2 0 1 2 etiskpraxis Nettverkssamling i Bergen 26-27 April 2012 Nettverkssamlingen Forening for etiskpraxis Etter å ha arrangert tre nettverkssamlinger har vi sett behovet for å forankre nettverkssamlinger i en forening, for lettere å sikre fremtidige nettverkssamlinger. For å sikre lettere informasjons flyt er det også opprettet en nettside, www.etisklpraxis.no, som vil driftes av foreningen. I tillegg har man opprette et stipend som skal stimulere til å produsere tekster som formidler og fremmer kunnskap og forståelse for gode møter med den andres livsverden. Det ble foretatt valg av leder og styret på samlingen. Petter Næss leder, styremedlemmer; Sjur Magne Nordbø, Tore André Strand, Hallvard Hordvik, Tove Iren Vindenes, Mariell Midttun, Jørn Salvezen og Leif Øyen Olsen. Samt en stipend komite bestående av; Tone Sævi, Per Lorentzen og Marit Pettersen. Nettverksamlingene er et samlingssted for miljøer som ønsker å formidle og videreutvikle praktisk kunnskap, og utforske og la seg utfordre av filosofiske og grunnlagspedagogiske tekster, og la den innsikten disse gir reflektere handling og holdning i møte med den andre med intensjon om en moralsk-etisk praksis. I uformell stil utvekles prakiserfaringer I lys av det vi I Fra Poesis til Praxis kaller relsjonell tilnærming. Olbjørg Skutle ønsket alle velkommen til nettverkssamlingen Arrangementsgruppen: Fra Høgskolen i Bergen: Student Jørn Salvezen og lærer Marit Pettersen Fra praksisfeltet: Vernepleierne Tove Iren Vindenes, Petter Næss, Hallvard Hordvik og Sjur Mange Nordbø
Perspektiver på organisering og samvær i et forsterket støttekontakttilbud for en utagerende ung mann. Petter Næss (t.v. på bildet) og Sjur Magne Nordbø delte erfaringer fra et forsterket støttekontakt tilbud for en utagerende ung mann. Der fokuset var hvordan møte denne ungdommen, og konkrete utfordringer var blant annet; hvordan sette grenser. Det å gå inn i en relasjon med denne unge mannen handlet mye om hvordan unngå å gå inn i den maktkampen som hadde vært rammen for hans relasjoner til hjelpeapparatet hittil. Da blir det ikke bare et fokus at denne mannen som person skal tre frem for miljøarbeideren. Det blir også viktig at miljøarbeideren fremtrer som en person for ungdommen slik at Sjur ikke ble en representant for et system som ungdommen var i opposisjon mot. Miljøarbeidet krevde bevisstgjøring om egen væremåte og hvordan man håndterte trusler og utagering. En av måte å forholde seg til det på ble å ikke dvele ved hendelser, men la livet gå videre.. Praktisk-relasjonell tenkning i møte med personer med psykiske lidelser Sigbjørn Vindheim (på bilde) har sin arbeidserfaring fra psykiatri. Han stilte spørsmål ved de regelstyrte systemene om de var til pasientens beste? I sitt arbeid viste han til erfaringer hvor reglen rundt pasientene skapte mer problemer enn de løste. Medvirkning - mestring - i sammensatte omgivelser - noen tanker og erfaringer fra mitt arbeid som rådgiver til barn og unge. Bjørg Rasmussen Hinze arbeider ved Stiftelsen Signo i prosjektet «Hørselshemmede med autisme». I arbeidet legges relasjonell tilnærming til grunn med bevissthet på atmosfære og utvikling av tillitt. En har fokus på eksistensiell læring, kroppen og livsverdensontologi. Sentralt i arbeidet ligger bruk av praksisfortellinger, som i følge Hinze «er et must». Også ansatte må formidle praksisfortellinger som ledd i sin kompetanseutvikling, det gjelder å gjøre hverandre gode. 2
3 Ambisjonen om å ha et bevisst forhold til egne verdier og om hva selvrefleksjon med studentene kan/bør føre til Håkon Glomma Eriksen er filosof og jobber også ved vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Lillehammer. Håkon har også deltatt i treningsopplegget vedr utvikling av relasjonskompetanse og ser denne selvrefleksjonen som skjer i treningen som et uttrykk for den profesjonsetiske ambisjonen om å ha et bevisst forhold til egne verdier, sett i forhold til det profesjonsetiske grunnlagsdokumentet. Han holder nå på med et forskningsprosjekt som handler om selvrefleksjon hos sosialarbeidere som forutsetning for relasjonskompetansetrening. (Han sier imidlertid at han er usikker på om relasjonskompetanse er et dekkende ord her.) Som filosof og med veiledererfaringen fra relasjonskompetanseoppleggene, reises spørsmål om hva selvrefleksjonen med studentene kan/bør føre til: - er det mulig å tenke seg at det dreier seg om å utvikle en dypere, sannere eller mer egentlig fortolking av seg selv (selvet forstått som en verdiidentitet) - eller er selvet noe man ikke kan få noen sannere, dypere eller mer egentlig forståelse av, slik at det hele handler om å tilpasse studentenes verdier til de rådende verdiene i feltet? Hans erfaring er at det både i litteraturen som brukes og i fagmiljøet er en type vaghet på dette punktet; det framkommer sprikende forståelse av hva det vil si å bli bedre kjent med seg selv, og Håkon mener at valget mellom de to forståelsene vil ha betydning både for den enkelte students forståelse av egen prosess, og også for fellesskapets forståelse av sosialarbeideren som selvstendig etisk aktør Det er ulike posisjoner man kan innta, og det har bl a sammenheng med menneskesyn; hva er et menneske? Har mennesket en identitet som en fiksjon, en flytende, ikke fast identitet? «Skap deg selv»-tenkning der du konstruerer deg selv og stadig kan konstruere deg annerledes. Det er en forståelse av identitet som noe det er mulig å fortolke. Eller er et menneske en person med mer varige trekk; verdier, perspektiver, forståelse, vaner, talenter, evner, egenskaper? Han forsøker å besvare spørsmålene, dels gjennom en kvalitativ undersøkelse blant sosialarbeidere, og dels gjennom en subjektfilosofisk drøftelse som sammenholdes med empirien. Den subjektfilosofiske drøftelsen vil ta utgangspunkt i en hermeneutisk-fenomenologisk tradisjon, særlig fra filosofen Charles Taylor.
Hvordan vi arbeider for at studentene skal bli bevisst egen forforståelse og hvordan den spiller inn i møtet med brukere Inger Marie Bakke er spesialpedagog og høgskolelektor ved vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Lillehammer. Hun arbeider med relasjonskompetanse og har lenge deltatt i undervisning og veiledning i treningsopplegget vedr utvikling av relasjonskompetanse. Undervisningen gis gjennom 3 studieår. De har utviklet et eget opplegg i 2. studieår knyttet til praksis med forpraksisseminar, arbeid med logger og veiledning i refleksjonsgrupper basert på observasjon av deres samspill hvor studenter reflekterer over egen læring, egne forforståelser, verdier og holdninger på bakgrunn av praksisopplevelser. Teoretiske linker er blant andre Stern og Gerd Abrahamsen og undervisningsopplegget har ledet til et langvarig utviklingsarbeid om relasjonskompetanse med fokus på selvutvikling og bevisstgjøring av egne personlige forutsetninger for relasjonelt arbeid (jf boken Aubert & Bakke, 2008 «Utvikling av relasjonskompetanse». Studentene - Fra Poeisis til Praxis Fra Poiesis til Praxis er et samarbeid mellom Kompetanseenhet Vest og Høgskolen i Bergen hvor vernepleierstudenter får anledning til å fordype seg faglig i relasjonell tilnærming. I løpet av praksisen blir studentene utfordret til å utvikle sine egne refleksjoner og logger. Dette skjer hver mandag og har derfor blitt døpt refleksjonsmandager. Disse omhandler kvaliteter i møtet mellom student og beboer og blir fremlagt i plenum. Samtidig er det på refleksjonsmandagene forelesninger med fokus på pedagogisk og filosofisk litteratur. Kombinasjonen av pedagogiske/ filosofiske tekster knyttet opp mot refleksjoner fra egen praksis/ praksisfortellinger er essensen i prosjektet. På nettverksamlingen delte studentene, Tina Mari Mørk (fra venstre på bilde til venstre), Camilla Erdal, Jørn Salvezen, Benedikte Lunde Hvitmyhr, erfaringer fra sin miljøpraksis. De avsluttet sin presentasjon med å legge frem en logg, for å vise hvordan disse refleksjonsmandagen kan utarte seg. Det gav god respons fra deltakerne. 4
5 Tillit og frihet i samværet - Den gode latteren forbedrer livet Vernepleierne Ingrid S Åmdal og Elin Synnøve Braarud sin overskrift var tillit og frihet i samværet. Med bruk av rollespill fikk de vist konkrete opplevde situasjoner fra praksis. Ingrid og Synnøve fikk frem latteren i alle da de med rollespill viste frem ulike måter å tilnærme seg aktivitet med beoer i et bofellesskap for personer med moderat til alvorlig utviklingshemming. Det var allikevel refleksjonene de vekket i oss omkring bruk av humor i møte med personer med utviklingshemming som gjorde sterkest inntrykk. Samtidig som de fikk frem det positive med bruk av humor fikk de også gjennom grundig faglige analyser synliggjort viktigheten av å ha et reflektert forhold til når det er greit og når det ikke er greit å benytte humor. Hvordan være leder slik at ansatte tør å ta de etiske valgene i praksis Leif Olsen Øyen rektor ved Enggrav skole og barnehage snakket om det mangfoldet av utfordringer de møtte på skolen, og at det krevde en stor grad av tverrfaglighet. Som rektor og ansvarlig for ansettelse, hadde han fokusert på å ha en stab som reflekterer denne tverrfagligheten i møte med utfordringene de stod ovenfor og gi handlingsrom til å utøve sin faglighet. Han presenterte en liten case, med en gutt som hadde vert utsatt for en ulykke, var lam for nakken og ned, hadde lite mimikk, men kunne over tid etablere og dokumentere måter å kommunisere med denne unge mannen på. Og med tanke på videreføring fra skole, krever det høy grad av kreativitet og utholdenhet i personalgruppen. Hans oppgave som rektor var å sørge for at de ansatte fikk drive sitt faglige arbeid. Harald Rongved snakket om Dagsverket og viktigheten med å møte mennesker der de var. Det å tørre, å våge, gutse. At arbeid for veldig mange, har betydningen av det å ha noe å gå til, det å bli møtt med respekt. Mye av arbeidet ble å være et filter mellom byråkratiet og arbeideren i tiltaket. ALF og Dagsverket Dagsverket Dagsverket ble startet i 2004 som et samarbeid mellom Bergen kommune, Nav og ALF, og er kopiert av mange andre byer og kommuner rundt omkring i Norge siden den gang. Målgruppen for Dagsverket er personer i aktiv rus, og Dagsverket er et dag til dag og time for time tilbud.
Den pedagogiske modellen Marit Pettersen, vernepleier og lektor ved HiB, fortalte om Den pedagogiske modellen som er utviklet gjennom praksisprosjektet 2012 Fra Poiesis ti Praxis. Refleksjoner omkring møte med en beboer med særdeles utfordrende atferd Tore André Strand og Tove Iren Vindenes fra Kompetanseenhet Vest hadde fokus på hvordan, i arbeid med mennesker, ting aldri kan bli rutine. Selv om man i dette bofellesskapet hadde bred erfaring med å tenke relasjonelt/dialektisk, så begynner man på nytt hver gang man møter en ny beboer. Alle miljøer som ikke med jevne mellomrom blir utfordret kan tendere til å bli litt selvgod. En presentert case var en slik utfordring, der man måtte begynne på nytt. Mye av arbeidet rundt denne beboeren handlet om å endre måten han såg seg selv på, og hans syn på hva han syntes han faktisk fortjente. Og hvordan få personalet til å se på denne personen som en som faktisk kunne klare å endre seg, var en utfordring; se muligheter fremfor begrensninger. Man bemerked hvordan man har sett endring hos denne personen, etter hvert som personalet begynte å forholde seg til han som en som kunne klare å endre seg. etiskpraxis www.etiskpraxis.no post@etiskpraxis.no 6