framgår av tabell 6 nedenfor viser det seg at det har vært en reduksjon i antall vernepleiere og vernepleieårsverk på tjenesteområdet for utviklingshemmede i Bergen. Med 201,7 vernepleieårsverk fordelt på 217 vernepleiestillinger/vernepleiere framkommer det en reduksjon fra 2010 til 2011 på i alt 6,4 årsverk og 6 vernepleiestillinger/vernepleiere. De 201,7 vernepleieårsverkene utgjør 14,5 % av totalt antall årsverk i den kommunale tjenesten til utviklingshemmede. 8

Det påpekes også her at Bergen kommune i 2011 innførte nytt personal- og turnusdatasystem (ERV og RS) som også gir oversikt over vernepleierårsverk. Som nevnt er det noe usikkerhet på presisjonsnivået i forhold til tallmaterialet som derfor må tas med noe forbehold. Tabell 6. Vernepleiestatus i kommunal virksomhet Kommunal virksomhet Vernepleieårsverk Antall stillinger Spesial-/psykiatrisk vernepleieårsverk Antall stillinger 2006 138 2007 184 2008 190,4 221 5,9 6 2009 196,5 224 6,6 7 2010 208,1 223 6,8 7 2011 201,7 217 I 2011 har vi, for første gang, fått oversikt over vernepleiestatusen i de private foretakene. Dette gjør at vi mangler en tidsserie for sammenligning i disse enhetene. Tabell 7 viser imidlertid at de private foretakene, i 2011, har 29,2 vernepleieårsverk og 32 stillinger/vernepleiere. Det vil si at vernepleieårsverk i de private enhetene utgjør 14 % av det totale antallet årsverk. Tabell 7. Vernepleiestatus i privat virksomhet Privat virksomhet i 2011 Vernepleieårsverk Antall stillinger Fayehagen 5 5 Christiegården 11 12 Helgeseter 2 3 Rostadheimen 3,7 4 Verdandi 0 0 Konow 3 3 Omsorgshjelperen 4,5 5 SUM 29,2 32 Det understrekes at byrådsavdeling for helse og omsorg ved inngåelse av kontrakter med våre private leverandører forventer at de sikrer en tjenesteutøvelse i tråd med gjeldende lovverk. Dette helt i tråd med de krav som stilles i vår egen kommunale virksomheten. Kostholds- og aktivitetsplaner Det er kjent at en del utviklingshemmede har problemstillinger knyttet til matvaner, kosthold og ernæring. Overvekt og feilernæring påvirker fysisk så vel som psykisk helse og det er et mål, også definert i styringskortet på tjenesteområdet, å sikre et korrekt, godt og næringsrikt kosthold for målgruppen. Likeledes å sikre dem et fysisk aktivt liv i tråd med de ønsker og behov som foreligger for den enkelte. Byrådet har derfor, i styringskortet på tjenesteområde for utviklingshemmede, lagt inn krav om at samtlige 515 beboere i bofellesskapene våre skal vurderes for behov for kostholds- og/eller aktivitetsplaner. Likeledes at dem en vurderer å ha behov for slike planer skal tilbys å få utarbeidet slik plan. Det står selvsagt beboerne/hjelpevergene fritt å velge om de vil ha et slikt tilbud. Planene skal fungere som et verktøy for definering av nødvendige kostholds- og aktivitetstiltak i den hensikt å sikre beboer en god fysisk og psykisk helsetilstand. Likeledes å bidra til en meningsfull tilværelse. I 2011 ble det for 170 av de 515 beboerne i bofellesskap gjort en vurdering av hvorvidt de hadde behov for kostholdsplan. Det vil si 33 % av samtlige beboere. Tabell 8 viser hvor mange som hadde behov for og hvor mange som har fått utarbeidet kostholdsplaner i 2011. 9

Tabell 8. Kostholdsplaner til utviklingshemmede i bofellesskap Kostholdsplaner i 2011 Antall % Antall tjenestemottakere vurdert for kostholdsplan 170 33 % av 515 Antall tjenestemottakere i behov for kostholdsplan 115 68 % 170 Antall tjenestemottakere som har fått utarbeidet kostholdsplan 67 58 % av 115 I 2011 ble det for 236 av de 515 beboerne i bofellesskap gjort en vurdering av hvorvidt de hadde behov for aktivitetsplan. Det vil si 46 % av samtlige beboere. Tabell 9 viser hvor mange som hadde behov for og hvor mange som har fått utarbeidet aktivitetsplaner i 2011. Tabell 9. Aktivitetsplaner til utviklingshemmede i bofellesskap Aktivitetsplaner i 2011 Antall % Antall tjenestemottakere vurdert for aktivitetsplan 236 46 % av 515 Antall tjenestemottakere i behov for aktivitetsplan 219 92 % av 236 Antall tjenestemottakere som har fått utarbeidet aktivitetsplan 179 82 % av 219 Bruk av tvang og makt overfor enkelte utviklingshemmede i Bergen kommune Det vises her til bystyresak 145/11 og flertallsmerknad 1 framsatt i Komite for helse og sosial hvor det framgår at «Kvalitetsmeldingen for 2010 viser at Bergen kommune fokuserer sterkt på å kvalitetssikre tjenestene, slik at tvangsbruk reduseres til et minimum. Andre arbeidstidsordninger og metoder synes å ha positiv effekt både på antall skademeldinger og på tvangsbruk. Meldingen beskriver at Bergen kommune opptrer i tråd med lovverket og at all tvangsbruk dokumenteres i henhold til dette. Bystyret sier seg tilfreds med at den såkalte tvangsstatistikken overfor utviklingshemmede viser minimale tall og at den indikerer at kommunen i stor grad innfrir gjeldende lovkrav. Det er en overordnet målsetting for tjenesten til utviklingshemmede i Bergen å innfri de krav som framkommer i aktuelle tvangslovgivning, og da spesielt til de krav som knytter seg til det å unngå unødig bruk av tvang overfor utviklingshemmede, herunder det å sikre alternativer til tvangsbruk. Denne hovedmålsettingen er klart definert i styringskortet og godt integrert og førende i tjenesteutøvelsen for målgruppen. Tjenesten har de siste årene også hatt en strategisk tilnærming til det å ha en høy etisk standard på tjenestene, det å benytte ulike forskningsbaserte og juridiske akseptable tilnærmingsmetoder overfor tjenestemottakere med omfattende bistandsbehov og atferdsproblematikk. Likeledes har en forsøkt å redusere/fjerne tvangsbruk ved å prøve ut ulike tilpassede arbeidstidsordninger for ansatte i 15 bofellesskap for utviklingshemmede. Metodene og arbeidstidsordningene har vist seg å ha svært positiv effekt, både i form av redusert tvangsbruk og i redusert forekomst av skademeldinger blant ansatte. Lov om sosiale tjenester Kapittel 4 A (nå Helse og omsorgstjenesteloven Kapittel 9) setter klare krav til kommunene om å dokumentere all bruk av tvang overfor utviklingshemmede. Dette kravet gjenspeiler seg i styringskortet i tjenesten og innbefatter den tvang som eventuelt utøves i perioder hvor kommunen arbeider med å fornye vedtak i tråd med 4A-5 bokstavene b og/eller c, i perioder hvor kommunen avventer nye overprøveringer av slike vedtak hos fylkesmannen, og i situasjoner der kommunen ikke klarer å innfri kompetansekravet i tvangsutøvelsen og/eller mangler dispensasjon fra tilsatte Det presiseres at alle kommunens tvangsvedtak, fattet i tråd med 4A-5 bokstav b og/eller c, som ikke medfører nektingsvedtak fra fylkesmannen er å anse som akseptable i forhold til omtalte lovkrav. I dette ligger det at slike vedtak er å definere som tiltak som tjenestemottaker, på bakgrunn av sin utviklingshemming og gjerne tilhørende problemstillinger, er ansett å være i behov for og tjent med. Tiltakene er slik å oppfatte som tvang benyttet i tråd med lovverkets hovedintensjon i det; «å hindre at personer med utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt.» 10

Vilkår for bruk av tvang og makt 4 A-5 (nå kapittel 9 A-5 i Helse og omsorgstjenesteloven) beskriver vilkårene for bruk av tvang og makt overfor utviklingshemmede og her framgår det at andre løsninger enn bruk av tvang og makt skal være prøvd før tiltak settes i verk. Likeledes at dette kravet bare kan fravikes i særlige tilfeller og det skal i så fall gis en begrunnelse. Videre framgår det at tvang og makt bare kan brukes når det er faglig og etisk forsvarlig og at det i vurderingen skal legges særlig vekt på hvor inngripende tiltaket er for den enkelte tjenestemottaker. Tiltakene må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for formålet, og må stå i forhold til det formålet som skal ivaretas. Tvang og makt kan bare brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade. Det kan anvendes tvang og makt i følgende tilfeller: a) skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner b) planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødssituasjoner, eller c) tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak. Tabell 10. Tvangsbruk overfor utviklingshemmede i Hordaland i 2008 2011 Vedtak hjemlet i 4A-5 ( 9-5 i 2008 2009 2010 Antall personer i ny helse- og omsorgslov), 2010 bokstavene a, b, c og b/c Vedtak hjemlet i 4A-5 bokstav a Vedtak hjemlet i 4A-5 bokstavene b, c og b/c 692 579 290 86 296 84 130 110 163 138 11 2011 Antall personer i 2011 Av tabell 10 over kan en se at det i Hordaland har vært en betydelig reduksjon (58 %) i antall tvangsvedtak hjemlet i 4A-5 bokstav a) fra 2008 til 2010. Dette skyldes at fylkesmannen i Hordaland i 2010 endret sin praksis når det gjelder dokumentasjonskrav i form av enkeltmeldinger knyttet til vedtak hjemlet i 4A-5 bokstav a når tvang utøves under utarbeiding av fornyingsvedtak i kommunen, i påvente av fornyingsvedtak fra fylkesmannen og i tilfeller ved manglende kompetanse/dispensasjon hos ansatte. I slike tilfeller skal kommunen ikke lenger sende enkeltmeldinger til fylkesmannen. Bergen kommune sikrer imidlertid elektronisk dokumentasjon i pasientjournal også når tvang utøves i slike situasjoner. Tabell 10 viser for øvrig at det i Hordaland i 2011 bare har vært en svært liten økning på 6 tvangsvedtak, hjemlet i 4A-5 bokstav a), fra 290 i 2010 til 296 i 2011. Tallet på antall personer som har vært omfattet av slike tvangsvedtak i fylket har imidlertid gått ned fra 86 personer i 2010 til 84 personer i 2011. Tabell 11. Tvangsbruk overfor utviklingshemmede i Bergen kommune i 2010 og 2011 Vedtak hjemlet i 4A-5, bokstavene a, b, c og b/c Vedtak 2010 Personer 2010 Vedtak 2011 Personer 2011 Vedtak hjemlet i 4A-5 bokstav a 174 54 207 49 Vedtak hjemlet i 4A-5 bokstav b, c og b/c 61 61 103 87 Fordeling av vedtak hjemlet i 4A-5 bokstav b, c og b/c Se tabell 12 Se tabell 12 Vedtak hjemlet i 4A-5 bokstav b 7 7 Vedtak hjemlet i 4A-5 bokstav c 38 38 Vedtak hjemlet i 4A-5 bokstav b/c 16 16 4A-5 bokstav a) Tabell 11 over viser at 207 (70 %) av Hordaland fylkes 297 tvangsvedtak, hjemlet i 4A-5 bokstav a), er fattet av Bergen kommune og gjelder 49 (58 %) av de 84 utviklingshemmede med slikt vedtak i fylket.

Bergen kommune yter, pr 31.12.2011, tjenester til i alt 1139 personer med utviklingshemming og de 49 utviklingshemmede med tvangsvedtak hjemlet i 4A-5 bokstav a) utgjør 4,3 % av disse. Det gjøres her oppmerksom på at en del av tjenestemottakeren som har tvangsvedtak hjemlet i 4A-5 bokstav a) også har vedtak hjemlet i 4A-5 bokstavene b) og/eller c). 4A-5 bokstav b), c) og b)/c) Tabell 10 viser at det, samlet og overfor 138 personer med utviklingshemming i Hordaland, er fattet 163 tvangsvedtak om henholdsvis planlagte skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner ( 4A-5 bokstav b) og/eller tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for mat og drikke, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak ( 4A-5 bokstav c). I tabell 11 framkommer det at 103 (63 %) av disse 163 tvangsvedtakene knyttet til 138 tjenestemottakere med utviklingshemming i Hordaland, omhandler 87 (63 %) tjenestemottakere med utviklingshemming i Bergen. Disse 87 utviklingshemmede utgjør (7,6 %) av de totalt 1139 tjenestemottakerne med utviklingshemming i Bergen. Tabell 12 viser hvordan tvangsvedtakene hjemlet i 4A-5 bokstavene b), c) og b/c) i Bergen fordeler seg. Tabellen viser at det for de godkjente tvangsvedtakene hjemlet i 4A-5 bokstav b) ikke er gjort bruk av mekaniske tvangsmidler eller inngripende varslingssystemer. Likeledes viser tabellen at majoriteten, 72, av de godkjente tvangsvedtakene hjemlet i 4A-5 bokstav c) er vedtak hvor det ikke inngår bruk av mekaniske tvangsmidler, inngripende varslingssystemer eller opplærings- og treningstiltak. Kun for 7 godkjente tvangsvedtak innbefattes bruk av mekaniske tvangsmidler og bare for 28 godkjente tvangsvedtak inngår bruk av inngripende varslingssystem som tjenestemottakerne menes i behov for. Det påpekes at det ikke gjøres bruk av tvang i opplærings- og treningstiltak. Dette er å forstå som at det i slike tilfeller alternativt gjøres bruk av forskningsbaserte og godkjente tilnærmingsmetoder og slik unngås unødig bruk av tvang. Tabell 12. Tiltak som inngår i godkjente vedtak jfr 4A-5 tredje ledd bokstavene b og c Godkjente tiltak etter bokstav b skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner Antall Tiltak b1 66 Planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødssituasjoner Tiltak b2 0 Bruk av mekaniske tvangsmidler Tiltak b3 0 Bruk av inngripende varslingssystemer Godkjente tiltak etter bokstav c tjenestemottakers grunnleggende behov Tiltak c1 72 Tiltak for å dekke tjenestemottakers grunnleggende behov Tiltak c2 7 Bruk av mekaniske tvangsmidler Tiltak c3 28 Bruk av inngripende varslingssystemer Tiltak c4 0 Opplærings- og treningstiltak Sum 173 Dispensasjoner Bergen kommune har i 2011 sendt 96 søknader om dispensasjon fra utdanningskravet, jfr 4A-9 tredje ledd, til fylkesmannen i Hordaland. Samtlige søknader ble godkjent av fylkesmannen. Klager Det er i 2011 ikke innkommet klager til fylkesmannen på de tvangsvedtak som kommunen har fattet. 12

Bergen kommune gir tjenester til 1139 tjenestemottakere med utviklingshemming. Dette utgjør godt over halvparten av alle utviklingshemmede i Hordaland. Kommunen yter da, naturlig nok, også tjenester til majoriteten av utviklingshemmede med omfattende bistandsbehov i fylket. Det er viktig av volumet på tvangsbruk sees i sammenheng med omfanget tjenestemottakere når en sammenligner slikt tallmateriell på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Byrådet finner tvangsstatistikken for andelen utviklingshemmede i 2011, på henholdsvis 4,3 % med vedtak hjemlet i 4A-5 bokstav a) og 7,6 % med vedtak hjemlet i 4A-5 bokstavene b) og c), å være minimal og å indikere at kommunen i stor grad innfrir gjeldende lovkrav. Det presiseres at alle kommunens tvangsvedtak, fattet i tråd med 4A-5 bokstav b og/eller c, og som ikke medfører nektingsvedtak fra fylkesmannen, er å anse som akseptable i forhold til omtalte lovkrav. I dette ligger det at slike vedtak er å definere som tiltak som tjenestemottaker, på bakgrunn av sin utviklingshemming og gjerne tilhørende problemstillinger, er ansett å være tjent med. Tiltakene er slik å oppfatte som tvang benyttet i tråd med lovverkets hovedintensjon i det; «å hindre at personer med utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt.» Nærvær/sykefravær Det er, som i Bergen kommune for øvrig, en målsetting om å øke nærværet blant ansatte på tjenesteområde for utviklingshemmede. Som det framkommer av tabell 13 hadde tjenesteområde for utviklingshemmede et gjennomsnittlig sykefravær på 10,7 % i 2010, mens det i 2011 viser seg at tjenesteområdet har hatt et sykefravær på 10,6 %. Dette indikerer en reduksjon i sykefraværet siste år på 0,1 prosentpoeng. Tabell 13. Nærversoversikt i tjenesten til utviklingshemmede Nærvær i tjenesten til 2006 2007 2008 2009 2010 2011 utviklingshemmede Nærværsprosent 89,2 % 89,4 % 89,4 % 89,1 % 89,3 % 89,4 % Fraværsprosent 10,8 % 10,6 % 10,6 % 10,9 % 10,7 % 10,6 % Skademeldinger Historisk sett har bofellesskapene innenfor tjenesteområde til utviklingshemmede vist seg å ha den største andelen skademeldinger i Bergen kommune. Kommunen og bofellesskapene har derfor satt i gang tiltak for å redusere denne forekomsten og likeledes bidra til å kvalitetssikre bruken av skademeldinger. Et viktig tiltak har vært å sikre at 9 av bofellesskapene som gir tjenester til beboere med høyfrekvent høyrisikoatferd gjør bruk av statistikkverktøyet NSD-stat for risikovurdering av hendelser. Tabell 14 viser en markant nedgang i bruk av skademeldinger på tjenesteområdet fra 2009 til 2010 og 2011. Dette er i stor grad knyttet til omtalte kvalitetssikringstiltak og innføring av alternative arbeidstidsordninger. Det foreligger foreløpig ikke rapport med oversikt over totalt antall skademeldinger for hele 2011 og derfor heller ikke oversikt over hvor mange skademeldinger som har medført sykefravær. Halvårsrapporten viser imidlertid at det for første halvår 2011 har vært gjort bruk av 211 skademeldinger i de 9 aktuelle bofellesskapene. Ser en disse i sammenheng med de 291 meldingene første halvår i 2010, viser det seg å ha vært en reduksjon på i alt 80 meldinger i 2011. Tabell 14. Oversikt over skademeldinger i bofellesskap i perioden 2006-2011 Skademeldinger i bofellesskap som bruker NSD-stat til risikovurdering av hendelser 13 2006 2007 2008 2009 2010 Første halvår 2011 Antall skademeldinger 5793 2361 1317 850 499 211 Antall skademeldinger som har medført sykefravær 11 26 8 Ikke reg.

Oppsummering Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområde for utviklingshemmede i 2011 viser at Bergen kommune stadig har fokus på å kvalitetssikre tjenesten og at myndighetskrav innfris. Tjenesten framstår generelt, og gjennom sitt styringskort spesielt, bevisst gjeldende lov- og kvalitetskrav med tilhørende målsettinger. Videre viser bruk av funksjonelle og evidensbaserte kartleggingssystemer, strategiske tiltak og effektiv målstyring seg å bidra til en god tjenestetilpasning og en kvalitetssikret tjenesteutøvelse overfor målgruppen i Bergen. Meldingen viser for øvrig at Byrådsavdeling for helse og omsorg har innfridd bystyrets vedtakspunkt 2 5 i sak 145/11. Det vil bli gjennomført en ny brukerundersøkelse for utviklingshemmede høsten 2012 og resultatene fra denne vil inngå i Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområde for utviklingshemmede i 2012. Byrådet er tilfreds med at det er etablert flere alternative arbeidstidsordninger på tjenesteområdet for utviklingshemmede. Ordningene bidrar fortsatt til å heve kvaliteten på tjenestene og gir positive utslag for arbeidsmiljøet. Med mål om å sikre best og mest mulig tilpasset tilbud for tjenestemottakere i bofellesskap, og ikke minst gode og bærekraftige arbeidsvilkår for de ansatte, vil byrådet i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene søke å utvide ordningen i flere bofellesskap. Byrådet ser nå fram til å motta sluttrapport fra FAFO etter gjennomførte evaluering av arbeidstidsordningene. Byrådet registrerer at prosentandelen heltids- og deltidsansatte i tjenesten til utviklingshemmede de siste 4 år har stått ganske stabilt og uendret på en 50/50 fordeling. Arbeidsmiljølov, arbeidstidsreglement og turnustekniske forutsetninger gjør at byrådet intensivt og målrettet vil søke å innføre alternative arbeidstidsordninger i tjenesten for å lykkes med å redusere andelen deltidsansatte. Det er en overordnet målsetting for byrådet, og i tråd med ansvarsreformen, å sikre utviklingshemmede gode og normaliserte levekår og å bidra til at målgruppen får leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Byrådet har også tatt føringene som framkommer i barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets informasjonsog utviklingsprogram 2010 2013 alvorlig og sikret synspunktene formidlet ut i den kommunale tjenesten - og at de følges opp. Ved at omtalte rettigheter søkes effektuert i hele vårt virke gjennom politiske tiltaksplaner, kvalitetstiltak, kvalitetsmeldinger og styringskort på tjenesteområdet viser inkluderingsperspektivet seg å være overordnet i all vår planlegging, utvikling og gjennomføring av tjenester til målgruppen. 14