FOREBYGGING AV AGGRESJON OG VOLD. Opplæringsmanual og innhold. Av Simen Sæhlie
Brøset- Regional Sikkerhetsavdeling Post A og B: 5 senger; 5 stillinger per sengeplass Post C: 6-8 senger; 3-4 stillinger per sengeplass Post F: Sentral Fagenhet: 5 senger Ergoterapiavdeling
Opplæring Enkelhet Praktisk/ teori- stor fokus på grunnleggende tenkning. Caser Få alle opp på samme nivå Manual laget for internt bruk.
Sikkerhetstenkning Alle ansatte har ansvar for å ivareta sikkerheten både for seg selv, pasientene og sine medarbeidere. Konflikthåndtering med risikovurdering og håndteringsplanlegging medvirker til at man står bedre rustet når fysiske konfrontasjoner oppstår.
Kontinuerlig sikkerhetsfokus gir: Trygghet for ansatte og pasienter. Forebygger aggressiv atferd. Øker eller vedlikeholder personalets kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til konfliktdemping Kompetanseheving
Skademeldinger Ansvarliggjøring av arbeidssted Dokumentasjonsgrunnlag for personalbehov Egensikkerhet i ettertid
Rapporter Oppdatert i situasjonen til den enkelte pasient Vite alle avtaler- regler gjeldene for hver enkelt pasient Kommunikasjon innad i personalgruppen.
Kommunikasjon innad i vaktlaget Oppdater ansvarlig pleier Ha øyer med seg, selv under aktivitet/ samspill med pasient/bruker Si ifra hvor du går Har du sett noe andre burde vite om? Hvem tar avgjørelser?
Risikovurdering Risikovurdering før hver samhandling Hva kan komme til å skje, hvor ofte og når?? Bruke dokumenterte instrumenter (START, HCR 20, BVC, ARMIDILLO) Rapportering videre.
Varselsignaler Signaler som observeres når stressnivået øker og faren for utagering og aggresjon er økende. Motorisk uro, hvileløs vandring Mørkt blikk Stemmeleie- høyt/lavt Irritasjon, mer enn vanlig Tilbaketrekning eller isolasjon Kjent historikk på økende uro(risikovurdering,behandlingsplan)
Tiltak etter risikovurdering En risikovurdering er ikke verdt noe uten tiltak. Forhåndsregler som avtales seg i mellom på hver arbeidsplass. Hvordan skal en tur gjennomføres? Varsle kolleger- kollega stikker hodet innom Lojalitet innad i vaktlaget.
Kommunikasjon i konfliktsituasjoner Kroppsspråk Rolig Korte, enkle beskjeder Vær empatisk La en føre ordet.
Casetrening- Pleier-Pasient Avslag- Sinne- Suicid? Fysiske situasjoner Håndteringsplaner
EN STOR OG STERK PASIENT MED KJENT VOLDSHISTORIE, AFFEKTSVINGNINGER OG VOLDSOMME REAKSJONER PÅ AVSLAG, HAR SØKT STATUSMØTE OM EN REKKE AKTIVITETER OG TILBUD DET IKKE ER SIKKERHETSMESSIG FORSVARLIG Å LA HAN FÅ. HAN ER SVÆRT SPENT PÅ UTFALLET AV SØKNADEN OG VANDRER RASKT OG HVILELØST RUNDT I FELLESAREALET MENS MØTET PÅGÅR. DET VURDERES SOM SVÆRT SANNSYNLIG AT HAN VIL REAGERE MED RASERI OG ANGREP MOT DEN SOM PROKLAMERER DET SØRGELIGE BUDSKAP OM AT SØKNADENE DESSVERRE IKKE BLE INNVILGET. DISKUTER STRATEGI FOR FORSVARLIG RISIKOHÅNDTERING NÅR PASIENTEN SKAL FÅ INFORMASJON FRA MØTET.
Opprettholdelse av kompetanse Internundervisning Fysisk konflikthåndtering Gjennomføring av case på personalmøte Ansvarliggjøring under overlapping
FOREBYGGING AV AGGRESJON OG VOLD AV EGIL BROVOLD
MOTTAKET Forarbeid Selve mottaket Go`foten Samtale med helsepersonell og politi Menneskesyn
SAMTALER Et lite formøte Risikovurdering av samtalen Håndteringsplan Samhandling mellom behandler/miljøpersonell Selve språket Den formelle vs uformelle
Praktisk klokskap i møte med vold Kollegaer til stede En fører samtalen Forhindre klumping Avledning
Grensesetting Hvordan skal dette gjøres da? Gå inn på et tidlig tidspunkt Når er det påkrevd(avdelingsregler) Ta ut pasienten av situasjonen, kommuniser Gult kort (hvor mange?) Man må være istand til å gjøre B når man har gjort A
Eksempler på hva vi ikke gjør Å gå i forsvar- se på situasjonen som et angrep på deg personlig. Å gjengjelde budskapet- legge deg på samme nivå istedenfor å være rollemodell. Devaluerende holdning- nedlatende og fordomsfull. Å distansere seg- ikke ta den andre på alvor men å forsøke å skyve ansvar over på andre. Uenighet blant personalet som er i situasjonen, dette viser ikke unison holdning. Ikke gi gult kort hvis du ikke kan følge opp!!!!!!!!
Makt i det å være helsearbeider Vi må være bevisste på at vi innehar makt, den må brukes riktig! Hva prater vi om oss imellom? Hvordan kler vi oss? NB! Sommer Vi går hjem til vår lille boble etter vaktas slutt Bruk makten til å være forbilde og voksenperson
Planlegging av dagen/vakta Hvem gjør hva? Oppdatering Spesielle tiltak som skal gjennomføres Lojalitet mellom skiftene Samarbeid mellom postene TEAM arbeid
De 4 elementer vaktlaget bør ha Øyne, ører, hjerne og en mental/fysisk kapasitet «En fot alltid i bakken»
Makkerpar 2 stk. faglærte som går tilnærmet likt i turnus Trygghet Særdeles godt kjent med hverandre Korte avstander personalet imellom Kommer fram ved skjerming/intensivarbeid
Håndteringsplaner Levende dokumenter Kommunikasjon mellom de ansatte Hva kan skje? Pasientens sårbarheter Medisinering og formidling av negative budskap Hyppige møter innad i vaktlaget
Kompetanseheving internt Gi håndfaste oppgaver Engasjer ekstravakt/ufaglært Engasjement skaper god pasientbehandling Intern undervisning