Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede i Bergen kommune 2008 og 2009

Transkript

1 Dato: 03. september 2010 Byrådssak /10 Byrådet Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede i Bergen kommune 2008 og 2009 MHAG SARK Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede for 2008 og Meldingen baserer seg på informasjon fra gjennomførte årlige internkontroller både i kommunale enheter og private foretak. Meldingen innehar to deler hvorav første del i saksutredning omhandler vedtakspunkt 2-6 i bystyresak 40/09 "Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede i Bergen kommune 2007". Del to i saksutredningen omhandler de sentrale områdene for den årlige tilbakemeldingen om kvalitet i tjenesten til utviklingshemmede. I meldingen for 2008 og 2009 presenteres også resultatene fra bruker- og brukerrepresentantundersøkelse på tjenesteområde gjennomført i mai Oppsummert viser kvalitetsmeldingen for 2008 og 2009 at Bergen kommune har et sterkt fokus på å kvalitetssikre tjenesten til utviklingshemmede og at det handles bevisst i forhold til aktuelle lov- og kvalitetskrav med tilhørende målsettinger. Funksjonelle kartleggingssystemer, strategiske tiltak og effektiv målstyring sikrer god tjenestetilpasning og en kvalitetssikret tjenesteutøvelse overfor målgruppen i Bergen. Det framkommer i meldingen at Bergen kommune fortsatt erfarer oppfølgingen og veiledningen fra spesialisthelsetjenesten rundt barn og voksne med utviklingshemming og psykiske lidelser som svært mangelfull. Byrådet ser derfor behov for at Bergen kommune fortsetter sitt arbeid med å sikre utviklingshemmedes rettigheter til utredning, behandling og oppfølging fra 2. linjetjenesten. For øvrig ser byrådet, Bergen kommunes gjeldende rutiner og den eksisterende kompetansen relatert til det å varsle, anmelde og håndtere saker knyttet til mistanke om overgrep overfor beboere i bofellesskap å være dekkende og til å bidra til å kvalitetssikre tjenesten i tilfeller der beboere og tilsatte utfordres på slik tematikk. Den nyetablerte rutinehåndboken; Forvaltning av tjenestemottakers midler vil likeledes kvalitetssikre ansvarsforholdet mellom ansatte, pårørende/hjelpeverge og overformynderi. Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede i 2008 og 2009 gir videre en god redegjørelse for tvangstematikken. Byrådet er svært tilfreds med de ulike metodiske tilnærmingene som er effektuert på tjenesteområdet og ser disse å 1

2 bidra til å redusere/minimere tvangsbruk overfor målgruppen. Spesielt positivt er det at tallmaterialet som brukes til tvangsstatistikken nå kvalitetssikres for å oppnå felles praksis og forståelse av omfanget av tvangsbruk slik at det i årlige tall fra nasjonale tilsyn skal være mulig å sammenligne praksis i fylkene på en betryggende måte. Det å jobbe med mennesker med utfordrende og ofte høyrisikopreget atferdsproblematikk krever svært mye, både faglig og personlig, av tjenesteutøvere i den offentlige pleie og omsorgstjenesten. Dette vet en fordrer kunnskap utover det å bestå en grunnutdanning i vernepleie og byrådet ser de ulike videreutdanningstilbudene og den interne veiledningen som tilbys tilsatte i Bergen kommune å bidra til slik kompetanseheving i tjenesten. Byrådet ser seg også svært tilfreds med de positive erfaringene som er gjort i enhetene hvor en prøver ut alternative arbeidstidsordninger, og da spesielt i forhold til effekt på arbeidsmiljø og kvalitet i tjenestene. Vi vil derfor, i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, arbeide for å utvide ordningen til flere bofellesskap. I mai 2009 gjennomførte Bergen kommune, som første kommune i landet, en fulltalls brukerog brukerrepresentantundersøkelse på tjenesteområdet for utviklingshemmede. Resultatene av undersøkelsen viser at kommunen ligger på nivå med landsgjennomsnittet. Dette sammen med det dokumenterte kvalitetsarbeidet på tjenesteområdet underbygger det helhetlige kvalitetsarbeidet overfor målgruppen. Byrådet ser på dette grunnlag melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede for 2008 og 2009 å være utfyllende i forhold til bystyrets vedtak og likeledes å danne et godt grunnlag for det videre kvalitetsarbeidet i tjenesten. 2

3 Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter, reglement vedtatt , 1.3.c, jfr. bystyresak 284/07. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar meldingen til orientering. Monica Mæland byrådsleder Christine B. Meyer byråd for helse og inkludering 3

4 Saksutredning: Byrådet legger med dette fram melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede i Bergen kommune for 2008 og Meldingen innehar to deler hvorav første del i saksutredning omhandler vedtakspunkt 2-6 i bystyresak 40/09, mens del to i saksutredningen omhandler de sentrale områdene for den årlige tilbakemeldingen om kvalitet i tjenesten til utviklingshemmede. MELDING OM KVALITETSKRAV OG KVALITETSOPPFØLGING PÅ TJENESTEOMRÅDE FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I 2008 OG 2009 DEL I VEDTAKSPUNKT 2 Bystyret ber om at det tas kontakt med Helse Bergen for å sikre tilbudet til utviklingshemmede med psykiske problemer/lidelser Mennesker med utviklingshemming kan, både i barneår og som voksne, rammes av hele spekteret av psykiske lidelser og det er kjent at forekomsten av slike lidelser er minst tre til fire ganger større blant denne gruppen enn i befolkningen ellers. Bergen kommune erfarer fortsatt oppfølgingen og veiledningen fra spesialisthelsetjenesten rundt barn og voksne med utviklingshemming og psykiske lidelser som svært mangelfull. Tilbudet står ikke i forhold til målgruppens behov for, og rett til, utredning, behandling og oppfølging fra 2. linjetjenesten. Ifølge helseforetaket baserer dette seg på manglende kompetanse på gjeldende målgruppeproblematikk i Helse Bergen. Denne manglende kompetansen medfører at både Helse Bergen og Bergen kommune ser seg nødt til å benytte kompetansen som finnes på dette feltet andre steder i landet, blant annet ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Med tanke på behandlingskapasitet, pålagte prioriteringer ved Ullevål universitetssykehus og likeledes i forhold til de geografiske utfordringene som ligger i det å transportere pasienter fra Bergen til Oslo universitetssykehus, Ullevål er dette en svært sårbar og lite tilfredsstillende situasjon. Det er økonomisk også svært kostnadskrevende for Helse Bergen å finansiere utredning, behandling og kommunal veiledning fra andre spesialistenheter. For å sikre utviklingshemmes rettigheter i spesialisthelsetjenesten er det av avgjørende betydning at relevant kompetanse etableres i Helse Bergen. Bergen kommune vil søke å sikre at målgruppen får innfridd sine rettigheter til utredning, behandling og oppfølging fra 2. linjetjenesten og da blant annet ved å øke kompetansen blant kommunalt ansatte generelt og i forvaltningsenhetene spesielt. I dette ligger det å øke kartleggings- og bestillerkompetansen blant ansatte og likeledes høyne kunnskapsnivået rundt diagnostikk, psykopatologi og tilhørende vurdering av tjenestemottakers rettmessige bistandsbehov både på kommunalt og statlig nivå. Dette skal bidra til å kvalitetssikre rett hjelp til rett tid fra riktig tjenestenivå. Likeledes til det å sikre en korrekt tjenesteutmåling og tjenesteutøvelse i form, type og omfang på kommunalt nivå. Bergen kommune har, i 2010, gjennomført et vellykket samarbeidsprosjekt med Helse Bergens psykiatridivisjon, Bjørgvin DPS og Ullevål universitetssykehus rundt en klient med et svært komplekst og omfattende bistandsbehov. De positive erfaringene fra dette prosjektet søkes nå videreforedlet ved at Oslo universitets sykehus, Ullevål og Bjørgvin DPS utveksler kompetanse på utrednings-, behandlings- og tilnærmingsmetodikk overfor personer med 4

5 utviklingshemming og psykiske lidelser. Målet er å få etablert et distriktspsykiatrisk senter i Bergen med kompetanse på gjeldende tematikk som slik igjen gir mulighet for tettere og mindre kostnadskrevende samarbeid rundt målgruppen på lokalt nivå. VEDTAKSPUNKT 3.1 Rutinene for varsling, anmeldelse og håndtering av saker om mistanke om overgrep (alle typer integritetskrenkelser) overfor beboere i bofellesskap gjennomgås og evalueres, herunder behovet for stryking av kompetanse på området Det ble på tjenesteområdet for utviklingshemmede, i 2007, etablert et kvalitetssystem i tråd med bystyresak 337/05. Systemet er bygget opp av lokale kvalitetsgrupper ute i tjenesten, sentral kvalitetsgruppe i byrådsavdelingen og et sentralt kvalitetsutvalg som overordnet organ ledet av kommunaldirektøren. Dette kvalitetssystemet gir grunnlag for et helhetlig kvalitetsarbeid som bidrar til gode kartleggingssystemer, god tjenestetilpasning og en kvalitetssikret tjenesteutøvelse. Den sentrale kvalitetsgruppen på tjenesteområdet for utviklingshemmede evaluerte, i november 2009, eksisterende retningslinjer og rutiner knyttet til varsling, anmeldelse og håndtering av saker ved mistanke om overgrep overfor beboere i bofellesskap. En foretok også en vurdering av behovet for å styrke kompetansen i tjenesten på dette området. Rutinene ble, naturlig, sett i sammenheng med målsettinger i styringskortet på tjenesteområdet for utviklingshemmede, rutiner for beste praksis, rutinene for varsling, Bergen kommunes etiske standard og føringene for innhenting av politiattester i rekrutteringsarbeidet. I Bergen kommunes retningslinjer knyttet til ansatte som beskyldes for mulige straffbare forhold i forbindelse med arbeidet framstår hovedformålet med retningslinjene å skulle sikre: at ansatt og/eller bruker skal sikres nødvendig bistand og helsehjelp at mistanker avklares så raskt som mulig og at videre håndtering av saken skjer uten ugrunnet opphold den som eventuelt er utsatt for overgrep, tyveri eller andre mulige straffbare forhold, gis nødvendig informasjon om de skritt kommunen tar saken blir godt opplyst før anmodning sendes kommunaldirektøren at kommunens oppfølging i saken er skriftliggjort, og at dokumentasjonen er relevant og saklig helse og sosialrådgiver deltar aktivt i saken/holdes løpende orientert personalrådgiver trekkes eventuelt inn i saken i forhold til personalreglementer med mer Retningslinjenes virkeområde: Retningslinjene gjelder for saker der arbeidsgiver blir gjort kjent med at arbeidstaker kan bli/eller er beskyldt for et mulig straffbart forhold. Slike forhold kan være: Seksuelt misbruk eller vold/overgrep mot klient eller ansatt Tyverier fra arbeidsgiver, brukere, kolleger eller pårørende Andre forhold som kan medføre straffeforføyning For øvrig framkommer det at uavhengig av retningslinjen, gjelder at dersom en står overfor et alvorlig straffbart forhold uten at en bestemt person er mistenkt, må forholdet alltid snarest mulig anmeldes til politi av hensyn til etterforskningen. Eksempel kan være tyveri av medikamenter fra institusjoner. Det er i utgangspunktet ingen begrensning mht hvem som kan 5

6 fremsette en politianmeldelse (i motsetning til påtalebegjæring som fremsettes på kommunens vegne av kommunaldirektør). Når et forhold er anmeldt, er det politi og påtalemyndighet som forfølger saken videre, men helse- og sosialrådgiver informeres om anmeldelsen. Det er ingen formkrav til en anmeldelse: Den kan sendes skriftlig til politiet, eller en kan møte opp hos politiet. Anmelderen har rett til å få skriftlig bekreftelse på at anmeldelse har skjedd jf påtaleinstruksens 7-1. Taushetsplikt generelt, og helsepersonells yrkesmessige taushetsplikt spesielt, medfører at opplysninger disse får i egenskap av å være helsepersonell, ikke uten vider kan bringes videre til politiet, jfr. Helsepersonelloven 21 og 23. Den sentrale kvalitetsgruppen fant, gjennom sin evaluering, de eksisterende retningslinjer og rutiner å være dekkende med tanke på det å skulle kvalitetssikre kommunens håndtering av slike saker, både overfor tjenestemottaker og tjenesteutøver. Gruppen diskuterte og vurderte også ansattes kompetanse knyttet til det å håndtere slike saker generelt og spesielt i det å serve dem som kan ha, eller har, vært utsatt for overgrep og deres familie/pårørende. De ansatte i tjenesten for utviklingshemmede med helse og sosialfaglig høyskoleutdanning har i sin grunnutdanning kompetanse på å observere og kartlegge livssituasjonen til personer med utviklingshemming. I dette ligger det også at de har kompetanse på å registrere endringer i beboers atferd som kan gi grunnlag for bekymring, og likeledes i det å møte slike endringer på en profesjonell måte. Kompetansenivået i kommunens bofellesskap er generelt høyt og de ansatte ansees å ville kunne imøtekomme beboere (og deres pårørende) som muligens eller med sikkerhet har vært utsatt for overgrep, på en profesjonell måte. I dette ligger også det å innhente ekstern bistand fra annet og mer egnet personell med bedre og spesifikk kompetanse i enkeltsituasjoner om det skulle vise seg nødvendig. Under kvalitetsgruppens vurdering av tematikken ble også ulike dilemma i slike saker diskutert. Spesielt dilemmaet knyttet til tjenesteutøvers taushetsplikt overfor 3. person, eksempelvis medbeboere (og deres pårørende) i bofellesskap, i situasjoner der en har mistanke om overgrep fra tilsatte overfor medbeboere. I slike situasjoner avkreves det av de tilsatte å møte 3. person på en god og betryggende måte, uten å bryte slik taushetsplikt. VEDTAKSPUNKT 3.2 Rutiner for håndtering av og ansvar for beboere i bofellesskaps økonomiske forhold Bergen kommune har gjennomgått og evaluert gjeldende rutiner og da med et særlig fokus på ansvarsforholdet mellom ansatte, pårørende, hjelpeverge og overformynderi. Gjennomgangen har resultert i en ny revidert rutinehåndbok for håndtering av tjenestemottakers midler som kvalitetssikrer aktuelle ansvarsforhold. Link: Forvaltning av tjenestemottakers midler VEDTAKSPUNKT 4 Bystyret ber byrådet i sin neste Melding om kvalitetskrav og oppfølging på tjenesteområde for utviklingshemmede drøfte og legge fram en plan for hvordan det kan være mulig å redusere bruk av tvang mot mennesker med utviklingshemming. Kapittel 4 A i Lov om sosiale tjenester omhandler rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemming. Det framkommer av loven at formålet med reglene i dette kapittelet er å hindre at personer med utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. 6

7 Tjenestetilbudet skal, ifølge lovverket, tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig i overensstemmelse med tjenestemottakerens selvbestemmelsesrett. Det skal sikres at ingen behandles på en nedverdigende eller krenkende måte. Link: Sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven). ( 1991 HOD ) I 4A-5 om vilkår for bruk av tvang og makt framkommer det at andre løsninger enn bruk av tvang og makt skal være prøvd før tiltak etter dette kapittelet settes i verk. Kravet kan bare fravikes i særlige tilfeller, og det skal i så fall gis en begrunnelse. Likeledes kan tvang og makt bare brukes når det er faglig og etisk forsvarlig. I vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor inngripende tiltaket er for den enkelte tjenestemottaker. Tiltakene må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for formålet, og må stå i forhold til det formålet som skal ivaretas. Tvang og makt kan bare brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade. Lovverket gir også føringer for hvilke kompetansekrav som kreves ved gjennomføring av tvangsvedtak. Her framkommer det i 4A-9 at tjenestemottakere har rett til kvalifisert personale ved gjennomføring av tiltak etter 4A-5 tredje ledd bokstavene b og c. Ved gjennomføringen av disse tiltakene skal det være to tjenesteytere til stede dersom dette ikke er til ugunst for tjenestemottakeren. Når tiltak etter 4A-5 tredje ledd bokstav b gjennomføres skal den ene av de to tjenesteyterne minst ha bestått utdanning i helse-, sosial- eller pedagogiske fag på høyskolenivå. Når tiltak etter 4A-5 tredje ledd bokstav c gjennomføres skal den ene av de to tjenesteyterne minst ha bestått avsluttende eksamen i studieretning for helse- og sosialfag i videregående opplæring. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra utdanningskravet. Det er viktig å presisere at alle kommunens tvangsvedtak, fattet i tråd med 4A-5 bokstav b og/eller c, som ikke medfører nektingsvedtak fra fylkesmannen, er å anse som akseptable i forhold til omtalte lovkrav. I dette ligger det at slike vedtak er å definere som tiltak som tjenestemottaker, på bakgrunn av sin utviklingshemming og gjerne tilhørende problem, er ansett å være tjent med. Tiltakene er slik å oppfatte som tvang benyttet i tråd med lovverkets hovedintensjon; å hindre at personer med utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Når det gjelder tvangstiltak fattet i tråd med 4A-5 bokstav a er det klare krav til den kommunale virksomheten om at slike tiltak overfor enkeltpersoner ikke kan planlegges gjennomført systematisk over tid uten at en fatter vedtak i tråd med 4A-5 boksav b og/eller c. I dette ligger det at planlagt og systematisk bruk av tvang overfor enkeltpersoner ikke kan defineres som skadeavverging i nødsituasjon. Når Bergen kommune, i 2006 og 2007, har operert med henholdsvis 6242 og 6751 enkeltmeldinger i tråd med 4A-5 boksav a (se tabell 1), så er dette et resultat av krav om bruk av slike vedtak også i perioder der kommunen selv utarbeider vedtak i tråd med 4A-5 bokstavene b og/eller c, eventuelt avventer nye overprøvinger av slike vedtak hos fylkesmannen eller i situasjoner der kommunen ikke klarer å innfri kompetansekravet i tvangsutøvelsen. En snakker i slike tilfeller ikke om ulovlig bruk av tvang, men om enkeltmeldinger generert på bakgrunn av lovens dokumentasjonskrav. Bergen kommune vil alltid søke å innfri lovverkets hovedkrav knyttet til det å unngå unødig bruk av tvang, herunder det å sikre alternativer til tvang. I dette ligger krav til en tjenesteutøvelse basert på, faglig og juridisk, godkjente miljøterapeutiske metoder. 7

8 Tjenesten til utviklingshemmede har de siste 4 årene hatt et særskilt fokus på å sikre innføring av slike metodiske verktøy og her kan blant annet nevnes Marte Meo, Metodisk håndtering av utfordrende atferd (MHUA), Forebygging av utfordrende atferd (FUA) og metoden fra Poiesis til Praxis en relasjonellfaglig tilnærming. De metodiske tilnærmingene bidrar til at ansattes tolkning, og fortolkning, av risiko kvalitetssikres, likeledes bidrar de til pro- og reaktive tilnærminger som bidrar til tillit og slik understøtter relasjonsoppbygging og trivsels- og trygghetsfaktorer både for beboere og ansatte. De metodiske tiltakene har hatt positive effekter både i form av redusert tvangsbruk overfor tjenestemottakere og redusert bruk av skademeldinger blant ansatte. VEDTAKSPUNKT 6 Bystyret ber byrådet ta kontakt med Fylkesmannen og Helsetilsynet med sikte på å oppnå felles praksis for registrering av tvang slik at det i årlige tall fra nasjonale tilsyn skal være mulig å sammenligne praksis i fylkene på en betryggende måte. I kapittel 4 A i Lov om sosiale tjenester åpnes det opp for at det kan anvendes tvang og makt overfor utviklingshemmede i følgende tilfeller: a) skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner (fordrer kommunalt vedtak i tråd med Lov om sosiale tjenester 4A-5 bokstav a som skal sendes fylkesmannen for overprøving) b) planlagt skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner (fordrer kommunalt vedtak i tråd med Lov om sosiale tjenester 4A-5 bokstav b som skal sendes fylkesmannen for overprøving) c) tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for mat og drikke, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak (fordrer kommunalt vedtak i tråd med Lov om sosiale tjenester 4A-5 bokstav c som skal sendes fylkesmannen for overprøving) Tabell 1. Bruk av tvang og makt i tråd med 4A-5 bokstav a i kommunale enheter i Bergen i 2006 og 2007 Antall vedtak i tråd med 4A-5 bokstav a Vedtak 2006 Vedtak 2007 Fordeling Utviklingshemmede med etablert Ikke reg personer høyfrekvent risikoatferd Andre utviklingshemmede Ikke reg personer Totalt antall tvangsvedtak bokstav a personer 8

9 Tabell 2. Bruk av tvang og makt i tråd med 4A-5 bokstav b og/eller c i kommunale enheter i Bergen i 2007 Antall personer med vedtak i tråd med bokstav b bokstav c bokstav b og c 4A Ikke reg Ikke reg Ikke reg Bergen kommune yter, pr , tjenester til 1196 personer med utviklingshemming. Dette utgjør godt over halvparten av alle utviklingshemmede i Hordaland. I dette ligger det at Bergen kommune også yter tjenester til majoriteten av utviklingshemmede (med omfattende og vanskelig korrigerbar høyrisikopreget atferdsproblematikk) som fordrer bruk av tvang. Tallene i tabell 1 viser at personene som genererer tvangsvedtak i tråd med 4A-5 bokstav a utgjorde en svært liten gruppe på i alt 16 personer i Disse personene er også dem som genererer et omfattende omfang av slike vedtak i perioder der kommunen utarbeider eller avventer nye vedtak i tråd med 4A-5 bokstav b og/eller c, eller der en ikke har klart å innfri kravet om kompetent personell tilstede i tvangssituasjoner. Det vil si at 84 % av enkeltmeldinger i tråd med 4A-5 bokstav a i 2007 var et resultat av dokumentasjonskrav knyttet til kommunens eller fylkesmannens saksbehandling, eller avvik knyttet til kompetanse. Fylkesmannen i Hordaland har nå endret sin forståelse og praksis i forhold til enkeltmeldinger knyttet til tvang overfor utviklingshemmede i perioder hvor kommunen utarbeider vedtak i tråd med 4A-5 bokstav b og/eller c, i tilfeller der enkeltmeldinger er generert i påvente av fornyingsvedtak fra fylkesmannen i tråd med 4A-5 bokstav b og/eller c, og når enkeltmeldinger brukes på bakgrunn av manglende kompetansekrav/dispensasjon. Fra 2009 er slike situasjoner ikke lenger å regne som tvang i tråd med 4A-5 bokstav a og er, ifølge fylkesmannen i Hordaland, ikke lenger dokumentasjonspliktig for kommunen. Tvangsstatistikken fra fylkesmannen i Hordaland er statistikk på fylkesnivå og en kan, så langt, ikke differensiere tall for de enkelte kommunene. Med sikte på at Bergen kommune skal oppnå felles praksis for registrering av tvang slik at det i årlige tall fra nasjonale tilsyn skal være mulig å sammenligne praksis i fylkene på en betryggende måte, utgjør tvangsstatistikken som presenteres i denne meldingen utelukkende tall for hele Hordaland fylke i 2008 og Bergen kommune har imidlertid en målsetting om å få etablert en praksis, i samarbeid med fylkesmannen i Hordaland, som i framtiden gjør det mulig å få oversikt over all tvangsbruk overfor utviklingshemmede i Bergen kommune isolert sett. 9

10 Tabell 3. Tvangsbruk overfor utviklingshemmede i Hordaland fylkeskommune i 2008 og 2009 Antall enkeltmeldinger Antall reelle skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner * i tråd med 4A-5 bokstav a Antall enkeltmeldinger om tvang utøvd i påvente av fornyingsvedtak i tråd med A-5 bokstav b og/eller c fra fylkesmannen i Hordaland Antall enkeltmeldinger om gjennomføring av godkjent tiltak med personale 3076 som ikke fyller kompetansekrav og ikke hadde dispensasjon i tråd med 4A-9 Antall enkeltmeldinger om tvang utøvd i perioder der kommunen holder på å 2312 utforme vedtak i tråd med 4A-5 bokstav b og/eller c Antall enkeltmeldinger totalt * * Fylkesmannen i Hordaland endret i 2009 sin praksis slik at bruk av tvang i påvente av fornyingsvedtak fra fylkesmannen, i perioder for kommunal vedtaksutarbeiding eller på bakgrunn av manglende kompetanse/dispensasjon ikke lenger registreres som enkeltmeldinger i tråd med 4A-5 bokstav a. Tallet i tabell 3 omhandler derfor utelukkende såkalte reelle skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner. På bakgrunn av tvangsstatistikken som framkommer i tabell 3 ser en at det for hele Hordaland fylke er gjort bruk av tvang i reelle skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner 692 ganger i 2008 og 579 ganger i I og med at det ikke er mulig å differensiere tall for Bergen kan en ikke med sikkerhet si hvor stor andel av de omtalte enkeltmeldingene som er generert i Bergen kommune. Det lar seg derfor heller ikke gjøre å si noe om hvor mange tjenestemottakere i Bergen kommune dette omhandler. Tallene oppleves imidlertid ikke urovekkende for Bergen kommune med tanke på at over halvparten av alle utviklingshemmede har sin bostedsadresse her. VEDTAKSPUNKT 5 Bystyret ber byrådet ta kontakt med Høgskolen i Bergen med sikte på å drøfte om vernepleierstudiet i dag har et utdanningstilbud som gir tilstrekkelig kompetanse for å arbeide med utviklingshemmede generelt og til å takle utviklingshemmede med utagerende atferd spesielt. Bergen kommune har et generelt godt samarbeid med Høyskolen i Bergen, noe som innbefatter jevnlige treffpunkt og samarbeidsmøter også med ansatte på vernepleierstudiet. På bakgrunn av aktuelle vedtak ble der avholdt et møte med Høyskolen i Bergen 4. desember Høyskolen i Bergen framla da sine fagplaner med oversikt over de teoretiske og praksisrelaterte krav som settes til studentene for å bestå grunnutdanningen på vernepleierstudiet. Likeledes ble der gitt oversikt over undervisningsopplegget ved vernepleierutdanningen i Bergen, herunder veiledningstilbud, veiledningsform og for øvrig generell oppfølging og evaluering av studentene. Høyskolen viste seg å kunne dokumentere at studenter som følger og innfrir gitte studiekrav på grunnutdanningen som vernepleier er tilført tilstrekkelig kompetanse til å arbeide med utviklingshemmede generelt. Likeledes ansees de å være kjent med at utviklingshemmede, som andre, er en uensartet gruppe med ulike typer bistandsbehov basert på ulikt årsaksfundament og likeledes at tilnærmingen derfor må tilpasses hver enkelt tjenestemottaker. Å jobbe med mennesker med utfordrende og ofte høyrisikopreget atferdsproblematikk krever mye, både faglig og personlig, av tjenesteutøvere i den offentlige pleie og omsorgstjenesten og det påpekes her at egnethet viser seg å være av avgjørende betydning for å mestre utfordringene som ligger i dette arbeidet. 10

11 Å opparbeide seg kompetanse på dette feltet fordrer gjerne en spisskompetanse som best erverves ved videreutdanning i høyskole- og universitetssystemet og ikke minst ved erfaring på praksisfeltet. Høyskolen i Bergen har derfor, i samarbeid med Bergen kommune, etablert ulike videreutdanningstilbud for tilsatte i kommunen nettopp i den hensikt å sikre slik spisskompetanse. Her nevnes faglig ledelse i bofellesskap, videreutdanning i miljøarbeid, videreutdanning i miljøterapi, videreutdanning i aggresjonsforebyggende arbeid, videreutdanning i psykisk helsearbeid og videreutdanning i geriatri. Samtlige utdanningstilbud har vist seg å bidra til å øke ønsket kompetanse på feltet blant ansatte på tjenesteområdet. I tillegg til dette har Bergen kommunes egen internveiledning av tilsatte også vist seg å gi gode resultater som har bidratt til selvinnsikt, profesjonell tilpasning og ikke minst det å trygge og motivere ansatte for arbeidet med aktuelle målgruppe. DEL II Tilbud om kvalitetssamtaler og informasjonsmøter Alle tjenestemottakere/pårørende/hjelpeverger som mottar tjenester i bofellesskap skal årlig sikres tilbud om kvalitetssamtale. I tillegg skal alle pårørende til utviklingshemmede i foreldrehjem som mottar andre kommunale tjenester (avlastning/dagsenter/støttekontakt etc) årlig tilbys informasjonsmøte. Kvalitetssamtale Kvalitetssamtaler arrangeres både av de 13 kommunale resultatenhetene og av de 7 private boligforetakene. I 2008 ble 438 (90 %) av 488 tjenestemottakere i kommunale bofellesskap tilbudt kvalitetssamtale, mens slik samtale i 2009 ble tilbudt 432 (89 %) av tilsvarende 488 kommunale tjenestemottakere. I 2008 ble der gjennomført kvalitetssamtale med 350 kommunale tjenestemottakere, mens dette var gjeldende for 367 kommunale tjenestemottakere i I 2008 var det 28 kommunale tjenestemottakere som aktivt avslo tilbud om kvalitetssamtale og i 2009 avslo 56 kommunale tjenestemottakere slikt tilbud. I de private foretakene ble 17 av totalt 47 aktuelle tjenestemottakere tilbudt kvalitetssamtale i 2008, mens slik samtale ble tilbudt samtlige 47 tjenestemottakere i De private foretakene gjennomførte 9 kvalitetssamtaler i 2008 og 13 kvalitetssamtaler i I 2008 var det 8 tjenestemottakere i de private foretakene som aktivt avslo slikt samtaletilbud, noe som i 2009 viste seg gjeldende for 34 tjenestemottakere. Informasjonsmøte Bergen kommune innførte i 2007 tilbud om årlige informasjonsmøter til samtlige pårørende til utviklingshemmede som bor i foreldrehjem og mottar kommunale tjenester. Møtet holdes individuelt eller i gruppe og arrangeres av de 9 kommunale botjenestene i samarbeid med dagsentertjenesten og avlastningstjenesten. Informasjonsmøtet skal sikre at pårørende tilføres relevant informasjon om tjenesten til utviklingshemmede i Bergen kommune. De private foretakene avholder ikke informasjonsmøter. 11

12 Alle botjenestene ga, i 2008 og 2009 samtlige pårørende til personer som bor i foreldrehjem tilbud om informasjonsmøte. Møtene ble avholdt enten som gruppemøte eller individuelt og det var samlet 82 pårørende som deltok i møtet dette året. I 2009 ga 6 av 9 botjenester tilbud om informasjonsmøte til denne målgruppen pårørende. Også dette året ble møtet avholdt både som gruppemøte og individuelt der dette var ønsket. Samlet deltok 69 pårørende på informasjonsmøte i 2009 Individuell plan Mange personer med utviklingshemming er avhengig av en godt koordinert og samkjørt tjeneste. Bergen kommune har derfor et mål om at samtlige tjenestemottakere med utviklingshemming vurderes for behov for individuell plan. I denne sammenheng ansees tjenestemottakere som bor i foreldrehjem å være en spesielt viktig målgruppe. Dette idet disse ikke, like lett som tjenestemottakere i bofellesskap med heldøgns omsorgstjeneste, "fanges opp" for slik vurdering. Dette er også en målgruppe som ofte mottar tjenester fra flere ulike avdelinger og på ulikt nivå både i den kommunale og statlige helse- og omsorgstjenesten, og likeledes i PPT og skoleverket. Disse er slik spesielt avhengig av at tjenestene er godt koordinert. Bergen kommune gir, pr juni 2010, tjenester til 1196 personer med utviklingshemming. Av disse har 346 fått utarbeidet individuell plan, mens 23 personer, aktivt, har takket nei til tilbud om slik plan. Det vil si at det fram til juni 2010 har vært en vekst på antall utviklingshemmede med utarbeidet individuell plan på i alt 141 fra 2007 da antallet personer med slik plan var 205. Kompetanseløftet oppgradering av assistenter til fagarbeidere Bergen kommune har en hovedmålsetting om å heve den samlede kompetansen i pleie og omsorgssektoren vesentlig, samt å sikre at byrådsavdeling for helse og inkludering framstår som en kunnskapsorganisasjon. Slik skal innbyggerne sikres et faglig forsvarlig helse- og omsorgstilbud av tilstrekkelig omfang og kvalitet. Kommunen har satt i verk ulike tiltak både lokalt og sentralt for omtalte måloppnåelse. Blant annet ble "Kompetanseprogrammet " etablert av Byrådsavdeling for helse og inkludering i 2007 med mål om å oppgradere assistenter til helsefagarbeidere. Som en ser av tabell 4 har kompetanseprogrammet bidratt til at 202 personer, i tidsrommet april 2010, har fått autorisasjon som fagarbeidere. Tjenesten til utviklingshemmede er tungt inne i kompetanseprogrammet og en stor andel av de som oppnår fagarbeiderkompetanse vil få sitt virke i tjenesten og vil med sin kompetanse bidra til å kvalitetssikre tjenesteutøvelsen på feltet. Tabell 4. Antall medarbeidere som pr oktober 2009 har fått autorisasjon som fagarbeider Kategori Antall Fagarbeiderkompetanse høst Oppmeldt til fagprøve/venter på å ta fagprøve 33 Mangler praksistid (ind.) før oppmelding kan skje 80 Under kartlegging 111 Sum

13 Ved oppstart av kompetanseprogrammet i 2007 hadde 63 % av bemanningen fagbrev eller høyere utdanning. Pr 1. april 2010 har 77 % av medarbeiderstaben fagbrev eller høyere kompetanse. Slik viser kompetanseprogrammet seg å ha bidratt til en reduksjon i andel ufaglærte i klienttjenestene og til at den samlet kompetanse i tjenestene er på et høyere nivå. Styrke rekruttering av høyskole- og fagutdannede og især rekrutteringen av vernepleiere slik at denne yrkesgruppen kan bli ryggraden i miljøterapeutgruppen Bergen kommune registrerer en økning i antall fagkompetent personell, både på høyskole- og videregående skole nivå, i tjenesten til utviklingshemmede. Vi ser imidlertid stadige utfordringer knyttet til det å rekruttere og beholde tiltrengt fagkompetent personell i denne tjenesten og kommunen har derfor fortsatt fokus på å øke andelen faglærte både i den kommunale og private virksomheten, og da spesielt andelen vernepleiere. Kommunal virksomhet: Som det fremkommer i tabell 5 har Bergen kommune, på tjenesteområdet for utviklingshemmede, økt andelen faglærte på høyskolenivå med 0,3 % fra 2008 til Det framkommer imidlertid et "fall" på 2,4 % på høyskolenivået fra 2007 til Dette "fallet" må imidlertid sees i sammenheng med at en i perioden hadde en volumøkning i tjenesten knyttet til iverksetting av nye bofellesskap, nye avlastningsplasser og dagsenterplasser og må derfor ikke leses som en reduksjon av antallet høyskoleutdannete. En ser for øvrig på tjenesteområdet at der har vært en økning i andelen faglærte på videregående skolenivå fra 2007 og fram til 2009 på hele 4,1 %. Dette må også sees som et resultat av kommunens strategiske satsing på å oppgradere ansatte assistenter til helsefagarbeidere. Tabell 5. Fordeling faglært/ufaglært arbeidskraft i kommunal virksomhet I kommunal virksomhet Faglærte med høyskoleutdanning 41,1 % 44 % 41,6 % 41,9 % Faglærte med videregående utdanning 29,2 % 28,3 % 30,1 % 32,4 % Ufaglærte 29,7 % 27,7 % 28,3 % 25,7 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % Faglærte totalt 70,3 % 72,3 % 71,7 % 74,3 % Ufaglærte totalt 29,7 % 27,7 % 28,3 % 25,7 % Privat virksomhet: Bergen kommune har samarbeidsavtaler med Stiftelsen virksomheten Helgeseter, Rostadheimen, Verdandi, Konow senter, Christiegården dagsenter og avlastning, NKS Fayehagen og Omsorgshjelperen AS. Nedenfor fremstilles oversikt over den samlete fordelingen av faglært og ufaglært personell i disse enhetene. 13

14 Tabell 6. Fordeling faglært/ufaglært arbeidskraft i private virksomheter samlet I private virksomheter Faglærte med høyskoleutdanning 35 % 36 % 36 % Faglærte med videregående utdanning 16 % 33 % 30 % Ufaglærte 49 % 31 % 34 % Sum 100 % 100 % 100 % Faglærte totalt 51 % 69 % 66 % Ufaglærte totalt 49 % 31 % 34 % Som en ser av tabell 6 framstår de private virksomhetene med en stabil andel faglærte i årene 2008 og Med en samlet andel faglærte på henholdsvis 69 % i 2008 og 66 % i 2009 har de private klart å redusere andelen ufaglærte med henholdsvis 18 % og 15 % disse årene. Sett i forhold til Bergen kommune framstår de private virksomhetene totalt sett med lavere andel faglærte og høyere andel ufaglærte. Med tanke på kvalitetskravene som stilles av gjeldende lovverk og kvalitetsforskrift vil Bergen kommune i driftsoppfølgingen av de private aktørene stille krav til dem om å sikre rekruttering av personer med høyskoleutdanning og/eller helsefaglig utdanning på videregående skolenivå. Vernepleiestatus i Bergen kommune: Det framkommer i tabell 7 at der på tjenesteområde for utviklingshemmede i kommunal virksomhet i Bergen har vært en vekst på 46 vernepleieårsverk fra 2006 til Fra 2007 og fram til 2009 har det vært en ytterligere vekst på antall vernepleieårsverk på i alt 58,5 ordinære vernepleieårsverk og 13 årsverk for spesial-/psykiatrisk vernepleiere. Det vil si at veksten på vernepleieårsverk i perioden er på hele 117,5 årsverk og da fordelt på 224 som ordinær vernepleier og 13 som spesial-/psykiatriske vernepleiere. Det påpekes at veksten, i tillegg til en generell kompetansesatsing ved rekruttering, må sees som en konsekvens av økt tjenestevolum både i avlastningsboligene, dagsentrene og i bofellesskapene i aktuelle periode. Tabell 7. Vernepleiestatus i kommunal virksomhet I kommunal virksomhet Vernepleieårsverk Antall Spesial-/psykiatrisk vernepleierårsverk Antall , , , ,6 Der foreligger ikke oversikt over antall/andel vernepleierårsverk i private foretak. Øke andel hele, redusere uønsket deltid Bergen kommune har en generell målsetting om å øke andelen hele og redusere uønsket deltid. En ser i tabell 8, 9 og 10 for perioden at den kommunale tjenesten til utviklingshemmede i Bergen stadig er i vekst og utgjør, pr desember 2008 og 2009, henholdsvis 1977 og Det framkommer i tabell 9 at 601 (30 %) av de totalt 1977 stillingene i tjenesten i 2008 utgjør heltids mens 1376 (70 %) utgjør deltids. Dette tilsvarende prosentfordelingen som framkommer i tabell 10 også for 2009 der det viser seg at 629 (30 %) utgjør heltids mens 1447 (70 %) utgjør deltids. 14

15 Tabell 8. Fordeling heltid/deltid i kommunal virksomhet i 2007 Kommunale 2008 Årsverk heltid Årsverk deltid Antall heltid %- andel årsverk heltid Ant. St. delt %- andel årsverk deltid Sum antall årsverk Høyskole ,01 % ,99 % % Videregående ,61 % ,39 % ,3 % skole Ufaglærte ,87 % ,13 % ,7 % Sum % Totalprosent heltid/deltid ,93 % ,07 % 100 % % Tabell 9. Fordeling heltid/deltid i kommunal virksomhet i 2008 Kommunale 2008 Årsverk heltid Antall heltid %-andel heltid Årsverk deltid Antall deltid %-andel Stillinger deltid Sum antall årsverk Sum antall Høyskole % 126, % 514,8 602 Videregående % 213, % 372,1 530 skole Ufaglærte ,5 % 295, ,5 % 349,9 845 Sum , , Totalprosent heltid/deltid % % 1977 Tabell 10. Fordeling heltid/deltid i kommunal virksomhet i 2009 Kommunale 2009 Årsverk heltid Antall heltid %-andel Stillinger heltid Årsverk deltid Antall deltid %-andel Stillinger deltid Sum antall årsverk Sum antall Høyskole % 127, % 537,1 625 Videregående % % skole Ufaglærte % 286, % 329,6 869 Sum , , Totalprosent deltid/deltid % % 2076 Med utgangspunkt i at tjenesten til utviklingshemmede i 2007 utgjorde 1145 årsverk indikerer tabell 9 for 2008 og tabell 10 for 2009 at der siden 2007 har vært en vekst i antall årsverk på henholdsvis 91,8 fram til 2008 og ytterligere 44,9 årsverk fram til Det vil si en vekst på i alt 136,7 årsverk i perioden Fordeling av veksten på heltids- og deltids fra 2008 til 2009 viser seg med 28 heltids og 71 deltids. 15

16 Iverksette alternative arbeidstidsordninger i flere bofellesskap Den ordinære turnusordningen viser seg å gi Bergen kommune, som arbeidsgiver, store utfordringer både relatert til det å sikre kontinuitet i drift og i forhold til det å drive en kvalitetssikret tjenesteutøvelse. Arbeidstidsordningene i bofellesskapene er i all hovedsak todelt turnus med vakt hver tredje helg. Mange utviklingshemmede har et tjenestebehov som fordrer spesielle metodiske tilnærminger. Spesielt sees et behov for kontinuitet og forutsigbarhet fra personalstab, og likeledes i forhold til ulike aktiviteter, å være av avgjørende betydning for tjenestemottakers livskvalitet og utfoldelse. Den tradisjonelle turnusordningen med flere vaktskifter i løpet av en dag, sammen med omfanget ufaglærte i små stillingsbrøker i helgene, påvirker kvaliteten i tjenestetilbudet negativt. Spesielt ser en den ordinære turnusordningen å være til hinder for planlegging og gjennomføring av fritidsaktiviteter for brukerne. Erfaringene viser også at det har vært vanskelig å rekruttere og beholde tiltrengt faglært arbeidskraft i de ordinære turnusordningene. De alternative arbeidstidsordningene derimot viser seg å rekrutterer godt og da både faglært og ufaglært arbeidskraft. Dette eksemplifisert ved at en ved utlysning av en vernepleierstilling i ordinær turnus har erfart å kun få 1 søker mot 40 søkere til en vernepleierstilling i alternativ arbeidstidsordning. For å bedre kvaliteten på tjenestene til utviklingshemmede i Bergen har kommunen inngått 9 avtaler i tråd med arbeidsmiljølovens Unntak, nr 4. Dette utgjør en økning på 5 avtaler på tjenesteområdet siden 2007 da Bergen kommune hadde iverksatt alternative arbeidstidsordninger i 4 bofellesskap. 2 av disse var da i tråd med AML nr 4 og 2 i tråd med AML 10-5 nr 3. Det nevnes her at det også er inngått 4 tilsvarende avtaler innenfor avdeling psykisk helse. Slik foreligger det totalt 13 avtaler om alternativ arbeidstidsordning i tråd med AML nr 4 i Bergen kommune pr De alternative arbeidstidsordningene viser seg å bedre kvaliteten på tjenestene. Dette registrert ved: - Økning av fagkvalifisert søkermasse - Forenklet drift og driftsplanlegging i bofellesskapene - Reduksjon i behov for ferievikarer og ekstravakter - Reduksjon i antall helgevakt - Flere heltids - Beboerne som har færre ansatte å forholde seg til, noe som har gitt økt trygghet og Forutsigbarhet. - En mer konsistent og konsekvent atferd fra personalet - En betydelig reduksjon i utfordrende atferd med tilhørende reduksjon i risikofaktor både for beboere og ansatte. - Reduksjon i bruk av tvang - Reduksjon i overtidsforbruk - Redusert sykefravær / økt nærvær - Bedre arbeidsmiljø - Tilfredse ansatte - Tilfredse pårørende 16

17 På denne bakgrunn ønsker Bergen kommune å etablere flere alternative arbeidstidsordninger i enheter hvor dette menes faglig tjenlig. Kommunen har imidlertid, i prosessene med å få etablert slike arbeidstidsordninger, opplevd arbeidstakerorganisasjonene å være noe restriktive i forhold til det å gi dispensasjoner. Sentrale tillitsvalgte har ytret bekymring for at slike ordninger etableres i stort omfang uten at der foreligger dokumentasjon på at dette ikke medfører uakseptable belastninger for ansatte. Bergen kommune har tatt denne bekymringen alvorlig og gjennomfører nå over en toårs periode, i regi av FAFO, en evaluering av de iverksatte prøveordningene for å sikre et bedre fundament til å vurdere nevnte problem. Likeledes med den hensikt å få evaluert den faglige effekten av andre måter å organisere arbeidsdagen på. Brukerunder- og brukerrepresentantundersøkelse etter opplegg fra KS Bergen kommune gjennomførte, i regi av Kommunenes Sentralforbund (KS), en fulltalls bruker- og brukerrepresentantundersøkelse for utviklingshemmede i mai I alt 1067 personer fikk tilbud om å delta hvorav 577 (54 %) var tjenestemottakere i bofellesskap/privat bolig og 485 (46 %) utgjorde brukerrepresentanter/pårørende til utviklingshemmede i foreldrehjem. Brukerrepresentantundersøkelsen ble gjennomført ved postal forsendelse av spørreskjema, mens brukerundersøkelsen ble gjennomført ved intervju av hver enkelt tjenestemottaker i bofellesskap/private boliger. Det er første gang Bergen kommune har gjennomført en bruker-/ brukerrepresentantundersøkelse på tjenesteområdet for utviklingshemmede og selve brukerundersøkelsen ble gjennomført både i private og kommunale bofellesskap. For brukerundersøkelsen ble der nedsatt et intervjukorps på i alt 26 personer ansatt i 12 ulike resultatenheter på tjenesteområde for utviklingshemmede. Intervjukorpset ble fordelt på en slik måte at en sikret at ikke ansatte intervjuet personer som de ellers var tilsatt til å gi tjenester. For å, så langt mulig, kvalitetssikre metodisk gjennomføring av intervju med mål om optimal grad av objektivitet og validitet gjennomgikk intervjukorpset et 2 dagers seminar der de ble kurset på intervjuteknikker. KS har i samarbeid med kommunene, utarbeidet et sett kvalitetsindikatorer som benyttes i brukerundersøkelsene slik at en over tid skal kunne følge med i egen kvalitetsutvikling og samtidig foreta sammenligninger med andre kommuner. Undersøkelsen har søkt å kartlegge i alt 11 kvalitetsdimensjoner som følger: 1. Resultat for brukeren 2. Trivsel 3. Brukermedvirkning 4. Individuell plan 5. Respektfull behandling 6. Tilgjengelighet 7. Informasjon 8. Fysisk miljø (bo-, skole- og arbeidsforhold) 9. Personalets kompetanse 10. Samordning mot andre tjenester 11. Generelt 17

18 Resultater Resultatene er hentet i i august Undersøkelsen gir 5 svaralternativer hvorav 1-4 er skalert og der 1 indikerer "svært liten grad av tilfredshet" og 4 indikerer "svært stor grad av tilfredshet". Svaralternativ 5 indikerer "vet ikke". Det ble gjennomført intervju med i alt 239 av planlagt 577 brukere i brukerundersøkelsen. Dette tilsvarer en svarprosent på 41 %. For brukerrepresentantundersøkelsen framkommer det at 113 av planlagt 485 brukerrepresentanter har svart. Dette tilsvarer en svarprosent på 23 %. Tabell 11. Resultater fra brukerundersøkelsen Snittresultater Brukerundersøkelsen Bergen 2009 Landet Høyest kommune Lavest kommune Resultat for brukeren 3,3 3,2 3,5 2,3 Trivsel 3,4 3,5 3,8 3 Brukermedvirkning 2,7 2,6 3 1,8 Individuell plan 2,9 2,3 2,9 1.3 Respektfull behandling 3,3 3,3 3,6 2,7 Tilgjengelighet 3,6 3,5 3,7 3 Informasjon 3,5 3,4 3,7 2,7 Fysisk miljø (bo-, skole- og 3,6 3,6 3,8 3,2 arbeidsforhold) Personalets kompetanse 3,5 3,5 3,7 2,9 Samordning mot andre tjenester 3,1 3,2 3,6 2,9 Generelt 3,5 3,5 3,9 2,4 Snitt totalt: 3,3 3,3 3,6 2,6 Tabell 11 viser at resultatene for brukerundersøkelsen i Bergen ligger på landsgjennomsnittet med en snittscore på 3,3. For øvrig framkommer det at Bergen både på brukermedvirkning, individuellplanarbeid, tilgjengelighet og informasjon scorer høyere enn landsgjennomsnittet. Bergen kommune setter imidlertid, i sitt styringskort på tjenesteområde for utviklingshemmede, brukermedvirkning som en av sine viktigste målsettinger. Det at denne variabelen (til tross for å være høyere enn landsgjennomsnittet) framstår med lavest score på 2,7 skal derfor motivere til økt fokus på tematikken blant ansatte for å søke å komme nærmere ambisjonsnivået som her alltid vil være høyeste score. 18

19 Tabell 12. Resultater fra brukerrepresentantundersøkelsen Snittresultater Brukerrepresentantundersøkelsen Bergen 2009 Landet Høyest kommune Lavest kommune Resultat for brukeren 2,8 2,6 3,3 2,2 Trivsel 3,5 3,4 3,9 3,2 Brukermedvirkning 2,2 2,1 2,9 1,5 Individuell plan 3,2 3,2 3,7 2,8 Respektfull behandling 3,3 3,2 4 2,9 Tilgjengelighet 3,2 3,2 4 2,7 Informasjon 3,3 3,1 3,6 2,9 Fysisk miljø (bo-, skole- og 3,2 3,3 3,7 2,5 arbeidsforhold) Personalets kompetanse 3,3 3,2 4 2,9 Samordning mot andre tjenester 3,1 3 3,5 2,7 Generelt 3 2,9 3,8 2,4 Snitt totalt: 3 3 3,6 2,5 Som for brukerundersøkelsen framkommer det, i tabell 12, resultater fra brukerrepresentantundersøkelsen som tilsvarende viser at Bergen kommune ligger på landsgjennomsnittet med en snittscore på 3. Likeledes viser det seg at kommunen scorer høyere enn landsgjennomsnittet på 8 av de totalt 11 undersøkte variablene. Også her viser det seg at laveste score framkommer på variabelen som omhandler brukermedvirkning og underbygger kommunens intensjon om å søke å innfri høyere score i tråd med ambisjonsnivå. Sykefravær Bergen kommune har som målsetting og øke nærværet blant sine ansatte. Som det framkommer i tabell 13 hadde tjenesteområdet for utviklingshemmede et gjennomsnittlig sykefravær på 10,6 % i 2008 og 10,9 % i Tabell 13. Sykefraværsprosent/ev nærværsprosent Sykefravær i tjenesten til utviklingshemmede Fraværsprosent 10,8 % 10,6 % 10,6 % 10,9 % Nærværsprosent 89,2 % 89,4 % 89,4 % 89,1 % Om en skal kunne påvirke snittallene i positiv retning er det av avgjørende betydning å sikre at de enkelte enheter på tjenesteområdet iverksetter adekvate og gjerne kreative tiltak for å oppnå målsettingen. Gode tiltak skal sikres videreformidlet og foredlet i samtlige enheter. I kvalitetsmeldingen for 2007 omtalte vi det såkalte "Friskusprosjektet" som et slikt positivt tiltak. Et tilsvarende tiltak har vært iverksatt i Fyllingsdalen botjeneste med oppsiktsvekkende gode resultater. Denne enheten hadde 4. kvartal i 2008 et sykefravær på hele 13,5 %. Da nærværsarbeidet i enheten ble intensivert i juni 2009 var sykefraværet på 10,3 % og i desember 2009 var resultatet imponerende 5,5 %. Tiltakene som har gitt dette flotte resultatet omhandler økt kunnskap om IA-arbeid gjennom kurspakke fra NAV, bistand i enkeltsaker fra NAV, tett oppfølging fra NAVs prosjektleder og økt bevisstgjøring av verneombudenes og arbeidsmiljøgruppens rolle. Videre har det å sette 19

20 nærvær på agendaen i hele botjenesten og det å forankre det i handlingsplaner og i ledelsen på alle nivå hatt en positiv effekt. For øvrig har en aktiv arbeidsmiljøgruppe og det å se arbeidet som et lagspill der verneombudene har vært svært viktige samarbeidspartnere bidratt til de gode resultatene. Skademeldinger Innen utgangen av 2009 var det registrert 3215 meldinger om skade, trusler og vold og tilløp til skade i Bergen kommune. Det tilsvarende tallet for 2008 var 3508 meldinger. Reduksjonen fra 2008 til 2009 er på i alt 293 meldinger, noe som bekrefter at skadetallet fortsatt er synkende etter å ha nådd en topp i 2006 på 8324 meldinger. Bofellesskapene innenfor tjenesteområde til utviklingshemmede har vist seg å generere den største andelen skademeldinger i Bergen kommune. De 9 bofellesskapene som bruker NSDstat til risikovurdering av hendelser har i 2009, som i 2007 og 2008, hatt en reduksjon i antall meldinger. Tabell 14 viser at disse enhetene i 2009 hadde totalt 850 meldinger mot 1317 meldinger i 2008 og 2361 meldinger i Det framkommer også i tabell 14 at det har vært en økning i antall skademeldinger som har medført sykefravær i bofellesskapene fra 11 i 2008 til 26 i Dette omfanget sees likevel som heller beskjedent i forhold til det totale antallet skademeldinger i 2008 og Reduksjonen i antall skademeldinger kan i hovedsak leses som et resultat av systematisk og kontinuerlig gjennomførte risikovurderinger av arbeidet med å iverksette skadeforebyggende tiltak. Her nevnes metodiske tilnærminger som Metodisk håndtering av utfordrende atferd, Marte Meo-metodikk og relasjonell metodisk tilnærming til tjenestemottakere. Metodene bidrar til å kvalitetssikre ansattes tolkning og fortolkning av risiko, likeledes bidrar de til proog reaktive intervensjonsmetoder til fordel både for tjenestemottaker og tilsatte. Tabell 14. Oversikt over skademeldinger Skademeldinger i bofellesskapene på tjenesteområde for utviklingshemmede som gjør bruk av NSDstat til risikovurdering av hendelser Antall skademeldinger Antall skademeldinger som har medført sykefravær Det nevnes for øvrig at de øvrige tjenesteområdene i Bergen kommune har hatt en liten økning i antall skademeldinger fra 2191 meldinger i 2008 til 2365 meldinger i