Forskningsplan del 1 2013-2016

Forskningsplan del 1 2013-2016

Forord FFI er hovedleverandør av forskningsbasert kunnskap til forsvarssektoren, særlig innen teknologiske fagområder. Instituttet er direkte underlagt Forsvarsdepartementet og samarbeider nært med alle deler av Forsvaret. FFIs formål er å bidra til et effektivt og relevant forsvar. Gjennom vårt nære samarbeid med Forsvaret har vi god kunnskap om deres behov. Forskningsplanen er basert på denne kunnskapen, og den er en sentral del av instituttets virksomhetsstyring. De foreslåtte prosjektene i planen skal være relevante og gi nytteverdi for utviklingen på overordnet nivå, i forbindelse med materiellanskaffelser og i den operative driften av Forsvaret. FFIs oppdragsgivere står overfor ulike utfordringer og instituttet skal utvikle og tilpasse virksomheten for å kunne tilfredsstille framtidige behov for forskningsbasert støtte. Tidlig dialog og avklaring av behov er en grunnleggende forutsetning for å kunne klare dette. FFI har gjennomgått store endringer de siste 15 årene, fra å være mer enn 60 prosent basisfinansiert til å operere ut fra intern samhandling i Forsvaret. Forskningsplanen er derfor i hovedsak basert på forventet tilgang på oppgaver og behov i Forsvaret de nærmeste årene. De siste årene har instituttet stabilisert størrelsen og omfanget av aktiviteten. Arbeider inn mot de store materiellanskaffelsene og medvirkning i tidlig fase har vært og vil fortsatt være viktig. I tillegg ser instituttet at det er nødvendig med forskningsbasert støtte i implementering, drift og evaluering av operativ effekt. Dette er oppgaver som samsvarer godt med den fagkunnskapen instituttet har og som direkte sikrer høy grad av relevans og praktisk nytteverdi. En hovedutfordring ligger i instituttets evne til å beholde og utvikle viktig kompetanse på sikt. FFI løser dette ved å bruke basisbevilgningen, som er på ca. 20 prosent, innenfor de områdene som anses som kritiske og generelt sørge for at nødvendig kompetansen utvikles i et lengre tidsperspektiv. Forskningsplanen legger til grunn en stabil utvikling av FFIs totale virksomhet. Det antas at instituttet evner å tilpasse virksomheten i tråd med behovene Forsvaret har for forskningsbasert støtte. FFI utvikler det internasjonale samarbeidet, og vil arbeide for fortsatt å kunne gjøre arbeid for oppdragsgivere utenfor Forsvaret. FFI ser mange paralleller mellom Forsvarets oppgaver og behov og samfunnets behov for støtte, spesielt innen samfunnssikkerhet. Dette er del I av instituttets forskningsplan for perioden 2013 2016. Den gir et kortfattet sammendrag av noen av hovedutfordringene som er lagt til grunn for planen, samt en beskrivelse av virksomheten innen de ulike virksomhetsområdene. Del II utgis som en gradert rapport 2012/01375 og gir detaljert beskrivelse av de foreslåtte prosjektene. Planen vil bli brukt i FFIs interne styring av virksomheten og i dialogen med Forsvaret. John-Mikal Størdal Administrerende direktør (konstituert) Forskningsplanen er tilpasset de endringene som forventes, og det er lagt til rette for å kunne svare på behov for forskningsstøtte til andre organer og institusjoner i staten. 2 Forskningsplan del 1 2013-2016

Innhold 1 FFI formål og oppgaver 4 2 Noen hovedutfordringer 7 2.1 Kontinuerlig langtidsplanlegging 7 2.2 Kompetansereformen i Forsvaret 7 2.3 Implementering av nettverksbasert forsvar 7 2.4 Kampflyanskaffelsen 9 2.5 Undervannsbåter 9 2.6 Samfunnssikkerhet 10 2.7 Cyberforsvaret 10 3 Finansiering av FFI 12 3.1 Basisbevilgningen 12 3.2 Strategiske FoU-midler 12 3.3 Oppdragsfinansiering fra Forsvaret 12 3.4 Oppdragsfinansiering utenfor Forsvaret 13 3.5 Finansiering utfordringer og muligheter 14 4 Forskningsplanens innhold 16 4.1 Forsvarsstruktur-, konsept- og operasjonsanalyser 17 4.2 Samfunnssikkerhet 18 4.3 Nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon 21 4.4 Etterretning, overvåkning og oppklaring 22 4.5 Kampsystemer 24 4.6 Sensorsystemer, signaturtilpassing og elektronisk krigføring 25 4.7 Våpensystemer, -virkninger og beskyttelse 27 4.8 Menneskelige faktorer, utstyr og beskyttelse 28 4.9 Basisfinansiert forskning 29 Figurer og faktabokser FFIs strategiske målbilde 6 Strategi og planprosessen ved FFI 11 Finansieringskilder og Inntekstfordeling 13 Slik blir FFI-prosjekter til 15 Forskningsplanlegging 16 Forskningsvirksomheten fordelt på teknologisk og konseptuelt modningsnivå 17 FFIs virksomhetsområder 19 Historie og særtrekk 22 Forskningsårsverk i de ulike virksomhetsområdene 28 Basismidler i de ulike virksomhetsområdene 29 Ledelse 30 Organisasjon 31 Forskningsplan del 1 2013-2016 3

1 FFI-formål og oppgaver Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) skal sikre Forsvarssektoren tilgang på forskningsbasert kunnskap og kompetanse og derved bidra til et effektivt og relevant forsvar. Instituttets visjon er å gjøre kunnskap og ideer til et effektivt forsvar. FFI er en del av Forsvarets teknologiske kunnskapsbase og skal bidra til at kapasiteter anskaffes, utvikles og anvendes med optimal utnyttelse av eksisterende teknologier eller ved bruk av nye teknologiske muligheter. FFI skal fortsatt legge vekt på hvordan teknologi kan brukes for å utvikle Forsvarets kapasiteter. Instituttet skal arbeide sammen med alle brukere i Forsvaret for å forstå behov, identifisere gap mellom forventninger og resultater samt foreslå mulige forbedringer. Relevans og nytteverdi for Forsvaret skal være de viktigste kriteriene for all virksomhet ved FFI. Arbeidet ved instituttet kan være i form av langsiktige grunnlagsstudier, utviklingsprosjekter, beslutningsstøtte for materiellanskaffelse, helhetlig strategisk rådgivning og problemløsing av mer kortsiktig karakter. Teknologisk utvikling FFIs hovedoppgave er å forstå og vurdere betydningen av den teknologiske utviklingen for militære anvendelser, og å gi forskningsbaserte råd til Forsvarssektoren ved anskaffelser og bruk av militært materiell. Den teknologiske utviklingen og de muligheter og utfordringer dette gir, gjør at krav til innsikt og kompetanse øker. Forsvaret arbeider kontinuerlig med å forbedre egen operativ evne på bakgrunn av vurdering av trussel og de oppgaver som Forsvaret forventes å stå overfor. I denne sammenheng utgjør forskning og smart anvendelse av teknologi viktige komponenter. Samfunnssikkerhet Endringen i trusselbildet har ført til at forskjellen mellom tradisjonelt militært forsvar og generell samfunnssikkerhet har blitt mindre. Nye sikkerhetsutfordringer knyttet til endringer i samfunnsstrukturer, terrorisme og konsekvenser av klimaendringer påvirker hele samfunnet. Norge må være i stand til å håndtere eksisterende og nye sikkerhetsutfordringer. FFI vil fortsatt innrette hoveddelen av virksomheten mot militære problemstillinger, men i større grad se hva instituttet kan gjøre for å bidra til samfunnets totale sikkerhet. FFI vil derfor søke å utnytte den tverrfaglige kompetansen ved instituttet i form av råd til den sivile og militære ledelsen om hvilke konsekvenser den teknologiske utviklingen kan ha for samfunnssikkerhet og -beredskap. For å få til dette er det nødvendig med et ustrakt og effektivt nasjonalt sivilt-militært forskningssamarbeid og gode relasjoner til internasjonale forskningsmiljøer. Strategisk rådgiver Som en del FFIs formål skal instituttet ha en strategisk rådgiverrolle overfor Forsvaret og Forsvarsdepartementet (FD). Dette innebærer rett og plikt til å gi råd om Forsvarets innretning og utvikling på kort og lang sikt. Denne rådgiverrollen ligger til grunn for det meste av virksomheten og utøves i den tette dialogen og samvirket med Forsvaret. Omfanget av rådgivingen er omfattende, og gjelder blant annet beslutninger om Forsvarets utvikling, valg av kapabiliteter, og råd om anskaffelse og utvikling av materiell. Industriutvikling Forsvaret er avhengig av en solid nasjonal industribase. FFI skal på bakgrunn av kunnskap om Forsvarets behov identifisere næringsrelaterte muligheter og bidra til industriell utvikling. Dette skal skje i et nært samarbeid med norsk forsvars- og sikkerhetsindustri og understøtte nasjonale næringspolitiske ambisjoner. Godt materiell er en av flere viktige faktorer for et effektivt forsvar. Materiellutvikling er utfordrende og krever dyp innsikt i behov, utfordringer og muligheter. Nøkkelen til suksess ligger i et tett samspill mellom Forsvaret, industri og forskningsmiljøene (trekant samarbeid). Etter en periode med stor tro på hyllevarekjøp understreket St. meld. nr. 38 (2006-2007) Forsvaret og industrien strategiske partnere, behovet for nasjonal kompetanse i form av de teknologiske kompetanseområdene. En rekke tiltak ble iverksatt for å bedre samarbeidet mellom industri og forsvarssektoren innenfor gjeldende etiske retningslinjer. Forsvarsmarkedene er tradisjonelt svært lukkede. Argumentene for dette er knyttet til nasjonale sikkerhetshensyn, men også rene nasjonalstrategiske hensyn spiller en viktig rolle. Dette er ikke i tråd med EUs ambisjoner om et fritt indre marked. I Lisboa-traktaten (effektiv fra 1. desember 2009) ble det derfor innført endringer for å åpne forsvarsmarkedene for fri konkurranse. Det gjenstår å se om dette vil skje. Mange land har implementert det nye EUdirektivet og Norge vil gjøre dette om kort tid. Direktivet innføres ved en forskrift og revisjon av Anskaffelsesregelverk for forsvarssektoren (ARF). De teknologiske kompetanseområdene er allerede revidert på bakgrunn av EU-direktivet, noe som bør være et godt utgangspunkt. Alle prosesser rundt bruk av direktivet vil bli overvåket av EUs kontrollorganer. Norge 4 Forskningsplan del 1 2013-2016

har en relativt stor eksport av forsvarsmateriell, og betydelig import. Dermed burde Norge være godt rustet til et åpnere marked for forsvarsleveranser. Forskningskvalitet og samarbeid FFI skal følge anerkjente vitenskapelige metoder og framheve kvalitet og nytteverdi. Et utstrakt samarbeid med militære og sivile forskningsinstitusjoner er viktig, primært ved at FFI og Forsvaret får tilgang til andre fagmiljøer og deres ekspertise. Samtidig er samarbeid med andre forskningsmiljøer en viktig indikator for kvaliteten på eget arbeid. Som et nasjonalt forskningsinstitutt har FFI også som oppgave å formidle kunnskap til allmennheten der dette er mulig ut fra sikkerhetshensyn. De senere årene og særlig som følge av finanskrisen, har den politiske interessen for internasjonalt materiellsamarbeid økt. Erfaringer tilsier imidlertid at det er mange utfordringer på veien før dette gir ønsket effekt. Manglende koordinering og sprikende nasjonale interesser kan hindre et effektivt alliansesamarbeid. Samarbeidet innen forsvarsforskning i Norden har til nå vært basert på faglige relasjoner og utveksling av informasjon. Innen Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) er det åpnet for tettere og mer organisert samarbeid i Norden. I denne sammenheng vil forskningssamarbeid være et viktig bidrag. Fordelen med samarbeid i Nato og EDA er en godt definert struktur og rutiner for å gjennomføre samarbeidsprosjekter. Disse institusjonene danner derfor basis i det internasjonale samarbeidet. Noen ganger kan det imidlertid være mer hensiktsmessig å samarbeide bilateralt, og FFI planlegger derfor med økt direkte samarbeid med enkelte nasjoner og større grad av felles utnyttelse av forskningskapasitet. FFI vil fortsette sitt engasjement innen EUs rammeprogram for forskning. Innen forsvarsforskning har Norge tradisjonelt hatt et relativt bredt internasjonalt samarbeid. I første rekke gjelder dette innen Natos forsknings- og teknologiorganisasjon NATO Science and Technology Organisation (NATO STO). I de siste årene har samarbeid med European Defence Agency (EDA) fått økt omfang, ikke minst for å sikre deltakelse fra norsk industri. Skal ambisjonen om utstrakt internasjonalt forskningssamarbeid realiseres, må Norge dokumentere ettertraktet kompetanse og kunnskap i en internasjonal kontekst. FFI har over mange år bygget opp et samarbeids- og kontaktnettverk med andre forskningsmiljøer, både militære og sivile, nasjonalt så vel som internasjonalt. Som resultat av dette har de fleste av FFIs prosjekter tett faglig relasjon til eller aktivt samarbeid med en eller flere samarbeidspartnere. Det meste av dette foregår innenfor NATO STO, men en stadig større andel gjøres også gjennom Norges tilknytning til EDA. FFI sørger aktivt for å bringe norsk industri, akademia og andre forskningsinstitusjoner med i EDA-samarbeid og påser at den statlige andelen som inngår som delfinansiering både bringer relevant kunnskap og teknologi til Norge. Samtidig settes industrien i stand til å konkurrere på et større marked. Battlelab. FFIs arena for eksperimentering med ny teknologi og nye konsepter i samarbeid både på tvers av fagmiljøer internt på instituttet og mellom forskere og militært personell. Forskningsplan del 1 2013-2016 5

FFIs strategiske målbilde Som forskningsinstitutt Bidra til et effektivt og relevant forsvar Bidra til samfunnets totale sikkerhet Bidra til teknologisk og industriell utvikling Levere troverdig, nyskapende og nyttig forskning Drive forskningen vår effektivt Drifte instituttet effektivt For våre oppdragsgivere og samfunn Drive målrettet forskningsformidling Være etisk bevisst og ansvarlig Drive kontinuerlig kompetanseheving Være en krevende og attraktiv arbeidsplass Utvikle gode ledere For menneskene på FFI FFIs visjon FFI gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar FFIs verdier Skapende, drivende, vidsynt og ansvarlig 6 Forskningsplan del 1 2013-2016

2 Noen hovedutfordringer Moderniseringen av Forsvaret er en prosess som aldri vil være fullendt. Dagens utfordringer krever kontinuerlig oppdatering, fleksibilitet og mobilt innsatsforsvar som hurtig kan møte ulike utfordringer hjemme og ute. Et slikt forsvar kan ikke bygges i en håndvending. Kompetansen er spesialisert og tar lang tid å utvikle. Materiellet og teknologien har lange levetider. På områder der en forsvarsorganisasjon ikke lykkes i å henge med i utviklingen, er det svært krevende å ta igjen forspranget. Kravet til innsats på kort varsel krever derfor kontinuerlig og langsiktig planlegging. 2.1 Kontinuerlig langtidsplanlegging Sitatet ovenfor er hentet fra Forsvarets nye langtidsplan «Et forsvar for vår tid» som ble vedtatt av Stortinget 14. juni 2012. Forsvaret vil fortsatt ha kontinuerlig langtidsplanlegging med løpende vurdering av Forsvarets utvikling. Med økende press på investeringsmidlene kan terskelen for å anskaffe nytt materiell bli større, og Forsvaret blir nødt til å se på smarte løsninger og innovasjon. Andre alternativer kan være samarbeid med andre nasjoner om felles materiellanskaffelser, deling av kapasiteter og felles drift av systemer. FFI anser at det ligger til rette for å utnytte eksisterende materiell på innovative og intelligente måter. Dagens teknologiske løsninger går i retning av mer åpne løsninger. Dette skaper rom for forbedret funksjonalitet i eksisterende systemer og kan være et viktig særtrekk ved nye. Andre måter å kombinere eksisterende utstyr på kan derfor være et godt alternativ til å investere i nye kapasiteter. Erfaringene de siste årene er at Forsvaret i de fleste tilfeller velger å kjøpe nytt materiell når ulike alternativer vurderes opp mot hverandre. Avveininger rundt behovet for nytt materiell eller tilpassing og videreutvikling av eksisterende systemer må gjøres i en helhetlig vurdering av kostnader og nytteverdi. Dette er avveininger som må ivaretas i den løpende prosessen med langtidsplaner, og i forbindelse med alternativanalyser i tidlige konseptfaser av materiellanskaffelser. FFI støtter Forsvarets langtidsplanlegging med overordnede og helhetlige analyser av balansen mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi, samt studier av utvalgte kapabilitetsområder og konkrete materiellprosjekter. FFI vil fortsette å vektlegge og utvikle eksisterende og nye samarbeidsrelasjoner med Forsvaret for å sikre relevante og rettidige forskningsbidrag på disse områdene. 2.2 Kompetansereformen i Forsvaret Forsvarets nye langtidsplan trekker fram evnen til å tiltrekke, utvikle og forvalte kompetanse som en av Forsvarets viktigste strategiske utfordringer. Personell- og kompetanseområdet har i begrenset grad vært gjenstand for helhetlig og systematisk analyse etter overgangen fra den kalde krigens mobiliseringsforsvar til dagens innsatsforsvar. Personell og kompetanse blir derfor utpekt som et langsiktig strategisk utviklingstema for Forsvaret. Fem områder vil stå sentralt i arbeidet med å forbedre og fornye personell- og kompetanseområdet: Strategisk kompetansestyring, utvikling og anvendelse av kompetansen, behovsorienterte strukturer, systemer og prosesser, og strategisk ledelse og samhandling med samfunnet for øvrig. Forskning bidrar til et bedre kunnskapsog beslutningsgrunnlag for å videreutvikle personellområdet og trekkes i langtidsplanen fram som en sentral del av kompetansereformen. FFIs prosjekter innen forskning på årskull har gitt innsikt i sentrale problemstillinger knyttet til rekruttering og mangfold, og helhetlig og systematisk langtidsplanlegging har lenge vært et sentralt forskningsområde ved instituttet. Med tverrfaglig kompetanse, evne til datahåndtering og modellering, god kontinuitet og stort internasjonalt nettverk har instituttet et godt utgangspunkt for å kunne være en sentral bidragsyter innen forskning på personell- og kompetanseområdet i Forsvaret. Som en sentral forvalter av teknologisk kompetanse i Forsvaret, vil FFI også ha en direkte rolle i kompetansereformen i Forsvaret. Et forsvar som kontinuerlig er på høyden med de teknologiske utviklingstrekkene, trekkes i langtidsplanen fram som helt grunnleggende for Forsvarets evne til å løse sine oppgaver. 2.3 Implementering av nettverksbasert forsvar I den nye langtidsplanen for Forsvaret er utviklingen av et nettverksbasert forsvar (NbF) et prioritert område. Dette inne- Forskningsplan del 1 2013-2016 7

F-35. FFI har støttet Forsvaret med ulike analyser i forbindelse med kampflyanskaffelsen. Spesielt har FFI vurdert problemstillinger knyttet til basealternativer for F-35. bærer bruk av informasjonsteknologi for å knytte kapasiteter og aktører sammen i et nettverk, både på tvers av forsvarsgrenene og på ulike nivåer i organisasjonen. Målet er blant annet å gjøre det mulig å utnytte ressurser mer effektivt og å sikre tilgang for de som kan utnytte informasjonen. En utfordring er at systemer ofte utvikles uavhengig av hverandre, med løsninger som i utgangspunktet ikke er tilpasset samarbeid. Dette gjelder både løsninger for kommunikasjon, informasjonsutveksling og sikkerhet. Forsvaret har tradisjonelt hatt systemer med liten grad av integrasjon eller muligheter for gjenbruk og flerbruk av teknologi. Etter hvert som bruk av ny teknologi modnes, har muligheter for og ønske om integrasjon og rasjonalisering økt. Enkeltstående systemer vil ikke være like anvendbare som tidligere. NbF må sees på som en kontinuerlig prosess, der Forsvaret til enhver tid er nødt til å forholde seg til arven av systemer samtidig som nye løsninger fases inn. Det vil derfor alltid være en blanding av gamle og nye systemer som det er ønskelig å integrere. I langtidsplanen legges det stor vekt på å integrere Forsvarets kapasiteter i et helhetlig nettverk. Det blir framhevet at fregattene, kystkorvettene, F-35-kampfly, NH 90-helikoptre, Hærens kommandoplasser og stridskjøretøy, samt kommandostrukturen skal kunne operere som et nettverk og utfylle hverandre. For å håndtere denne utviklingen bistår FFI med å utarbeide løsninger for å etablere felles kommunikasjons- og informasjonsinfrastrukturer på tvers av forsvarsgrenene, basert på standarder som også ivaretar muligheten for å utveksle informasjon med allierte i internasjonale operasjoner. Ambisjonene om mer fleksibel informasjonsutveksling mellom ulike aktører i et nettverksbasert forsvar medfører store utfordringer relatert til informasjonssikkerhet. Dagens sikkerhetsløsninger tilfredsstiller ikke ambisjonene i NbF om deling av informasjon og fleksibilitet for dem som skal kunne utveksle informasjon. Utfordringen ses særlig i internasjonale operasjoner, der det er behov for samhandling mellom ulike aktører fra forskjellige nasjoner. I dag håndteres informasjon av ulik sensitivitet i separate systemer med svært begrenset mulighet for informasjonsutveksling. Det finnes svært få systemer hvor det er mulig å håndtere informasjon med forskjellig gradering. Dette medfører at soldater må utstyres med flere ulike systemer, avhengig av hvem de skal samhandle med. FFI bistår Forsvaret i arbeidet med å overkomme flere av disse sikkerhetsutfordringene. Med utviklingen av NbF vil Forsvaret i de neste årene få en radikalt mer kompleks informasjonsinfrastruktur å forholde seg til. For å håndtere utfordringene vil Forsvaret få behov for å tenke nytt om organisering, utvikling og administrasjon. Samtidig blir det mulig å håndtere informasjon og nyttiggjøre seg denne på flere sikkerhetsplan. Dette vil få store konsekvenser for hvordan Forsvaret kan operere og kan gi opphav til nye former for samhandling. FFI skal bistå i arbeidet med å forstå interaksjonen mellom teknologi, menneske og organisasjon, slik at Forsvaret skal kunne utnytte informasjonsteknologien på best mulig måte. 8 Forskningsplan del 1 2013-2016

For å kunne utnytte systemene optimalt og videreutvikle Forsvarets operative evne, er det nye behov og krav innenfor (sam)trening og øving. Både nasjonalt og internasjonalt forskes det på nye løsninger for å knytte simulatorer og operative systemer sammen i nettverk, muliggjort av utviklingen innenfor ikt og distribuert simuleringsteknologi. FFI deltar aktivt i dette arbeidet og vektlegger spesielt løsninger som vil gi Forsvaret økonomiske besparelser og økt effektivitet av trening og øving. I takt med at samfunnet blir mer sammensatt øker sårbartheten overfor ulike trusler. Disse dreier seg om naturlig skapte og menneskeskapte hendelser. Nasjonens evne til ledelse og samhandling i krisesituasjoner har i den siste tiden blitt satt på betydelige prøver. Det er derfor viktig at samfunnet besitter robuste kapasiteter for å håndtere et vidt spenn av mulige kriser. En viktig del av disse kapasitetene er at det kan tilbys tidsmessige og robuste verktøy og tjenester som støtte til beslutninger og iverksetting av tiltak. Som støtte til Forsvarets utvikling av et NbF, arbeider FFI med militære operasjoner hvor ulike aktører og systemer er involvert. FFI søker i størst mulig grad å balansere behovet for tjenestefunksjoner med behovet for robusthet og sikkerhet. De løsningene som instituttet ser på innen NbF vil også være aktuelle for å oppnå bedre samhandlingen mellom Forsvaret, nødetatene og sivile myndigheter i krisesituasjoner. 2.4 Kampflyanskaffelsen Ved behandling av den nye langtidsplanen for Forsvaret ga Stortinget sin tilslutning til anskaffelse av inntil 52 F-35-kampfly med første leveranse i 2015. Samtidig ble det besluttet å gå over til en ny basestruktur for Luftforsvaret og en modernisering og tilpassing av Luftforsvarets utdannings- og operasjonsmønster. FFI har støttet Forsvaret med analyser av alternativer for styrkeproduksjon, tilgjengelighet av flyskrog og piloter og gjennomførbarhet av treningsprogram for piloter. Spesielt har FFI vurdert problemstillinger knyttet til kampfly på framskutt operasjonsbase med permanent kampflyberedskap (Quick Reaction Alert-base) og ulike basealternativer for F-35. Kampflyanskaffelsen vil være fastlandsøkonomiens største enkeltinvestering og legge beslag på betydelige deler av det økonomiske handlingsrommet i årene framover. Kampflyanskaffelsen vil være krevende og ha langsiktige konsekvenser for hele forsvarsstrukturen. Det endelige antall kampfly er ikke bestemt og det vil være viktig å klargjøre de operative konsekvenser av antall kampfly og ulike ambisjonsnivå. Drifts- og vedlikeholdsproblematikk, krav til baseforsvar, behov for tilpassing av flyets evner til norske forhold og klima, og samvirke med øvrige plattformer er blant de sentrale problemstilingene som må belyses nærmere. Norske myndigheter har klare forventninger om at en kampflyleverandør skal legge forholdene til rette for at norsk industri blir FFIs arbeid var viktige i evalueringsprosessen som ledet fram til anbefalingen om å utrede videreføring av ubåtvåpenet, og FFI deltar i arbeidsgruppen som skal utrede et beslutningsunderlag for valg mellom levetidsforlengelse av eksisterende ULA-klasse undervannsbåter og anskaffelse av nye undervannsbåter, eventuelt en kombinasjon av disse to løsningene. Etter planen skal resultatet foreligge i 2014. Etter dette vil anbefalt løsning bli utredet videre i detalj før en endelig anbefaling om en eventuell investering kan legges fram for regjeringen og til slutt Stortinget i 2017. FFI skal bistå Forsvaret i arbeidet med å forstå interaksjonen mellom teknologi, menneske og organisasjon, slik at informasjonsteknologien kan utnyttes på best mulig måte. 2.6 Samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet defineres som den evne samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og sikre borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenen del av kampflyprogrammet. FFI har gjennom flere år bistått Forsvarsdepartementet i å utvikle gode industripakker og øke bredden i den norske industrideltakelsen. I et slikt internasjonalt materiellsamarbeid vil det stilles strenge krav til kvaliteten på kompetansen Norge bidrar med. FFI vil aktivt støtte norsk industri med teknologibidrag for integrering av norskutviklete systemer på F-35. Identifiserte aktiviteter for FFI i denne sammenheng er støtte til utvikling, kvalifisering og sertifisering av 25 mm APEX-kampflyammunisjon fra Nammo, samt støtte til integrasjon og operativ bruk av missilet Joint Strike Missile (JSM) fra Kongsberg Defence Systems. 2.5 Undervannsbåter Dagens undervannsbåter når sin tekniske levealder etter 2020. En studie ledet av Forsvarsdepartementet konkluderer med at ingen andre militære kapasiteter kan erstatte ubåten. Ubåtenes evne til å operere skjult over tid, kombinert med stor deteksjonskapasitet og ildkraft, gjør den til en viktig strategisk kapasitet som ikke kan erstattes av andre strukturelementer. Regjeringen har derfor besluttet å utrede en videreføring av ubåtvåpenet også etter 2020. Uansett vil videreføringen av ubåtvåpenet medføre store investeringer. Dersom det velges å anskaffe nye undervannsbåter vil det være betydelig usikkerhet knyttet til anskaffelses- og driftskostnader. Ved en levetidsforlengelse av dagens Ulaklasse er usikkerheten knyttet til om det er gjennomførbart å levetidsforlenge og oppgradere slik at ubåtene fortsatt kan være en relevant og avskrekkende kapasitet også etter 2020. FFI bidrar med vurderinger knyttet til kostnader, næringsstrategi, styrkeproduksjon, antallsanalyse, kravinnfrielse og teknologiske studier knyttet til kampsystemet. Instituttet har spesiell kompetanse innen kampsystem for ubåter. De viktigste områdene som FFI vil studere videre er sensorer, signaturer, navigasjon, undervannsnettverk, autonome farkoster, selvforsvar og våpen. Forskningsplan del 1 2013-2016 9

ninger og kriser. Det moderne samfunnet bygger på samspill mellom en rekke kritiske strukturer og funksjoner, samt på en solid nasjonal kriseledelse og robuste beredskapsordninger der alle bidrar, både sivile og militære myndigheter, offentlig og privat sektor. Utfordringene knytter seg til naturkatastrofer, store ulykker, sikkerhetspolitiske kriser og terrorhendelser. Rapporten fra 22. juli-kommisjonen påpeker en rekke svakheter i samfunnets beredskap og satt samfunnssikkerhet på dagsorden. Det tas til orde for et tettere samarbeid mellom Politiet og Forsvaret slik dette kommer til uttrykk i St. meld. nr. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet, kapittel 8 Sivilt-militært samarbeid. På grunnlag av mangeårig forskning for Forsvaret og samarbeid med sivile beredskapsmyndigheter, vil FFI kunne gi gode bidrag til å realisere disse ambisjonene. 2.7 Cyberforsvaret Forsvaret og samfunnet for øvrig har i økende grad blitt avhengig av ikt for å utføre sine oppgaver. Cyberdomenet påvirker i stadig større grad Forsvaret og har blitt en tilleggsdimensjon ved militære operasjoner. Dette har blant annet blitt belyst gjennom bruk av dataormen Stuxnet mot Irans atomprogram og dataangrepet mot Forsvarets informasjonssystemer våren 2011. Forsvarets evne til å ivareta dette skal styrkes, blant annet gjennom den nye avdelingen Cyberforsvaret. Cyberforsvaret er militærets tilpassede bruk av cyberdomenet og effektiv utnyttelse av dette er en forutsetning for Forsvarets daglige virksomhet og operasjoner. Sentrale temaer er mer automatisering, bedre samhandling, interoperabilitet, fleksibilitet, reaksjonsevne, mobilitet, deployerbarhet, samt evne til offensive og defensive cyberoperasjoner. Dette omfatter et bredt spekter av aktiviteter, enten som selvstendige operasjoner eller som en del av land-, luft-, sjø- eller fellesoperasjoner. Det betyr å sørge for et sikkert og velfungerende ikt-system for Forsvarets operasjoner, beskytte og forsvare egne systemer, eller påvirke en militær motpart. Det finnes i dag en rekke militære virkemidler som bruker informasjon eller informasjonssystemer for å påvirke beslutningstaking hos en militær motpart. FFI arbeider blant annet med problemstillinger relatert til det å planlegge, koordinere og synkronisere aktiviteter bedre, for å kunne oppnå større og mer forutsigbare virkninger av tiltakene. Evne til å gjennomføre effektive cyberoperasjoner vil bli viktig i fremtidige militære operasjoner. Et kjennetegn på cyberdomenet er dets kompleksitet. Økt kompleksitet øker sannsynligheten for feil, og at feil får store og/ eller uventede konsekvenser. Samtidig som Forsvaret og resten av samfunnet gjør seg mer avhengig av ikt, øker stadig trusselnivået mot systemene. Det vil være utfordrende å drive militære operasjoner med systemer utsatt for dataangrep, eller å friskmelde datasystemer når all ondsinnet kode med sikkerhet ikke er fjernet. Det handler om å kunne ha tillit til egne robuste ikt-systemer, samt kunne oppdage, vurdere, forsvare seg mot og gjenopprette normal tilstand ved dataangrep. Cyperforsvaret. For å planlegge cyperoperasjoner må det elektromagnetiske spekteret kartlegges. Dette ble gjort i fellesskap ved FFIs battlelab. 10 Forskningsplan del 1 2013-2016

Strategi- og planprosessen ved FFI Langtidsplanen Identifiserte FoU-gap Investeringsplaner Grenstabenes behov Teknologisk utvikling Brukernes behov Teknologiske muligheter Pågående FoU Strategiske prioriteringer Kapasitet Kompetanse Finansiering Strategiprosess ledelsesnivå Strategiprosess avdelingsnivå Planprosess avdelingsnivå Planprosess instituttnivå Strategisk analyse Veivalg, ambisjoner og prioriteringer Strategiske føringer Strategisk analyse Veivalg, ambisjoner og prioriteringer Strategiske føringer Idégenerering nye prosjekter Bottom-up idégenerering Prioritering på avdelingsnivå Avdelingsvise innspill Prioritering av prosjekter Top-down prioritering og fordeling av ressurser Ny forskningsplan Den integrerte strategi- og planprosessen består av fire faser. Følgende suksesskriterier søkes ivaretatt i planprosessen: Forsvarets behov skal alltid ligge til grunn Balanse mellom det kortsiktige og langsiktige behovet Balanse mellom det anvendte perspektivet og forskningsfaglig kvalitet Balanseres med fleksibilitet, dynamikk og forutsigbarhet Fase 1 og 2: De to første fasene har strategi i fokus, først på toppledelsesnivå, deretter på avdelingsnivå. På instituttnivå diskuteres en strategi for hvordan utfordringer best kan møtes og muligheter best kan utnyttes i lys av en god forståelse for Forsvarets langsiktige behov for FoU. Denne forståelsen baserer seg på kjennskap til langtidsplanen og eksisterende materiellplaner for Forsvaret. I neste omgang gir disse strategiske avklaringene signaler og føringer videre til avdelingsnivået som viderefører arbeidet gjennom å klargjøre betydning av ambisjonene og føringene for egen prosjektportefølje. I denne fasen er god forståelse for Forsvarets behov og den teknologiske utviklingen viktig for å forstå hvilke justeringer som er nødvendig for pågående og nye prosjektprogrammer. Fase 3: I den tredje fasen av prosessen er det brukerbehovet og kunnskap og erfaringer fra pågående FoU som får dominere. I en åpen prosess genereres nye prosjektideer basert på prosjektenes forståelse for både overordnede utviklingstrekk, spesifikke brukerbehov og teknologisk muligheter. Deretter prioriteres prosjektinnspillene på avdelingsnivå, før dette spilles inn for en siste evaluering og prioritering i en felles instituttprosess. Fase 4: I siste fase av prosessen kobles avdelingenes innspill opp mot strategiske prioriteringer, tilgjengelig forskningskapasitet, kompetanse og finansieringsmuligheter før endelig prioritering foretas om hvilke prosjekter som prioriteres inn i planen fra FFIs side. Planen danner så utgangspunktet for det som fremmes av prosjektforslag for Forsvaret. En god prioriteringsprosess som baserer seg på tidlig dialog og god forståelse for Forsvarets framtidige behov for FoU fremmer forutsigbarhet for alle parter. Allikevel må det være tilstrekkelig fleksibilitet i en slik plan til å kunne ta inn over seg endrede behov og dreie kursen tidsnok til å respondere når omgivelsene tilsier at det er nødvendig. Forskningsplan del 1 2013-2016 11

3 Finansiering av FFI Finansieringen av FFIs prosjekter er relatert til hvilke behov og formål som søkes oppnådd. Dette spenner fra ren grunnforskning til oppdrag for å løse et kortsiktig behov. Videre er finansieringen knyttet til hvem som er mottaker av resultatene og som anses som primær eier av problemstillingen. Ut fra dette har FFI følgende tre hovedkilder til finansiering: basisbevilgning fra FD strategiske FoU-midler fra FD oppdragsfinansiering fra Forsvaret I tillegg får FFI finansiert noe aktivitet fra sivile myndigheter, nasjonal industri, EUs rammeprogram, prosjekter under EDA og Nato. FFI har i de senere årene hatt godt tilfang av nye prosjekter og oppdrag, og våre tjenester er etterspurt i Forsvaret. Dagens finansieringsstruktur gir relativt god forutsigbarhet i tillegg til en rimelig balanse mellom kortsiktige og langsiktige behov for forsvarsrelatert FoU. FFIs basismidler og strategiske FoUmidler har nominelt ligget på samme nivå siden 2004 og utgjør i dag en mindre andel av totalomsetningen fra rundt 60 prosent i 2004 til 40prosent i 2012. Denne endringen er oppveid av tilsvarende økning i oppdragsfinansieringen. 3.1 Basisbevilgningen Det legges til grunn at basisbevilgningen vil ligge på samme nivå som dagens og fortsatt utgjøre ca. 20 prosent av instituttets totale budsjett. Bevilgningen styres og prioriteres av FFI ut fra ønsket om å legge til rette for at instituttet kan gjennomføre forskning som er av langsiktig eller kompetanseoppbyggende karakter innenfor områder som anses som viktige for forsvarssektoren i framtiden, og sikre at instituttet har grunnlag for å utøve selvstendig rådgivning. Basisbevilgningen skal benyttes til grunnlagsstudier og kompetansebyggende forskning for å framskaffe ny erkjennelse, ny teknologi og nye konsepter, og bidra til å opprettholde og videreutvikle kompetanse og dybdeinnsikt. Basismidlene skal brukes med et tidsperspektiv på ti år eller mer. 3.2 Strategiske FoU-midler De strategiske FoU-midlene disponeres av FD og skal dekke Forsvarets forskningsbehov i et midlere tidsperspektiv, typisk fem til ti år. Forskningsplanen forutsetter en fortsatt stabil og forutsigbar finansiering av strategiske FoU-aktiviteter, inkludert kompensasjon for kostnadsutvikling. Prosjekter som finansieres av strategiske FoU-midler er primært rettet inn mot kapabilitetsbyggende FoU. De strategiske FoU-midlene brukes også til såkalte strukturelle prioriteringer. Dette er FoU som skal etablere, bevare eller utvikle forskningskompetanse innenfor områder som på lengre sikt vurderes som viktige, uavhengig av oppdragsforskningen på kortere sikt. Prioriteringen innenfor den finansielle rammen fastsettes av FD etter råd fra FFI og Forsvaret for øvrig, gjennom etablerte prosesser og i tråd med vedtektene for Forsvarets forskningsforum (F3). Presset på strategiske FoU-midler har økt de senere årene. Dette henger blant annet sammen med nye muligheter knyttet til den teknologiske utviklingen. Den teknologiske utviklingen medfører at det ligger et stort og delvis ubenyttet potensial knyttet til å øke ytelse, operativ effekt og fleksibilitet til eksisterende systemer gjennom hele levetiden uten omfattende kostnader. I dette ligger det også et potensial om å kunne dekke definerte kapabilitetsgap, uten større investeringer, ved å se på nye anvendelser og sammensetninger av eksisterende systemer og teknologi. Eksisterende finansieringsregime for FoU er imidlertid ikke tilrettelagt for denne typen aktiviteter. FFI og FD har forsøkt å møte denne utfordringen ved å innføre en ny finansieringskilde som kalles innovasjonsmidler. Disse midlene skal dekke aktiviteter for å forstå og utnytte mulighetsrommet i eksisterende teknologi og systemer gjennom smartere og innovativ anvendelse. 3.3 Oppdragsfinansiering fra Forsvaret Forskningsplanen for 2013-2015 legger opp til at mer enn 60 prosent av instituttets aktivitet skal finansieres ved ulike typer direkte oppdrag for Forsvaret. Dette omfatter støtte i alle faser av investeringsprosjekter, aktivitet innen Conceptual Development and Experimentation (CD&E), test og evaluering, drift og vedlikehold og støtte til operative aktiviteter. Flere mulige finansieringskilder kan dekke slike prosjekter og oppdrag, avhengig av aktivitetenes formål. forprosjekteringsmidler fra programområdene i FD prosjektmidler fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) midler til CD&E driftsmidler fra Forsvaret midler for å dekke forvaltningsoppdrag for FD Forprosjekteringsmidler skal være risikoreduserende og dekke framskaffelse av beslutningsdokumenter, informasjonsinnhenting, analyser og vurderinger, ekstern kvalitetssikring og kostnadsanalyser. Midlene skal kun dekke konsept- og definisjonsfasen av materiellprosjektene. Prosjektmidler fra FLO skal støtte i gjennomføring av anskaffelsesprosjekter, etter at gjennomføringsoppdraget er oversendt fra FD. Prosjektmidler til nødvendige FoU-aktiviteter inkluderes i budsjettet for det enkelte materiellprosjekts framskaffelsesløsning (FL). CD&E skal utvikle nye konsepter, forbedre eksisterende eller identifisere nye operative kapabiliteter, forbedre beslut- 12 Forskningsplan del 1 2013-2016

ningsgrunnlaget for materiellanskaffelser og til å utvikle og raskt implementere tidskritiske operative kapabiliteter. Driftsmidler fra Forsvaret er kjøp av støtte fra FFI for å dekke driftsrelaterte behov som ikke dekkes av andre formelle finansieringskilder og som ikke er knyttet til pågående prosjekter. fordeling mellom de ulike finansieringskildene for 2013-2016 5% 21% Om lag 15 prosent av den oppdragsfinansierte aktiviteten for Forsvaret forventes å være mindre oppdrag ved FFI. Slike oppdrag dekker behov som dukker opp på kort varsel, ofte innen områder der instituttet allerede har større prosjekter gående. FFI vil fortsatt gi slike oppdrag høy prioritet, fordi de gir stor nytteverdi for oppdragsgiverne med en begrenset innsats, samtidig som det setter instituttets leveringsevne og fleksibilitet på prøve. Dette bidrar til å styrke samarbeid med oppdragsgiverne. 35% Basismidler FD strategisk FoU FD forprosjekt FD øvrig FD forvaltning Forsvaret Sivile offentlig 2% 5% 13% 19% 3.4 Oppdragsfinansiering utenfor Forsvaret Forskningsplanen legger opp til at FFI også i årene framover skal ha en del forskning for sivile myndigheter og nasjonal industri. Dette er avgjørende for at instituttet skal kunne nå sine strategiske mål om å bidra til teknologisk og industriell utvikling og til samfunnets totale sikkerhet. Oppgavene skal velges slik at denne forskningen utnytter og videreutvikler kompetanse som også er viktig i forsvarsforskningen. INNTEKSTFORDELING 2000-2012 (i 2011-kroner) INNTEKTSFORDELING 2000-2012 (i 2011-kroner) 900.000 800.000 700.000 600.000 500.000 Omfanget av den sivile forskningen varierer noe fra år til år, men har de senere år ligget rundt 10 prosent. Instituttet har de siste årene økt satsingen på sivil EU-finansiert forskning. Her legges hovedvekten på sikkerhetsrelatert forskning. I første omgang er denne satsingen motivert av behovet for å styrke det internasjonale samarbeidsnettverk og høste erfaringer fra krevende flernasjonalt forskningssamarbeid. På sikt kan finansiering fra EUs rammeprogrammer gi viktige bidrag 400.000 300.000 200.000 100.000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sivile/Annen finans Forsvarets ellers Strategiske FoU-midler Forprosjektering FO/FST Forvaltning & H.U. Sverdrup Basisbevilgning Forskningsplan del 1 2013-2016 13

innen enkelte områder som har kombinert sivil/militær anvendelse, for eksempel beskyttelse mot kjemiske og biologiske våpen samt ikt. 3.5 Finansiering utfordringer og muligheter En styrke ved finansieringen av forskningen ved FFI har vært den muligheten FD har gitt instituttet til å gjennomføre større prosjekter som går over flere år. Dette gir muligheter for å løse store, krevende forskningsoppgaver på en effektiv måte som samtidig gir rom for nødvendig kompetanseutvikling. Det gir også relativt lave markedsføringskostnader, og dermed mer forskning for tilgjengelig midler. Det er viktig å sikre at langsiktige og helhetlige prioriteringer får styre utviklingen. Like viktig er det at finansieringsstrukturen har rom for at viktige og presserende brukerbehov identifiseres og finansieres. Et viktig moment i denne sammenheng er teknologisk kompleksitet. Dette medfører behov for høy kompetanse og økt behov for FoU-støtte i hele levetiden til strukturelementene. Utfordringene som skisseres i kapitel 2 av denne forskningsplanen vil få konsekvenser for både investerings- og FoU-behovene i framtiden. FFI anser at dagens finansieringsregime knyttet til FoU og den sentraliserte investeringsprosessen imøtekommer denne utviklingen. Instituttet vil arbeide for å finne en god balanse mellom det kort- og langsiktige. Her ligger det en utfordring knyttet til nødvendig rom for langsiktighet og evne til å beholde og utvikle viktig kompetanse. I samarbeid med andre tilsvarende institusjoner her hjemme og internasjonalt er det særdeles viktig å opprettholde et godt akademisk og vitenskapelig nivå. Digitalt soldatsystem. FFI har ledet arbeidet med å utvikle framtidens digitale soldatsystem Normans, som vil gi bedre stridsevne og økt sikkerhet for soldater i felt. Normans tas i bruk i 2013. 14 Forskningsplan del 1 2013-2016

Slik blir FFI-prosjekter til Brukerkontakt og tidlig dialog FFI legger vekt på tidlig dialog med alle relevante aktører i Forsvaret for å avklare behov og identifisere mulige forskningsprosjekter som svar på dette. Tidlig dialog for å koordinere aktørenes virksomhetsplaner gagner alle parter gjennom økt forutsigbarhet og helhetlig prioritering. På avdelingsnivå er det også jevnlig kontakt med forsvarsgrenene eller andre relevante fagmiljøer i Forsvaret. I tillegg tilstreber FFI gjennomgående tett samarbeid og dialog med brukermiljøer og oppdragsgivere innenfor det enkelte prosjekt. I prosjekter hvor industriperspektivet står sentralt, har instituttet også kontakt med relevante industrirepresentanter. På instituttnivå har FFI i tillegg til kontinuerlig dialog med Forsvarsdepartementet og Forsvarssjef, kontaktmøter med alle generalinspektørene og øvrige etater i Forsvaret. I tillegg stiller FFI med representanter i alle FDs programområder. Programområdene har en sentral rolle i investeringsvirksomheten i Forsvaret. Det er viktig at FFI har kjennskap til Forsvaret investeringsplaner, men også at FFI kan bidra til at viktige behov spilles inn til en helhetlig prioritering gjennom vår rådgivningsrolle. Prosjektråd Styringen av et FFI-prosjekt skjer i et eget prosjektråd. Der er oppdragsgiver, andre brukere og interessenter representert. Dette skal sikre kommunikasjon og kunnskapsutveksling underveis i prosjektet, og at resultatene både etterspørres og utnyttes i mottakerens organisasjon. Et godt fungerende prosjektråd er viktig for å bidra til at nytteverdien av forskningen er høy. Forsvarets behov og utviklingstrekk Planprosess Forankring og finansiering Formell godkjenning i F3 Prosjektgjennomføring Behov for FoU identifiseres Prosjektforslag utarbeides og prioriteres i FFIs planprosess Prosjektets innret -ning diskuteres med oppdragsgiver Finansiering avklares Prosjektet prioriteres av oppdragsgiver Prosjektavtale behandles og godkjennes i F3 Prosjektavtale signeres Gjennomføring av prosjekt Innretning og resultater diskuteres med prosjektråd Forskningsplan del 1 2013-2016 15

4 Forskningsplanens innhold I prioriteringen av nye fag- og teknologiområder skal FFI legge vekt på hvilke bidrag disse kan gi til kapabilitetsutvikling. FFI skal også vurdere instituttets egenkompetanse sett i forhold til ekstern kompetanse. FFI skal fortsatt ha fokus på teknologisk og realfaglig forskning. Instituttet bør utvikle fagområder og innrette sine forskningstemaer mot fremtidige kapabiliteter, og for å tette kapabilitetsgap. Forskningen skal understøtte investeringsbeslutninger og omhandle tema som er særegne for norske forhold. Videre bør den bidra til en effektiv utnyttelse av Forsvarets ressurser. (Forsvarets langtidsplan Et forsvar for vår tid.) FFIs virksomhetsområder FFIs utviklingen og størrelse bestemmes av etterspørselen fra Forsvaret. Større deler av FFIs virksomhet er nært knyttet til Forsvarets materiellinvesteringer, og FD har uttrykt at denne delen kan bli noe mindre i planperioden. Til gjengjeld forventer instituttet en økning i oppdrag knyttet til drift og tilpassinger (innovasjon) samt arbeider utenfor forsvarssektoren. I sum gjør dette at FFI planlegger å opprettholde dagens kapasitet på 475 forskerårsverk. FFI driver virksomheten i form av prosjekter med typisk treårig varighet. Igangsetting av prosjekter er avhengig av støtte fra Forsvaret om innhold og finansiering (se også kapitel 3). Omtrent halvparten av planen finnes i form av allerede godkjente arbeider, mens resten er forslag til nye prosjekter som er utarbeidet i dialog med Forsvaret. I plansammenheng fyller summen av allerede godkjente prosjekter og de nye forslagene hele instituttets forventede produksjon. I tillegg defineres et mindre antall prosjektmuligheter som anses som viktige, men med lavere prioritet i Forsvaret. Dette gjør forskningsplanen til et fleksibelt instrument for samhandling med ulike deler av Forsvaret, samtidig som behovet for forutsigbarhet ivaretas. Forskningsplanen danner grunnlag for den interne styringen av FFIs prosjektportefølje i perioden, og oppdateres løpende ut fra det som blir godkjente prosjekter. Bredde i forskningsaktiviteter FFIs arbeider spenner fra grunnleggende og kunnskapsoppbyggende forskning til strategisk rådgivning, fra teknisk utvikling og støtte til materiellanskaffelser til innfasing og testing av militært materiell. I arbeidet forholder FFI seg til mange ulike aktører i Forsvaret, fra det politiske og strategiske nivået i FD og Forsvarsstaben til operatører og brukere av forsvarssystemene. FFI samarbeider med en rekke aktører innen militær forskning, akademia, industri og øvrige statlige etater. Forskningsplanlegging I årlige strategi- og planprosesser vurderer FFI de teknologiske konsekvensene av Forsvarets utvikling. Denne forståelsen danner sammen med innspill fra oppdragsgivere om deres behov, grunnlag for justeringer av vår forskningsvirksomhet i tråd med forventninger til hva som vil være Forsvarets framtidige behov for FoU. Planprosessen skal sikre at FFI gjør de riktige tingene for Forsvaret, og at instituttet bruker de samlede forskningsressursene optimalt. Prioriteringen av forskningstemaer og prosjekter skjer med utgangspunkt i Forsvarets behov og instituttets kapasitet og kompetanse. Denne prosessen resulterer i en felles forskningsplan for instituttet med et perspektiv på fire år, og kan således oppfattes som en handlingsplan for den videre utviklingen av forskningsporteføljen på FFI. Suksesskriterier for en god forskningsplan er evne til å forutse Forsvarets langsiktige behov for forskning og utvikling samtidig som FFI opprettholder evnen til å svare på kortsiktige behov basert på eksisterende kunnskap. Samtidig som FFI skal være relevante og levere anvendt forskning, er det viktig å ha et langsiktig perspektiv på virksomheten, med forutsigbarhet i forhold til hvilke kunnskapsog kompetanseområder som bygges opp og ned. FFI skal bidra til et effektivt og relevant forsvar gjennom aktiviteter innen hele bredden av militære kapasiteter. Instituttet har som mål å bidra med forskning i alle faser av materiellets levetid for å redusere usikkerhet og heve kvaliteten på Forsvarets operative struktur og operasjoner. FFI ønsker å bidra med tunge og viktige bidrag i tidlige faser av anskaffelser der instituttet har nødvendig kompetanse for å identifisere kosteffektive løsninger. Ved forskningsbaserte bidrag i konseptfasen skal FFI bidra til å 16 Forskningsplan del 1 2013-2016

vurdere reelle alternativer til nye investeringer. Viktige bidrag til test og evaluering av nytt materiell, utvikling av nye operasjonskonsepter og vedlikeholds- og oppgraderingsprogrammer er også med i planen. FORSKNINGSVIRKSOMHETEN fordelt på teknologisk (trl) OG KONSEPTUELT (crl) MODNINGSNIVÅ 2013. Prosjektene ved FFI har ulik grad av teknologisk modenhet, og spenner fra ren grunnforskning til utvikling av prototyper og demonstrasjon av større systemer. FFI benytter teknologisk modenhet, Technology Readiness Level (TRL), for å beskrive karakteren på instituttets virksomhet og sammenhengen mellom investering i grunnleggende kompetanse og mer anvendelsesorientert forsknings- og utviklingsaktivitet. En tilsvarende inndeling er gjort for å beskrive modenheten til ikke-teknologiske arbeider (som operasjonskonsepter) i form av Conceptual Readiness Level (CRL). Se figur til høyre. Forskningsårsverk 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 For å innrette virksomheten strategisk på tvers av disse gruppene bruker instituttet en kategorisering av porteføljen i åtte virksomhetsområder. Se figur FFIs virksomhetsområder på side 19. 1 2-3 3-5 Technological Readyness Level 5-6 6-8 8-9 Conceptual Readyness Level 4.1 Forsvarsstruktur-, konsept- og operasjonsanalyser Forsvarsplanlegging FFIs arbeider innen forsvarsstruktur-, konsept- og operasjonsanalyser skal støtte Forsvarets strategiske ledelse og utgjør en viktig del av instituttets rådgivende rolle. Virksomhetsområdet omfatter analyser som setter forskningsbasert kunnskap sammen til en helhet og understøtter forsvarsplanleggingen. Analysene bygger på bred faglig spennvidde innen operasjonsanalyse, økonomi, statsvitenskap og militære operasjoner. En viktig suksessfaktor er tverrfaglig samarbeid som utnytter den teknologiske kompetansen ved instituttet. Basismidler (1 000 kroner) 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 1 2-3 3-5 5-6 6-8 8-9 Forskningsplanen dekker prosjekter som direkte støtter Forsvarsdepartementets langtidsplanlegging, strategiske kost- Technological Readyness Level Conceptual Readyness Level Forskningsplan del 1 2013-2016 17