Klimaendringer - effekter på vannkvalitet, økologisk tilstand og biodiversitet i ferskvann



Like dokumenter
Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Planteplankton i innsjøer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication

Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Status for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Tiltaksrettet overvåking

Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Helhetlig vannforvaltning og klimaendring

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Klimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012

Utfordringer i vannområde Mjøsa

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Vannforskriften. - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget Hemnessjøen, Foto: NIVA

Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-

Hva er de beste bioindikatorene for påvirkninger i elver og innsjøer?

Klima og vannmodellering

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett

Vanndirektivet: Balansekunst mellom vannfag og politikk/økonomi?

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010

Klassifisering av planteplankton,

Mjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler

Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise

Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap

Økologisk tilstand i PURA

Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Klassifisering av vannvegetasjon

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene

RAPPORT L.NR Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Faglige utfordringer ved implementeringen av EUs Vannrammedirektiv. Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Miniseminar SLF 13 mars 2008

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Haldenvassdraget

Norsk vann i en Europeisk ramme

Hvilke kvalitetselementer er egnet til klassifisering av hvilke påvirkninger? Oppsummering på tvers av kvalitetselementer

Vassområde Nordfjord

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Velkommen til EUTROPIA. Sluttkonferanse, CIENS toppsenter

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden

Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag

Vassområde Sunnfjord

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des.

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen

NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene. Rune Flatby

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Transkript:

? Klimaendringer - effekter på vannkvalitet, økologisk tilstand og biodiversitet i ferskvann? 19. mars 2010 1

Innhold Fysiske styringsfaktorer Effekter på vannkvalitet Effekter på økologisk tilstand Effekter på biodiversitet Konsekvenser for implementeringen av Vanndirektivet Forskningsutfordringer 19. mars 2010 2

Relevante dokumenter Deliverable No. 301 Euro-limpacs Position Paper Impact of climate change on European freshwater ecosystems: consequences, adaptation and policy by Rick Battarbee, et al. Project no. GOCE-CT-2003-505540 Project acronym: Euro-limpacs DN rapport 2006 EEA/JRC/WHO CC rapport 2008 + oppdatering i 2010 EuroLimpacs summary, 2008 Battarbee et al. 19. mars 2010 3

Fysiske styringsfaktorer Økt vanntemperatur Redusert isdekke Lengre vekstsesong, 4-6 uker Økt vannføring og erosjon?? 19. mars 2010 4

Økt vanntemperatur Water temperature 25 20 15 10 5 Source: EEA/JRC/WHO repor 0 1900 1920 1940 1960 1980 2000 Rhine, Lobith Lake Saimaa, Finland Danube, Vienna Lake Võrtsjärv, Estonia 19. mars 2010 5

1832 1837 1842 1847 1852 1857 1862 1867 1872 1877 1882 1887 1892 1897 1902 1907 1912 1917 1922 1927 1932 1937 1942 1947 1952 1957 1962 1967 1972 1977 1982 1987 1992 1997 2002 Day number from 1 st of January Winter NAO Redusert isdekke 155-3 150 145-2 -1 140 135 130 0 1 125 120 115 LEJ DA SAN MUREZZAN LAKE NÄSIJÄRVI LAKE KALLAVESI RIVER TORNIONJOKI Winter NAO 2 3 4 Year Source: EEA/JRC/WHO repor 19. mars 2010 6

Effekter på vannkvalitet 1: brunere, turbid vann, mer patogene bakterier Brunere vann skyldes redusert forsuring, men også økt utvasking av humus Mer turbid vann pga. økt erosjon Mer patogene bakterier pga. økt kloakkoverløp hvis mer nedbør/flom Hobølelva, Foto: Eva Skarbøvik, Bioforsk 19. mars 2010 7

Effekter på vannkvalitet 2: mer næringsrikt vann med mindre oksygen Mindre oksygen pga. økt vanntemperatur og lengre sommerstagnasjon i innsjøer Mer næringssalter pga: Økt erosjon og kloakkoverløp Økt intern gjødsling pga. lengre sommerstagnasjon Hansen et al. 2008 19. mars 2010 8

Effekter på vannkvalitet 3: hva skjer med miljøgifter og forsuring? Mer miljøgifter Økt transport av POPs til kaldere områder Økt humus kan gjøre kvikksølv mer biotilgjengelig, Økt bruk og avrenning av pesticider i landbruket? Økt avrenning fra deponier? Mer eller mindre forsuring? Økt produksjon av alkalitet? Økte sjøsalt-episoder med fiskedød? 19. mars 2010 9

Effekter på økologisk tilstand 1: mer alger i innsjøer og elver Mer skadelige alger i innsjøer: Varmere vann Lengre vekstsesong Mer næringssalter Mer alger i elver, også i fjellet: Varmere vann Lengre vekstsesong Mer næringssalter Vansjø, Nesparken, Foto: J. R. Selvik, NIVA Utløpet til Helin, Valdres Foto: R. Wright, NIVA 19. mars 2010 10

Effekter på økologisk tilstand 1: mer alger i innsjøer Straile et al. 2003 År med sirkulasjon År uten sirkulasjon Tålegrense Ufullstendig vårsirkulasjon ga overskridelse av miljømålet (grønn linje) i Lake Constance i Alpene 19. mars 2010 11

tive abundance 0.4 0.6 0.8 1.0 tive abundance 0.4 0.6 0.8 1.0 relative abundance 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 relative abundance 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 Effekter på økologisk tilstand 2: mindre laksefisk, særlig røye er sårbar økt temp., mindre oksygen mer næringssalter Roach Mort Røye Perch Mer varmekjære karpefisk øker 0 20 40 60 80 0 20 40 60 80 Total phosphorus (µg/l) Total phosphorus (µg/l) Bream Ciscoes T. Haugen, NIVA in prep. 19. mars 2010 12

CPUE (no. of fish per 100 m2 gill nets per night) Effekter på økologisk tilstand 2: røye er mer sårbar enn ørret 12,00 CPUE for fish in Lake Atnsjøen Char Trout 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 Røyebestanden (blå) er mindre enn ørretbestanden (grønn) hvert år etter 2002 0,00 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Data fra Atnsjøen i Rondane Ref. T. Hesthagen, NINA 19. mars 2010 13

Effekter på biodiversitet: Biogeografiske endringer Færre nordiske og arktiske arter (eks røye, skjoldkreps) Skjoldkreps (Lepidurus arcticus) Flere sørlige og fremmede arter (eks. karpe, vasspest, giftige alger) Karpe Vasspest Gonyostomum, Cylindrospermopsis 19. mars 2010 14

Effekter på biodiversitet: Biogeografiske endringer Forflytning nordover av britiske øyenstikker-arter i løpet av perioden fra 1965-1990, Hickling et al. 2005 19. mars 2010 15

Effekter på biodiversitet: Evolusjonære tilpasninger?? Hvor raskt skjer disse? Seleksjon for rasktvoksende arter (opportunister)? Opprinnelig art Kamp mellom klimatilpasninger hos opprinnelige arter og invadering av fremmede arter? Invaderende fremmed art Ref. Luc De Meester www.kuleuven.be/bio/dea 19. mars 2010 16

Biologisk respons Respons på økende belastning (A) A + klimaendringer (A+CC) Respons på redusert belastning (B) B + klimaendringer(b+cc) Klimaendringer: effekter på dose-respons kurver og miljømål A 1) Klimaendringer kan øke belastning 2) Klimaendringer kan forskyve terskler 3 3) Klimaendringer kan endre naturtilstand 1 Belastning 19. mars 2010 17

Konsekvenser for vanndirektivet (1) Revisjon av klassifiseringssystemet og tilhørende miljømål Kortskuddsplanter (Isoetider) Penning et al. 2008 (Aquat Ecol. 42) 0 2 4 6 8 10 12 14 2 5 10 20 50 100 200 Total.Phosphorus..µg.l.P. Mer turbid og brunere vann kan gi lavere tålegrense for vannplanter 19. mars 2010 18

Konsekvenser for Vanndirektivet (2) Brunere vann vil øke miljømålet for fosfor? IC type Typebeskrivelse Total fosfor i innsjøer, klasser Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l LN2a Kalkfattige, klare, grunne 4 <7 7-11 11-20 20-40 >40 LN2b Kalkfattige, klare, dype 3 <6 6-9 9-15 15-30 >30 LN3a Kalkfattige, humøse 6 <11 11-16 16-30 30-55 >55 LN1 Kalkrike, klare 5 <10 10-14 14-25 25-50 >50 LN8a Kalkrike, humøse 7 <13 13-19 19-35 35-65 >65 LN5 Kalkfattige, klare 3 <5 5-7 7-15 15-30 >30 LN6 Kalkfattige, humøse 5 <9 9-13 13-24 24-45 >45 LN7 Kalkfattige, klare 2 <3 3-5 5-11 11-20 >20 Vil redusere forekomst av blågrønnalger? Vil øke forekomst av problemalgen Gonyostomum semen (gir hudirritasjon v bading) 19. mars 2010 19

Konsekvenser for vanndirektivet (3) Revisjon av tiltaksplaner, behov for flere tiltak for: Ytterligere reduksjon av ekstern belastning (eks. næringssalter) Etablering av bredere buffersoner mot vassdrag Økt minstevannføring Store økonomiske konsekvenser for VA-sektoren, landbruk og vannkraft 19. mars 2010 20

Forskningsbehov: kvantitative endringer Endring i tålegrensene for indikatorer som brukes i klassifisering av økologisk tilstand Endring i naturtilstanden (ikke kritisk, da økosystemene som regel er rimelig stabile i naturtilstanden) Endring i biogeografiske mønstre, inkl. spredning av fremmede arter og konsekvenser av dette Prediksjoner av f.eks.: Hvor og hvor mye mer alger blir det? Hvor og hvor mye endres laksefisk-bestander? Økning i patogene bakterier, særlig i drikkevannskilder og i badevann? Hvordan og hvor mye endres miljøgift-konsentrasjoner i vann? Hvor ofte kan vi få sjøsalt-episoder? 19. mars 2010 21

Forskningsbehov: konsekvenser for brukere Hvilke konsekvenser får endringene i vannkvalitet og økologisk tilstand/biodiversitet for vannbruk? Drikkevann, badevann, rekreasjon, fritidsfiske Hvilke økonomiske konsekvenser vil økte tiltak få for sektorene (VA, landbruk, energi)? Hvordan kan sektorene tilpasse seg? Areabruk, vannforsyning, matproduksjon, energi-produksjon, 19. mars 2010 22

Takk for oppmerksomheten Foto: Hobøl-elva, Eva Skarbøvik, Bioforsk 19. mars 2010 23