SØTT OG SUNT? Kor sunt er det å eta honning? Innlevert av 4 A ved Tau skule (Strand, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2014
Ansvarlig veileder: Maryanne Berge Antall deltagere (elever): 21 Innlevert dato: 01.05.2014 Deltagere: Lars A., Sander B., Anne Van B., Noah Kalani E., Hedda H., Lisa H., Sander H., Sofia Adhi H., Julian Fiskaa I., Lauge J., Andrea Strand J., Vanja Østerhus K., Simen L., Håkon Jårvik F., Jonas Fiskå R., Stine R., Sondre T., Hanne Elise V., Andrea Leirvik W., Karianne W., Tiril S. 2
Dette lurer jeg på SØTT OG SUNT? Kor sunt er det å eta honning? Hvorfor er det slik Hypotesar: 1. Menneske som et honning kvar dag i ein lengre periode er friskare enn dei som ikkje et honning. 2. Menneske lever lengre ved å eta honning. Legg en plan Spørjeskjema 1: Eg lovar å eta minst ei skei med honning kvar dag i 8 veker. Spørjeskjema 2 : Eg lovar å ikkje eta honning i 8 veker. Spørjeskjema 3 til eldre over 75 år: Kor ofte har du ete honning i livet? Ut å hente opplysninger Spørjeskjema i tre utgåver Framføring av skodespel og songar Utstilling Dette har jeg funnet ut Hypotese 1 Hypotese 2 Fortell til andre 1. Utstilling 2. Framføring av skodespel 3. Forteljing av resultat til alle som har vore med. 3
Dette lurer jeg på SØTT OG SUNT? Kor sunt er det å eta honning? Etter prat i klasserommet der elevar kjenner eldre som påstår dei er friske og lever lenge på grunn av at dei et honning, vil vi undersøkja kor sunt det er å eta honning. Er dei som et honning kvar dag friskare enn dei som ikkje et? Vi vil at mange personar skal krysse ut om dei er friske eller sjuke over ein periode og samanlikna resultata frå dei som et honning mot dei som ikkje gjer det. I tillegg vil vi spørja eldre personar om dei et honning og om dei trur det er sunt. Søtt og sunt? 4
Hvorfor er det slik Hypotesar: 1. Menneske som et honning kvar dag i ein lengre periode er friskare enn dei som ikkje et honning. 2. Menneske lever lengre ved å eta honning. For å testa ut desse hypotesane vil vi bruka spørjeundersøkjingar til vaksne og eldre. 5
Legg en plan for undersøkelsen Spørjeskjema 1: Eg lovar å eta minst ei skei med honning kvar dag i 8 veker. Spørjeskjema 2 : Eg lovar å ikkje eta honning i 8 veker. Spørjeskjema 3 til eldre over 75 år: Kor ofte har du ete honning i livet? På spørjeskjema 1 og 2 skulle personane kryssa ut om dei var sjuke eller friske kvar av dei 56 dagane som var merka av på skjemaet. Elevane laga ulike bokstavsymbol for ulike typar sjukdomar. På spørjeskjema 3 skulle eldre personar over 75 år svara på kor gamle dei var og om dei hadde ete honning ofte, av og til eller sjelden/ aldri i løpet av livet. Elevane ville prøva å få mange til å lova å vera med på denne undersøkjinga. Elevane var veldig klar over at de ønska å få så tydelege og rette svar som mogleg på hypotesane sine. Alle elevane tok med seg heim dei ulike skjema til utdeling. I ventetida engasjerte elevane seg i emnet og det dukka opp mange spørsmål om honning og bier. Vi snakka dagleg om dette på skulen, vi las og stilla spørsmål som vi fann svar på. 6
Spørjeskjema 1 7
Spørjeskjema 3 8
Ut for å hente opplysninger Spørjeskjema i tre utgåver Framføring av skodespel og songar Skodespel Utstilling Spørjeskjema: Elevane delte ut spørjeskjema til føresette, naboar og slektningar over 18 år. Elevane kunne lova deltakarane som lova å eta honning i 8 veker at dei kunne få eit glas honning. Vi er glade for at vi fekk pengar frå nysgjerrigperfondet til dette. Etter 8 veker kunne elevane samla inn utfylte skjema. Vi fekk inn 20 skjema frå folk som hadde ete honning og 20 skjema frå folk som ikkje hadde ete honning. Elevane var litt 9
skuffa over at dei ikkje hadde fått endå fleire med på prosjektet, men det var ein kjempespennande dag vi talte opp og las av data frå undersøkjingane. Elevane diskuterte seg fram til ulike måtar å visa resultatet på søylediagram. Framføring av skodespel : Midt i denne perioden skulle elevane i 4 A vera med å øva på og framføra skodespel om temaet " Eventyr". Vi ville bruka anledningen her til å setja fokus på nysgjerrigperprosjektet vårt. Vi fann eit eventyr som heitte " Biene som kledde seg ut " av Martin Nygaard. Dette skreiv læraren vår om til skodespel og fann songar som passa inn. Elevane laga nokre faktaplakatar i tillegg til sjølve kostymene og kulissane. Vi lærte mykje om korleis det blir laga honning, om bier og bisamfunnet i denne perioden. Vi framførte skodespelet til alle klassane frå 1-4 trinn på skulen vår og i tillegg viste vi det til alle føresette på 4 trinn. Vi fekk kjempegod respons på det vi framførte! Utstilling: Medan vi jobba med emnet dukka det opp mange spørsmål som vi ønska å finna svar på. Vi blei veldig fasinert av biene sitt arbeid og liv. Vi tok kontakt med ein birøktar, Bernt Jarl Berge, som vil følgja oss vidare med å visa oss livet i ei bikube og prøva å svara på mange av våre spørsmål. Vi gler oss til han skal koma på besøk i klasserommet vårt ein fredag nå i mai. Vi ser at vi vil arbeida vidare med forskning innen dette emnet. I klasserommet dukka det bl.a opp mange matematiske spørsmål som vi ønskjer å finna svar på: Kvifor byggjer biene sekskanta voksceller? Kor mange celler er det i ei tavle? Kor langt flyg biene for å finna pollen og nektar? Korleis orienterar dei seg? Vi har også hatt med oss ting som inneheld honning til klasserommet og snakka om desse produkta. Det har vore medisiner, halspastillar og matvarer. Vi har funne ut ein del svar på alle våre spørsmål og desse i tillegg til andre fakta ville vi visa andre i ei utstilling saman med resultata av spørjeundersøkjingane. Vi har brukt gangen utanfor klasserommet vårt til utstilling av plakatar, bilete og foto. Dermed kan mange få lesa på dette når dei er innom skulen vår. 10
Frå utstillinga 11
12
13
Skodespel 14
Drops med honning 15
Hypotese 1 Dette har jeg funnet ut Hypotese 2 16
1. Utstilling Fortell til andre 2. Framføring av skodespel 17
3. Forteljing av resultat til alle som har vore med. 18