Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede i Bergen kommune 2010

Transkript

1 Dato: 27. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede i Bergen kommune 2010 MHAG SARK Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede for Meldingen baserer seg på informasjon fra gjennomført årlig internkontroll både i kommunale enheter og private foretak. Meldingen innehar to deler hvorav første del i saksutredningen omhandler vedtakspunkt 2-8 i bystyresak 250/10 "Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede i Bergen kommune 2008 og 2009". Del to i saksutredningen omhandler de sentrale områdene for den årlige tilbakemeldingen om kvalitet i tjenesten til utviklingshemmede. Kvalitetsmeldingen for 2010 viser at Bergen kommune har et sterkt fokus på å kvalitetssikre tjenesten til utviklingshemmede og at det handles bevisst i forhold til aktuelle lov- og kvalitetskrav med tilhørende målsettinger. Funksjonelle kartleggingssystemer, strategiske tiltak og effektiv målstyring sikrer god tjenestetilpasning og en kvalitetssikret tjenesteutøvelse overfor målgruppen i Bergen. I meldingen gis det en god redegjørelse for Bergen kommunes tilnærming til tvang overfor utviklingshemmede. Kommunen opptrer i tråd med lovverket og all tvangsbruk overfor målgruppen dokumenteres. Herunder tvang hjemlet i sosialtjenestelovens 4A-5, tredje ledd, bokstav a når den utøves under utarbeiding av fornyingsvedtak i kommunen, i påvente av fornyingsvedtak fra fylkesmannen og i tilfeller der ansatte mangler kompetanse/dispensasjon. Byrådet påpeker spesielt statistikken som viser at Bergen kommune bare, helt minimalt, har utøvd tvang overfor tjenestemottakere med utviklingshemming i Oppfølgingen og veiledningen fra spesialisthelsetjenesten rundt barn og voksne med utviklingshemming og psykiske lidelser er fortsatt svært mangelfull. Byrådet er derfor svært glad for at Helse Bergen nå effektuerer tiltak for å utvikle tilpassede og gode tjenestetilbud også til denne målgruppen. Kommunen skal være en god samarbeidspartner for helseforetaket i dette arbeidet og målsettingen om å sikre utviklingshemmedes rettigheter til utredning, behandling og oppfølging fra spesialisthelsetjenesten vil være en kommunal prioritet. 1

2 Vernepleiere har en særskilt kompetanse på det å arbeide med utviklingshemmede. Byrådet har derfor et ønske om at andelen vernepleiere i tjenesten skal være høy. Vi ønsker i denne forbindelse også å satse på egen arbeidskraft ved å oppfordre ansatte til å ta en slik utdanning. Dette fordrer imidlertid et studietilbud som lar seg kombinere med arbeid. Byrådsavdeling for helse og inkludering har derfor henvendt seg til Høgskolen i Bergen og henstilt dem å reetablere deltidsstudiet i vernepleie. Byrådet ser seg også svært tilfreds med de positive erfaringene som er gjort i enhetene hvor en prøver ut alternative arbeidstidsordninger, og da spesielt i forhold til effekten disse ordningene har hatt på arbeidsmiljø og kvalitet i tjenestene. Det er derfor spesielt gledelig å registrere tilsvarende gode resultater i FAFOs første delrapport som følger av evaluering gjort av arbeidstidsordningene i tjenesten. Rapporten viser at majoriteten av evalueringsvariablene slår ut positivt til fordel for alternative arbeidstidsordninger. Resultatene viser økte stillingsstørrelser, bedret rekruttering, høy tilfredshet blant ansatte, turnuser som bedre lar seg kombinere med privatliv, høyere ansvarsfølelse blant ansatte, høyere grad av stabilitet, ro hos ansatte, kontinuitet i tjenesten og roligere og trygge tjenestemottakere med styrket funksjonsnivå. Med slike resultater vil byrådet, også i fasen evalueringen pågår, søke å få godkjent nye prosjekt i enheter hvor dette er tjenlig. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter, reglement vedtatt , 1.3.c. Bystyret skal vurdere kommunens resultater. Bystyret skal, både innenfor enekompetanseområdene og de områder hvor byrådet er delegert beslutningsmyndighet, vurdere resultater herunder årsrapportering og årsregnskap - i lys av fastsatte strategier, mål og retningslinjer. Disse vurderingene skal brukes som grunnlag for endringer/justeringer av strategier, mål og retningslinjer Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar meldingen til orientering. Monica Mæland byrådsleder Hilde Onarheim byråd for helse og inkludering 2

3 Saksutredning: Byrådet legger med dette fram melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede i Bergen kommune for Meldingen innehar to deler hvorav første del i saksutredning omhandler vedtakspunkt 2-8 i bystyresak 250/10, mens del to i saksutredningen omhandler de sentrale områdene for den årlige tilbakemeldingen om kvalitet i tjenesten til utviklingshemmede. MELDING OM KVALITETSKRAV OG KVALITETSOPPFØLGING PÅ TJENESTEOMRÅDE FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I 2010 DEL I AD VEDTAKSPUNKT 2, 3 OG 4 I BYSTYRESAK 250/10 Bystyret har, i sine vedtakspunkt 2, 3 og 4, fokus på tvang hjemlet i Lov om sosiale tjenester kapittel 4 A, overfor utviklingshemmede. Spesielt fokus er rettet mot det å redusere og minimere tvangsbruk, og å sikre at bruk av tvang alltid kan dokumenteres. Dette også når vedtak hjemlet i 4A-5 bokstav a (enkeltmeldinger) blir brukt i perioder hvor kommunen fornyer vedtak i tråd med 4A-5 bokstav b og/eller c, i tilfeller der enkeltmeldinger er generert i påvente av fornyingsvedtak fra fylkesmannen i tråd med 4A-5 bokstav b og/eller c, og når enkeltmeldinger brukes på bakgrunn av manglende kompetanse hos, eller dispensasjon av, personell. Bystyret har bedt byrådet om å være særlig oppmerksom på de situasjoner der enkeltmeldinger brukes når personell ikke dekker kompetansekravet og når dispensasjon ikke er gitt. Vider har bystyret bedt byrådet om, i samarbeid med fylkesmannen i Hordaland, å få tilgang til statistikk over tvangsbruk spesifikt for Bergen kommune. Det er en overordnet målsetting for tjenesten til utviklingshemmede i Bergen å innfri de krav som framkommer i aktuelle tvangslovgivning, og da spesielt til de krav som knytter seg til det å unngå unødig bruk av tvang, herunder det å sikre alternativer til tvangsbruk. Denne hovedmålsettingen er klart definert i styringskortet på tjenesteområdet og er førende i tjenesteutøvelsen. Tjenesten har de siste årene hatt en strategisk tilnærming til det å ha en høy etisk standard på tjenestene, benytte ulike forskningsbaserte og juridisk akseptable tilnærmingsmetoder overfor tjenestemottakere med omfattende bistandsbehov og atferdsproblematikk. Likeledes har en forsøkt å redusere/fjerne tvangsbruk ved å prøve ut ulike tilpassede arbeidstidsordninger for ansatte i 9 bofellesskap for utviklingshemmede. Metodene og arbeidstidsordningene har vist seg å ha svært positiv effekt, både i form av redusert tvangsbruk og i redusert bruk av skademeldinger blant ansatte. Lov om sosiale tjenester Kapittel 4 A setter klare krav til kommunene om å dokumentere all bruk av tvang overfor utviklingshemmede. Dette kravet gjenspeiler seg i styringskortet i tjenesten og innbefatter den tvangen som eventuelt utøves i perioder der kommunen arbeider med å fornye vedtak i tråd med 4A-5 bokstavene b og/eller c, i perioder hvor kommunen avventer nye overprøvinger av slike vedtak hos fylkesmannen og i situasjoner der kommunen ikke klarer å innfri kompetansekravet i tvangsutøvelsen og/eller mangler dispensasjon for tilsatte. For å sikre omtalte dokumentasjonskrav har byrådsavdeling for helse og inkludering, fra og med 2011, etablert en tilpasset og brukervennlig mappestruktur i kommunens elektroniske pasientjournalsystem; PROFIL. Denne nye mappestrukturen gjør det enkelt for ansatte å 3

4 registrere all bruk av tvang, likeledes gir den Bergen kommune mulighet til selv å hente ut kvalitetssikret og differensiert statistikk på området. Det har vært et ønske å sikre en felles praksis for tvangsregistrering i Bergen kommune og hos fylkesmannen. Dette for at det i årlige tall fra nasjonale tilsyn skal være mulig å sammenligne praksis i fylkene på en betryggende måte. I denne sammenheng har bystyret, under vedtakspunkt 4, bedt byrådet om å ta opp med fylkesmannen å få utarbeidet statistikk over tvangsbruk spesifikt for Bergen kommune. Byrådsavdeling for helse og inkludering har et godt samarbeid med fylkesmannen og får nå, årlig, oversendt statistikk over tvangsbruk overfor utviklingshemmede både i Hordaland og i Bergen kommune. Statistikken presenteres for de to forvaltningsnivåene i tabell 1 og 2 nedenfor. Tabell 1. Tvangsbruk overfor utviklingshemmede i Hordaland i 2008, 2009 og 2010 Vedtak hjemlet 4A-5, bokstavene a, b, c og b/c Antall personer i 2010 Vedtak hjemlet i 4A-5 bokstav a 692* 579* 290* 86 Vedtak hjemlet i 4A-5 bokstavene b, c og b/c Tabell 2. Tvangsbruk overfor utviklingshemmede i Bergen kommune i 2010 Vedtak hjemlet i 4A-5, bokstavene a, b, c og b/c Antall Antall personer Vedtak hjemlet i 4A-5 bokstav a Vedtak hjemlet i 4A-5 bokstav b, c og b/c Fordeling av vedtak hjemlet i 4A-5 bokstav b, c og b/c Vedtak hjemlet i 4A-5 bokstav b 7 7 Vedtak hjemlet i 4A-5 bokstav c Vedtak hjemlet i 4A-5 bokstav b/c * Tallet i rad 1 i tabell 1 omhandler utelukkende såkalte reelle skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner. Dette basert på at fylkesmannen i Hordaland har endret sin praksis når det gjelder dokumentasjonskrav, i form av enkeltmeldinger, knyttet til vedtak hjemlet i 4A-5 bokstav a når tvang utøves under utarbeiding av fornyingsvedtak i kommunen, i påvente av fornyingsvedtak fra fylkesmannen og i tilfeller ved manglende kompetanse/dispensasjon hos ansatte. I slike tilfeller skal kommunen ikke lenger sende enkeltmeldinger til fylkesmannen. Bergen kommune vil imidlertid sikre elektronisk dokumentasjon i pasientjournal også når tvang utøves i slike situasjoner. 4A-5 bokstav a På bakgrunn av tvangsstatistikken som framkommer i tabell 1 ser en at det i Hordaland fylke er gjort bruk av tvang i form av reelle skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner 290 ganger i Dette mot 579 ganger i 2009 og 692 ganger i Det har slik vært en betydelig reduksjon (58 %) i antall tvangsvedtak hjemlet i 4A-5 bokstav a) fra 2008 til 2010 i fylket. Vi ser videre i tabell 1 at de 290 vedtakene i 2010 omhandler 86 utviklingshemmede i Hordaland. Tabell 2 synliggjør at 174 (60 %) av de 290 vedtakene er fattet av Bergen kommune og gjelder 54 (62 %) av de 86 utviklingshemmede med slikt vedtak i fylket. Bergen kommune yter, pr , tjenester til i alt 1134 personer med utviklingshemming og de 54 utviklingshemmede med vedtak hjemlet i 4A-5 bokstav a utgjør 4,8 % av disse. Det gjøres her oppmerksom på at en del av tjenestemottakerne som har tvangsvedtak i tråd med 4A-5 bokstav a også har vedtak i tråd med 4A-5 bokstavene a og/eller b. 4

5 4A-5 bokstav b, c og b/c Tabell 1 viser forøvrig at det, samlet og overfor 110 personer i Hordaland, er fattet 130 vedtak om henholdsvis planlagte skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner ( 4A-5 bokstav b) og/eller tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for mat og drikke, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak ( 4A-5 bokstav c). I tabell 2 framkommer det at 61 (55 %) av de 130 vedtakene er fattet overfor 61 (55 %) utviklingshemmede i Bergen. Disse 61 utviklingshemmede utgjør 5,4 % av de totalt 1134 tjenenestemottakerne med utviklingshemming i Bergen. De 1134 tjenestemottakere med utviklingshemming i Bergen utgjør godt over halvparten av alle utviklingshemmede i Hordaland. Kommunen yter da, naturlig nok, også tjenester til majoriteten av de utviklingshemmede som har et omfattende bistandsbehov i fylket. Det er viktig at volumet på tvangsbruken i kommunen sees på bakgrunn av et slikt perspektiv om/når en sammenligner tallmaterial på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Bergen kommune ser sin framviste tvangsstatistikk overfor utviklingshemmede, på henholdsvis 4,8 % og 5 %, å være minimal og å indikere at kommunen i stor grad innfrir gjeldende lovkrav. Avslutningsvis presiseres det at alle kommunens tvangsvedtak, fattet i tråd med 4A-5 bokstav b og/eller c som ikke medfører nektingsvedtak fra fylkesmannen, er å anse som akseptable i forhold til omtalte lovkrav. I dette ligger det at slike vedtak er å definere som tiltak som tjenestemottaker, på bakgrunn av sin utviklingshemming og gjerne tilhørende problemstillinger, er ansett å være tjent med. Tiltakene er slik å oppfatte som tvang benyttet i tråd med lovverkets hovedintensjon i det; "å hindre at personer med utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt." AD VEDTAKSPUNKT 5 I BYSTYRESAK 250/10 Det er kjent at mennesker med utviklingshemming, både i barneår og som voksne, kan rammes av hele spekteret av psykiske lidelser og det er kjent at forekomsten av slike lidelser er minst tre til fire ganger større blant denne gruppen enn i befolkningen ellers. Bergen kommune har erfart oppfølgingen og veiledningen fra spesialisthelsetjenesten rundt barn og voksne med utviklingshemming og psykiske lidelser som svært mangelfull. Dette knyttet til utviklingshemmedes rettigheter til utredning, behandling og oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. En doktorgradsavhandling underbygger omtalte erfaring idet der framkommer at: "Mennesker med utviklingshemming og alvorlig psykisk lidelse har tidligere i svært liten grad blitt utredet og fått behandling for sine plager. Pasienten har ikke fått adekvat hjelp verken i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, eller i spesialisthelsetjeneste for personer med utviklingshemming, habiliteringstjenestene." Trine Lise Bakken, UiO, april Bystyret fremhever, i vedtakspunkt 5, sin tilfredshet med det arbeidet byrådet har gjort i samarbeid med Helse Bergen for å sikre tilbudet til psykisk utviklingshemmede som har psykiske problem/lidelser. De støtter også målet om å få etablert spesiell kompetanse på området i distriktspsykiatriske sentre i Bergen og påpeker at arbeidet må ha et særskilt fokus på barn. Vedtakspunktet hviler på det vellykkete samarbeidsprosjektet Bergen kommune, i 2010, hadde med Helse Bergens psykiatridivisjon, Bjørgvin DPS og Ullevål universitetssykehus rundt en av våre mest hjelpetrengende tjenestemottakere. De positive erfaringene fra prosjektet ble søkt videreforedlet ved at Oslo universitetssykehus, Ullevål og Bjørgvin DPS 5

6 utvekslet kompetanse på utrednings-, behandlings- og tilnærmingsmetodikk overfor personer med utviklingshemming og psykiske lidelser. I ettertid har Helse Bergen gjennom Rehabiliteringsklinikken og Psykiatrisk divisjon også nedsatt en arbeidsgruppe har hatt ansvar for å legge fram et forslag til hvordan disse sammen kan utvikle gode tjenestetilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming som har psykiske lidelser. Arbeidsgruppen har konkludert med at ambulante tjenester skal være basis i tjenestetilbudet og har framlagt følgende forbedringstiltak for målgruppen: Kompetanseutvikling/kompetanseprogram for tilsette i Psyikatrisk divisjon og i Habiliteringstjenesten for voksne Etablering av fagteam i Psykiatrisk divisjon Utvikling av en arena for samhandling mellom behandlere i Psykiatrisk divisjon og i Habiliteringstjenesten Utforming av samarbeidsavtale mellom Psykiatrisk divisjon og ReHabiliteringsklinikken Utforming av et regionalt døgntilbud Straksplan knyttet til de fysiske rammene for å levere faglig tilfredsstillende behandling Forebedringstiltakene er tenkt forankret i DPS og i sykehuset. Fagteamet i Psykiatrisk divisjon består av psykiater, psykolog og tilsatte med treårig høyskoleutdanning - samlet 5-7 fagpersoner fra sykehusavdelinger og DPS. Teamet er organisatorisk lagt til Psykiatrisk klinikk og teamleder rapporterer til klinikkdirektør. Teamet har i oppdrag å utvikle de faglige rammene for et tilbud til målgruppen. Teamet skal i samarbeid med Habiliteringstjenesten for voksne utforme en forpliktende samarbeidsavtale. Utover dette har arbeidsgruppen tilrådd at det på sikt, og når fysiske rammebetingelser er på plass, blir etablert et døgntilbud med 5 plasser. Dette tilbudet ønskes å ha en regional funksjon. Tabell 3. Gjennomføringsplan for omtalte forbedringstiltak i Helse Bergen Tiltak Godkjenning av plan August Engasjere prosjektleder knyttet til psykiatrisk klinikk Høst Etablering av fagteam i psykiatrisk divisjon x x Utforming av avtaler mellom Psykiatrisk divisjon og x Habiliteringstjenesten Utforming av kompetanseprogram/plan x x Utvikle samarbeidsavtale med Dikemark x Etablere framlegg til straksløsninger knyttet til døgntilbud x Utvikle en regional plan for døgntilbudet x x AD VEDTAKSPUNKT 6 I BYSTYRESAK 250/10 Bergen kommune ønsker å sikre nødvendig vernepleierkompetanse i arbeidet med utviklingshemmede. I dette ligger ønske om å kunne tilby ansatte uten vernepleierutdanning et slikt utdanningstilbud i kombinasjon med arbeid. Å kombinere arbeid og utdanning vil enklere la seg gjøre med et deltidstilbud på aktuelle utdanning. I denne forbindelse har 6

7 bystyret, i vedtakspunkt 6, bedt byrådet om å arbeide for at Høgskulen i Bergen skal gjenopprette deltidsstudiet i vernepleie. Byrådsavdeling for helse og inkludering har informert instituttleder, ved institutt for vernepleie og sosialt arbeid, og dekan ved avdeling for helse- og sosialfag, ved Høgskulen i Bergen, om bystyrets ønsker og henstilt dem å etablere et slikt deltidsstudie i vernepleie. AD VEDTAKSPUNKT 7 I BYSTYRESAK 250/10 Bystyret ser seg, i vedtakspunkt 7, tilfreds med at det, i samarbeid med de tilsattes organisasjoner, blir arbeidet med alternative arbeidstidsordninger for å styrke kvaliteten i tjenestetilbudet. Bystyret hevder å se frem til at ulike ordninger kan prøves ut med sikte på å finne det beste og mest tilpassede tilbudet for brukerne og som samtidig gir gode arbeidsvilkår, på kort og lang sikt, for de tilsatte. Den ordinære turnusordningen har gitt Bergen kommune, som arbeidsgiver, store utfordringer både relatert til det å sikre kontinuitet i drift og i forhold til det å drive en kvalitetssikret tjenesteutøvelse overfor utviklingshemmede. For å bedre kvaliteten på tjenestene til utviklingshemmede i Bergen har kommunen inngått 9 avtaler i tråd med arbeidsmiljølovens Unntak, nr 4. De alternative arbeidstidsordningene har vist seg å bedre kvaliteten på tjenesten og er blant annet registrert ved en økning av fagkvalifisert søkermasse, forenklet drift og driftsplanlegging i bofellesskapene, reduksjon i behov for ferievikarer og ekstravakter, reduksjon i antall helgevaktstillinger, flere heltidsstillinger, beboere med færre ansatte å forholde seg til - noe som har gitt økt trygghet og forutsigbarhet. En mer konsistent og konsekvent atferd fra personalet, en betydelig reduksjon i utfordrende atferd med tilhørende reduksjon i risikofaktor både for beboere og ansatte, reduksjon i bruk av tvang, reduksjon i overtidsforbruk, redusert sykefravær / økt nærvær, bedre arbeidsmiljø, tilfredse ansatte og ikke minst tilfredse pårørende. Kommunen har, til tross for gode resultater, opplevd arbeidstakerorganisasjonene å være noe restriktive i forhold til det å gi dispensasjoner til slike arbeidstidsordninger. Sentrale tillitsvalgte har ytret bekymring for at ordningene etableres i stort omfang uten at der foreligger dokumentasjon på at dette ikke medfører uakseptable belastninger for ansatte. Bergen kommune har tatt denne bekymringen på alvor og gjennomfører nå, over en to års periode i regi av FAFO, en evaluering av de iverksatte prøveordningene for å sikre et bedre fundament å vurdere nevnte problemstillinger på. Likeledes med den hensikt å evaluere den faglige effekten av andre måter å organisere arbeidsdagen på. I februar 2011 leverte FAFO første delrapport med foreløpige resultater av evalueringen. I rapporten framkommer det at de foreløpige dataene gir et svært positivt bilde av forsøkene med alternative arbeidstidsordninger. Både ansatte og ledere hevdes å trives godt og forteller om en bedre tjeneste for brukerne. Inspirasjonen til å prøve ut disse ordningene er hentet barnevernet og det bildet FAFO får fra Bergensforsøkene menes å stemme godt overens med erfaringer som er beskrevet fra barnevernet (Seip 2009). 7

8 Hovedfunn i første delrapport fra FAFO: Dispensasjon fra arbeidsmiljøloven Samtlige turnuser som benyttes er godkjent etter reglene for å få dispensasjon fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Ansatte i alternative arbeidstidsordninger (ATO) er som alle andre Ansatte som jobber i de alternative arbeidstidsordningene (ATO) skiller seg lite ut fra andre arbeidstakere. Begge kjønn, alle aldre, ulik sivilstatus, samt personer med forskjellig omsorgsansvar er representert. Økt stillingsstørrelse Langturnus kan vise seg å gi det mest effektive enkeltstående tiltaket for å redusere omfanget av små stillinger. I pleie- og omsorgssektoren jobber ca 40 % i full stilling. I Bergen kommunes tilrettelagte botjenester med tradisjonell turnus jobber ca 50 % i full stilling. Ved tjenestestedene som prøver ut ulike langturnusordninger, varierer heltidsandelen fra 75 % til 100 %. Bedre rekruttering I nesten samtlige intervjuer med ansatte, tillitsvalgte og ledere ble det hevdet at omdømmet og rekrutteringssituasjon er vesentlig bedret etter innføringen av ATO. Dataene fra spørreundersøkelsen viser også at ansatte i medleverturnus og langturnus med flere enn 5 dager i strekk i større grad enn andre mener de arbeider på en attraktiv arbeidsplass. Gjennomgående høy tilfredshet med turnusordningene Brorparten av de ansatte er stort sett tilfreds med sin arbeidstidsordning. Ansatte ved tjenestestedene med de mest komprimerte turnusordningene (medleverturnus og langturnus med flere enn 5 dager i strekk) oppgir størst grad av tilfredshet. Dette kan skyldes turnusen, men det kan også skyldes at disse tjenestestedene har lengst erfaring med ordningen. Et annet moment er at den spesielle turnusen bidrar til å trekke til seg folk som i utgangspunktet er positivt innstilt til ATO. Høyt kompetansenivå og stabilt personale kan også bidra til økt tilfredshet. Turnusordning og privatliv Ansatte i de to mest komprimerte turnusordningene er mest enige i at deres arbeidstidsordning lar seg kombinere med familieliv og fritidsaktiviteter. Ansatte i langturnus 1-2 dager i strekk (langturnus i helgene) og tradisjonell turnus er minst enig i dette. Involverte medarbeidere Brorparten av ansatte i ATO har sagt seg enig i at de tar mer ansvar i jobben nå enn det de gjorde i tradisjonell turnus. Utfordringer knyttet til pauseavvikling Vanskeligheter med pauseavvikling var tema i flere av intervjuene. Surveydataene bekrefter langt på vei dette. Flere ansatte i langturnus synes det er vanskelig å få tatt pauser. Dette er først og fremst meldt ved tjenestesteder som nylig har startet opp med ATO. Det forventes derfor at pauseproblematikken vil kunne løse seg innenfor de gjeldende turnusrammene. 8

9 Helse og arbeidsmiljø I intervjuene kom det frem ulike syn på helseeffekter av å arbeide i ATO: Ansatte i de mest komprimerte ATO mente slike ordninger er til det bedre for helsen. Mange er slitne etter en periode med lange vakter, men tar seg inn igjen gjennom lengre friperioder. En del ansatte, særlig i medleverturnus og langturnus med flere enn 5 dager i strekk, mener det er lettere å restituere seg med ATO sammenlignet med tradisjonell turnus. I spørreundersøkelsen oppgav en tredjedel av de ansatte i korte langrurnuser (1-2 og 3-5 dager i strekk), at ATO gjør dem mer slitne når de er på jobb sammenlignet med da de arbeidet i tradisjonell turnus. Tjenestekvalitet Svarene fra spørreundersøkelsen viser at ansatte ved alle tjenestesteder, enten de jobber i tradisjonell turnus eller i ATO, mener de gir brukerne et godt tjenestetilbud. Men ansatte med ATO argumenterer for at det er lettere å gi brukerne et godt aktivitetstilbud med langturnus enn med tradisjonell turnus. ATO fører til at brukerne får færre ansatte å forholde seg til. ATO gjør det lettere å gjennomføre aktiviteter med brukerne fordi man ikke behøver å bryte av på grunn av hyppigere vaktskifter slik man må i tradisjonell turnus. Så godt som alle ansatte ved tjenestestedene som har de mest komprimerte turnusene mener ATO bidrar til at brukerne blir roligere, og at deres funksjonsevne er blitt styrket som følge av den økte roen og kontinuiteten som muliggjøres av langturnusordninger. Med slike resultater ønsker Bergen kommune å etablere flere alternative arbeidstidsordninger og vil derfor også i evalueringsfasen søke å få godkjent nye prosjekter i enheter hvor dette menes faglig tjenlig. AD VEDTAKSPUNKT 8 I BYSTYRESAK 250/10 Bystyret ber, i vedtakspunkt 8, byrådet forvisse seg om at inkluderingsperspektivet er overordnet i all planlegging, utvikling og gjennomføring av tjenester og tiltak for utviklingshemmede. I midlertidig lov om avvikling av fylkenes helsevern for psykisk utviklingshemmede framkom det følgende formål i 1: a) Å bedre og normalisere levekårene for mennesker med psykisk utviklingshemming. b) Å legge forholdene til rette for at personer med psykisk utviklingshemming så lang som mulig kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. c) Å fremme en avvikling av institusjonsomsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming og fremme utviklingen av alternative tilbud. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets informasjons- og utviklingsprogram understreker at innholdet i HVPU-/ansvarsreformen fortsatt er gjeldende. I programmet framkommer det at mennesker med utviklingshemming har rett til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet sammen med andre. Likeledes at de skal ha samme valgmuligheter som andre. Programmet fremmer også regjeringens visjon om et samfunn med likestilling for alle og fravær av diskriminering. Bergen kommune har en overordnet målsetting å sikre utviklingshemmede omtalte rettigheter og søker dette effektuert i hele sitt virke gjennom politiske tiltaksplaner, kvalitetstiltak, kvalitetsmeldinger og styringskort for tjenesteområdet. Tjenesteområdets virksomhetside er definert i styringskortet og baserer seg på at den enkelte tjenestemottaker skal ha mulighet til 9

10 å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Styringskortet har også mål om at tjenestemottakerne skal oppleve livskvalitet basert på trivsel, selvbestemmelse, utvikling og mestring. I dette ligger at tjenesten bidrar til at tjenestemottakerne blir sett, forstått og gis optimalt handlingsrom. Tjenesten til utviklingshemmede i Bergen gir, årlig og i tillegg til ansvarsgrupper og individuelle planer, tjenestemottakere og pårørende tilbud om kvalitetssamtaler og informasjonsmøter i den hensikt å bidra til medbestemmelse og påvirkning. Likeledes jobbes det aktivt på ulike nivå i tjenesten med å sikre utviklingshemmede et meningsfylt dagtilbud i form av skole, arbeid eller dagsenter. Målgruppen i Bergen søkes også sikret et godt bo- og avlastningstilbud, likeledes et fritidstilbud gjennom aktiv deltakelse i det sosiale liv sammen med venner og familie. Kommunen søker å bidra til at utviklingshemmede, som andre, skal kunne delta på kulturelle arrangement, drive med idrett eller dyrke andre særinteresser. Likeledes skal Bergen kommune videreføre sitt unike tilbud om feriereiser for målgruppen. 10

11 DEL II Tilbud om kvalitetssamtaler og informasjonsmøter Alle tjenestemottakere/pårørende/hjelpeverger som mottar tjenester i bofellesskap skal årlig sikres tilbud om kvalitetssamtale. I tillegg skal alle pårørende til utviklingshemmede i foreldrehjem, som mottar andre kommunale tjenester (avlastning/dagsenter/støttekontakt etc), årlig tilbys informasjonsmøte. Kvalitetssamtale Kvalitetssamtaler arrangeres av 12 kommunale resultatenheter og 7 private boligforetak. I 2010 ble 422 (92 %) av 461 (100 %) tjenestemottakere i kommunale bofellesskap tilbudt kvalitetssamtale. Det ble gjennomført kvalitetssamtaler med 360 (85 %) av de 422 tilbudte tjenestemottakerne. 45 (11 %) tjenestemottakere avslo tilbudet mens 17 (4 %) av ulike grunner ikke fikk gjennomført slike samtaler. I de private foretakene ble 25 (53 %) av totalt 47 (100 %) aktuelle tjenestemottakere tilbudt kvalitetssamtale i Av de 25 tjenestemottakerne fikk 7 (28 %) gjennomført slike samtaler mens 18 (66 %) avslo tilbudet. Det fremkommer her at de private foretakene, i betydelig mindre grad enn kommunens resultatenheter, har gitt pårørende og tjenestemottakere tilbud om kvalitetssamtale. Krav om at samtlige pårørende og tjenestemottakere årlig skal ha slikt tilbud vil derfor bli påpekt ved kommunens drifts- og kvalitetsoppfølging av enhetene. Informasjonsmøte Bergen kommune innførte i 2007 tilbud om årlige informasjonsmøter til samtlige pårørende til utviklingshemmede som bor i foreldrehjem og mottar kommunale tjenester. Møtet holdes individuelt eller i gruppe og arrangeres av de 9 kommunale botjenestene og da i samarbeid med dagsentertjenesten og avlastningstjenesten. Informasjonsmøtet skal sikre at pårørende tilføres relevant informasjon om tjenesten til utviklingshemmede i Bergen kommune. De private foretakene avholder ikke informasjonsmøter. I 2010 ga 4 av 9 botjenester tilbud om informasjonsmøte til pårørende. De 4 møtene ble gjennomført som gruppemøter i 2 av botjenestene, mens 2 botjenester gjennomførte informasjonsmøtene individuelt i tilknytning til annen relevant møtevirksomhet. Vi ser at der, siden oppstart i 2007, er en betydelig reduksjon både hva gjelder antall tilbudte møter, og også i antallet deltakere til informasjonsmøtene. Tjenesten til utviklingshemmede informerer om at pårørende hevder å føle seg ivaretatt i andre individuelle møter, eksempelvis i ansvarsgruppemøter, og derfor ikke ser behov for å delta i egne informasjonsmøter. Tilbudet vil evalueres og opprettholdes i den grad en finner det hensiktsmessig. Individuell plan Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester har, etter pasientrettighetsloven 2-5, spesialisthelsetjenesteloven 2-5, psykisk helsevernloven 4-1, kommunehelsetjenesteloven 6-2 a og sosialtjenesteloven 4-3 a, rett til å få utarbeidet en individuell plan. I sosialtjenesteloven 4-3 heter det at sosialtjenesten i kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder. Det framgår også av kommunehelsetjenesteloven 6-2 a at helsetjenesten er pålagt en 11

12 plikt til å utarbeide individuell plan for den enkelte, uavhengig av om det er satt frem krav om dette. For øvrig følger det av forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven 4 at tjenestemottaker med behov for langvarige og koordinerte helseog/eller sosialtjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Tjenestemottakeren har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal leggs til rette for dette. Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning tjenestemottakeren og pårørende ønsker dette. Det framkommer også at dersom en pasient ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. Videre at den individuelle planen ikke gir tjenestemottakeren større rett til helse- og/eller sosialtjenester enn det som følger av det øvrige regelverket. Personer med utviklingshemming er ofte avhengig av en godt koordinert og samkjørt tjeneste. Bergen kommune har derfor et mål om at samtlige tjenestemottakere med utviklingshemming vurderes for behov for individuell plan, og likeledes at det utarbeides slike planer for dem med slikt behov. I denne sammenheng ansees tjenestemottakere som bor i foreldrehjem å være en spesielt viktig målgruppe. Dette idet disse ikke, like lett som tjenestemottakere i bofellesskap med heldøgns omsorgstjeneste, "fanges opp" for slik vurdering. Dette er også en målgruppe som ofte mottar tjenester fra flere ulike avdelinger og på ulikt nivå både i den kommunale og statlige helse- og omsorgstjenesten, i PPT og skoleverket. Disse er derfor også spesielt avhengig av at tjenestene er godt koordinert. Av totalt 1134 tjenestemottakere i tjenesten til utviklingshemmede har 341 fått utarbeidet individuell plan, mens 37 personer aktivt har takket nei til tilbud om slik plan. Det vil si at det fra 2009 til 2010 har vært en reduksjon i antall personer med individuell plan på i alt 5 personer. For øvrig har antallet personer som aktivt har takket nei til slik plan økt med 14 fra 2009 til Tabell 4. Status individuell plan i tjenesten til utviklingshemmede Individuell plan Antall personer med individuell plan 205 Ikke reg Antall personer som har takket nei til individuell plan Ikke reg Ikke reg Totalt antall aktuelle for individuell plan Kompetanseløftet oppgradering av assistenter til fagarbeidere Bergen kommune har en hovedmålsetting om å heve den samlede kompetansen i pleie og omsorgssektoren vesentlig, samt å sikre at byrådsavdeling for helse og inkludering framstår som en kunnskapsorganisasjon. Innbyggerne skal slik sikres et faglig forsvarlig helse- og omsorgstilbud av tilstrekkelig omfang og kvalitet. Kommunen har satt i verk ulike tiltak både lokalt og sentralt for omtalte måloppnåelse. Blant annet ble "Kompetanseprogrammet " etablert av Byrådsavdeling for helse og inkludering i 2007 med mål om å oppgradere assistenter til helsefagarbeidere. Som en ser av tabell 5 har kompetanseprogrammet bidratt til at 288 personer, i tidsrommet april 2011, har fått autorisasjon som fagarbeidere. En ser videre av tabellen at ytterligere 11 venter på å få ta fagprøven mens 151 mangler praksistid før oppmelding kan skje. For øvrig er 43 er under kartlegging. 12

13 Tjenesten til utviklingshemmede er tungt inne i kompetanseprogrammet og en stor andel av de som oppnår fagarbeiderkompetanse vil få sitt virke i tjenesten og vil med sin kompetanse bidra til å kvalitetssikre tjenesteutøvelsen på feltet. Tabell 5. Antall medarbeidere som har fått / avventer autorisasjon som fagarbeider Kategori Antall 2009 Antall 2010 Fagarbeiderkompetanse høst Oppmeldt til fagprøve/venter på å ta fagprøve Mangler praksistid (ind.) før oppmelding kan skje Under kartlegging Sum Ved oppstart av kompetanseprogrammet i 2007 hadde 63 % av bemanningen fagbrev eller høyere utdanning. Pr 1. april 2011 har 82,8 % av medarbeiderstaben fagbrev eller høyere kompetanse. Slik viser kompetanseprogrammet seg å ha bidratt til en reduksjon i andel ufaglærte i klienttjenestene og til at den samlet kompetanse i tjenestene er på et høyere nivå. Styrke rekruttering av høyskole- og fagutdannede og især rekrutteringen av vernepleiere slik at denne yrkesgruppen kan bli ryggraden i miljøterapeutgruppen Bergen kommune registrerer en økning i antall fagkompetent personell, både på høyskole- og videregående skolenivå, i tjenesten til utviklingshemmede. Vi ser imidlertid stadige utfordringer knyttet til det å rekruttere og beholde tiltrengt fagkompetent personell i denne tjenesten og kommunen har derfor fortsatt fokus på å øke andelen faglærte både i den kommunale og private virksomheten, og da spesielt andelen vernepleiere. Kommunal virksomhet: Pr desember 2010 er det, innenfor tjenesten til utviklingshemmede i Bergen, 1108,52 årsverk fordelt på 1327 stillinger. Som det fremkommer i tabell 6 har en i tjenesten økt andelen faglærte på høyskolenivå med 3,5 % fra 2009 til Likeledes ser en at andelen faglærte med videregående utdanning er økt med 5 % og andelen ufaglærte er redusert med hele 8,5 %. Dette må blant annet sees som et resultat av kommunens strategiske satsing på å oppgradere ansatte assistenter til helsefagarbeidere. Tabell 6. Fordeling faglært/ufaglært arbeidskraft i kommunal virksomhet I kommunal virksomhet Faglærte med høyskoleutdanning 41,1 % 44 % 41,6 % 41,9 % 45,4 % Faglærte med videregående utdanning 29,2 % 28,3 % 30,1 % 32,4 % 37,4 % Ufaglærte 29,7 % 27,7 % 28,3 % 25,7 % 17,2 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Faglærte totalt 70,3 % 72,3 % 71,7 % 74,3 % 82,8 % Ufaglærte totalt 29,7 % 27,7 % 28,3 % 25,7 % 17,2 % Privat virksomhet: Bergen kommune har samarbeidsavtaler med Stiftelsen virksomheten Helgeseter, Rostadheimen, Verdandi, Konow senter, Christiegården dagsenter og avlastning, NKS Fayehagen og Omsorgshjelperen AS. I tabell 7 fremstilles oversikt over den samlete fordelingen av faglært og ufaglært personell i disse enhetene. 13

14 Tabell 7. Fordeling faglært/ufaglært arbeidskraft i private virksomheter I private virksomheter Faglærte med høyskoleutdanning 35 % 36 % 36 % 29,7 % Faglærte med videregående utdanning 16 % 33 % 30 % 29 % Ufaglærte 49 % 31 % 34 % 41,3 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % Faglærte totalt 51 % 69 % 66 % 58,7 % Ufaglærte totalt 49 % 31 % 34 % 41,3 % Som en ser av tabell 7 framstår de private virksomhetene med en stabil andel faglærte i årene 2008 og Det fremkommer imidlertid i disse enhetene en reduksjon i andelen faglærte på 7,3 % fra 2009 til Dette fordelt med en reduksjon på 6,3 % på høyskolenivå og 1 % på videregående skolenivå. Likeledes ser en at andelen ufaglærte er økt med 7,3 % fra 34 % i 2009 til 41,3 % i Sett i forhold til Bergen kommune framstår de private virksomhetene med betydelig lavere andel faglærte og høyere andel ufaglærte. Kommunen vil, med tanke på aktuelle myndighetskrav og gjeldende kvalitetsforskrift, stille krav til de private aktørene om å sikre rekruttering av personer med høyskoleutdanning og/eller helsefaglig utdanning på videregående skolenivå. Vernepleiestatus i tjenesten til utviklingshemmede i Bergen: Det framkommer i tabell 8 at der på tjenesteområde for utviklingshemmede i Bergen har vært en vekst på i alt 70,1 vernepleieårsverk i perioden Tallet på spesial-/psykiatrisk vernepleieårsverk har vist seg relativt stabilt de siste 3 år og framstår med i alt 6,8 årsverk i Det påpekes at veksten, i tillegg til en generell kompetansesatsing ved rekruttering, må sees som en konsekvens av økt tjenestevolum både i avlastningsboligene, dagsentrene og i bofellesskapene i aktuelle periode. Tabell 8. Vernepleiestatus i tjenesten til utviklingshemmede i Bergen I kommunal virksomhet Vernepleieårsverk Antall stillinger Spesial-/psykiatrisk vernepleierårsverk Antall stillinger , , , , , ,8 7 Der foreligger ikke oversikt over antall/andel vernepleierårsverk i private foretak. Sykefravær Bergen kommune har som målsetting å øke nærværet blant sine ansatte. Som det framkommer i tabell 9 hadde tjenesteområdet for utviklingshemmede et gjennomsnittlig sykefravær på 10,9 % i I 2010 framkommer det et gjennomsnittlig sykefraværet på 10,7 %, det vil si at der har vært en reduksjon i sykefraværet på 0,2 % i tjenesten fra

15 Tabell 9. Sykefraværsprosent/ev nærværsprosent Sykefravær i tjenesten til utviklingshemmede Fraværsprosent 10,8 % 10,6 % 10,6 % 10,9 % 10,7 Nærværsprosent 89,2 % 89,4 % 89,4 % 89,1 % 89,3 Om en skal kunne påvirke snittallene i positiv retning er det av avgjørende betydning å sikre at de enkelte enheter på tjenesteområdet iverksetter adekvate og gjerne kreative tiltak for å oppnå målsettingen. Det har vært, og iverksettes stadig, gode tiltak for å øke nærværsprosenten i tjenesten til utviklingshemmede. Ved å sette nærvær på dagsorden i hele botjenesten, og ved å forankre dette i handlingsplaner og i ledelsen på alle nivå, har en oppnådd positive effekter i flere enheter. Likeledes har aktive arbeidsmiljøgrupper, og det å se arbeidet som et lagspill der verneombudene har vært svært viktige samarbeidspartnere, bidratt til gode resultater. Vi ser også at tiltak som øker kunnskap om IA-arbeid, kurspakker i regi av, og bistand i enkeltsaker fra, NAV har gitt gode resultater. Det har også en økt bevisstgjøring av verneombudenes og arbeidsmiljøgruppens rolle bidratt til. Skademeldinger Innen utgangen av 2010 var det registrert 2470 meldinger om skade, trusler og vold og tilløp til skade i Bergen kommune. Det tilsvarende tallet for 2009 var 3215 meldinger. Reduksjonen fra 2009 er på 745 meldinger, noe som bekrefter at skadetallet fortsatt er synkende etter å ha nådd en topp i 2006 på 8324 meldinger. Bofellesskapene innenfor tjenesteområde til utviklingshemmede har vist seg å generere den største andelen skademeldinger i Bergen kommune. De 9 bofellesskapene som bruker NSDstat til risikovurdering av hendelser, har i 2010, som de siste årene, hatt en stadig reduksjon i antall meldinger. Tabell 10 viser at disse enhetene i 2010, samlet, hadde 499 meldinger mot totalt 850 meldinger i Dette utgjør en reduksjon fra 2009 til 2010 på hele 42 %. Det framkommer forøvrig i tabell 10 at det har vært en betydelig reduksjon i antall skademeldinger som har medført sykefravær i bofellesskapene. I 2009 var antallet skademeldinger 26 mens det i 2010 kun var gjort bruk av 8 slike meldinger. Dette omfanget sees svært beskjedent i forhold til det totale antallet skademeldinger dette året. Reduksjonen i antall skademeldinger må, som tidligere, i hovedsak leses som et resultat av systematisk og kontinuerlig gjennomførte risikovurderinger av arbeidet med å iverksette ulike former for skadeforebyggende tiltak. Her nevnes metodiske tilnærminger som Metodisk håndtering av utfordrende atferd, Marte Meo-metodikk og relasjonell metodisk tilnærming til tjenestemottakere. Metodene bidrar til å kvalitetssikre ansattes tolkning og fortolkning av risiko, likeledes bidrar de til pro- og reaktive intervensjonsmetoder til fordel både for tjenestemottaker og tilsatte. Tabell 10. Oversikt over skademeldinger Skademeldinger i bofellesskapene på tjenesteområde for utviklingshemmede som gjør bruk av NSDstat til risikovurdering av hendelser Antall skademeldinger Antall skademeldinger som har medført sykefravær

16 Oppsummering: Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede i 2010 viser at Bergen kommune, som tidligere, har fokus på å kvalitetssikre tjenesten og at det bevisst handles i forhold til aktuelle lov- og kvalitetskrav med tilhørende målsettinger. Videre viser meldingen at funksjonelle kartleggingssystemer, strategiske tiltak og effektiv målstyring sikrer god tjenestetilpasning og en kvalitetssikret tjenesteutøvelse overfor målgruppen i Bergen. Meldingen viser for øvrig at Byrådsavdeling for helse og inkludering har ivaretatt bystyrets vedtakspunkt 2 8 i sak 250/10. Meldingen gir en god redegjørelse for Bergen kommunes tilnærming til tvang hjemlet i sosialtjenestelovens kapittel 4 A. Kommunen opptrer i tråd med lovverket og all tvangsbruk overfor utviklingshemmede dokumenteres. Herunder tvang hjemlet i 4A- 5 bokstav a når den utøves under utarbeiding av fornyingsvedtak i kommunen, i påvente av fornyingsvedtak fra fylkesmannen og i tilfeller ved manglende kompetanse/dispensasjon hos ansatte. Byrådet understreker sin begeistring for den minimale tvangsbruken som utøves overfor utviklingshemmede i Bergen. Spesielt gledelig er det at dette viser seg å være et resultat av høy etisk standard, forskningsbaserte tilnærmingsmetoder og alternative arbeidstidsordninger. Bergen kommune erfarer fortsatt oppfølgingen og veiledningen fra spesialisthelsetjenesten rundt barn og voksne med utviklingshemming og psykiske lidelser som mangelfull. Byrådet ser derfor med glede de ulike tiltakene Helse Bergen nå effektuerer for å utvikle tilpassede og gode tjenestetilbud også til denne målgruppen. Byrådet vil sørge for at kommunen fortsetter sitt arbeid med å sikre utviklingshemmede sine rettigheter til utredning, behandling og oppfølging fra spesialisthelsetjenesten og likeledes at vi blir en god samarbeidspartner for helseforetaket i dette arbeidet. Byrådet har en målsetting om å sikre en høy andel vernepleiere i tjenesten til utviklingshemmede og ønsker derfor også å oppfordre egne ansatte til å satse på et slikt studie. I den hensikt å bidra til at jobb og studier lar seg kombinere for våre tilsatte har byrådet gjennom byrådsavdeling for helse og inkludering henstilt instituttleder ved institutt for vernepleie og sosialt arbeid, og dekan ved avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskulen i Bergen, å reetablere deltidsstudiet i vernepleie. Byrådet er svært tilfreds med de gode resultatene som framkommer i FAFOs første delrapport ved evaluering av de alternative arbeidstidsordningene i tjenesten til utviklingshemmede. Spesielt fornøyd er byrådet med at majoriteten av evalueringsvariablene i rapporten slår ut positivt til fordel for alternative arbeidstidsordninger. Her nevnes resultater i form av økte stillingsstørrelser, bedret rekruttering, høy tilfredshet blant ansatte, turnuser som bedre lar seg kombinere med privatliv, høyere ansvarsfølelse blant ansatte, høyere grad av stabilitet, ro hos ansatte, kontinuitet i tjenesten og roligere og trygge tjenestemottakere med styrket funksjonsnivå. Med slike resultater vil byrådet, også i fasen evalueringen pågår, søke å få godkjent nye prosjekt i enheter hvor dette er tjenlig. Byrådet har notert seg føringene som framkommer i barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets informasjons- og utviklingsprogram og vil sikre at disse synspunktene blir formidlet ut i den kommunale tjenesten og følges opp. 16

17 Byrådet ser for øvrig at styringskortet på tjenesteområdet for utviklingshemmede i stor grad ivaretar aktuelle føringer i programmet fra departementet, og likeledes føringene som framgår av reformlovverket. Styringskortet gjør, sammen med kommunens politiske tiltaksplaner, kvalitetstiltak og kvalitetsmeldinger, byrådet overbevist om at inkluderingsperspektivet er overordnet i all planlegging, utvikling og gjennomføring av tjenester og tiltak for utviklingshemmede. 17