ÅRSRAPPORT 20 09 God kraft. Godt klima.
Kort om Agder Energi Visjonen til Agder Energi er å være en ledende norsk aktør innen klimavennlige energiløsninger. Konsernets virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi, samt energitilknyttede tjenester og utbygging og drift av fibernett. Agder Energi er Norges tredje største energikonsern målt i vannkraftproduksjon. Årlig produserer konsernets 47 hel- og deleide kraftverk rundt 7,8 TWh fornybar energi. Innen vindkraft har konsernet bygget opp betydelig kompetanse, og har gjennom selskapet Statkraft Agder Energi Vind planer for bygging av vindparker flere steder i landet. Agder Energi har fjernvarmeanlegg i blant annet Arendal og Kristiansand. Agder Energi Nett eier og har driftsansvaret for regional- og fordelingsnettet i begge Agder-fylkene, til sammen 18 600 kilometer linjer. Selskapet har 173 000 nettkunder på Agder. Markedsselskapet LOS er landets tredje største kraftleverandør, og leverer strøm til over 150 000 kunder i privatmarkedet. I bedriftsmarkedet har LOS en solid posisjon blant de største nasjonale kraftleverandørene. Gjennom datterselskapene Nettkonsult og Otera er Agder Energi en anerkjent leverandør av ingeniør- og elektroentreprenørtjenester over hele landet. Otera har også internasjonal aktivitet. Agder Energi har rundt 1 700 ansatte og er en av de største virksomhetene på Sørlandet. Virksomheten skaper positive ringvirkninger for landsdelen. Betydelige innkjøp av varer og tjenester i regionen, samt årlig utbytte, skatter og avgifter til eierkommunene, bidrar til dette. Agder Energi eies av de 30 kommunene på Agder (54,5 %) og Statkraft Industrial Holding AS (45,5 %). Selskapet har hovedkontor i Kristiansand.
hovedtall hovedtall Definisjoner 2009 2008 2007 RESULTAT Driftsinntekter mill. kr 8 287 8 375 4 890 EBITDA 1 mill. kr 2 694 3 259 1 524 Driftsresultat mill. kr 2 271 2 846 1 151 Resultat før skatt mill. kr 2 789 1 149 1 141 Årsresultat mill. kr 1 604 514 846 KONTANTSTRØM Netto kontantstrøm fra driften mill. kr 1 375 1 694 845 Investeringer i varige driftsmidler og immatrielle eiendeler mill. kr 785 760 573 Avskrivninger og nedskrivninger mill. kr 423 413 385 Betalt utbytte mill. kr 968 723 604 BALANSE Totalkapital mill. kr 14 675 15 425 13 000 Egenkapital mill. kr 3 740 3 024 3 483 Sysselsatt kapital 2 mill. kr 9 684 8 416 8 638 Frie likviditetsreserver 3 mill. kr 906 1 059 749 Rentebærende gjeld mill. kr 5 944 5 392 5 156 Netto rentebærende gjeld 4 mill. kr 5 918 5 222 5 146 NØKKELTALL EBITDA margin 5 % 32,5 38,9 31,2 Driftsmargin 6 % 27,4 34,0 23,5 Egenkapitalavkastning 7 % 47,4 15,8 24,9 Avkastning sysselsatt kapital 8 % 33,6 16,6 16,6 Totalkapitalavkastning 9 % 20,2 9,9 11,1 Egenkapitalandel 10 % 25,5 19,6 26,8 Netto rentebærende gjeld/ebitda 11 2,2 1,9 3,0 Antall faste og midlertidige ansatte pr. 31.12. 1 714 1 538 1 295 Antall faste og midlertidige årsverk pr. 31.12. 1 673 1 480 1 258 NØKKELTALL, HMS Sykefravær % 4,4 4,0 4,5 Skader (H1) med fravær pr. mill. arbeidstimer 5,6 10,7 7,3 Skader (H2) med og uten fravær pr. mill. arbeidstimer 12,8 17,6 15,5 NØKKELTALL, OPPSTRØMSVIRKSOMHET Vannkraftproduksjon, virkelig 12 TWh 7,8 9,5 7,8 Vannkraftproduksjon, årsmiddel 12 TWh 7,8 7,8 7,5 Magasinbeholdning pr. 31.12. TWh 3,6 3,8 4,2 Gjennomsnittlig spotpris øre/kwh 29,5 32,4 20,6 Fjernvarmeproduksjon GWh 91 72 70 NØKKELTALL, NEDSTRØMSVIRKSOMHET Antall sluttbrukerkunder 13 1 000 152 153 153 Antall nettkunder 1 000 173 169 163 Nettkapital (NVE-kapital) 14 mill. kr 2 794 2 574 2 427 4 årsrapport2009
hovedtall Mill. kr % 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2009 2008 2007 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2009 2008 2007 EBITDA Driftsresultat Årsresultat Driftsmargin Avkastning sysselsatt kapital Egenkapitalavkastning Definisjoner 1. Driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger. 2. Egenkapital + rentebærende gjeld. 3. Plasseringsportefølje og overskuddslikviditet samt ubenyttede bankrammer. Eksklusive bundne midler. 4. Rentebærende gjeld - frie likvider. 5. EBITDA/Driftsinntekter. 6. Driftsresultat/Driftsinntekter. 7. Årsresultat/Gjennomsnittlig egenkapital. 8. (Resultat før skatt + rentekostnader)/gjennomsnittlig sysselsatt kapital. 9. (Resultat før skatt + rentekostnader)/gjennomsnittlig totalkapital. 10. Egenkapital/totalkapital. 11. EBITDA er justert for urealiserte verdiendringer knyttet til kraftkontrakter. 12. Alle produksjonstall er før pumping og tap. 13. Kunder i massemarkedet. 14. Avkastningsgrunnlag for beregning av inntektsrammen. Fastsatt av NVE. årsrapport2009 5
konsernstruktur Konsernsjef Tom Nysted Øvrige konsernfunksjoner Risiko/kontroll Internrevisjon Økonomi/finans Pernille K. Gulowsen Organisasjon Finn R. Johansen Informasjon Realf Ottesen Datterselskap knyttet til morselskapet Agder Energi Venture Agder Energi Innovasjon forretningsområder Energi Ole Th. Dønnestad Nett Erik Boysen Marked Unni Farestveit Tjenester Jan Pedersen - Agder Energi Produksjon - Agder Energi Nett - LOS - LOS Bynett - Otera - Nettkonsult - Solvea - Sopran - Agder Energi Varme - Norsk Varmeog Energiproduksjon Øvrige eierinteresser er oppgitt i note 1. Konsernledelsen i Agder Energi fotografert i fjernvarmesentralen i Arendal. Fra venstre: Realf Ottesen, Jan Pedersen, Tom Nysted, Unni Farestveit, Erik Boysen, Ole Th. Dønnestad, Pernille K. Gulowsen, og Finn R. Johansen. Realf Ottesen Født: 1949 Stilling: Konserndirektør Informasjon Utdannelse: Siviløkonom Jan Pedersen Født: 1950 Stilling: Konserndirektør Tjenester Utdannelse: Sivilingeniør bygg NTH Tom Nysted Født: 1952 Stilling: Konsernsjef Utdannelse: Ingeniørutdanning og omfattende tilleggsutdanning innen ledelse Unni Farestveit Født: 1963 Stilling: Konserndirektør Marked Utdannelse: Siviløkonom, psykologi grunnfag Erik Boysen Født: 1950 Stilling: Konserndirektør Nett Utdannelse: Sivilingeniør elkraft NTH Ole Th. Dønnestad Født: 1964 Stilling: Konserndirektør Energi Utdannelse: Sivilingeniør elkraftteknikk og bedriftsøkonom fra BI med videreutdanning innen energi/økonomi Pernille Kring Gulowsen Født: 1964 Stilling: Konserndirektør Økonomi/finans Utdannelse: Siviløkonom Finn R. Johansen Født: 1959 Stilling: Konserndirektør Organisasjon Utdannelse: Master of management fra BI/cand.mag. 6 årsrapport2009
årsrapport2009 7 kart Kraftstasjon Frammøteplass/kontor Vindmøllepark Fjernvarme/-kjøling KRISTIANSAND Nisserdam Tjønnefoss Høgefoss Dynjanfoss Berlifoss Jørundland Longerak Logna Tonstad Finså Osen Kuli Smeland Skjerka Kvinesdal Håverstad Uleberg Evje Iveland Nomeland Steinsfoss Hunsfoss Laudal Tryland Færåsen LYNGDAL Kvavik Fjeldskår Høylandsfoss Trøngsla Hovatn Hekni Finndøla Valle Brokke Rysstad Holen MANDAL FARSUND FLEKKEFJORD LILLESAND GRIMSTAD ARENDAL RISØR Lindesnes Holt Evenstad Stoa Fjære Rygene Hanefoss HER ER AGDER ENERGI Trondheim Oslo Drammen Brussel Zürich Malmø Stockholm Gøteborg Bergen
Innhold 3 Kort om Agder Energi 4 Hovedtall 6 Konsernstruktur 7 Kart 9 Konsernsjefen 12 Forretningsområde Energi 18 Forretningsområde Nett 22 Forretningsomåde Marked 26 Forretningsområde Tjenester 30 Tema 32 Eierstyring og selskapsledelse 36 Miljø- og samfunnsansvar 44 Styrets årsberetning 52 Erklæring fra styret og daglig leder 56 Resultatregnskap Konsern 57 Balanse Konsern 58 Kontantstrømoppstilling Konsern 59 Egenkapitaloppstilling Konsern 60 Regnskapsprinsipper Konsern 66 Noter Konsern 110 Resultatregnskap Agder Energi AS 111 Balanse Agder Energi AS 112 Kontantstrømoppstilling Agder Energi AS 113 Regnskapsprinsipper Agder Energi AS 115 Noter Agder Energi AS 128 Revisjonsberetning 129 Samfunns- og verdiskapingsregnskap Sentralbord: +47 38 60 70 00 - Telefax: +47 38 60 70 01 - E-post: firmapost@ae.no - www.ae.no - Org. nr.: 981 952 324 Postadresse: Postboks 603 Lundsiden, 4606 Kristiansand - Besøksadresser: Kristiansand: Tangen 11 (Kjøita 18 fra 15.08.10) - Arendal: Stoaveien 14 8 årsrapport2009
konsernsjefen Konsernsjef Tom Nysted, fotografert i Kristiansand. godt resultat i utfordrende år I 2009 leverte Agder Energi et av sine beste resultat noen sinne. Dette til tross for at året var preget av lavere vannkraftproduksjon, lavere strømpriser, og ringvirkninger av finanskrisen. Betydelig innsats fra konsernets medarbeidere gjorde at alle forretningsområdene leverte gode driftsresultater. Dermed har konsernet både lagt grunnlag for avkastning til eierne og for investeringer som sikrer videreutvikling av konsernet. Agder Energi har lagt bak seg et offensivt år, der konsernet har markert seg som ledende aktør i norsk kraftbransje. I november ble konsesjonssøknaden for NorGer-kabelen, der Agder Energi eier en tredjedel, oversendt til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Økt overføringskapasitet til Europa vil ha avgjørende betydning for resultatutviklingen i den norske kraftbransjen på sikt. Vinterens store variasjoner i strømpriser understreker også betydningen av kabelforbindelser for forsyningssikkerheten i Norge i tørrår. Flere kraftkabler til landene rundt Nordsjøen er også avgjørende for å innfri norske og europeiske klimamål, ivareta europeisk leveringssikkerhet og sikre videre utbygging av ren fornybar energi i Norge. Agder Energi har et solid kompetansemiljø innen vindkraft, og er engasjert i vindkraftutbygging gjennom betydelige eierandeler i Statkraft Agder Energi Vind og Dalane Vind. Begge selskapene ble tildelt konsesjoner av NVE før årsskiftet. Konsesjonstildeling er imidlertid ikke synonymt med utbygging. Positive investeringsbeslutninger for vindkraftutbygging forutsetter lønnsomhet, og tilstrekkelig overføringskapasitet til Europa er viktig for å sikre dette. Utbygging av norsk vindkraft vil også kunne danne grunnlag for interessant langsiktig industriutvikling i Norge. Mange hadde store forventninger til at 2009 skulle bli året da klima- og energipolitikken gikk fra retorikk til handling. Internasjonalt ble fasiten dessverre et mislykket klimatoppmøte i København. På den norske arenaen bød 2009 på en intensjonsavtale om grønne sertifikater som fortsatt mangler viktige konkretiseringer. I skrivende stund venter vi også på en avklaring rundt implementeringen av EUs fornybardirektiv. Agder Energi vil sammen med den øvrige norske kraftbransjen fortsette å arbeide for bedre og forutsigbare rammevilkår. På konsernets hjemmebane fortsetter vi å investere i produksjonsanlegg for vannkraft og nett. Investeringene er del av vår langsiktige satsing for å utvikle lokale energiressurser og å styrke leveringskvaliteten til strømkundene på Agder. Sikker strømleveranse er det folk først og fremst forbinder med Agder Energi. Det viser resultatene fra konsernets regelmessige omdømmeundersøkelse blant befolkningen på Agder. Undersøkelsen viser videre at konsernet nyter stor tillit på Agder, og at det er stor grad av bevissthet om den verdiskaping som er knyttet til konsernet. Tilliten hos befolkningen på Agder er i første rekke en stor anerkjennelse av innsatsen fra alle våre 1 700 ansatte. Våre medarbeidere representerer solid kompetanse, høy motivasjon, samt evne og vilje til å tilpasse seg rammebetingelser i stadig raskere endring. Denne ressursen er en vesentlig forutsetning for at vi skal lykkes i arbeidet med å styrke Agder Energi som en sentral norsk bransjeaktør. Derigjennom bidrar vi også til fortsatt regional utvikling på Agder. Tom Nysted Konsernsjef årsrapport2009 9
forretningsområdenett Forretningsområdene 10 årsrapport2009
forretningsområdene Energi Nett Tjenester Marked vårt fokus Agder Energi er et av landets største energikonsern. Den operative virksomheten skjer i fire forretningsområder: Energi, Nett, Marked og Tjenester. årsrapport2009 11
ren satsing Forretningsområdet Energi er den største bidragsyteren til Agder Energis verdiskaping. Virksomheten omfatter drift, vedlikehold og utbygging av vann- og vindkraftanlegg, samt energiforvaltning og handel. EUs mål om å øke andelen fornybar energi i EU-landene fra 8,5 til 20 prosent innen 2020, gir Agder Energi betydelige utviklingsmuligheter. Mer utbygging av vindkraft på kontinentet kan gjøre stabil, norsk vannkraft etterspurt i perioder med lite vind og høye priser. Økte kraftleveranser fra Norge krever imidlertid bygging av flere kabelforbindelser. Dette har Agder Energi, med sin unike geografiske nærhet til kontinentet, lenge vært en pådriver for, blant annet gjennom NorGer-prosjektet. Nye vannkraftprosjekter. Agder Energi har som mål å realisere og sette i drift nye 600 GWh innen 2015. Dette innebærer at dagens produksjonskapasitet skal økes med mer enn 10 prosent. Økningen vil kunne dekke energibehovet til rundt 30 000 eneboliger. Prosjektene ligger i allerede regulerte vassdrag på Agder og i Telemark hvor Agder Energi Produksjon har kraft- og reguleringsanlegg. Prosjektene omfatter alt fra utskifting av løpehjul i eksisterende kraftverk, utvidelse av eksisterende kraftverk, til bygging av nye kraftverk. Stor vindkraftaktør. Agder Energi er blant de største aktørene innen vindkraft i Norge. Gjennom selskapet Statkraft Agder Energi Vind (SAE Vind) er det et mål å utvikle Norges ledende landbaserte vindkraftselskap. SAE Vind planlegger vindkraftprosjekter fra Vest-Agder i sør til Finnmark i nord. Selskapet har som mål å realisere 1 500 MW innen 2020. Det vil gi kraft nok til å dekke strømforbruket til rundt 200 000 husstander. Agder Energi samarbeider også med Dalane energi om vindkraftutbygging. Det felleseide selskapet Dalane Vind har som målsetting å utvikle, bygge og drifte vindparker i Rogaland. Ledende innen energiforvaltning. Energiforvaltning er et satsingsområde for Agder Energi. Målet er å bli blant de tre fremste miljøene i Norden innenfor fagfeltet. Stort fokus på kompetansebygging skal bidra til å nå dette målet. De ansatte i avdeling for Energiforvaltning og handel i Agder Energi er høyt kvalifiserte innen en rekke spesialdisipliner. Flere av dem har doktorgrad. 12 årsrapport2009
forretningsområdeenergi selskapene Agder Energi Produksjon er en av landets største produsenter av vannkraft. Selskapet har 47 hel- og deleide kraftstasjoner i Aust- og Vest-Agder og produserte i 2009 7,8 GWh. Det tilsvarer strømforbruket til rundt 390 000 eneboliger. Agder Energi Produksjon har betydelig kompetanse innen vindkraft og eier Fjeldskår vindmøllepark i Lindesnes kommune. www.aep.no energi viktige begivenheter i 2009 Åpning av Færåsen småkraftverk. I juni ble Færåsen småkraftverk i Lindesnes kommune offisielt åpnet. Kraftverket produserer strøm tilsvarende forbruket til rundt 280 eneboliger (ca. 6 GWh), og har en installert effekt på 1,4 MW. Dette er et mindre, men likevel viktig bidrag for å nå målet om å produsere mer fornybar energi. Den 270 meter lange rørgaten fra Eptevann til kraftstasjonen er gravd ned i terrenget. Selve kraftstasjonsbygningen er tilpasset terrenget og gitt en moderne utforming i tre og stein. Mer fornybar energi. I november ble det besluttet å oppgradere kraftverkene Bjelland og Håverstad. Den økte produksjonen vil kunne gi fornybar, klimavennlig energi til rundt 550 eneboliger. Prosjektet innebærer oppgradering og utskifting av tekniske komponenter i kraftverkene, og krever ikke inngrep i naturen. Etter planen skal utskiftingen av blant annet luker starte i 2010. I 2011 skal aggregatene rehabiliteres og nye løpehjul installeres. Håverstad kraftverk ble satt i drift i 1957 og ligger i Åseral kommune. Bjelland kraftstasjon ligger nord for Bjelland sentrum i Marnardal kommune, og ble satt i drift i 1974. Ja til vindparker i Rogaland. Dalane Vind fikk i desember konsesjon til å bygge Bjerkreim vindpark i Rogaland. Selskapet eies av Dalane energi og Agder Energi med 50 prosent eierandel hver. Konsesjonen omfatter en vindpark på inntil 150 MW installert effekt. Det planlegges å bygge mellom 50 og 60 vindmøller i området. Statkraft Agder Energi Vind fikk i samme tildelingsrunde konsesjon for bygging av Moifjellet vindpark, også denne i Rogaland. Vindparken vil få inntil 180 MW installert effekt. Antall vindmøller blir rundt 60. De vil kunne produsere 540 GWh årlig. Det dekker strømforbruket til rundt 27 000 eneboliger. Vil bygge kabel til kontinentet. Selskapet NorGer, som Agder Energi eier en tredjedel av, søkte i 2009 om konsesjon for bygging av en kraftkabel mellom Flekkefjord og Wilhelmshaven i Tyskland. Strekningen er på rundt 600 kilometer. Med en overføringskapasitet på 1 400 MW kan forbindelsen dekke strømforbruket til en by på størrelse med Oslo. Forbindelsen vil bestå av to likestrømskabler som legges parallelt med en avstand på rundt 50 meter. Kabelen kan tidligst settes i drift i 2015. Prosjektet er kostnadsberegnet til rundt 12 milliarder kroner. årsrapport2009 13
forretningsområdeenergi Anne Haaland Simonsen er tidligere toppidrettsutøver og setter stor pris på treningsturer i skog og mark. Engasjementet for naturen er også en viktig motivasjonsfaktor i jobben med å utvikle vindkraftprosjekter i Agder Energi. 14 årsrapport2009
forretningsområdeenergi meteorolog i vinden energi Vi vet ikke hva Jorda kan tåle, men vi skal overlate den til våre barn. Vi har ikke råd til å ta sjanser. Derfor synes Anne Haaland Simonsen det er meningsfylt å jobbe med utviklingen av norsk vindkraft. Det begynte allerede da hun var barn. Faren elsket å ferdes ute i naturen. Og hun ble med. Lærte seg å sette pris på den friske luften, det vide utsynet. Luktene. Fargene. Vær og vind. Det var kanskje derfor hun bestemte seg for å bli meteorolog. Kunnskap om vær og vind. Vindkraftsatsingen trenger værkompetanse. Høsten 2009 forlot Anne Haaland Simonsen jobben i Meteorologisk Institutt og flyttet til Kristiansand for å være med på utviklingen av norsk vindkraft. Det er annerledes å bygge vindkraft i Norge enn for eksempel i Danmark. Terrengforholdene er mer komplekse. Det er rett og slett mer å ta hensyn til. Vi må ta hensyn til faktorer som turbulens, ekstremvind og ising i våre områder. Det er komplisert å finne de beste lokasjonene for vindkraftparker og hvordan disse skal utformes. Men nettopp det å finne de beste stedene er viktig, ikke bare i forhold til økonomi og effektivitet. Dette handler også om å ta hensyn til naturen. Vindkraft er klimavennlig og bærekraftig, men utbygging av vindkraft kommer veldig ofte i strid med andre naturverninteresser. Veldig mange er for vindkraft, men ingen vil ha det i nærheten. Vi må se den store sammenhengen. Hvis vi ikke gjør en satsing innen fornybare energikilder, vil vi ødelegge kloden vår. Konsekvensene kan bli mye større enn at enkelte naturområder står i fare for å bli utbygd, mener Anne Haaland Simonsen. Energi fra naturen. Hun liker å være tett på naturen. Hver eneste dag. Som tidligere toppidrettsutøver med blant annet VM-deltakelse i kappgang på merittlisten, er hun fortsatt avhengig av daglig fysisk aktivitet. En løpetur i skogen, en skitur eller rett og slett en ettermiddagstur til forblåste og værutsatte utsiktspunkt er en del av den daglige rutinen. Hun er glad i vær, særlig værskiftene. Til syvende og sist har alt vær sitt utspring i sola. Vi mennesker er små i den store sammenhengen. Vi kan ikke styre naturkreftene, sier hun. I vindkraftsatsingen handler det om å spille på lag med naturen. Klimaendringer er skummelt. Vi vet ikke helt hvordan naturen vil reagere. Den tanken er skremmende. Det kan være at naturen fungerer som en strikk og at det er grenser for hva naturen tåler før strikken ryker. Det krever at vi gjør noe. Vi kan ikke vente. Vi klarer ikke kutte så mye som vi burde. Derfor trenger vi mer fornybar energi, fastslår hun. Vindkraft er en bit i dette puslespillet. Anne Haaland Simonsen føler hun er med og gjør en forskjell. At jobben betyr noe. At hun er med på noe viktig. Jeg har så stort utbytte av å ferdes i naturen selv. Derfor føler jeg ansvar for at også kommende generasjoner får oppleve dette. Slikt jeg opplevde sammen med min far da jeg var barn. årsrapport2009 15
forretningsområdeenergi krafttak for naturen Før Terje Sten Tveit begynte som prosjektleder for Iveland 2-utbyggingen i Agder Energi, jobbet han blant annet med elektrifisering av Gjøa-plattformen i Nordsjøen. Elektrifisering av oljeplattformer kan være et viktig klima- og miljøtiltak når forholdene ligger til rette for det, slik tilfellet var på Gjøa-plattformen. For meg handler det ikke bare om å finne en løsning, men å finne en bra løsning, sier Terje Sten Tveit. Øker kraftproduksjonen. Han begynte i Agder Energi Produksjon høsten 2009. Oppgaven er først og fremst å legge til rette for videreutvikling av kraftstasjonen på Iveland. I dag klarer ikke kraftstasjonen å nyttiggjøre seg alt vannet. Mye renner tvers igjennom. Dette innebærer at strøm som kunne forsynt 10 000-15 000 husstander hvert år aldri blir produsert. Utbygging av anlegget innebærer at man bygger en ny tunnel på stedet. Det vil øke kraftproduksjonen betydelig, samtidig som naturinngrepene vil være helt minimale. Dette er et veldig bra prosjekt som vil kreve betydelige investeringer til flere hundre millioner kroner. Men det vil være lønnsomt og vi håper det blir godkjent i løpet av året, sier han. Tveit mener hans viktigste jobb i denne sammenhengen er å bygge et team av dyktige fagfolk fra ulike miljøer som evner å samarbeide. Koordinering og kvalitetssikring er viktig for meg. Vi skal ikke bare bygge et kraftverk, men et bra kraftverk, sier han. Naturens tåleevne. Mer fornybar energi uten synlige inngrep i naturen er den beste måten å øke energiproduksjonen på. Iveland 2-prosjektet balanserer hensynene. Og for Terje Sten Tveit er det viktig å spille på lag med naturen. Det er mye vi ikke vet sikkert om naturens tåleevne. Men jeg våger ikke ta sjansen på at advarslene fra klimaforskere og andre eksperter er feil. Det er en forpliktelse for oss å forvalte naturressursene på en best mulig måte, mener han. Egne naturopplevelser har vært med på å forme ham. Han har reist mye og sett mye. Men selv for en som har klatret til topps på Kilimanjaro, så er det fortsatt de små avbrekkene i norsk natur som gjør aller sterkest inntrykk. Jeg liker å ferdes ute. Familien og jeg er ofte på tur. Det jeg liker aller best er å sitte midt inne på fjellet en stille vinternatt. Snø. Kulde. Stillhet. Det er mektig. Han mener energiselskapene har et ansvar for å gjøre jobben på en best mulig måte. Og han vet at det er sterke krefter i mange av energiselskapene som ivrer for nettopp dette. Potensialet er særlig stort, mener Tveit, for å få mer energi ut av vannkraften med relativt små miljøkonsekvenser. Vi kan gjøre en del som privatpersoner, både når det gjelder bilkjøring og strømsparing hjemme. Men vi som jobber i energibransjen har en enda større forpliktelse til å ta ansvar i jobbsammenheng, fordi det betyr så mye mer. Og det er blant annet det vi forsøker å få til med Iveland 2-prosjektet. 16 årsrapport2009
forretningsområdeenergi Terje Sten Tveit er prosjektleder for Iveland 2-prosjektet. Dette dreier seg om å øke produksjonskapasiteten til et eksisterende anlegg, slik at man får en enda mer effektiv utnyttelse av energiressursene. årsrapport2009 17
kvalitet over hele linja Sikre og stabile strømleveranser til begge Agderfylkene er den sentrale oppgaven for forretningsområdet Nett. Agder Energi Nett har ansvaret for drift og vedlikehold av linjenettet i landsdelen. Agder Energi Nett har de siste årene gjennomført store investeringer for å styrke forsyningssikkerheten i landsdelen. Målet er et enda bedre strømnett som sikrer effektiv distribusjon av fornybar energi. Frem til 2011 investeres det hvert år 365 millioner kroner i regionalog fordelingsnettet. Effektiv energidistribusjon. Samtidig med et generelt høyere strømforbruk vil etterspørselen etter mer fornybar, klimavennlig energi stadig øke. I tillegg fører klimaendringene til større vedlikeholdsbehov enn tidligere. For å møte disse utfordringene har Agder Energi Nett fire hovedområder for investeringene i nettet i fremtiden. Et viktig investeringsområde er fornyelse av strømnettet på Agder. Nettet har en nyverdi på 9 milliarder kroner, men det er bygd i løpet av et langt tidsrom, og det er viktig å sørge for at det kontinuerlig vedlikeholdes og fornyes. Dette er en forutsetning for enda bedre kvalitet i forsyningssikkerheten. Sørlandet er av klimamessige årsaker særlig utsatt for ekstreme snøfall vinterstid. Mye snø i løpet av korte tidsperioder kan skape betydelige problemer for linjenettet. I tillegg til et omfattende arbeid med linjerydding, bygger Agder Energi Nett derfor flere reserveforbindelser for å gjøre nettet mindre sårbart. Antall nybygg, både næringsbygg, hytter og boliger, har økt og nettselskapet investerer betydelig for å møte denne etterspørselen fra nye kunder med behov for å knytte seg til strømnettet. I tillegg skal det fortsatt legges til rette for tilknytning av nye vann- og vindkraftverk, samt at flere småkraftverk kan knyttes til nettet. Forbedre inntektsgrunnlaget. Norges vassdrags- og energidirektorat fastlegger inntektsrammene til nettselskapene i Norge. Dagens inntektsrammer er ikke høye nok i forhold til de betydelige investeringene som gjøres i nettet. Agder Energi Nett arbeider derfor sammen med andre aktører i bransjen for å få etablert inntektsrammer som belønner effektiv utbygging og drift. 18 årsrapport2009
forretningsområdenett selskapene Agder Energi Nett eier og har driftsansvaret for det elektriske regionalog fordelingsnettet i Agder-fylkene, totalt 18 600 kilometer linjer. Med sine 173 000 kunder på Agder, er Agder Energi Nett det fjerde største nettselskapet i Norge. Hovedkontoret ligger i Arendal, men selskapet har virksomhet flere steder på Agder. www.aenett.no NETT viktige begivenheter i 2009 Styrket strømtilførselen til Arendal. I november ble nye Torbjørnsbu trafostasjon i Arendal satt i drift. Den er en del av Agder Energi Netts investeringspakke på en milliard kroner, som skal sikre og forbedre strømforsyningen på Agder. Da nye Barbu trafostasjon ble satt i drift i 2007, fikk Arendal en sikrere strømforsyning med to uavhengige strømtilførsler. Med den nye stasjonen på Torbjørnsbu, samt at Tunnelen koblingsstasjon oppgraderes, vil nettet i byen være ytterligere forsterket. Torbjørnsbu trafostasjon fjernstyres fra Nettsentralen i Kristiansand, som overvåker nettet på Agder døgnet rundt, året rundt. Linjerydding for 140 millioner kroner. Forsyningssikkerheten er helt avhengig av tilstrekkelig bredde på linjetraseene og det kreves grundig vedlikehold for å unngå skader på linjenettet. Linjerydding er derfor ett av de viktigste tiltakene Agder Energi Nett har for å opprettholde leveringssikkerheten. Agder Energi Nett vil derfor bruke om lag 140 millioner kroner på å rydde terrenget langs linjenettet de neste fem årene. For perioden 2010 til 2015 vil seks lokale selskap stå for linjeryddingen i sine områder. Forbedrer kundeinformasjonen. En ny kartløsning fra Google bidrar til at Agder Energi Nett sine kunder får en bedre oversikt over planlagte strømstanser og feilmeldinger i nettet. Kartet, som ligger på aenett.no, viser hvor det er planlagte strømstanser og registrerte feilmeldinger. Ved å klikke på markert sted i kartet får man opp et vindu med mer detaljert informasjon. årsrapport2009 19
forretningsområdenett Siv Elisabeth Borgstrøm liker å være nær naturen, oppleve de skiftende årstidene og de mektige inntrykkene. Naturopplevelsene betyr noe også i jobben som seksjonsleder for regionalnett i Agder Energi Nett. 20 årsrapport2009
forretningsområdenett på lag med naturen Mellom høye fjell, rett under Folgefonna, vokste Siv Elisabeth Borgstrøm opp. Naturen har satt spor i henne helt siden da. NETT Mektig natur bokstavlig talt på alle kanter, kjennetegner industritettstedet Odda i Hardanger. Kanskje var det derfor naturlig at hun endte opp i kraftbransjen der hun i dag arbeider som seksjonsleder for regionalnett i Agder Energi Nett. Hun flyttet fra Odda i ung alder. Men fortsatt er det Odda som er hjem. Når man reiser bort, så ser man også naturen med andre øyne når man kommer hjem. Først nå, som voksen, forstår jeg hvorfor det er så mye turisme på Vestlandet, sier hun. Sikker strømforsyning. Regionalnettet som hun i dag har ansvaret for, er avgjørende for at vi hver dag har strøm på Sørlandet. Regionalnettet sørger for å frakte strømmen fra det sentrale nettet og frem til transformatorstasjonene der strømmen fordeles videre for å bli omformet til en spenning som er tilpasset det husstander og bedrifter kan nyttiggjøre seg. Regionalnettet skal være rustet for vær og vind. Nærmere 60 transformatorstasjoner og 900 kilometer kraftlinjer må spille på lag med naturen. Ikke bare skal de tåle årstidenes herjinger uten å bli satt ut av spill, men de skal også gli inn i naturen uten å være skjemmende. For dem som arbeider med regionalnettet er det også viktig å legge til rette for småkraftproduksjon. Vi har tatt oss selv i nakken og gjort mer enn veldig mange andre nettselskaper på dette området. Dette handler om å legge til rette for ny, fornybar energi. Spesielt i vest og i innlandet i Agder ligger det veldig godt til rette for slike anlegg, sier Siv Elisabeth Borgstrøm. Pris på naturen. Hun har ingen problemer med å erkjenne at kraftforsyning ikke er mulig uten å gjøre inngrep i naturen. - Vi skal sørge for forsyningssikkerhet og tilgang til markedet for produsenter. Vi har også krav på oss om å finne best mulig samfunnsøkonomiske løsninger. Derfor må vi i dobbel forstand sette pris på naturen. Vi må gjøre kompromisser og avveininger mellom uberørt natur kontra effektiv energiforsyning. Det er ikke så enkelt at vi alltid kan velge de dyreste løsningene og sende regningen videre til forbrukerne. Selv synes hun kraftlinjer kan være vakre. Majestetiske og stolte. Selv om hun også setter pris på å kunne bevege seg i uberørt natur. Heldigvis har vi plass til begge deler, konstaterer hun. I 2009 brukte Agder Energi 150 millioner kroner på å bygge ut regionalnettet. Det var et stort løft, som fortsetter også i 2010. Budsjettet på rundt 110 millioner kroner skal investeres for å gi et enda mer stabilt, sikkert og effektivt regionalnett på Sørlandet. For Siv Elisabeth Borgstrøm er utfordringen at dette også skal være en investering i natur og miljø. Til syvende og sist handler det om å finne balansen. Om å ta ansvar både for natur og energiforsyning. årsrapport2009 21