LA BARNA TALE PROSJEKT VED UNGE DEICHMAN VÅREN 2011 RAPPORT

LA BARNA TALE PROSJEKT VED UNGE DEICHMAN VÅREN 2011 RAPPORT

DET ER EI SKILPADDE SOM GÅR OVER BRUA Eventyrlige møter mellom bibliotek og flerspråklige barn. Deichmanske bibliotek, avdeling Unge Deichman, ble i desember 2010 tildelt kr. 75 000 til prosjektet La barna tale. Mål for prosjektet: Med prosjektet «La barna tale Barnas digitale fortelling» ønsket vi å prøve ut en ny måte å stimulere språkutvikling hos barn som ikke har norsk som morsmål. Vi ville legge til rette for at barna, på sitt nivå, kunne fortelle historier. Vi ville: Bidra til barns språkutvikling og egenaktivitet gjennom bruk av fortellinger og litteratur Utprøve, forankre og inspirere til variert bruk av litteratur i språkopplæringen Fremme kontakt mellom skole og folkebibliotek Finne fram til en enkel arbeidsmetode, som lett kan overføres til andre Samarbeidspartnere:

Deichmanske bibliotek, avdeling Unge Deichman, hadde ideen og tok kontakt med naboskolen Møllergata skole med spørsmål om de ville være med på prosjektet. På denne skolen har ca. 70 % av elevene en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk. Skolen stilte seg positiv og valgte ut 24 barn fra 1. og 2. klasse til å være med i prosjektet. Alle disse fulgte skolens opplegg med forsterket norskopplæring. I søknaden var Høgskolen i Oslo, Lærerutdanninga, også med som samarbeidspartner. Søknadssummen som skulle dekke deres utgifter, ble ikke innvilget, fordi dette var en statlig institusjon. Dermed gikk HIO ut av samarbeidet. Planlegging og avtaler: Skole og bibliotek møttes i januar for å planlegge prosjektet, som fikk startdato 23. mars. Her ble møtetider lagt i fellesskap. Hver gruppe fikk 6 samlinger og som avslutning ville vi ha en felles fest. Gruppene fra de to trinnene skulle komme til biblioteket på hver sine dager. De de seks samlingene skulle dermed avholdes to ganger. Tidspunktet for samlingene var i hovedsak kl. 1100 kl. 13.30, transportetappe inkludert. Gjennomgangstema for prosjektet skulle være eventyret De tre bukkene Bruse. Se vedlagte prosjektplan. Samlinger: 2 planleggingsmøter med skolen. 12 treff med gjennomsnittlig 10 barn og 2-4 voksne 1 fest med 22 barn og 20 voksne 1 evalueringsmøte Biblioteket laget videre et utkast til intensjonsavtale som skolen straks aksepterte. Se vedlagte intensjonsavtale.

HVA SKJEDDE OPPE PÅ BRUA? Samling 1 Bli kjent med hverandre. En bibliotekar møtte gruppene første gang på skolen, der ungene kunne føle seg på trygg grunn. På programmet stod presentasjon av bibliotekar og bibliotek. Få av barna hadde vært på hovedbiblioteket, selv om mange bor i nærheten. Eventyret De tre bukkene Bruse ble fortalt og spilt med figurer. Barna fikk tegnesaker og skreiv navnene sine på store ark. Hver og en ble fotografert med navneskiltene. Klassene fikk bokpakker til låns. Det oppstod god kjemi og gjensidig tillit under de første møtene. Samling 2 Bli bedre kjent. Tenne ungene. Tema for prosjektet var De tre bukkene Bruse. Å gå på tur til Akerselva og ei bru der, var derfor helt relevant for prosjektet. På turen kunne vi bli bedre kjent og vi kunne være litt generøse ved å spandere niste på ungene. Vi ville også spore ungene inn på leik og fabulering, så i sekken hadde vi ulike plastdyr og kameraer til det bruk. Ikke alle barna tok ideen med leik og fotografering av dyra straks. Vi voksne måtte oppmuntre og gå foran. Turene var hyggelige, men også strategiske med tanke på å få barna på glid til å fortelle. Samling 3 Fortellerstart. Bli kjent med biblioteket. Fotografiene fra leiken ved Akerselva var nå lagt inn i power-point, og vår forteller var klar til å lokke ordene ut av ungene. Vi delte gruppene slik at halvparten fikk en omvisning i biblioteket, mens de andre samtalte om hva som skjedde på bildene. Vi tok opp disse samtalene med digitale opptakere. Noen av barna nektet å snakke, men det løsnet etter hvert og fantasifulle historier kom til live. Etter samlingene skreiv vi ned to historier, ut fra det vi hadde fra barnas munn på «bånd». Her er en liten rapport fra omvisningen i biblioteket: Vi gikk en tur til tredje etasje og balustraden - de var begeistret! Jeg fortalte om Carl Deichman og Nyhus - om gratis lån og om å bygge nytt, moderne bibliotek. Det var mange spørsmål om det og de var kjempeengasjert. De likte trappene og vi så vi på tavla med latin som henger der. Da snakket vi om at det finnes mange språk og at man kan noe som de andre ikke kan. Vi så på utstillingen av arabiske bøker i Voksenavdelingen og det var mange som fortalte at de kan "lese" Koranen. Vi

snakket også om vakre dekorasjoner og gamle bøker... Samling 4 Ta i bruk andre virkemiddel i formidlingen. Vi ville gi ungene mulighet til å uttrykke seg på en annen måte enn muntlig, ved å la dem agere i enkle rollespill. For å finne inspirerende omgivelser, tok vi ungene opp alle trappene til loftet og en skrårampe der. De fikk i all hemmelighet velge seg et plastdyr, før de vaglet seg nedover «brua» og mimet dyret. Vi prøvde også å få de andre til å stille lure spørsmål (har det pels, er det lite, kan det svømme? osv). En gutt som først nektet å være med, ble tvunget av læreren og han gjorde en flott figur! En spennende dag, men vi så også at øktene våre kunne bli litt for lange og slitsomme. Samling 5 Starten på Digitalt fortalt filmen. Nå var tida inne for å fange historiene og jobbe målrettet mot de digitale fortellingene. Vi fortalte barna at vi skulle lage en liten film. Tema var fortsatt bruer og dyr og vi gikk først løs på billedleggingen. Nå skulle de tegne, noe vi visste at de likte godt. Noen tegnet ivrig og selvstendig, andre skottet usikkert på andre og måtte hjelpes i gang. Vi la inn ei pause midt i økta, der vi fikk tid til å scanne tegningene. Etter pausen viste vi de ferske tegningene som power-point og fikk ungene til å fortelle hva som skjedde i sin tegning. Vi tok opp disse berettelsene og skrev dem ned etterpå. Den ene gruppen fikk dårlig tid. Vi løste det ved at de tok tegningene med seg tilbake til skolen, for å fullføre dem der. Samling 6 Lage lydspor til den digitale fortellingen. Bildematerialet lå klart. Nå gjaldt det å få barnas egne ord i en slik form og lydkvalitet at de kunne brukes i «filmen». Mens de andre formet dyr i plastilina, tok vi en og en i «lydstudio. Ut fra barnas bilder og våre notater, tok vi fatt på de endelige fortellingene. I mellomtida hadde vi manipulert tegningene deres forsiktig, i tråd med historiene deres. Vi hadde også nye billedelementer klare,

som vi la på, sammen med barna. Barna var flinke og modige og gjorde sitt beste, selv om noen måtte lokkes i gang. De syntes det var kjempegøy at vi kunne fikse på tegningene deres. Dette stimulerte også barna til å snakke, og vi satt til slutt igjen med fortellinger fra alle barna. Arbeidet med filmen Nå hadde vi tre uker på oss til å lage de digitale fortellingene. Bildematerialet skulle bearbeides og lydsporene lages. Særlig var lydmaterialet fragmentert og av vekslende kvalitet. Derfor hentet vi inn kompetanse fra Jazzmontør AS for å hjelpe oss med å redigere lyden. Nå fikk en av personalet en liten innføring i bruk av lydprogrammet Audacity som kan lastes ned gratis. Hun redigerte den ene lydfilen selv. Bildefilene laget vi også helt. Programvaren vi brukte var Windows Mowie Maker, som ligger på de fleste pc'er. Det kan også lastes ned gratis. Med en del prøving og feiling og en deadline som nærmet seg, ble det hektiske dager. Vi ville jo så gjerne at ungene skulle bli stolte av produktene sine! Da vi til slutt fikk lagt på musikk, syns vi at vi kom anstendig i mål med de digitale fortellingene. Samling 7 Fest! Siste post på programmet var en velfortjent fest med servering og diplom til ungene. Festens høydepunkt var selvsagt premieren på de digitale fortellingene, Dyra som gikk over ei bru, 1 og 2. Og så var det på tide til å takke for samarbeidet og ønske barna velkommen tilbake til biblioteket i sommer og i framtida.

EVENTYRLIGE MØTER MELLOM BIBLIOTEK OG FLERSPRÅKLIGE BARN Å arbeide med La barna tale var en utfordring og en opplevelse. Vi følte oss fram, vi tok noen sjanser og vi satt igjen med en følelse av å ha gjort en meningfull jobb. Vi syns også at vi i hovedsak nådde målene vi hadde satt oss: Bidra til barns språkutvikling og egenaktivitet gjennom bruk av fortellinger og litteratur: Vi så en utvikling fra en litt nølende oppstart, der mange av barna ikke ville åpne munnen, og fram til ungene fortalte en og en, foran mikrofon 9 uker seinere. Lærer for 1. trinn skriver dette: Min erfaring er hovedsaklig positiv, (men du vet, en pedagog ser alltid muligheter for forbedring:) Hvis en skal tenke i forhold til noe av målet med prosjektet, at flerspråklige elever får språklig stimuli så har det skjedd!! Man kan selvfølgelig si at dette er noe som skjer hele tiden i en sosial setting, men jeg mener at her har det skjedd mer målrettet. Elevene har vært trygge i gruppa, det har vært rom og tid for å snakke og lytte til hverandre og jeg tror de har lært en del nye ord og begreper. Utprøve, forankre og inspirere til variert bruk av litteratur i språkopplæringen: Bibliotekets mer tradisjonelle formidling av litteratur overfor skolen: - Vi forsynte klassene med bokpakker. - Vi formidlet boktitler til lærerne. - Vi formidlet bøker til elevene. - Vi brukte regler, sanger, tegnefortellinger m.m. Mer utradisjonelle formidlingsmetoder: - Gå tur med konkret fokus på eventyr, fabulering og fortelling. - Mime og spille med utgangspunkt i eventyret. - Tegning og forming som utgangspunkt for fortelling. -Møte med en forteller. Avdeling Unge Deichman er så heldig å ha en ansatt som er utdannet forteller. Denne kompetansen ble sentral i prosjektet. I samtaler med henne ble barna stimulert til å fabulere og lage fantasifulle historier der absolutt alt kunne skje. Utgangspunkt for fortellingene var fotografier fra turene til Akerselva og tegninger som barna hadde laget. Barna ble lokket til å fortelle hva som skjedde i bildene. Ulike gjenstander ble også brukt til å trigge fantasien og drive fortellingen videre i nye og utrolige retninger. Fremme kontakt mellom skole og folkebibliotek: Det hadde vært lite systematisk kontakt mellom skolen og biblioteket før. Nå oppstod straks en god og kreativ kjemi mellom bibliotek, lærere og rektor. Samarbeidet ble styrket på flere områder: - Intensjon om flere uformelle besøk av klassene i biblioteket - Vår forteller- og formidlingskompetanse brukt i formidlingskurs for lærere - Bedre kunnskap om våre tjenester som sentralbibliotek for grunnskolene i Oslo. - Bruk av skolen som formidlingskanal for informasjon om for eksempel Sommerbokkampanjen. - Konkrete planer om nytt La barna tale-prosjekt til våren.

Vi ønsker at skolen skal være med å vise elevene veien til det lokale folkebiblioteket. Gjennom dette prosjektet fikk vi anledning å promotere oss selv. Lærer i 2. trinn beskriver møtet mellom barn og bibliotek slik: De gledet seg stort til hvert møte og de klarte alltid å skildre og beskrive opplevelsene fra forrige møte. De hoppet og danset rundt i skolegården, som en oppvarming til å møte deg. Mas og mas ellers også: Når skal vi til Rigmor??? De elsket å møte deg og dine. Stolte også at dette var bare noe som var deres, og biblioteket ble et hipt ord i klasserommet og skolegård. Bøkene vi lånte her på skolen også ble en stimuli til dramatisering og til å fremme leseglede. Du og ditt team har en fantastisk måte og formidle budskapene som inspirerer barna og meg til å lese mer, bl.a. Det første jeg ble møtt med her var: Jeg har vært på biblioteket i sommer. Der så jeg..., så dere blir nok neppe glemt i barnas minne... Så gjenstår å se om fortsettelsen. De er jo bare i startgropen til videre leseglede... Finne fram til en enkel arbeidsmetode, som lett kan overføres til andre: Prosjektmidlene ga oss en sjanse til å prøve ut metoder, noe vi ikke kan ellers i en travel og pressa hverdag. Vi har gjort oss mange tanker og erfaringer, slik at vi neste gang kan jobbe mest mulig hensiktsmessig og klare oss med mindre ressurser i et lignende opplegg. Et nytt prosjekt, La barna tale 2, må bli forskjellig fra det første prosjektet, fordi vi nå ikke har den statlige løyvinga som ga oss en frihet i bruk av ressurser, både personalmessig og materielt. Vi tenker oss antall samlinger kuttet ned til tre, pluss et planleggingsmøte, et evalueringsmøte og en liten markering av de ferdige fortellingene. I og med en halvering av tidsrammen, må vi nå ha full fokus på muntlig fabulering som skal munne ut i en digital fortelling. Vi må også kunne forutsette at skolen bidrar mer, for eksempel ved at noe av innsatsen gjøres i skoletiden. Med tanke på nytt prosjekt til våren, har vi skissert et tretrinns opplegg. I prosjektet La barna tale fulgte vi et råd som viste seg å være nyttig; Ikke legg veldig konkrete planer langt framover. Derfor ble detaljert program for neste økt ble først utarbeidet i dagene etter den forrige. Men de store linjene lå klare og ble fulgt opp. Slik kunne vi justere og hente oss inn der vi følte at vi hadde bommet litt, og vi kunne bygge videre på barnas og lærernes innspill. Vi håper at utkastet til ny prosjektplan også kan gi ideer og støtte til andre som vil prøve et lignende opplegg.

LA BARNA TALE 2 Planleggingsmøte for de involverte Vesentlig for et vellykket prosjekt er en grundig felles planlegging og en gjennomtenkt intensjonsavtale. Et godt forberedt planleggingsmøte bør avholdes i god tid før prosjektstart, gjerne ved semesterstart. Følgende punkter forberedes av biblioteket og diskuteres på planleggingsmøtet: - Mål for prosjektet. - Tidsplan for de tre samlingene - Budsjett - Tidsbruk. Ses i sammenheng med antall elever som er med i prosjektet. - Personalressurser. Forankret hos de respektive ledere. - Avtale forberedelser/kontakt før de enkelte samlingene. - Bibliotekets og skolens roller i samlingene/prosjektet - Avklare skolens behov for bøker fra biblioteket i prosjektperioden - Forslag til gjennomgående tema og strategi for prosjektet. Planleggingsmøtet blir lagt til grunn for en forpliktende intensjonsavtale, som underskrives av samarbeidspartene. LA BARNA TALE PÅ 3 DAGER. UTKAST TIL PROSJEKTPLAN. Samling 1. Bli kjent med hverandre. Tema for prosjektet. Sted: Biblioteket Forarbeid i biblioteket: Lage god ramme rundt møte (lokale/presentasjonsmåte/servering). Forarbeid på skolen: Alle har på forhånd tegnet navneskilt som de har med. Bibliotek og relevante ansatte blir presentert. Tema for prosjektet introduseres for barna på en inspirerende måte, der barna også dras med. Viktig å løsne på stemmebåndene allerede på første samling og legge til rette for at barna føler seg velkomne, trygge og ivaretatt. Alle blir fotografert med navneskiltene som de har laget. Dele ut låneskjema til klassen/lærer og snakke litt om dette. Etterarbeid i biblioteket: Lage en oversikt over prosjektdeltakerne, med bilde og navn. Etterarbeid på skolen: Dele ut lånekortskjema til elevene, som tar dem med hjem. Samling 2. Fortellinger. Sted: Biblioteket Forarbeid på skolen: Barna tegner med utgangspunkt i tema. Kanskje kan formingslærer involveres og andre bildeteknikker enn benyttes? Følge opp og samle inn lånekortskjema. Ta disse med til neste samling. Barna forteller i gruppe(r) ut fra det de har tegnet, evt andre bilder, fortellinger, ting som har tilknytning til tema. Her gjelder det å slippe fantasien løs og få ungene til å ta av. Vi tar opp samtalen. Etterarbeid i biblioteket: Skriver ut en sammenhengende fortelling ut fra lydopptaket. Fortellingen oversendes skolen. Samling 3. Enkelthistorier til den digitale fortellingen. Sted: Biblioteket. Forarbeid på skolen: Barna får høre og drøfte/bearbeide fortellingen fra forrige samling. Samle inn resten av låneskjema og ta med. Ta med klasseliste (forenkler lånekortskriving). Forarbeid i biblioteket: Skanne barnas bilder Lage lydspor til den digitale fortellingen med barna enkeltvis. Viktig å organisere dette på fornuftig vis, ved å sysselsette alle med noe givende mens barna er inne en og en. Vi kan ta en rundtur i biblioteket, lese høyt, forme, ha rollespill eller lignende. Etterarbeid i biblioteket: Redigere og gjøre ferdig den digitale fortellingen. Skrive ut lånekort.

Evalueringsmøte. Sted: Skolen. Her møter de samarbeidspartene med sine ledere. Evalueringsmøtet vurderer om prosjektplan og evalueringsavtale er overholdt. Erfaringer og evt. planer om videre samarbeid drøftes. Premiere: Sted: Skolen. Det er ikke lagt opp til premiere og fest i denne komprimerte utgaven av La barna tale. Men vi ser for oss at noen fra biblioteket drar til skolen med en presentasjon av de digitale fortellingene, før barna tar sommerferie. Deler også ut lånekort og ønsker velkommen tilbake til biblioteket. EVALUERING Evalueringsmøtet mellom skole og bibliotek kunne konstatere at prosjektet hadde vært vellykket. Vi lyktes i å følge prosjektplanen, slik den var satt opp. Dette var en stor fordel, fordi alle parter har stramme tidsrammer. Å skyve på planen kunne fort blitt vanskelig. Begge parter var fornøyde med oppfylling av intensjonsavtalen. Mer tid til samsnakking mellom partene kunne vært ønskelig. Men likevel, med den tid vi hadde til rådighet klarte vi å kaste ball på en fornuftig måte, ved at alle hadde en positiv og sporty innstilling. NYTTIGE ERFARINGER Strategisk Lag intensjonsavtale og prosjektplan. Begge parter må være innforstått med målene for prosjektet. Ikke planlegg langt fram i detalj, men vit hvor du skal. Gi rom for justeringer og spontanitet. Ikke legg opp til for lange økter. Fint med pauser, gjerne med frisk luft. Små grupper er ikke alltid positivt. Det kan bli lite dynamikk i samtalen. Ha rom for kommunikasjon med lærer underveis. Husk at foreldrene gjerne også er svake i norsk med tanke på kommunikasjon med hjemmet. Lærer Ha lærer med på laget! Lærer bør være tilstede. Det kan være vanskelig å ha kontroll over gruppen alene eller med vikar. Bruk lærers pedagogiske kompetanse for alt den er verdt. Ha «åpen linje» slik at du kan spørre om råd underveis. Barna Barn trenger tid til å venne seg til nye grupper og nye voksne. Barn trenger tid for å bli spontane og frie. Det er stor forskjell på 1. og 2. trinn når det gjelder modning (fokus, språk, sosialt ). Det tar tid å komme seg avgårde med barn. La de venne seg til til mikrofonen fra første stund. Oss Vær personlig, by på deg selv. Vær generøs, la ungene føle seg ekstra satt pris på, gjerne med litt servering ( Er ikke vi heldige? ) Vær konsekvent, ikke prøv å være snill ved å tillate ombestemmelser og unntak. Sett deg inn i det tekniske utstyret.

Kreativt Gå foran med eksempel, f.eks tegne, gå over brua av og til trengs det oppmuntring. Fint å varme opp/strukturere gruppene med for eksempel regler som ungene er med på. Viktig å spore til samtale. Snakk om ord og begreper, i tillegg til eventyrfortellinga. Bruk konkreter (eventyrpose og overraskende saker) Høytlesing når det ligger til rette for det. Ikke alltid vellykka når ungene er slitne. Ha kontroll på det tekniske. Opptak må funke der og da, du får ikke sjansen igjen. Å klippe lyd er krevende, få best mulig sammenhengende opptak. Ting tar tid. Finn enkle løsninger. Forbedringspotensiale Sette seg mål som er målbare. Jobbe målrettet mot foreldrene og hjemmet også. OG SNIPP, SNAPP, SNUTE La barna tale ga rom til et annerledes møte mellom elever og bibliotek. Prosjektet munnet konkret ut i to digitale fortellinger, Dyra som gikk over ei bru 1 og 2. Disse kan sees her: http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=122002&fylke_nr= Samarbeidet mellom Unge Deichman og Møllergata skole fortsetter på ulike måter. Nye La barna tale-samlinger er alt plottet inn for våren 2012. I prosjektet La barna tale har vi prøvd ut og lært mye nytt. Vi har fått et innblikk i hvordan dynamikken i en slik barnegruppe virker. Vi blitt gode i å stille spørsmål for å få barna til å snakke. Vi har fått kompetanse på lydopptak og bruk av lyd- og bildeprogrammer på nettet. Vi har også fått tilbakemelding fra lærerne om at utbyttet har gått begge veier. Arbeidet har altså vært meningsfylt på flere måter. Men vi sitter også igjen med varme i hjertet. Vi ble glad i disse barna som vi fikk lov til å bli kjent med og jobbe sammen med. Og vi føler at denne varmen er gjensidig.

Bøker brukt under prosjektet. Barkow, H. Flerspråklig eventyrpose : De tre bukkene Bruse. DFB/Mantralingua 2008. Bjørklid, H. Mons Matglad. Gyldendal 1973. Gustavsson, P. Katten og andre tegnefortellinger. Cappelen 2004. Rørvik, B. Bukkene Bruse på badeland. Cappelen Damm 2009. Regler og sanger: I skogen stod et hus Trollsuppa Så lager vi en sang Vedlegg: Regnskap med kommentarer Prosjektplan Intensjonsavtale To fellesfortellinger Invitasjon Diplom Lenker: Nettsted for digitale fortellinger: Digitalt fortalt http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=122002&fylke_nr= Gratis og fri musikk: Incompetech http://incompetech.com/m/c/royalty-free/ Fritt lydredigeringsprogram: Audacity http://audacity.sourceforge.net/