Enkel beskrivelse av Tigrinja Vi anbefaler boka Innvandreres morsmål av Olaf Husby (2017). Boka tar for seg 10 språk, blant annet Tigrinja. Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere forstår hvordan norsk fortoner seg for en elev med et annet morsmål. Dermed blir det også lettere å vite hva en skal legge vekt på i undervisningen, slik at elevene får best mulig vilkår for å utvikle språkferdighetene sine. Kunnskapene er også viktige når læreren skal hjelpe elevene med å nå kunnskapsmålene i hovedområdet språklæring, der det på nivå 1 blant annet heter at elevene skal kunne sammenligne språklyder, ord og uttrykk på morsmålet og norsk. På nivå 3 skal de kunne bruke egne erfaringer til å snakke om likheter og forskjeller mellom norsk og eget morsmål, og på nivå 3 skal de kunne identifisere likheter og forskjeller. sitat s. 22, fra Veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Slektskap til andre språk: Morsmålets språktre og gren: Tigrinja språk hører til den afroasiatisk språkfamilie og semestik språk. Slekt med tirgre, amharik,h ebrew, arabisk og aramic. Egentlig kommer Tigrinja fra det gamle Geeze språket. I dag bruker en Geeze språk kun i kirken. Utbredelse: Hvor mange snakker dette språket: Dette språket snakkes av ca. 11 milioner. Hvor snakkes dette språket: Eritrea og Ethiopia - grensespråk ved Tigrai og på høylandet i Eritrea. Alfabet - Skriv/lim inn alfabetet på dette språket: Tigrinja har 32 bokstaver. 7 vokaler አ ኡ ኢ አ ኤ አ ኦ resten er konsonanter.
- Noen bokstaver har samme lyd som norsk. Tigrinja har ingen store og små bokstaver. Andre ting: å uttale lyden y og j er annerledes på tigrinja enn slik det er på norsk. -Tigrinja har noen bokstaver i kombinasjon som gir en lyd ሽ. ች ዝ ቭ ኽ ጅ Sh og K. -Tigrinja-bokstaver skifter form i ordet og avhengig av om bokstaven kommer i framlyd, innlyd eller utlyd. Skriftspråk er det språket som blir brukt til å lese og skrive: Type skriftspråk: Ingen andre språk bruker disse tegnene/symbolene. Skriveretning: Fra venstre til høyre. Hvordan er forholdet mellom skrift og tale: Vi leser det vi skriver.
Fonologi handler om hvordan lyder fungerer i språk: 7 vokaler å, u, i, a. e. a,a.o Uttale som er vanskelig: Det finnes noen vanskelige bokstavlyder K qe che ኽ ኹ ኺ ቀ ጨ. Morfologi/(lingvistikk), læren om hvordan ord er bygget opp: Tigrinja er et syntetisk språk. Bøyninger har flere kasus for substantiver, normativer, genetiv, dativ, akkusativ, innstrumintales, lokativ og vokativ. Bøyning av f.eks verb, substantiv, adjektiv, adverb: Verb bøyes i forskjellige former i sammeheng med en rekke gramatiske kataegorier. Verbene bøyes etter personlig pronomer, totall, fleretall, hunkjønn og hankjønn. Verb plasseres alltid i slutten av setninger. Substantiv bøyes med å skrive en bokstav i begynnelsen av verbene i sammenheng med entall eller fleretall. Adjektivene bøyes etter substanivet og kjønn: Hunkjønn, hankjønn eller intetkjønn. Sammensatte ord: Det finnes sammensatte ord på tigrinja.eks. ሱር ሕቆ መሰረት ሕቅ ማይ ጸባ Andre ting: Tallord: Tigrinja grunntall bøyes i kasus og kjønn. ordenstall bøyes som adjektiver. Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, det vil si setninger og fraser. Må det være verb i alle setninger i dette språket: Ja. Må det være substantiv i alle setninger: Ja, det må ha substantiv, i bestemt form og da som subjektiv eller pronomen( eiendomspronomen, personlig pronomen og peke pronomen. Bruk av punktum og stor bokstav: Vi har eget punktumtegn eks. ::,, : og ingen store bokstaver. Bruk av avsnitt: Ja, akkurat som latinsk eller norsk Semantikk - lingvistikken (språkvitenskapen) som studerer ordenes betydning, både enkeltvis og i sammenstilte strukturer (setninger). Homografer: Det finnes på tigrinja Homofoner: Det finnes på tigrinja. eks. kaffe-kafe Ordtak og metaforer: Det er mange ord på tigrinja som er idiomer. Uttrykker en annen betydning enn hva det står. F.eks: Å legge alle kortene på bordet Andre særtrekk ved språket?
Hva vil du trekke fram som det mest utfordrende for barn og unge når de skal lære norsk? Ta utgangspunkt i kompetansemålene og de 3 nivåene i GNOplanen. Lytte og tale, dreier seg om å forstå norsk tale, utvide ordforråd og begreper og gjøre seg forstått på norsk. Det innebærer å lytte og gjenkjenne språklige størrelser som lyder, ord, uttrykk og begreper, og å kunne bruke disse i egen tale. Videre må eleven utvikle kommunikative ferdigheter gjennom muntlig språkbruk i forskjellige situasjoner og i arbeid med ulike temaer. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Lytte: Tale: Lese og skrive, dreier seg om skriftlig kommunikasjon og om utvikling av lese- og skrivekompetanse. Utvikling og utvidelse av ordforråd og begreper i ulike fag og temaer. Det omfatter videre lesing og skriving av tekster i ulike sjangere og bruk av varierte lese- og skrivestrategier. Det betyr også at en bruker skriftspråket for å innhente informasjon og for å utvikle og strukturere ideer og tanker. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Lese: Skrive: Språklæring, dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk. Det omfatter også språk som system og språket i bruk. Et sammenlignende perspektiv på eget morsmål og norsk er nødvendig. Videre dreier det seg om kommunikasjons- og språklæringsstrategier og utvikling av språkkompetanse. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Tigrinja er et offentlig språk i Eritrea. (Tv,Avis--eks.). Tigrinja og norsk har store språkforskjeller. Alfabetet, skrive og lese måten, lyder og setningsbygning. Det er viktig at elevene lærer det latinske alfbetet og norske lyder. Dette er utfordrende for eleven. Det er vanskelig å uttale ord og det ta lang tid og krever mye øving.
Det er viktig å lese sakte og ha tydelig ordavkoding og øving. Grunnlegende leseferdigheter er viktig og har en avgjørende rolle for god lesekompetanse. Eleven trenger helt spesiell oppfølging tilpasset sine konkrete lesevansker. Viktig med gode lese- og skrivestrategier. -Bruk alle nettverk og ressurser slik at en kan ha kontakt med andre norske barn og miljø. Slik at de kan være språklig aktive. - Snakk med eleven om forskjeller i tale og alfabet og gjør mange lytteøvelser. Det er viktig å vise eleven hva som er vanskelige lyder på norsk. Viktig å jobbe med ordforrådet og begreper, lyder, avkoding og tonefall, norskstrategi, kunne sammenligne språksystem parallelt på norsk og tigrinja. Skape et trygt og stimulerende miljø på skolen. Tilrettelegge for mestringsorientert læring, tilpasset barnets utviklig. Språk og kultur, dreier seg om språkets kulturelle betydning. Hvilke ulike måter bruker en språket på og hvilken språklig variasjon er i Norge. Norsk språk- og tekstkultur i et historisk, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er også med her. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Tigrinja og norsk tilhører helt forskjellig språkgruppe. Når eleven lærer et nytt språk er det utfordrende. Eleven trenger gjerne lang tid på å lære norsk. Det er viktig å gi støtte og hjelp slik at en blir inkludert i skolesystem og samfunn. Det er viktig å snakke sakte og tydlig og med gjentatt forlaring. Eleven bør øve mye på uttale, avkoding, lyder og difonger. Språk og kultur er knytet til hverandre, derfor må vi respektere elevens identitet og tilhørighet. Eleven har behov for å bli inkluder i skolesystemet og få tilpasset og tilrettlagt opplæring for å føle seg trygg. Gi ros, respekt, anerkjennelse, Omsorg er viktig i lærerprossen når man skal lære et nytt språk. Et godt samarbeid mellom skole og hjemmet er viktig.. Kilder: Google/tigrinja språk erfaring fra TFO lærer