HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS www.helgelandskraft.no Sponser skolekorps Side 8 Ny statsråd ny politikk Side 2 og 3 Rydder skog for 10 millioner Side 4 Bidrar til ny vekst Side 7 32011
2leder Regnskap 2010 HelgelandsKraft AS kan glede seg over et solid regnskaps-resultat i 2010. Regnskapet viste et overskudd etter skatt på 170,7 mill. kroner, etter en omsetning på 1417,9 mill. kroner. Driftsresultatet er godt for alle divisjoner i selskapet, og det er produksjonsdivisjonen som bidrar mest, selv om produksjonen ble 27 % lavere enn i et normalår. Vi fikk også et meget godt driftsresultat for nettdivisjonen, noe som skyldes økt inntektsramme, god drift og gode driftsforhold. Vår økonomiske stilling er også god, med tilfredsstillende avkastning på egenkapitalen og totalkapitalen. Dette medfører at soliditeten i selskapet er bunnsolid. I de siste år har investeringene økt, og for 2010 ble det investert 176,3 mill. kroner fortrinnsvis i nett- og produksjonsdivisjonen. Vi forventer betydelig økte investeringer i årene som kommer, og selskapet har evne til å foreta disse investeringer. De siste år er om lag halvparten av overskuddet holdt igjen i selskapet for videreutvikling, mens den andre delen er tilført eierne (kommunene på Helgeland) i form av utbytte. I tillegg kjøpes det tjenester i Helgelandsregionen for et betydelig beløp, så HelgelandsKraft AS tilfører derfor distriktet et betydelig beløp. Vår visjon er at vi skal være en aktiv verdiskaper for regionen, og denne visjonen jobber vi mot hver dag, og håper vi kan fortsette med verdiskapningen i mange år framover. Asle Bardal økonomisjef Ny statsråd ny energipo Ola Borten Moe (Sp) har overtatt som statsråd i Olje- og energidepartementet. Betyr ny ledelse også en ny energipolitikk med konsekvenser for oss på Helgeland? Vi har stilt statsråden fire spørsmål. De er besvart av hans politiske rådgiver Vidar Vigdenes (bildet). Spørsmål 1: På vegne av 10.000 innbyggere på Sør-Helgeland er HK svært glad for at regionen endelig får økt forsyningssikkerhet. Men hva vil statsråden gjøre for å unngå gjentakelse av nesten 4 års klagebehandlingstid før konsesjon kunne gis for ny 132 kv forsyning til Sør-Helgeland i samsvar med NVEs meddelelse av juli 2007? Svar: Av hensyn til kraftforsyningssikkerheten skal vi i departementet sørge for at fremdriften holdes i de kraftledningssaker som påklages. Men vi kommer ikke unna at fremdriften også må tilpasses de krav til saksbehandling som lovverket har lagt opp til. Med sikte på en mer effektiv beslutningsprosess vil vi fremme en sak for Stortinget om de overordnede føringene for fremføring av kraft. Vi skal investere mye i nett i årene som kommer. Spørsmål 2: Industriparken i Mo i Rana og aluminiumverket i Mosjøen bruker i sum mellom 5 og 6 TWh og er et av Norges største industrimiljø. Hvilke konkrete grep vil statsråden gjøre for å sikre at norsk kraftintensiv industri får konkurransedyktig tilgang på kraft? Svar: For å understøtte inngåelsen av langsiktige kraftavtaler i industrien har vi fått på plass en ny garantiordning for kraftkjøp på 20 milliarder kroner under Tosbotn må vi få til FORSYNINGSLINJE: Ola Borten Moe trengte ikke Helgeland. Vi har spurt den nye ledelsen i Olje- og I Sp er vi helt klar på at det er kommunestyrene som skal bestemme lokalt. Derfor er jeg ikke helt bekvem med at enkeltpersoner skal ha mulighet til å trenere demokratiske flertallsvedtak i år etter år, sier fykestingspolitiker Ann-Hege Lervåg (bildet), Vega. Ny og sikker strømforsyning til Sør-Helgeland var et slikt eksempel. Ingen tvil om at vi i et demokrati også må ha systemer som ivaretar mindretall og enkeltpersoner. Likevel er det viktig å vurdere hvor langt enkeltpersoner skal ha mulighet til å overprøve flertallets vilje enten det er i miljøspørsmål eller energiforsyning. Småkraftverkene i Tosbotn er en annet eksempel. Her er det et overveldende flertall i lokalsamfunnet som ønsker denne utbyggingen - både for å bedre energisituasjonen og for å bidra til vekst i regionen. Jeg kjenner planene i Tosbotn rimelig godt. De planlagte naturinngrepene er helt mikroskopiske, mens verdiskapingen for regionen er betydelig. Dette prosjektet må vi få til. Jeg vil i alle fall påvirke det jeg kan for å få en snarlig avgjørelses, sier Lervåg.
3 itikk? Bekymret for strømforsyningen? Eirik Fossum, Brønnøysundregistrene Det meste av næringsliv er avhengig av at våre tjenester er oppe og går. Derfor er vi svært opptatt av sikker strømforsyning. Vi har både nødstrømsaggregat og doble datasystemer. Sikker strømforsyning er helt avgjørende for vår virksomhet. fem på gata Astrid Bjørkan, Torgar næringshage Jeg er klar over at regionen har dårlig supplement om den ene strømtraseen skulle bli skadet eller falle ut, men jeg har ikke vært voldsomt bekymret. Det har jo gått godt uten spesielle problemer. mange dager i statsrådsstolen før han skar gjennom og godkjente ny forsyningslinje til Sørenergidepartementet om vi nå kan vente oss en ny energipolitikk. (Foto: Berit Roald) Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK). EFTAs overvåkingsorgan ESA offentliggjorde 2.3.2011 at de godkjenner at garantiordningen er i tråd med EØS-avtalen. I den forrige eierskapsmeldingen som regjeringen la fram, sa vi også at Statkraft innenfor EØS-regelverket skal arbeide for å møte industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning. Vi har også fått på plass en tilskuddsordning til industribedrifter som etablerer konsortier for felles innkjøp av kraft. Det er betydelig interesse for denne ordningen, og i alt ni bedrifter har fått utbetalt tilskudd. Regjeringen har videre satt i gang en rekke tiltak for å styrke kraftbalansen og bygge ut ny kraft. Gjennom et felles sertifikatsystem med Sverige skal det bygges ut til sammen 26,4 TWh fornybar kraft fra 2012 fram til 2020 i Norge og Sverige. Det er en formidabel satsing. I tillegg har vi lagt inn 14 milliarder kroner ekstra kapital i statsselskapet Statkraft. Det danner utgangspunkt for et investeringsprogram de neste fem årene på 80 milliarder kroner. Av dette skal det også bygges ut norsk kraftkapasitet. Siden etableringen i 2001 har Enova inngått kontrakter for nærmere 14 TWh innenfor fornybar energi og energieffektivisering. Om lag en tredel har gått til industrien. Til sammen har industrien fått en støtte på rundt 1 milliard kroner. Spørsmål 3: Tosbotn-prosjektene (6 kraftverk i Tosbotn) vil gi ca 150 GWh ny fornybar energi samt ha stor betydning for lokalsamfunnet med bla. 10-15 nye arbeidsplasser. Prosjektene er godt utredet, og ønsket av lokalbefolkning, Brønnøy kommune og Nordland fylke. Er det da akseptabelt at vi nå er på 5 året med saksbehandling? Når kan man forvente en avklaring på disse prosjektene? Svar: Jeg ønsker ikke å uttale meg om saksbehandlingstiden for disse prosjektene spesielt, men vil understreke at vi generelt er opptatt av effektivisering av konsesjonsbehandlingen slik at behandlingen kan skje så raskt som mulig innenfor rammene for en forsvarlig saksbehandling. Departementet har vært på befaring i prosjektområdene og sakene er under behandling. Når det kommer endelig vedtak i disse sakene, kan jeg imidlertid ikke si noe om. Spørsmål 4: Helgeland har overskudd på kraft, men kraftprisen er likevel blant de høyeste i landet. Vil statsråden prioritere flere overføringslinjer for å få lik strømpris i hele landet? Svar: Statsråden har et langsiktig mål om en lik og forutsigbar pris på strøm i hele Norge. Mer utbygging av nett er en av hovedstrategiene for å oppnå dette, ved siden av økt fornybar kraftproduksjon og økt satsing på energieffektivisering. Brynjar Forbergskog, Torghatten Trafikkselskap Flott at det endelig er på plass en godkjent trase for å sikre stabil strømforsyning til ytre Sør-Helgeland. Ufattelig at det er brukt så mye tid og ressurser for å få på plassen en så viktig sak. Jeg er veldig glad for det lokale engasjementet for å løse saken. John-Arne Warholm, Brønnøy næringsforum Dette er en sak som har opptatt Brønnøy næringsforum sterkt. Innen næringslivet er det stor glede over at det endelig ble en avklaring. Sikker og stabil strømforsyning er kjempeviktig for alle som driver næring. Tore Holm, Tore Holm & Sønn AS En stor takk til Ole Borten Moe for at han skar gjennom og ga konsesjon. Vi er helt avhengig av stabil strømforsyning for å få til næringsutvikling. Derfor er det forferdelig at reindriftsnæringen kunne stoppe en så viktig sak for regionen i fire år.
4 Vår visjon: HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper for regionen Vår forretningsidé: HK skal skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved på et forretningsmessig grunnlag drive og utvikle: virksomhet innen fornybar produksjon, overføring og omsetning av energi annen aktivitet med naturlig tilknytning SKOGRYDDING: Rydding av skog under kraftlinjene er viktig for å sikre stabil strømforsyning. Hvert år bruker Helgelands- Kraft ca 10 mill kroner til arbeidet. Rydder skog for 10 mill. kroner I løpet av året skal Helgelands- Kraft rydde skog for ca 10 mill kroner under kraftlinjene. Totalt skal det ryddes vel 700 kilometer. Tilsvarende rydding skjer hvert år. UNDER KRAFTLINJENE: Slik skal det se ut når ryddingen er gjort. HelgelandsKraft har et samlet linjenett på hele 7.600 kilometer, med høy- og lavspentlinjer, som skal vedlikeholdes. En viktig del av vedlikeholdet er skogrydding, og det er to hovedårsaker til at vi bruker så store ressurser på rydding, sier skogryddingsansvarlig Per Hagenes (bildet). Førsteprioritet er sikkerhet. Folk og dyr skal ikke utsettes for fare om de går under kraftlinjene. Faren for overslag (lysbue) er overhengende når avstanden mellom trær og høyspentlinjer blir for liten. Under ingen omstendighet må det være mulig for barn å nå borti kraftlinjene om de klatrer i trærne. Dernest har vi hensynet til forsyningssikkerhet. Så langt som mulig vil vi forhindre at kundene våre blir strømløse fordi trær faller over ledningene under uvær, sier Hagenes. Årlig er eksterne firma med i en tilbudskonkurranse på HKs skogrydding. Vinnerne må gjennom både prekvalifiseringskurs og ta et nytt førstehjelpskurs hvert år. Vi vil for enhver pris unngå at noen blir skadet under arbeidet. Samtidig må vi presisere at ingen andre må begynne å rydde langs linjenettet. Dette kan innebære både stor fare for seg selv, og man kan i verste fall bli erstatningspliktig hvis HKs linjenett blir skadet. Etter planene våre skal vi rekke samtlige linjer i løpet av ti år og så begynner vi på en ny runde. Med andre ord skal det ryddes under linjene våre hvert tidende år, sier Per Hagenes.!Info I mars ble det sendt ut informasjonsbrev til de kundene som kan bli berørt av årets rydding, sier Hagenes. Så langt som det er mulig vil det også bli lagt en lapp i postkassen til de berørte husstandene, 2-7 dager før arbeidet starter.
HelgelandsKraft eies av 14 kommuner på Helgeland, og verdiene som skapes tilbakeføres til regionen på forskjellige måter. Både direkte, i form av avkastning, og indirekte i form av innkjøp og samarbeids prosjekter med idrett og kulturliv. 5 Sikrer forsyning til 11.000 mennesker Nettsjef Frode Valla er strålende fornøyd etter at Oljeog energidepartementet har gitt klarsignal til ny kraftlinje mellom Vistenfjorden og Tilrem i Brønnøy. 11.000 mennesker på Sør-Helgeland har lenge hatt en usikker forsyningssituasjon. Nå kan vi endelig gi dem samme sikkerhet som de øvrige abonnentene på Helgeland, sier han. Dagens høyspentlinje fra Vistenfjorden til Langfjord er rundt 50 år gammel, og har lenge hatt behov for opprusting. Nå bygger vi i stedet ei helt ny 132 kv-linje utenfor den nye nasjonalparken. Vi trenger dette året til detaljplanlegging. Dermed satser vi på anleggsstart i 2012, og deretter trenger vi to år før linja kan tas i bruk. Så fort den nye linja er klar skal dagens linje på 33 km som delvis går gjennom nasjonalparken demonteres og området ryddes. Departementets valg av trasé er i tråd med NVEs vedtak og er den traseen som har vært prioritert av kommunene og Helgelandskraft Forsyningssikkerheten i Sør-Helgeland er ikke akseptabel. Regionen har manglet tosidig forsyning, med risiko for strømbrudd dersom den eksisterende kraftledningen faller ut. Den nye ledningen vil forsterke regionalnettet og bidra til at forsyningssikkerheten i Sør-Helgeland bedres vesentlig, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe. Vedtaket innebærer at den eksisterende 132 kv kraftledning mellom Tangvik og Langfjord kraftstasjon i verneområdet Lomsdal-Visten rives. Rivingen vil frigjøre store arealer med villmarkspregede områder, og ha en rekke positive effekter for natur, landskap og friluftsliv. Departementet har under klagebehandlingen avholdt tre konsultasjoner med Sametinget og det berørte reinbeitedistriktet. I vedtaket er det fastsatt tiltak for å forebygge mulige negative virkninger for rein-driften, særlig i forbindelse med anleggsperioden. Hva er en kwh i praksis? 1 kwh = ca. 33 minutter med hårføning = ca. 386 minutter sykling = ca. 757 liter vann trengs det for å produsere = ca.17 timer med 60 W lyspære = ca. 10 kopper kaffe = 1 klesvask i maskin = ca. 13 minutter i dusjen = ca. 4 timer internett via PC Sjekk ut med energikalkulatoren hva ditt forbruk (kwh) tilsvarer i forhold til sykling og i liter vann her: http://www.statkraft.no/pressesenter/kraftutrykk/ grønn spalte FORNØYD: Nettsjef Frode Valla og teknisk sjef Bjørn Aune er strålende fornøyd etter at HK endelig har fått godkjent ny kraftlinje til Sør-Helgeland. Dermed kan husholdninger og bedrifter i regionen få samme forsyningssikkerhet som alle andre på Helgeland. Den gamle linja gjennom nasjonalparken skal rives. Websider Stadig flere av HelgelandsKrafts kunder benytter seg av selskapets websider. Økningen har vært på over femti prosent fra 2009 til 2010. Økningen er spesielt stor i forbindelse med måleravlesningen. Da vi lagde vår nye hjemmeside var det viktig med økt brukervennlighet og fleksibilitet for våre kunder, og vi er godt fornøyd med økningen i besøkstallene sier Markedssjef Arild Markussen i HelgelandsKraft. www.helgelandskraft.no nytt fra web
6jeg jobber i HK Navn: Øystein Løland Funksjon i HK: Planlegger i teknisk kundeservice Alder: 29 år Bosted: Mo i Rana Hva er du opptatt av nå? At Helgeland snarest får storflyplass. Som vestlending hadde det vært fint å kunne besøke slekta på en enklere måte. Hva er det beste med å jobbe i HK? Relevant arbeid i forhold til utdannelse, samt god arbeidsplass med godt arbeidsmiljø og trivelige kollegaer. Hva gjør du i fritida? Barna tar mye tid, noe som selvfølgelig bare er hyggelig. Dessuten er jeg aktiv i Rana jeger- og fiskerforening og bruker litt tid til jakt og turer. Hvilken kjent person inviterer du på middag? Jeg har alltid vært fan av Harald Eia, så han kunne jeg invitert. Det hadde nok blitt en trivelig middag. Hva serverer du? Det måtte blitt komle (raspeball) med salt lammekjøtt, pølse og kålrotstappe. Fantastisk norsk husmannskost som absolutt kan serveres gjester. Til drikke blir det melk. Hvilken bok vil du anbefale? Jeg liker godt skildringer, så da anbefaler jeg «Nådeløs villmark» av Lars Monsen Hva er du villig til å demonstrere for? Bedre hovedvei nord-sør er verdt en demonstrasjon. E6 er skrekkelig dårlig. HVER MÅNED: I løpet av sommeren går HK over til månedlig faktura. Følgelig må du huske å lese av måleren hver måned, forklarer Arild-Magne Larsen. Strømregning hver måned Noen dager ut i juli måned får du for siste gang strømregning med to måneders forbruk. Deretter skal målerne leses av hver måned. Følgelig kommer også regningene hver måned. Etter at vi vedtok omleggingen og gjorde den kjent i vinter, har vi bare fått positive tilbakemelinger. Det er tydelig at kundene ønsker en mindre strømregning hver måned, enn en dobbelt så stor regning annenhver måned, sier leder for avregning Arild-Magne Larsen. Så sterkt jeg kan vil jeg anbefale alle kundene våre å bruke de elektroniske ordningene vi tilbyr både til å lese av forbruket og til å betale regningen. For alle som har tilgang til PC er det enkelt og raskt å melde inn strømforbruket. Et godt alternativ er å ringe gratis målertelefon 800 33 288. Hvis måleren ikke blir avlest innen fristen, må vi stipulere et forbruk med utgangspunkt i normalforbruket til den aktuelle kunden. Dernest vil jeg anbefale alle kundene å inngå avtale med sine respektive banker om å få strømregningen som efaktura. Så snart regningen er klar mottar du en epost med beskjed om ny faktura i nettbanken (i stedet for brev i postkassen). Deretter trenger du bare logge deg inn i nettbanken og bekrefte at regningen er i orden. Da blir den lagt til betaling på den oppførte forfallsdatoen. Enklere system for egne regninger og økonomi er det vanskelig å få til. 1. august blir første gang du leser av måleren med bare en måneds forbruk. Første månedsregning kommer følgelig noen få dager inn i august måned, forklarer Arild Magne Larsen. kundesenteret svarer Kontakt kundesenteret på e-post: kundesenteret@helgelandskraft.no 1. Er det mulig å få en strømmåler som gjør at dere i Helgelandskraft kan fjernavlese strømforbruket til hver enkelt husstand? Ja, hvis du ønsker at måleren skal fjernavleses kan du få kjøpt utstyr til dette og kostnaden er på ca 2500,-. Hvis anlegget har et forbruk over 100.000 kwh/år får det automatisk utstyr slik at anlegget kan fjernavleses. 2. Bruker jeg mindre strøm hvis jeg monterer dimmebryter på lysene? Ja, enkelt forklart fungerer det slik at jo svakere lys jo mindre strøm bruker du. HKs kundesenter hjelper deg. F.v.: Anne-Lise Sætermo, Tone Svingen Larsen og Torbjørg Myhre.
7 HK deltar i kraftfullt investeringsselskap HelgelandsKraft er en av de mest kapitalsterke bedriftene på Helgeland. Kapitalen vår vil vi veldig gjerne bruke til å skape ny vekst på Helgeland primært gjennom investeringer i egen kjerneaktivitet, men også ved indirekte eierposisjoner i annen virksomhet. Sistnevnte gjennom et aktivt eierskap i Helgeland Invest, sier adm direktør Ove Brattbakk. Fra starten i 1997 gikk HK inn i Helgeland Vekst med 12,8 mill kroner, og i 2008 inn i ROI Invest med 25,2 mill kroner. Dermed ble HK nest største aksjeeier i begge investeringsselskapene på Helgeland. Det er helt i tråd med HKs forretningsstrategi. Nå er de to investeringsselskapene vedtatt fusjonert til ett slagkraftig selskap, og HK er fortsatt nest største eier. Alle som bor på Helgeland er avhengig av at regionen har et livskraftig næringsliv. I HK ønsker vi å bidra. Men som kraftselskap har vi valgt å avgrense vårt direkte engasjement til den bransjen/kjerneaktiviteter vi kan. Når vi skal bidra til etablering og vekst i andre bransjer, velger vi å gjøre det gjennom profesjonelle i Helgeland Invest, sier Brattbakk. Det nyfusjonerte selskapet får hovedsete i Sandnessjøen, som er et svært spennende vekstområde med alt som skjer rundt basevirksomheten. Helgeland Invest har en kapitalbase på 450 mill kroner og er dermed Nord- Norges største investeringsselskap. Helgeland er fattig på kapital og lokalt eide selskap. Desto viktigere er det at selskap med romslig egenkapital bidrar til nyskaping og vekst. Et fusjonert solid investeringsselskap med samlet kompetanse gir større mulighet til å trekke både statlig og privat investorkapital til Helgeland. Dette vil igjen bidra til utvikling og vekst i næringslivet. Men det er viktig å presisere at Helgeland Invest skal drives etter forretningsmessige prinsipper der eierne krever avkastning på sin kapital. Selvsagt kan alle som investerer i bedrifter risikere å tape penger, men målet for Helgeland Invest er å tjene penger på den egenkapital selskapet bidrar med i sine investeringer, sier Ove Brattbakk. næringslivet på Helgeland DRAHJELP: Gjennom sitt engasjement i invest eringsselskapene har HelgelandsKraft bidratt med viktig kapital til en rekke andre virksomheter på Helgeland. Logoene representerer noen av selskapene som hr fått drahjelp gjennom Helgeland Vekst og ROl-Invest som nå er fusjonert til Helgeland Invest. NY VEKST: Vi vil bruke overskuddet vårt til å skape ny vekst på Helgeland, sier adm direktør Ove Brattbakk. Et voksende ferieparadis Primærnæringene har vært bærebjelker i Dønnas næringsliv i alle år. Derfor er det svært motiverende at vi klarer å få til investeringer og moderniseringer i disse næringene, sier ordfører Ingunn Laumann. I landbruket har flere satset på samdrift og investert i moderne driftsbygninger. Tilsvarende investeringer ser vi innen fiskeri. Dønna havfiske driver meget godt. Fiskemottaket på Høla tar imot alle typer villfisk og er således svært viktig for fiskere både i Dønna og nabokommuner. Aga Halibut har slitt med å få lønnsomhet i sin kveiteoppdrett, men siste år gikk de endelig i pluss og nå peker pilene oppover. Dette pionerarbeidet er utrolig spennende. Det er vel lov å håpe på samme utvikling som for oppdrett av laks? Uansett er det positivt at mottaket på Høla også tar seg av slakting av oppdrettskveite. På den måten blir verdiskapingen i kommunen. På maritim side er det også gledelig at Børge Lorentsen gjør det bra med Dønna brønnbåtservice og Trond Albrigtsens satsing på slepebåt. For Dønna kommune er det hall og omsorgsboliger som er de største investeringer i øyeblikket. Reiseliv er blitt en ny og viktig næring for Dønna. Hytter og fritidsboliger bidrar til betydelig omsetning for flere næringer spesielt i sommermånedene. Innbyggerne i innlandskommunene på Helgeland har i overveldende grad oppdaget at kysten er et ferieparadis, og det setter vi selvfølgelig stor pris på, sier ordfører Laumann. Ingunn Laumann ordfører i Dønna nyheter fra eierne
sponsor SPONSORPENGER: For alle korps er mai den gjeveste måneden. Dirigent Hanne Berit Nielsen holder takten til Mo skolekorps. Med sponsorpenger har korpset blant annet vært i Trondheim. Med på notene 17. mai krever sitt. Nærmere bestemt 17 000 skritt. Men korps er mer enn nasjonaldagen. I fjor spilte vi på flaggheising, barnetog i byen, i utskarpen og i folketoget. Det utgjorde 17 000 skritt, viser skrittelleren min, forteller leder og fanebærer i Mo skolekorps, Siv Tone Valgrygg. Dyrt Mo skolekorps har lang tradisjon med 17. mai som årets viktigste begivenhet, men også mål om å delta i mesterskap som gir musikals utfordring og inspirasjon til musikantene. Det er 25 unge og gamle som spiller sammen, fra 12 år og oppover både en og to generasjoner. Siv Tone Valrygg er leder i Mo skolekorps og har jobbet for å få inn penger til aktivitet i korpset. For det koster å drifte et skolekorps. Noter koster penger. En marsj koster fra 1250 til 3000 kroner. Derfor søkte korpset på flere sponsormidler og fikk napp hos HelgelandsKraft. Vi har slitt med en del gjeld, men nå har vi hodet over vann. Dermed har vi kjøpt inn nye noter og reparert instrumenter. Vi skulle gjerne kjøpt nye instrumenter også, men det er en kostbar affære, forteller Valrygg. Korpset er avhengig av foreldre som stiller opp og det er ikke like vanlig som før, at foreldre har tid og krefter til å steke vafler for å bidra til økonomisk drift ungenes aktiviteter, mener Valrygg. Gulrot Årets viktigste begivenhet for et korps er naturlig nok 17. mai og i fjor var det full bravur både i sentrum og i Utskarpen. Siv Tone Valrygg bar parolen og hadde skritteller i bunandvesken. Den viste at korpset gikk 17 000 skritt før siste tone var blåst. Takket være sponsorpengene har korpset også vært i Trondheim for å delta i showklasse i trønders mesterskap. Slike reiser er gulrot for de fleste. Fra musikktalentene er blitt 14 år, har de anledning til å bli en del av kretskorpset. Mange jobber målrettet mot å komme på kretskorpset, og de flinkeste får da reise sammen med andre ungdommer der mye både musikals og sosialt foregår som ungdommene setter stor pris på, forteller Valrygg. Adresse: Boks 702 8654 Mosjøen www.helgelandskraft.no SENTRALBORD 75 10 00 00 KUNDESENTERET 75 10 00 33 kundesenteret@helgelandskraft.no MÅLERTELEFON 800 33 288 17.000 SKRITT: Musikerne i Mo skolekorps gikk 17.000 skritt på nasjonaldagen i fjor. FEILMELDING 75 10 07 51 Redaktør: Arild Inge Markussen Tekst, foto og layout: Mediebyraaet Trykk: Bodoni Opplag: 37500 stk REGN MED OSS