ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/11 Klager: X Innklaget: Nordea Markets Postboks 1166 Sentrum 0107 Oslo Saken gjelder: Klagen gjelder inndekning etter salg av aksjer i Tandberg Data samtidig med at selskapet gjennomførte en aksjespleis Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Geir Woxholth (Prof. dr. juris) (leder) Asbjørn Wangerud Tom Kristoffersen Randi Nordstrøm
I Saken gjelder salg av aksjer i Tandberg Data (TAD). Klager la 10. april 2008 inn ordre om salg av 50 000 TAD-aksjer via innklagedes elektroniske aksjehandelssystem til kurs kr 2,28 per aksje. Aksjene var kjøpt dagen før til kurs 0,04 per aksje. 9. april 2008, altså dagen før salgsordren ble lagt inn, sendte TAD ut en børsmelding om at aksjen skulle handles med ny pålydende etter en såkalt aksjespleis i aksjen fra og med 10. april 2008. Aksjespleisen innebar at 100 gamle TAD-aksjer ble erstattet med én ny, hvoretter kursen justerte seg tilsvarende. Informasjon om denne spleisen ble også lagt ut i innklagedes aksjehandelssystem. På tidspunktet for ordreinnleggelsen hadde klager som følge av spleisen altså kun 500 aksjer i TAD. Ved oppgjør manglet det således 49 500 aksjer på klagers konto. Innklagede foretok derfor en umiddelbar tvangsinndekning til aktuell markedskurs. Inndekningen ble gjort 15. april 2008. For å betale for inndekningen hevet innklagede kr 100 580 fra klagers konto. Klager hevder at han solgte det antall aksjer i TAD som fremgikk av klagers porteføljeoversikt på innklagedes elektroniske aksjehandelssystem. Videre hevder klager at han ikke hadde fått noe informasjon fra innklagede om ovennevnte spleis, og mener at innklagede ikke var berettiget til å belaste hans konto for dekningskjøpet. Klager vil således ha tilbakeført beløpet som ble hevet av innklagede fra klagers konto. Klagers anførsler: II Klager er en ikke-profesjonell kunde som handler aksjer gjennom Nordeas elektroniske aksjehandelssystem. Den 9. april 2008 kjøpte klager 50 000 aksjer i TAD til kurs kr 0,04. Ved åpning av børsen 9. april 2008 stod TAD-aksjen i kr 2,28. Denne dagen stod klager oppført med 50 000 TAD-aksjer à kr 2,28 på Nordeas elektroniske aksjehandelssystem. Ettersom TAD-aksjen hadde gått svært mye opp og ned de siste månedene, solgte klager hele sin TADportefølje da aksjen begynte å falle igjen. Klager fikk etter dette salget innbetalt ca kr 111 000 på sin konto. Klager anså transaksjonen for avsluttet og begynte å se etter andre kjøp. Ingen kjøp ble imidlertid foretatt de neste dagene. 15. april 2008 fikk klager en telefon fra Nordea hvor vedkommende opplyser at klager hadde solgt for mange aksjer i TAD. Årsaken var at det var foretatt en aksjespleis i selskapet. Klager protesterte på dette ettersom klager hadde forholdt seg til Nordeas oppdaterte portefølje og handlekonto på salgstidspunktet. Klager var av den oppfatning at Nordeas elektroniske aksjehandelssystem ville ha stanset salget dersom klager ikke hadde hatt det antall aksjer som ble solgt. Samme dag tok Nordea et beløp stort kr 100 580 ut fra klagers konto. Klager vil ikke akseptere at en lovlig utført transaksjon i et sikret elektronisk aksjehandelssystem skal måtte tilbakeføres da klager har handlet i god tro. Om det har vært svikt i Nordeas systemer, må dette slik klager ser det dekkes inn gjennom selskapets forsikringsordninger og ikke av klager som handler ut fra den forutsetning at dette er et sikkert system. Klager hevder videre at det ikke kan settes likhetstegn ved Altinexsaken som ble behandlet i Etisk Råd i 2007 all den stund innklagede hadde oppfylt sin opplysningsplikt i Altinexsaken, mens innklagede ikke har gjort det i foreliggende sak. Klager har ikke misligholdt sine forpliktelser i henhold til forretningsvilkårene og innklagede hadde derfor ingen rett til å belaste klagers konto.
Klager vil ha tilbakeført det beløp innklagede har hevet fra klagers konto. Innklagedes anførsler: III TAD gjennomførte 10. april 2008 en aksjespleis der 100 aksjer ble gjort om til 1 aksje. Fra og med denne datoen ble derfor nye aksjer i TAD handlet med ny pris, men beholdningene på VPS ble ikke endret før på oppgjørsdag 15. april 2008. Bakgrunnen for at VPS ikke kunne endre beholdningene før på oppgjørsdagen var at gamle aksjer oppgjørsmessig er i omløp frem til denne dagen. Det er viktig å være oppmerksom på at selskapene før slike spleiser informerer sine aksjeeiere om situasjonen, slik at de har mulighet til å ta hensyn til dette hvis man velger å handle akkurat på disse datoene. Et annet forhold som det må tas hensyn til er at kursen ved en såkalt spleis vil øke såpass kraftig fra den ene dagen til den andre, at man bør forstå at noe spesielt har skjedd. Dette kombinert med beskjed fra selskapet bør gjøre at man ved aksjehandel er ekstra oppmerksom, og foretar de nødvendige undersøkelser. Innklagede har dekningskontroll både på bankkoni og VPS-konti ved handel i aksjer. Utgangspunktet er derfor at det ikke skal være mulig å selge aksjer man ikke har. Det er imidlertid to muligheter for at dette kan skje. Den ene er at dekningskontrollen er slått av, noe som ikke var tilfelle i denne saken. Den andre muligheten er at det inntreffer spesielle hendelser i markedet som lurer beholdningssystemet. I dette tilfellet kontrollerte innklagedes system klagers salg av 50 000 aksjer mot beholdningen i VPS. VPS viste at klager hadde 50 000 aksjer, og det var derfor fra systemets side ingen grunn til å nekte salget. Dette er en situasjon som er vanskelig å håndtere for alle slike systemer som følge av hvordan dette behandles i VPS. At systemet ikke fanget opp spleisen er altså ikke spesielt for innklagedes system for internetthandel med aksjer. Innklagede peker dessuten på at det uansett er aksjeeierens ansvar å ha oversikt over hvor mange aksjer han til enhver tid har. 15. april var klagers beholdning redusert fra 50 000 aksjer til 500 aksjer med bakgrunn i aksjespleisen. Når klager da solgte 50 000 aksjer, måtte innklagede kjøpe 49 500 aksjer til markedspris for å korrigere klagers beholdning. Innklagede hadde rett til å foreta denne transaksjonen med bakgrunn i Alminnelige forretningsvilkår for handel med finansielle instrumenter mv. gjennom verdipapirforetak. Det fremgår av blant annet av pkt. 12 følgende: Kunden anses å ha misligholdt sine forpliktelser i henhold til Forretningsvilkårene bl.a når: 1. levering av finansielle instrumenter eller penger ikke skjer innen oppgjørsfristen eller kunden ikke oppfyller enhver annen vesentlig forpliktelse eller Forretningsvilkårene. [ ] Foretaket har ved mislighold rett, men ikke plikt til å: [ ]
7. dersom kunden ikke leverer avtalt ytelse eller beløp, herunder ikke leverer finansielle instrumenter på avtalt tidspunkt til Foretaket, kan Foretaket umiddelbart foreta dekningskjøp eller innlån av finansielle instrumenter for kundens regning og risiko for å oppfylle sin leveringsplikt overfor kjøper. Tilsvarende kan Foretaket foreta de handlinger Foretaket anser nødvendig for å redusere risiko for tap knyttet til endringer i valutakurser, renter samt andre kurser eller priser som kundens handel er knyttet til. Kundens plikter å erstatte Foretakets eventuelle tap med tillegg av forsinkelsesrente og eventuelle gebyrer. Tilsvarende saker vedrørende aksjespleis er flere ganger tidligere behandlet i Etisk Råd, senest i sak 2007/7. Klagere er ikke gitt medhold i disse sakene, og denne saken skiller seg ikke fra de tidligere på noe vesentlig punkt. Det er selskapet selv som er forpliktet til å informere sine aksjonærer om hendelser ved deres aksjer av denne typen spleis, og ikke verdipapirforetakets. Det vil riktignok være en god service fra verdipapirforetakets side å opplyse om dette på sine sider for internetthandel, og det ble også gjort fra innklagedes side i denne saken. Innklagede er av den oppfatning at saken er behandlet i henhold til de avtaler som er inngått med klager. Klager var selv ansvarlig for å følge med på de spesielle forhold som oppstod i TAD-aksjen, og innklagede kan ikke lastes for at klager ikke fikk med seg at det hadde skjedd en aksjespleis. IV Etisk råd bemerker: Klager innga klage ved brev 18. juni 2008. Innklagede har inngitt tilsvar i brev 8. juli 2008. I tillegg til dette har partene vært gitt anledning til å kommentere hverandres anførsler i samsvar med behandlingsreglene for Etisk Råd 3-3 tredje ledd. Saken gjelder klagers påstand om at innklagede ikke hadde rett til å belaste klagers konto for det beløp som ble benyttet til dekning av manglende aksjer på klagers konto som følge av at han handlet short etter en såkalt aksjespleis foretatt i TAD 10. april 2008. Rådet har tidligere behandlet en rekke klagesaker med et lignende saksforhold, jfr sak nr 1999/4, sak nr 2000/24, sak nr 2002/3, sak nr 2002/4, sak nr 2003/6 og senest sak nr 2007/7. Rådet har i tilknytning til disse saker uttalt at det fremstår som:...rimelig klart at den enkelte kunde selv er ansvarlig for å holde oversikt over eget aksjeinnehav og om de har aksjer tilgjengelig som han ønsker å selge. Klager viser til at han la inn en salgsordre på 50 000 aksjer i TAD, da det var dette antallet som fremgikk av klagers porteføljebeholdning i det elektroniske aksjehandlesystemet til innklagede. Innklagede har opplyst at porteføljeoversikten ikke oppdateres før på oppgjørsdato. Dette skyldes at aksjehandel har en oppgjørsdato på tre dager etter handelsdato (T+3), som igjen medfører at klagers VPS-konto ikke oppdateres før tre dager etter at spleisen et gjennomført.
Den klare hovedregel er at kunden selv er ansvarlig for sine egne forhold og de ordrer som innlegges, herunder at klager besitter de aksjer som selges. Imidlertid er ikke dette ansvaret absolutt. Etter de etiske normer har innklagede en plikt til å informere sine kunder om relevante forhold i forbindelse med en ordreinngivelse. At innklagede på denne bakgrunn har en plikt til å opplyse om en aksjespleis synes lite tvilsomt. Utsteder formidlet informasjon om spleisen gjennom en børsmelding, hhv 9. april og 10. april 2008. Utdrag fra børsmelding av 10. april 2008: Fra i dag torsdag 10. april 2008 handles aksjene med pålydende NOK 1,- (som spleiset), da aksjespleis vedtatt 12. mars 2008 vil bli registrert i Foretaksregisteret som gjennomført. Antall aksjer blir delt på tallet 100 og hver aksjes pålydende økt til NOK 1. Det at aksjene er spleiset vil ikke vises på VPS-konto før etter nattkjøring i VPS av oppgjørsdag 14. april pga oppgjørstekniske forhold.(aksjer som er handlet til og med handledag onsdag 9. april 2008 skal leveres med gammelt pålydende NOK 0,01.) Det betyr at aksjeeierne i perioden fra og med 10. til og med 14. april må dele sitt aksjeantall på 100, for å vite hvor mange aksjer man har i sin beholdning og kan omsette. Videre formidlet innklagede informasjon om spleisen i sitt elektroniske aksjehandelssystem på aksjehandelssidene om TAD. Rådet har fått seg forelagt de aktuelle meldingene som ble lagt ut i aksjehandelssystemet med følgende tekst: - 9. april: Viser til børsmelding på Tandberg Data ASA (TAD) om omvendt splitt. Salgsordre på gammelt antall må slettes før børs 10. april. - 10. april: TAD Salgsordre på gammelt antall før omvendt splitt er slettet. Ny ordre på nytt antall må registreres. - TAD: VPS blir ikke oppdatert før mandag ifbm riktig antall etter splitt - TAD: VPS blir oppdatert i løpet av dagen 14. april 2008. Disse meldingene lå ute på aksjehandelssidene om TAD. Det fremgår uttrykkelig av meldingene som er sitert ovenfor at det var foretatt en spleis med virkning fra 10. april 2008. Innklagedes opplysningsplikt må vurderes på bakgrunn av at klager benyttet seg av et elektronisk system for aksjehandel. Dette vil få følger for den grad av informasjon som kan kreves fra innklagede. Rådet oppfatter klager dit hen at klager ikke har sett informasjonen om spleisen i TAD når klager la inn sin salgsordre 10. april 2008. Dette kan imidlertid ikke være av avgjørende betydning. Det vises tilfølgende uttalelse fra Etisk Råd i sak 2002/3, som også ble henvist til i sak 2007/7: Hvorvidt klager så meldingen før han la inn ordre eller ikke kan neppe være av noen avgjørende betydning. Ved handel over internett vil det i utgangspunktet være tilfredsstillende dersom foretaket har gjort det mulig for klager å bli kjent med den relevante informasjonen via handelsløsningen. Det kan ikke oppstilles en plikt for innklagede til å forsikre seg om at kundene faktisk har sett, lest og eventuelt forstått meldingene som blir lagt ut. Det må være kundens eget ansvar å holde seg oppdatert om eventuelle aktuelle meldinger i de selskaper som følges, og det må dermed også være kundens risiko om noen skulle overses. Ved vurderingen av om innklagede har gitt klager tilstrekkelig informasjon om spleisen som ble gjennomført i TAD 10. april 2008 må det også tas i betraktning at utsteder selv hadde lagt ut børsmelding som redegjorde for spleisen. Når klager velger å gjennomføre aksjehandel over et elektronisk aksjehandelssystem, må klager selv ha hovedansvaret for å følge med på
meldinger om selskapshendelser som offentliggjøres av selskapet. Det vises i den sammenheng til at det i en rekke tidligere avgjørelser fra Etisk Råd er slått fast at den klare hovedregel er at klager selv har risikoen for egne forhold, herunder antall aksjer i sin portefølje, og de ordrer som blir inngitt. Dette ansvaret forsterkes ved handel over internett. Når innklagede i tillegg til meldingen fra utsteder har gjort den aktuelle informasjonen tilgjengelig på sine internettsider slik at den er synlig for de som ønsker å legge inn ordre, må innklagede sies å ha oppfylt sin informasjonsplikt i denne sammenheng. Det kan således ikke sies å foreligge noe brudd på opplysningsplikten som skulle tilsi at ikke klager selv må ha risikoen for konsekvensene av sin egen ordre. Dersom klager ikke var kjent med at det var skjedd en spleis av TAD-aksjen, må dette være et forhold klager selv må bære risikoen for. Rådet ønsker videre å bemerke at den svært betydelige kursendringen som skjedde i TAD pga spleisen i seg selv tilsier at klager burde ha foretatt flere undersøkelser før klager la inn sin salgsordre på 50 000 aksjer. Det vises her til at TAD-kursen klager solgte på var 57ganger høyere enn kursen klager hadde kjøpt aksjene for dagen før. En slik ekstrem kursutvikling må nødvendigvis bety at det har skjedd noe ekstraordinært i utsteder, noe som igjen må medføre en betydelig økt aktsomhetsplikt hos klager. Avtaleforholdet mellom klager og innklagede reguleres av Alminnelige forretningsvilkår for handel med finansielle instrumenter mv. gjennom verdipapirforetak. Når det gjelder den påfølgende dekningstransaksjonen bemerker Rådet at dette er en nødvendig konsekvens av at klager har solgt short, dvs uten å ha dekning for de aksjer han ga ordre om å selge. Det fremgår av ovennevnte forretningsvilkår pkt. 12 at dekning kan foretas for klagers regning og risiko. Rådet finner etter dette at klager selv må være ansvarlig for den salgsordre han innga. Når det ikke var dekning for denne ordren på klagers konto, kunne innklagede i henhold til avtaleforholdet med klager rettmessig forestå dekningskjøp og belaste klagers konto for beløpet som ble benyttet til dekningskjøpet Klager kan dermed ikke få medhold i sin påstand om at innklagede skal tilbakeføre disse midlene. På bakgrunn av det ovenstående har Rådet kommet frem til at klagen ikke kan gis medhold. Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: Klagen gis ikke medhold. Oslo, den 22. september 2008