Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Atomberedskapsseminar i Hordaland 2.6.2015 Arne Grønlund Bioforsk Miljø
Matproduksjonen i landbruket er sårbar mot atomhendelser Produksjonen foregår på et stort areal, og kan derfor være mottaker av store mengder radioaktiv forurensning Forurenset mat kan være en viktig kilde for overføring til mennesker
Formål med tiltak Hindre at forurensede matvarer kommer ut på markedet Unngå at produsenter av næringsmidler blir påført store økonomiske tap i form av: Ødelagt avling Nedslakting av husdyr
En atomhendelse kommer brått og uventet Hendelse Nedfall Timer til dager Tiltak for å begrense skadeomfang Tid Tiltak for kontroll og rehabilitering Tiltakene må være godt planlagt på forhånd
Må tilpasses norske forhold og gjøres lett tilgjengelig Tiltak beskrevet i Euranos håndbok
Hendelse Nedfall Timer til dager Info må foreligge i lettfattet form på norsk før en hendelse skjer
Matproduksjon i landbruket >40 000 driftsenheter Ikke forberedt på en atomhendelse Hvordan kan vi nå fram med lettfattelig informasjon i løpet av timer?
Tiltak i matproduksjon er avhenger av: Omfanget av nedfallet og hvilke geografisk områder som vil bli rammet Produksjonsform i jordbruket: Arealintensive vekster (potet, grønnsaker, frukt og bær) Areakrevende vekster (gras og korn) Husdyr, melk eller kjøttproduksjon Sesong og årstid: Vekstsesong med planter i vekst og dyr på beite Utenfor vekstsesong Barmark Snødekt mark Strålevernet/ Meteorologisk
Produksjonsformer i landbruket Søknad om produksjonstilskudd Opplysninger om husdyr og arealer av ulike vekster
Sum 50 792 Fra søknad om produksjonstilskudd 2012 Antall primærprodusenter 1000 dekar 42 133 søkere av produksjonstilskudd 9 900 33 453 produsenter av gras (fulld. eng) 4 705 12 328 produsenter av korn/oljevekster 2 982 2 256 produsenter av potet 126 Diff: 8659 (20 %) >80 % bare en vekstgruppe 817 produsenter av grønnsaker 63 87 produsenter av erter/bønner 8 430 produsenter av jordbær 15 491 produsenter av andre hagebær 6 930 produsenter av frukt 21 Veksthusnæringen Tiltak uavhengig av årstid Tiltak avhengig av årstid
Sum 3282 Søknad om produksjonstilskudd 2012 for Hordaland Antall primærprodusenter 1000 dekar 3 115 søkere av produksjonstilskudd 400 2 845 produsenter av gras (fulld. eng) 197 4 produsenter av korn/oljevekster 0,2 43 produsenter av potet 0,1 17 produsenter av grønnsaker 0,05 0 produsenter av erter/bønner 0 21 produsenter av jordbær 0,06 29 produsenter av andre hagebær 0,06 323 produsenter av frukt 8 Diff: 167 (5 %) > 2 990 gårdsbruk (> 95 %) har bare en vekstgruppe
Husdyr i Hordaland Antall Husdyrslag Driftsenheter Dyr Melkekyr 617 10 547 Sau 1 956 209 864 Andre storfe 1 086 22 138 Sau, ikke melkekyr 1 725 190 983 Melkekyr, ikke sau 386 6 707 Andre storfe, ikke sau 624 13 257 Andre storfe, ikke sau eller melkekyr 240 3 525
Tiltak avhengig av årstid og driftsform
Tiltak utenfor vekstsesongen Før nedfall Etter nedfall Barmark høst/vår Snødekt mark Gras Korn/oljevekster Potet Grønnsaker Erter/bønner Jordbær Andre bær Dekke overflata Vekster med høy salgsverdi ca 2% av jordbr. arealet Utjevne overflata på pløyd jord Jordprøver/ analyser Fjerne snø Frukt
Tiltak i vekstsesongen Samle inn dyr på beite Først og fremst melkekyr
Planteproduksjon i vekstsesongen Før nedfall Etter nedfall Avling Jord Gras Korn/olje Potet Grønnsaker Erter/bønner Jordbær Andre bær Høste til innsatte husdyr Høste hvis nyttbar avling Dekke planter med plast Høsting/deponering av avling* Biogassproduksjon, deponering av biorest Jordprøver/analyser Pløying Fjerning av topplag (2-5 cm) Ekstra kalking/k-gjødsling Frukt Fjerne kvist/ greiner *Betinget av nedfallets omfang og tidspunkt
Pløying Formål: Redusere opptak i planter som følge av: Spredning av de radioaktive stoffene over et større jordvolum Kontakt med og binding til jordpartikler Metode Fordel Ulempe Vanlig pløying, 20-30 cm Utstyr lett tilgjengelig Stoffene fins fortsatt i jorda Leirjord Djuppløying, >40 cm Stoffene mindre tilgjengelig for planteopptak Stort trekkraftbehov Fortynning av humuslag Sandjord Skum- og djupløying, topplaget plasseres ca 50 cm under overflata Stoffene fjernes fra matjorda, lite humus graves ned Plogen produseres ikke kommersielt Stort trekkraftbehov
Kalking og kaliumgjødsling To radioaktive elementer: Sr ++ og Cs + Høyt innhold av Ca ++ og Mg ++ hindrer opptak av Sr ++ Høyt innhold av K + hindrer opptak av Cs + Men, høyt innhold av K + hindrer opptak av Mg ++ i gras Fenomenet kalles luksusopptak og kan føre til graskrampe og melkefeber Ekstra kaliumgjødsling bør kombineres med dolomittmel som kalkingsmiddel
Andre tiltak uavhengig av årstid Stenge luftinntaket til tørkeanlegg og andre rom for oppbevaring av mat og fôrvekster Stenge luftinntaket og ventilasjonssystem til drivhus Beskytte åpne utendørs lager av fôrvekster med plast
Vekstgrupper Hvordan skal informasjonen utformes? Ett felles tiltakskort for alle vekster og alle årstider Ett tiltakskort for hver vekstgruppe og alle årstider Ett tiltakskort for hver vekstgruppe årstid Årstid
Andre spørsmål som må avklares Dekking av overflata med plast Hvilke type plast kan brukes? Hvor kan den skaffes og hvor mye finnes på lager? Hvordan unngå lekkasje i skjøtene mellom plastlengdene? Fjerning av snø Hvilke utstyr kan brukes? Hjullaster, traktor med snøskuffe eller snøfreser? Hvordan unngå kjøreskader på tinet mark? Kan det skaffes utstyr for: Djuppløying? Nedpløying av topplaget? Fjerning av topplaget av jord? Kan det skaffes tilstrekkelig mengder kalk og kaliumgjødsel?
Avsluttende kommentarer En atomhendelse kommer brått og uventet Rådgivere og næringsutøver i landbruket er uforberedt Tiltak og informasjon om tiltak må være godt planlagt på forhånd Vi er godt i gang, men er ikke i mål