Framtidstrua eller Framtidstru

Like dokumenter
Bernt Skarstad : Leder av prosjektgruppe Arktisk Landbruk. Arktiske Strategier. Presentasjon : Arktisk Landbruk prosjekt Samhandling mot felles mål

Bernt Skarstad. Bernt Skarstad. Arktisk Landbruk 1

Bernt Skarstad. Bernt Skarstad. Arktisk Landbruk 1

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Bernt Skarstad Arktisk Landbruk 1

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.

Landbrukspolitikk Berit Hundåla

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( ) Velkommen til bords

Stortingsmelding 11 Endring og utvikling Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1

Ny landbruksmelding og Verdiskaping i landbruket i Hedmark og Nord-Østerdalen

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Jordbruksavtalen. Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Leder Nordland Bondelag. Snakke opp landbruket Optimisme er smittsomt. Mine Bønder i Nordland Arktisk Landbruk i fremgang. Bodin Gård / Vågønes

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt?

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksoppgjøret Høring på Prop. 122 S ( )

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Hvorfor produsere mat i Norge?

Utfordringer og muligheter

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

Landbruksbasert næringsutvikling i Hedmark

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Presentasjon ved. Jørn Rolfsen

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Jordbruksforhandlinger

Samvirke som forretningsstrategi

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Ref. pris Endring, Endring, mill. kr 1513,0 5,41 0,03 45,4 137,8 32,43 0,0 198,3 4,69 0,25 49,6 2966,1 3,0% 89,1 139,0 3,26 0,100 13,9

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

for arktisk landbruk

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Mulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til Sarpsborg

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Hva kan vi forvente oss framover?

Øke matproduksjonen og verdiskapinga i Trøndelag

Jordbruksforhandlingene uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON

VALG 2013 Arbeidet mot valget og HVA NÅ? Kristin Ianssen Ledermøte Buskerud og Østfold Bondelag 22.Nov 2013

Økt matproduksjon på norske ressurser

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

En framtidsretta jordbruksproduksjon

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

GRØNN VEKST: LANDBRUKSPOLITISK PLATTFORM

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Forslag til tillegg under Status pkt hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?

Regjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord

Regjeringens politikk for den nye fjellbonden

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

Vestfolds grønne næringsliv verdiskaping i landbruket og matindustrien

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler. Berit Hundåla

Nytt politisk landskap

Mill. l/kg/kr. Målpris, kr/l/kg

Handlingsprogram Regional plan for landbruk

Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Transkript:

Framtidstrua eller Framtidstru Bernt Skarstad Leder :Nordland Bondelag Svartmaling er utgått på dato som forretningside Så i dag snakker vi om framtidstru og muligheter 1

Arktisk Landbruk Nordland 3150 årsverk Samlet omsetning 1 835 mill. Av dette kjøper bonden varer/tjen. 1 100 mill. Næringsinntekt 706 mill Skatteinntekt: 180 mill. Jordbruksareal 565.491 daa 1 årsverk gir 1-2 arb.plasser i andre næringer 2432 gårdsbruk i drift 103 mill. liter kumelk fra 767 melkebruk 2.2 mill. liter geitmelk fra 29 geitbruk Rein 102.262 kg fordelt på 44 siida andel 2

Arktisk Landbruk Nordland 16 770 melkkyr 5 253 ammekyr 48 620 storfe 3 300 geiter 217 500 sau 65 000 gris til slakt 66 000 verpehøner Totalt 14 107 tonn kjøtt 3

Fra jord til bord Hele verdikjeden Gardsbruk (små /stor) Industri / foredling Marked (økonomisk / politisk) Stabile rammevilkår Stabile matpriser Mat er umoralsk billig! Arktisk Landbruk Nordland 4

Ny landbruks- og matmelding Meld. S. 9 (2011-2012) Velkommen til bords 5

SIRKUM POLARIS ØST-VEST NORDOMRÅDE SATSNING ATTRAKTIVE LEVENDE BYGDESAMFUNN NORSK-SAMISK JORDBRUK KVIT ARKTISK BOKS WTO ARKTISK LANDBRUK - HELT UNIKT! NORSK LANDBRUKS- POLITIKK ILO- KONVENSJONEN FORSKNING OG UTVIKLING Ny Landbruksmelding STERKT SAMVIRKE MED ARKTISKE MERKEVARER 6

Landbruk over HELE landet Økt verdiskaping Matsikkerhet Bærekraftig landbruk Kanaliseringspolitikken ARKTISK LANDBRUK Velkommen til bords Nasjonal landbrukspolitikk Jordbruksavtale Jordvern Markedsordningene Importvern STERKT SAMVIRKE MED ARKTISKE MERKEVARER 7

Matsikkerhet. Hva vektlegges? Ta i bruk ressurser over hele landet Grovfôr og beite Kompetanse: Dyktige bønder, god driftsledelse og agronomi Videreføre kanaliseringspolitikken Fortsatt god produktivitetsvekst Utrede beredskapslager matkorn Stimulere til poteter, frukt, bær og grønnsaker 8

Landbruk over hele landet Legge til rett for et fortsatt aktivt jordbruk over hele landet Legge til rette for en variert bruksstruktur. Plass til mindre bruk med ulike inntektskombinasjoner og større bruk. Den geografiske produksjonsfordelinga skal opprettholdes Styrke distriktsprofilen i produksjonstilskuddene Spesielt driftstilskuddet Målrette mot Vestlandet, Agder/Telemark, Fjellregion, Arktiske landbruket Vurdere soneinndelingen Aktiv bonde: Flate ut struktur i arealtilskuddet. Overføre til dyretilskudd. Hindre gjengroing: Fjerne krav til produksjon Bernt Skarstad i kulturlandskapstilskuddet Landbrukskonferans Leknes 14 feb 9

Importvernet Meldinga slår fast at: Importvernet er en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk Importvernet er en avgjørende forutsetning for å sikre avsetningen av norske landbruksvarer, oppnå fastsatte priser i forhandlingene og gi inntektsmuligheter Regjeringen vil sikre et importvern som gir beskyttelse gjennom hele verdikjeden og utnytte handlingsrommet for å føre en nasjonal landbrukspolitikk Vår fortolkning av utnytte handlingsrommet : Bruke den tollsats, krone eller prosent, som til enhver tid gir best beskyttelse. 10

Hva skiller denne landbruksmeldinga fra St. meld. nr. 19 (1999-2000)? Høyere ambisjon for matproduksjon 1 % /år. (Burde hatt mål om 75% egenforsyning) Styrking av den aktive bonden Forankrer forhandlingsrett, importvern og den norske modellen Regionalisering av virkemidler Arktisk Landbruk 11

Arktisk landbruk Hvorfor akkurat nå? Det politiske Norge har respondert på våre tanker og ønsker om merkevaren Arktisk landbruk Samlende begrep for hele Arktisk område Forskningsrådet nordområdesatsing 2011 Regjeringas nordområdemelding nov 2011 Landbruksmeldinga Velkommen til bords Her må vi gripe muligheten!!!!!! 12

Arktisk grense satt av arktisk råd Arktisk Råd/Arctic Council 13

Arktisk landbruk Nordland, Troms og Finnmark = 500 000 innbyggere 10 000 arbeider primært og sekundært med landbruk i Nord Norge Verdiskaping i ei komplett verdikjede basert på den eneste fornybare ressursen som finnes FOTOSYNTESEN så langt nord Dette er unikt i hele verden 14

Ballsfjordost Lofotlam Tine melk Skog / tre Røye / ørret ARKTISK LANDBRUK HELT UNIKT Overbyggende varemerke Thulefjord Reiselivsprodukt Hvitost fra sømna Reinkjøtt Snøfrisk 15

Thulefjords produkter er nordnorske spesialiteter som er: Basert på tradisjonelle nordnorske oppskrifter Laget etter gamle, nordnorske håndverkstradisjoner Produsert med lokalt tilgjengelig råvare Viktige kulturbærere og en videreføring av den tradisjonelle husmannskosten 16

17

I Lofoten - på øyriket langt ute i havet - ligger verdens eldste fjell og danner den velkjente Lofot-veggen. Hit kommer det hvert år et stort antall turister for å oppleve vill natur og hurtigskiftende værforhold. Lofoten er kjent for sine særegne, spisse fjell, hvite strender, klare luft og spesielle lys. Mange drømmer er gått i oppfyllelse når besøkende har fått ett glimt av Midnattsola eller Nordlyset, naturfenomener som tegner seg på natte-himmelen. I dette karakteristiske landskapet har saueholdet lange tradisjoner. Gjennom årtusener har det i de grønne fjellsidene utviklet seg en helt spesiell flora med næringsrike urter og frodig beitegras. Beitene blir naturlig saltet av havsalt som vind og uvær fører med seg - og dette har betydning for mineralinnholdet i beitegraset og mangfoldet av vekster. De bratte fjellsidene og den kjølige vekstsesongen gir Lofotlam rikelig tilgang på ungt næringsrikt beitegras hele sommeren. Lammene beiter fra fjell til fjære og frisk tang fra Nordis-havet er også en naturlig del av beitegrunnlaget. Lofotlam kommer fra gårder i Lofoten som er godkjent etter kriterier som går langt ut over de krav myndighetene setter til trygg mat. 18

Arktisk Landbruk 19

Arktisk Landbruk 20

Arktisk Landbruk 21

Arktisk Landbruk Distriksgris / Arktisk gris 22

23

Arktisk Landbruk Generasjonsskifte Ressursanalyse EK fond GSU Startpakke finansiering Kompetansekrav Naturbruksutdanning Finansiere målene i landbruksmeldinga 24

Effektuering av rovdyrforliket Instruere MD Lisensjakt jerv /uttak Bestandsmål Bjørn /gaupe Antall ynglinger / antall individ Ikke til å leve med! Bestandsmål for antall bønder (kanskje) Arktisk Landbruk Rovdyrforliket 25

Betingelse for et bærekraftig og lønnsomt Arktisk landbruk Økonomisk marked og politisk vilje Arktisk landbruk (samle Nord-Norge til en reg.) Arktisk landbruk (merverdi) Sterkere Importvern og høyere matpriser Konkurransedyktig økonomi i næringa PRIS / tilskudd Investeringsvirkemidler Rovdyr 26

Jordbruksoppgjøret 2012 Fokus på inntekt Bernt Skarstad Nordland Bondelag 27

De e kji ti t å sett på rævva nei Husk å gripe meldinga, og dagen og gjøre den til din mulighet PEIS PÅ!!!!!!!! Takk for oppmerksomheten Bernt Skarstad Bernt Skarstad Landbrukskonferans Leknes 14 feb 28