Det regionale eierskapet styrket i 2011.

årsregnskap

innhold Årsberetning side 3 Regnskap Eidsiva Energi konsern side 9 Noter Eidsiva Energi konsern side 14 Regnskap Eidsiva Energi AS side 62 Noter Eidsiva Energi AS side 66 Uttalelse fra bedriftsforsamlingen side 82 Revisjonsberetning side 83

årsregnskap 3 Det regionale eierskapet styrket i. Forlenget og utvidet regionalt, offentlig eierskap. En av de viktigste begivenhetene for Eidsivakonsernet i var fornyelsen av aksjonæravtalen 5. juli. Avtalen ble forlenget med 10 år og det regionale, offentlige eierskapet ble utvidet. Den regionale eierandelen ble økt fra minimum 34 til 51 prosent i tidsrommet fra til 2026, og deretter ble avtalen forlenget i 10 år med minimum 34 prosent regional eierandel fram til 2036. Få, om noen, industriselskaper i Norge har et så forutsigbart og stabilt eierskap nedfelt i en aksjonæravtale. Dette er avgjørende for at konsernet fortsatt skal kunne konsentrere seg om å utvikle konsernet og regionen til det beste for eierne i et langsiktig perspektiv. Virksomheten Eidsiva er et vertikalt integrert, regionalt energikonsern som består av morselskapet Eidsiva Energi AS og seks virksomhetsområder som er organisert i følgende selskaper: Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Nett AS Eidsiva Anlegg AS Eidsiva Marked AS Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Vekst AS Eidsiva er et av Norges største regionale energiselskap med virksomhet i Hedmark og Oppland. Hovedkontoret ligger i Hamar, hvor også Eidsiva Nett, Eidsiva Anlegg og Eidsiva Marked har hovedadministrasjon. Eidsiva Vannkraft ledes fra Lillehammer, og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Selskapet eies av 26 kommuner og Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Eidsiva hadde 1040 ansatte ved årsskiftet, 4,2 milliarder kroner i omsetning og 5,2 milliarder kroner i bokført egenkapital. Egenkapitalen ble i løpet av året satt ned med 2 250 millioner kroner, hvorav 750 millioner kroner ble utbetalt til eierne og 1500 millioner kroner ble etablert som ansvarlig lån fra eierne. Formål og rolle Konsernets eiere har forpliktet seg til et langsiktig eierskap frem til 2036, med et finansielt, industrielt og regionalt formål: Finansielt skal konsernet oppnå langsiktig og god avkastning, og gi et forutsigbart årlig utbytte til eierne. Industrielt skal konsernet utvikle gode og samfunnsnyttige produkter og infrastruktur for kundene. Regionalt skal konsernet være en pådriver for vekst og utvikling i Innlandet. Styringsprinsipper og tilsyn Konsernets styringsprinsipper er basert på reglene i Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Det er foretatt visse tilpasninger i dokumentet på grunn av bestemmelser i vedtekter og aksjonæravtale. Eidsivas reviderte eierstyringsdokument legges fram for generalforsamlingen 10. mai 2012 til behandling. Etter behandling legges dokumentet ut på konsernets internettsider. Dokumentet viser hvilke tilpasninger konsernet har foretatt til de 15 områdene anbefalingen omfatter. Den operative styringen av virksomhetene baseres på konsernets overordnede strategi, selskapets etiske regelverk og selskapenes styre- og lederinstrukser. Konsernet vil i løpet av 2012 sluttføre et prosjekt som samler og kompletterer alle konsernets viktigste styrende dokumenter, herunder retningslinjer for samfunnsansvar. ÅRSSBERETNING Eidsivas målstyringssystem omtales som 4K, og er en tilpasset utgave av Balansert Målstyring. Styringssystemet bygger på at lønnsomhet og konkurransekraft avgjøres av både finansielle og ikkefinansielle faktorer. Det fokuserer på de verdier bedriften utvikler i egen organisasjon og i markedet. De fire målområdene er Kompetanse og motivasjon, Kvalitet, Kunder og Kroner. Styringsparametere for målområdene er basert på konsernets overordnede mål og strategier. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av utvikling i styringsparametrene. I tillegg rapporteres økonomisk og finansiell status mer detaljert i forbindelse med offentliggjøring av kvartalstall. Styret har dialog med ekstern og intern revisor i flere styremøter, og følger opp konsernets internkontroll og risikostyring løpende gjennom året. Det er etablert et eget revisjonsutvalg med tre medlemmer, valgt av og blant styrets medlemmer. Revisjonsutvalget har i avholdt fem møter siden etableringen i mai. Styret har avholdt 10 styremøter i. Samfunnsansvar Eidsiva bestreber seg på å ivareta sitt samfunnsansvar ved å integrere sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift og i forhold til sine interessenter. Konsernet produserer, distribuerer og selger energi, som er en av samfunnets mest kritiske innsatsfaktorer. Konsernet har som målsetting å sørge for tilstrekkelig produksjon og sikker levering av energi i regionen til enhver tid, og å sikre tilgang til kraft til fornuftige priser. Konsernet har også fokus på lokal leveringssikkerhet av energi for å forsyne egne områder med energi ved utfall på de sentrale overføringslinjene som forsyner Hedmark og Oppland. Konsernet forvalter viktige felles naturressurser og tilbakefører store verdier i form av skatter, avgifter og utbytte til samfunnet. For konsernets eiere er de årlige utbyttene av stor betydning for at servicenivået til innbyggerne kan opprettholdes. Konsernet engasjerer seg i viktige saker som kan bidra til vekst og utvikling i regionen. Konsernet har bidratt til at regionens bredbåndsdekning er tett opp mot 100 prosent. Eidsiva har nå fokus på utbygging av jernbane med dobbeltspor til Lillehammer fordi veksten i regionen er avhengig av en god infrastruktur. En region i vekst er også avhengig av kompetanse og Eidsiva er delaktig i prosjektet for etablering av et universitet i Innlandet. Også aktivitet som bidrar til å gjøre regionen attraktiv som bosted og for etablering støttes på ulike måter. Dette er nedfelt i konsernets retningslinjer for støtte til idrett og kultur. Konsernet har egen klimarådgiver som har hovedansvar for «Klimaprogrammet» i konsernet, som i utgangspunktet skal sørge for at Eidsiva har «orden i eget hus». Eidsiva var også delaktig i etableringen av og er medeier i Energiråd Innlandet, et selskap som er rådgiver innen energieffektivisering. Det legges stor vekt på et godt samarbeid med konsernets ansatte, blant annet gjennom et velfungerende tillitsmannsapparat. Fokusområder i Eidsiva er et regionalt energikonsern med store og kapitalkrevende investeringer av langsiktig karakter. At konsernet har hatt regionale eiere med et langsiktig perspektiv for eierskapet, har vært avgjørende for konsernets suksess så langt. I har utviklingen i kraftpris vært sentral. Ved inngangen til året var kraftsituasjonen kritisk med svært lite vann i magasinene, kaldt vær, høyt forbruk og høye kraftpriser. Situasjonen holdt seg hele første

ÅRSSBERETNING 4 årsregnskap halvår. I løpet av høsten kom nedbørsmengder langt utover det normale og situasjonen for vannmagasinene snudde fra å mangle mye vann, til aldri å ha hatt så god fyllingsgrad før en vintersesong. Dette påvirket kraftprisene i betydelig grad. Kraftprisen for første halvår (referert Oslo = NO1) ble 47 øre/kwh, mens den for andre halvår ble 25,6 øre/kwh. I samme perioder endret også prognosene for produksjonsvolum seg betraktelig. For å sikre mer stabile driftsinntekter og kontantstrømmer, ble det høsten inngått en tolvårig avtale om salg av cirka 15 prosent av konsernets kraftproduksjon til Borregaard Industrier. Avtalen trer i kraft fra og med 2013. To av konsernets større utbygginger ble ferdigstilt i. Ved Kongsvinger kraftverk er det satt inn et nytt aggregat som ble satt i drift i april, mens avfallsforbrenningsanlegget på Trehørningen utenfor Hamar ble offisielt åpnet av olje- og energiminister Ola Borten Moe 23. august. Ved full utnyttelse tilfører dette regionen en energimengde på cirka 270 GWh. Dette dekker forbruket til 13 500 husstander med et snittforbruk på 20 000 kwh. Begge prosjektene er avsluttet innenfor fastsatte økonomiske rammer og planlagt tid. Ordningen med el-sertifikater («grønne sertifikater») trådte i kraft ved årsskiftet /2012. Eidsiva vil i tilknytning til utbygging av ny fornybar energi motta sertifikater som kan selges, men må også kjøpe sertifikater som dekker den del av sluttbrukeromsetningen som faller inn under ordningen. Konsekvensene for kunden de første årene er beregnet å utgjøre en økning i prisen på 0,5-1 øre/kwh. I løpet av de siste to årene har virksomhetsområdet Vekst kartlagt mulighetene for utbygging av vindkraft i Innlandet. Det foretas vindmålinger ved Kvitvola i Engerdal kommune og ved Raskiftet i Osen i Trysil kommune. En utbygging av begge vindmølleparkene vil gi cirka 600 GWh ny fornybar energi, nok til å dekke energibehovet til cirka 30 000 husstander årlig. Det er imidlertid så langt ikke tatt endelig stilling til om Eidsiva bør investere i utbygging av vindkraft. Ekstremværet Dagmar som rammet Innlandet i jula er det kraftigste uværet som har rammet distriktet i nyere tid. De siste årene har Eidsiva lagt ned betydelige ressurser i rydding av linjer og vedlikehold av nettet. På tross av dette førte ekstremværet til at i overkant av 40 000 av Eidsivas kunder var uten strøm i kortere eller lengre tid. Det gjenstår en god del opprydding etter stormen. Videre er det kommet inn cirka 15 000 krav om erstatning på grunn av særlig lange avbrudd. Det antas at uværet vil koste Eidsiva cirka 85 millioner kroner. Eidsiva er eksponert innen telekombransjen via selskapet Eidsiva bredbånd AS. Eidsiva bredbånd har hatt eierskap i det landsomfattende telekomselskapet Ventelo som har vært eid sammen med fem andre regionale aktører i bransjen. Ventelo ble kjøpt rett før finanskrisen i 2007/2008. Finanskrisen har preget bransjen og Ventelo har ikke hatt den utviklingen som var forventet. I desember ble det inngått avtale med selskapet EQT om salg av aksjene i Ventelo. Vurdering av salgsavtalen innebærer en nedjustering av de bokførte verdiene av Ventelo med 142 millioner kroner i regnskapet for. Drift Starten på året var preget av en anstrengt kraftsituasjon med et underskudd i den nordiske kraftbalansen på cirka 40 milliarder kilowatt timer (40 TWh). Dette tilsvarer cirka 30 prosent av årlig kraftforbruk i Norge. Det ble planlagt for rasjonering og utkoblinger, men en tidlig snøsmelting reddet situasjonen. En svært våt sommer og høst snudde hele situasjonen på kort tid slik at vannsituasjonen aldri har vært bedre enn den var før vinteren startet. Ved årsskiftet var overskuddet i kraftbalansen cirka 20 TWh. Konsernets investeringer i var i underkant av en milliard kroner. Investeringene i vannkraftvirksomheten utgjorde 152 millioner kroner, i bioenergi 315 millioner kroner og i nettvirksomheten 463 millioner kroner. Eidsiva Vannkraft eier 20 og er deleier i 24 vannkraftverk med en samlet normalproduksjon på cirka 3,5 milliarder kilowatt timer (3,5 TWh). Til sammen har organisasjonen ansvaret for drifting av cirka 7 TWh, og er med dette en av Norges største driftsorganisasjoner innen vannkraftproduksjon. Selv med perioder på høsten med stor vannføring og flom i enkelte vassdrag, har produksjonen i forløpt uten større avbrudd som ikke var planlagt. Vannkraftvirksomheten er svært avgjørende for konsernets resultater og kontantstrøm. Produksjonen i ble 3 547 GWh, en økning på 258 GWh fra. Kraftprisene har imidlertid falt fra 43,5 øre/kwh i til 36,2 øre/kwh i. Volumøkningen kompenserer ikke for fall i kraftpris, slik at driftsinntektene knyttet til kraftsalg ble 243 millioner kroner lavere enn i. I april ble nytt aggregat ved Kongsvinger kraftverk satt i drift, mens bygging av ny kraftstasjon i Rendalen, som var planlagt ferdigstilt høsten 2012, er noe forsinket slik at ferdigstillelse forventes i mars 2013. Vannkraftvirksomheten har to nye utbygginger inne for konsesjonsbehandling og det forventes at ytterligere to blir sendt i løpet av 2012. Nettvirksomhetens forsyningsområde strekker seg over store deler av Hedmark og Oppland, og er utfordrende med hensyn til opprettholdelse av høy leveringssikkerhet. Aktiviteten i virksomheten er stadig økende, spesielt rehabilitering. Det har vært mer avbrudd i enn tidligere år. Dette vil bli evaluert samtidig med stormen «Dagmar». Økt aktivitet i anleggsvirksomheten henger sammen med aktivitetsnivået i konsernets nettvirksomhet. Arbeid for nettvirksomheten utgjør over 90 prosent av aktiviteten i anleggsvirksomheten. Faktureringsgraden i selskapet har vært på tilnærmet samme nivå som i. Metodene for vedlikehold og feilretting uten avbrudd i strømforsyningen, såkalt arbeid under spenning (AUS), er videreutviklet, og det er blant annet kjøpt inn en helt ny spesialbygd bil for denne type arbeid. Metoden gir færre avbrudd for konsernets kunder, og statistikk viser at dette er en arbeidsmetode med større sikkerhet for de ansatte. Eidsiva Marked har en relativt stabil kundemasse, og har i hatt svært konkurransedyktige priser. For å effektivisere kundekommunikasjon satses det mye på kommunikasjon via sosial medier. I ble et nytt, moderne kundesenter for konsernet åpnet på Kongsvinger for å yte kundene bedre og raskere service og sørge for en mer helhetlig behandling av kundene i Eidsiva. Tilbakemeldingene fra kundene etter de første månedene er positive. For Eidsiva Bioenergi har fokus i spesielt vært rettet mot ferdigstillelse og overtakelse av avfallsforbrenningsanlegget utenfor Hamar. Anlegget ble åpnet i august innenfor tids- og kostnadsramme. Av større prosjekter for øvrig er utvidelse av anlegget på Lillehammer under utbygging, mens anlegget på Gjøvik, som ble tildelt konsesjon i, er under planlegging. Virksomhetsområdet har nå seks fjernvarmeanlegg i drift. Disse er lokalisert i Hamar, Lillehammer, Trysil, Kongsvinger, Brumunddal og Lena. I tillegg er det etablert tidligfyringsløsninger på Gjøvik og i Moelv. Bioenergi er i en vekstog utbyggingsfase og sammen med et lavt prisnivå på kraft er ikke inntjeningen innen virksomhetsområdet for tiden tilstrekkelig. Det utarbeides tiltaksplaner både for å øke levert volum og bedre marginen for Bioenergi. Investeringsvirksomheten i Vekst har vært preget av finanskrisen de siste årene, og flere av selskapets investeringer har hatt negativ verdi-

årsregnskap 5 ÅRSSBERETNING utvikling. I overtok Eidsiva hele investeringsselskapet Energy Future Invest (EFI) etter at Statkraft gikk ut. Det er inngått avtale med Hafslund Invest om videre samarbeid om investeringer, og Hafslund Invest blir medeier i EFI i 2012. Resultatutviklingen i Moelven Industrier ASA har vært negativ den siste tiden, og konsernet leverte et negativt resultat for. Salget av aksjeposten Ventelo fra selskapet Eidsiva bredbånd har medført en nedskriving av verdiene på Ventelo med 142 millioner kroner i. Det er ikke foretatt noen nye, større investeringer i. Personal og arbeidsmiljø Konsernet hadde ved utgangen av året 1040 ansatte, tilsvarende 1006 årsverk. 42 av disse var lærlinger og en var trainée tilsluttet programmet Trainée Innlandet hvor Eidsiva er aktiv deltaker. Det systematiske arbeidet med å sikre et inkluderende arbeidsliv (IA) er videreført, med spesiell fokus på forebygging av sykefravær og oppfølging av sykmeldte. Ved årets slutt var sykefraværet på 3,7 prosent mot 4,1 prosent i. Sykefraværet tilsvarer 38 årsverk. Konsernets langsiktige målsetning er fire prosent sykefravær. Seniorpolitiske virkemidler er videreført, og andelen arbeidstakere over 62 år som har valgt å fortsette arbeidsforholdet utgjør 87 prosent. Dette er over målet på 80 prosent, noe styret er godt fornøyd med. Turnover i konsernet var på cirka 2 prosent. Det gjennomføres regelmessige tiltak for å måle arbeidsmiljøet og få tilbakemelding på etterlevelse av kjerneverdiene Nyskapende, Handlekraftig og Engasjert. Resultatene av målingene bekrefter at arbeidsmiljøet oppfattes som godt. Likebehandling Et systematisk arbeid med likestilling og mangfold er videreført. Konsernets etiske regler befester at arbeidsmiljøet skal være preget av respekt og tillit. Ved rekruttering skal den beste kandidat velges uavhengig av kjønn, funksjonsevne, etnisitet og kulturell bakgrunn. Konsernet er samarbeidspartner med NHO Innlandet i prosjektet Global Future hvor målsetting er å synliggjøre kvalifisert arbeidskraft og kompetanse, og oppnå større integrering av kvalifiserte personer med flerkulturell bakgrunn i sentrale stillinger og styreverv i arbeidslivet. Det systematiske IA-arbeidet tilrettelegger for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne, og personer gis mulighet for arbeidstrening. Kvinneandel i konsernet er på 18 prosent, som er på samme nivå som i. Kvinneandelen varierer fra 65 prosent i markedselskapet til 5 prosent i entreprenørvirksomheten. Ved rekruttering til stillinger eller enheter med liten kvinneandel oppfordres kvinner til å søke. Styret i konsernet består av fem menn og tre kvinner. Konsernledelsen består av ni personer, hvorav to er kvinner. Helse, miljø og sikkerhet Konsernet hadde i en fraværsskadeverdi (H1) på 5,8. Det var 11 innmeldte uønskede hendelser med sykefravær på grunn av skade oppstått i arbeidstiden. H1-tallet for var 6,1 og for 2009 var H1- tallet 8,6. Konsernet nærmer seg målsetningen om en H1-verdi under 5 innen 2013. Eidsivas langsiktige mål er null alvorlige ulykker. Det arbeides aktivt for å redusere skader. Fokus er rettet mot forebygging og læring knyttet til oppståtte hendelser. Det videreføres fokus på økt kunnskap og bevissthet rundt personsikkerhet, styrking av ledelse knyttet til personsikkerhet, forbedring av læringsprosesser etter hendelser, videreutvikling av bruken av risikoanalyser, økt bruk av sikker jobbanalyser, og økt bevissthet rundt byggherres ansvar for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Det er gjennomført lovpålagt opplæring etter arbeidsmiljøloven og driftsforskrifter i. Arbeidsmiljøutvalget for konsern har gjennomført fire møter i. Ytre miljø Virksomheten i Eidsiva påvirker det ytre miljø gjennom aktiviteter i forbindelse med utbygging, drift og vedlikehold. Dette gjelder spesielt innen virksomhetene vannkraft, nett, bioenergi og vindkraft. Det jobbes kontinuerlig med rutiner som kan forhindre og minimalisere direkte miljøskader. Ved planlegging av nye anlegg blir det i størst mulig utstrekning tatt hensyn til natur og miljø. Det foreligger ingen kjente, alvorlige avvik fra manøvreringsreglementet innen vannkraft eller utslippstillatelser innen bioenergi for. Det er heller ikke registrert uhell av betydning med utslipp av olje eller andre forurensende væsker i tilknytting til konsernets anlegg. I den daglige drift legges det vekt på å minimalisere de negative miljøog klima belastningene. Konsernet produserer fornybar energi, og det totale positive bidrag til CO2 regnskapet ved produksjonen, tilsvarte en reduksjon på cirka 375.000 tonn CO2. Konsernet slapp ut cirka 12.500 tonn CO2, en nedgang fra på cirka 2 000 tonn. Det ble i vedtatt en miljø- og klimapolicy for konsernet, og implementering vil ha fokus i tiden fremover. Det ble iverksatt mange ulike miljø- og klimatiltak i. Blant annet ble Norges 3 første hurtigladere åpnet på Hamar i august, og Zero Rally i juni, med 30 el-biler, konkurrerte i regionen. Energieffektiviseringstiltak er iverksatt på flere områder i konsernet. Det prøves ut flere typer el-biler og noen av disse leies ut. Eidsiva har deltatt på ulike regionale arrangement med miljø og klima som tema som «grønt reiseliv i Trysil», «Ung og Miljø» på Gjøvik og «Green Valley prosjektet» i Kongsvinger. Konsernet støtter miljø- og klimasatsinger som Energiråd Innlandet som er et viktig bidrag til energi-effektivisering i regionen, forskingsarbeid ved NTNU og Sintef på el-biler, og Norsk Miljøpark for Trafikk og Motor (NMTM AS), rådgiver innenfor miljøriktige løsninger for veitransport. Konsernet forsøker å være en pådriver for elektrifisering av transportsektoren, både med planer om utvidet bruk i egen virksomhet, økt bruk i eierkommunene og etablering av flere hurtigladepunkter i Innlandet. Det er i ikke mottatt pålegg om investeringer i miljø- eller sikkerhetstiltak, og konsernet har ingen foreliggende pålegg knyttet til det ytre miljø. Kunder og marked I har Eidsiva hatt svært konkurransedyktige priser, og vært blant de rimeligste på Konkurransetilsynets liste med strømproduktet e Standard. For å få kommunisert Eidsivas gode strømpriser til kundene, ble det startet en annonsekampanje som viser at selskapet er blant de beste når det gjelder rimelige strømprodukter. Interessen for og omfanget av digitale medier har økt betraktelig de siste årene. Eidsiva er aktivt til stede på Twitter og Facebook, og har en stor økning av antall følgere. Eidsiva lanserte i, som den første i kraftbransjen, en egen App for avlesning av strømforbruket tilrettelagt for Android mobiltelefoner og IPhone. Dette har vært populært blant kundene og interessen har også vært stor fra andre markedsselskaper. Eidsivas webside har

ÅRSSBERETNING 6 årsregnskap blitt fornyet med tanke på mer brukervennlighet og selvbetjeningsløsninger, noe som har gitt 20 prosent flere treff på sidene i forhold til fjoråret. Elektroniske nyhetsbrev er også etterspurt av kundene, og det er god respons på tilbud og aktiviteter som kommuniseres gjennom digitale kanaler. Eidsivas visjon om å være en Drivkraft for oss i Innlandet kommuniseres aktivt ut mot kundene. Som en del av det forretningsmessige, men også konsernets samfunnsansvar, støttes idrett og kultur i Innlandet. For Eidsiva er det viktig å bidra til bolyst og utvikling i Innlandet siden det er i denne regionen selskapet har sine kunder og ansatte. FoU og innovasjon For Eidsiva er Forskning og Utvikling (FoU) og innovasjon viktig for å sikre utvikling og vekst. Konsernet er av den grunn involvert innenfor mange områder for å sørge for fremtidsrettede produkter og tjenester for kundene. I tillegg fokuseres det på kontinuerlig forbedring av egne arbeidsprosesser samt å utvikle og ta i bruk nye verktøy og metoder. Virksomhetene deltar aktivt i flere FoU prosjekter sammen med blant andre bransjeorganisasjonen Energi Norge og SINTEF. Dette er prosjekter som ser på fremtidens energisystem (Smartgrid, AMS), nye materialtyper, miljø og elektrifisering av transportbransjen. Prosjektene bidrar med ny kunnskap for å sikre et robust og effektivt energisystem også i framtiden. Eidsiva er opptatt av at de ansatte selv bidrar til innovasjon og utvikling av konsernet. Gjennom flere år har konsernet arrangert idekonkurranser for å stimulere til medarbeiderdrevet innovasjon. De ansatte har fremmet forslag til ideer og stemt fram de beste ideene. Resultatet er at over 20 ideer har blitt realisert og det jobbes med utviklingen av flere. Til grunn for all forskning, utvikling og innovasjon ligger kunnskap. Eidsiva er derfor opptatt av at regionen får etablert et universitet. Eidsiva har bidratt med 30 millioner kroner for å sikre finansieringen av universitetsprosjektet i Innlandet, og har støttet flere doktorgradsområder ved høgskolene direkte. Risikoforhold Eidsivas virksomhet er i tillegg til operasjonell risiko utsatt for sentrale risikoområder som regulatoriske, politiske, juridiske, konsesjonsmessige, markedsmessige og finansielle forhold. Ansvaret for risikostyringen ligger hos det enkelte virksomhetsområde, men koordineres på konsernnivå som også styrer de fleste finansielle risikoområdene. Arbeidet med å fullføre en helhetlig risikovurderings- og styringsmodell for konsernet videreføres i 2012. Eidsivas vannkraftproduksjon foregår i 20 heleide og 24 deleide kraftverk som er geografisk spredt over et område med meteorologiske og hydrologiske variasjoner. Over 50 prosent av produksjonskapasiteten er tilknyttet magasinverk. Produksjon i mange enheter med relativt stor geografiske spredning reduserer volumrisiko. For å redusere risiko for store prisvariasjoner og for å sikre kontantstrømmene innen vannkraft- og sluttbrukervirksomhetene, benyttes finansielle prissikringsinstrumenter. Prissikringene følger vedtatte sikringsstrategier. I har vannkraftvirksomheten i tillegg inngått en tolvårig bilateral kraftavtale med Borregaard Industrier som sammen med finansielle prissikringer vil stabilisere driftsinntektene og kontantstrømmene fra dette virksomhetsområde. Innen kraftsalg er konsernet eksponert for valutarisiko, som skyldes at alt salg på kraftbørsen foregår i euro. Netto kontantstrømmer i euro utover kvantum som sikres via sikringsstrategi innen vannkraft, veksles fortløpende til norske kroner. Prissikringer som foretas i henhold til sikringsstrategien, valutasikres samtidig. Innkjøp av kraft til sluttbruker er i liten grad utsatt for valutarisiko, siden markedsprisen bestemmes i norske kroner. Tilnærmet all fysisk handel med kraft foregår på kraftbørsen Nord Pool, mens finansiell handel foregår på kraftbørsen Nasdaq OMX. Begge disse børsene er vurdert som finansielt solide. Konsernets sluttbrukersalg er fordelt på et betydelig antall kunder. Samlet sett er dette vurdert å gi lav kredittrisiko. Konsernet har både belåning og inntekter som påvirkes av endringer i rentenivået. Målet for styring av renterisiko er å begrense konsernets resultatsvingninger fra endringer i rentenivået. Som instrumenter benyttes kombinasjonen fastrente og flytende rente på lån, og rentebytteavtaler. Grunnlaget for belåning og inntekter med variabel rente er tilnærmet like store, og renterisikoen er for tiden ansett som begrenset. Konsernet har en solid egenkapital og stabile kontantstrømmer fra drift. Finansinstitusjonene vurderer kredittverdigheten som god, noe som har sikret tilgang til likviditet på kort og lang sikt. Konsernet har en finansieringsstrategi med lang investeringshorisont og likviditetsreserver i kommiterte trekkrettigheter. Dette gir konsernet tilfredsstillende finansiell fleksibilitet. Konsernet vurderer likviditetsrisiko som lav. Konsernet har egne ansatte som følger opp foreslåtte endringer i rammebetingelser som kan påvirke konsernets inntjening, og er aktive for å sikre konsernets interesser på best mulig måte. Konsernet benytter juridisk bistand i mange saker for å sikre at konsernet også ivaretar de juridiske forhold på best mulig måte. Operasjonelt er konsernets viktigste oppgaver å sikre stabil leveringssikkerhet og forutsigbar produksjon av kraft. Dette sikres med langsiktige ny- og reinvesteringsplaner, og optimalt nivå for drift og vedlikehold. Kombinert med tilpassede forsikringsordninger gir dette et akseptabelt risikonivå. Konsernets investeringsprogram er ambisiøst, og flere store utbyggingsprosjekter er igangsatt eller under planlegging. Oppfølgingen av de store prosjektene er sentralt. Fokus på risiko knyttet til fremdrift, ferdigstillelse og oppstart øker etter hvert som prosjektet nærmer seg ferdigstillelse. Med innføring av ordningen med grønne sertifikater blir framdrift og ferdigstillelse for prosjekter som kommer inn under denne ordningen enda viktigere. ØKONOMI OG FINANS Regnskap Konsernregnskapet er avlagt i henhold til de internasjonale regnskapsprinsippene IFRS (International Financial Reporting Standards). Morselskapet Eidsiva Energi AS følger reglene for forenklet IFRS. Konsernets driftsinntekter for var 4 185 millioner kroner. Dette er 559 millioner kroner lavere enn i. Reduksjon i kraftpris er hovedårsaken til reduksjon i driftsinntekter. Kraftproduksjonen er økt med 258 GWh fra, mens gjennomsnittlig kraftpris for året ble 36,2 øre/kwh, mot 43,5 øre/kwh for året. Volumøkningen kompenserer ikke for prisfallet slik at kraftsalgsinntektene for vannkraftvirksomheten reduseres med 243

årsregnskap 7 ÅRSSBERETNING millioner kroner. Driftsresultatet for ble 1 053 millioner kroner. Det er 74 millioner kroner bedre enn i. Driften innen virksomhetsområdene har stort sett vært tilfredsstillende i, selv om enkelte av virksomhetene ikke har god nok inntjening. Bioenergi er fortsatt i en utbyggingsfase og resultatene bærer preg av dette, og Vekst har nedskrivninger som følge av verditap innen telekombransjen. Netto finanskostnader utgjorde 178 millioner kroner. Dette er 22 millioner kroner høyere enn i. Dette skyldes både økt belåning i og et noe høyere rentenivå. Andelen av resultatet fra tilknyttede selskaper er negativt med 8 millioner kroner. Dette er 106 millioner kroner lavere enn i. Resultat før skatt ble 868 millioner kroner. Det er 53 millioner kroner lavere enn i. Skattekostnaden i ble 532 millioner kroner, mens den i utgjorde 493 millioner kroner. Skatten utgjør 61 prosent og må sees i sammenheng med ikkefradragsberettigede kostnader og at grunnrenteskatt i vannkraftvirksomheten utgjør 30 prosent i tillegg til ordinær selskapsskatt. I tillegg er det en negativ effekt på utsatt skattefordel i tilknytning til negativ grunnrenteinntekt som følge av et lavere prisnivå. Konsernet oppnådde et årsresultat på 336 millioner kroner, noe som er 92 millioner kroner lavere enn i. I resultatet for inngår endring i urealiserte sikringsposisjoner innen kraft med 231 millioner kroner. Sett med denne bakgrunn er ikke resultatet for tilfredsstillende og det er behov for å bedre resultatene i framtiden. Konsernet har beregnet at avkastning på verdijustert egenkapital fra 2004 til var 7,5 prosent etter skatt. Dette er styret tilfreds med. Konsernet er solid og tåler perioder med lavere inntjening, men styret vil følge opp at produktivitetsprogrammet vil gi ønsket virkning slik at inntjeningen i konsernet bedres. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for er utarbeidet i samsvar med dette. Kontantstrøm og kapitalforhold Konsernets totalkapital per 31. desember var cirka 15,8 milliarder kroner. Dette er en nedgang på 0,3 milliarder kroner siden. Bokført egenkapital var 5,2 milliarder kroner, og utgjorde 32,8 prosent av totalkapitalen. Egenkapitalen er redusert med 2 270 millioner kroner i. Av dette utgjør kapitalnedsettelse til eierne 2 250 millioner kroner, hvorav 750 millioner kroner ble utbetalt og 1 500 millioner kroner ble brukt til etablering av ansvarlig lån. Øvrig endring i egenkapitalen gjelder reduksjon på 65 millioner kroner som ble tilbakebetalt til minoritetsaksjonær i datterselskapet Energy Future Invest AS, utbetalt utbytte for regnskapsåret med 291 millioner kroner, mens det er tilført 336 millioner kroner som konsernresultat etter skatt. Kontantstrøm fra virksomheten var 1 382 millioner kroner. Avskrivningene utgjorde 423 millioner kroner, mens investeringer i driftsmidler var 967 millioner kroner. Det ble netto solgt verdipapirer for 51 millioner kroner og mottatt utbytte fra tilknyttede selskaper med 25 millioner kroner. Økningen i belåning i var 600 millioner kroner. Det er nedbetalt lån med 46 millioner kroner, og utbytte fra regnskapsåret ble utbetalt med 291 millioner kroner. I tillegg ble det foretatt kapitalnedsettelse med tilbakebetaling til eierne med 750 millioner kroner. Konsernets likviditetsbeholdning er redusert med 223 millioner kroner i løpet av året, i tillegg til at likvider i «selskap holdt for salg» ikke inngår i likviditetsbeholdningen med 134 millioner kroner. Likviditetsbeholdningen utgjorde 549 millioner kroner per 31. desember. Konsernet hadde 1 675 millioner kroner i ubenyttede trekkrettigheter per 31. desember. DISPONERING AV RESULTAT - UTBYTTE Eidsivakonsernets forvaltning av kapital og industrielle aktiva skal, sammen med resultatforbedringer og strukturelle tiltak, gi tilfredsstillende avkastning gjennom årlig utbytte og økt aksjeverdi. Målet er at eierne oppnår minst like god avkastning på investert kapital i Eidsiva som ved alternative finansielle plasseringer. Morselskapet Eidsiva Energi AS hadde et overskudd etter skatt på 424,4 millioner kroner. Styret foreslår for generalforsamlingen at det avsettes et utbytte for på 296 millioner kroner, 14,5 millioner kroner avsettes som konsernbidrag til minoritet, mens øvrig resultat på 113,9 millioner kroner overføres til annen egenkapital. Morselskapets frie egenkapital etter disponeringer utgjør 1 383 millioner kroner per 31. desember. UTSIKTER har satt ekstra fokus på svingninger i produksjonsvolum, kraftpris og eurokurs. Konsernets avtale med Borregaard om levering av energi i en periode på 12 år sikrer konsernet en mer konstant kontantstrøm og stabile driftsinntekter. Konsernet vil i 2012 vurdere om et ytterligere kvantum av produksjonen skal prissikres for et lengre tidsrom. Kraftbransjen er i stor grad påvirket av politiske beslutninger. Målsetting om kraftig vekst i ny, fornybar kraft fram mot 2020, skjerpede skatterammer innen kraftproduksjon, lav avkastning innen nettregimet, usikkerhet rundt rammebetingelser for kraftintensiv industri er noen forhold som kan få stor betydning for konsernets resultater framover. Konsernets finansielle virksomhetsplan for de neste 5-6 årene viser en periode med svakere resultater enn tidligere år. Konsernet har ambisiøse investeringsplaner hvor deler av investeringene er forventet finansiert med tilbakeholdt resultat utover utbytte. Det er derfor satt i verk et produktivitetsprogram, P 100, som har som målsetting å gi varige resultatforbedringer i resultat etter skatt på 100 millioner kroner. Programmet avsluttes i løpet av 2012 og resultateffektene av programmet skal senest tre i kraft innen 2014. Avtalen om et felles sertifikatmarked ( grønne sertifikater ) med Sverige er satt i verk fra 1. januar 2012. Ordningen stimulerer til utbygging av ny fornybar energi. Eidsiva har mange prosjekter i arbeid eller under planlegging som vil kunne nyte godt av ordningen. Det forventes et press i markedet for å ha tilstrekkelige ressurser til å nå tidsfristen om levering av kraft på nettet innen utgangen av 2020. Eidsiva vil gjennomgå sine prosjekter og prioritere opp de mest aktuelle prosjektene. Det er samtidig et håp om at konsesjonsbehandlingen hos myndighetene ikke blir en flaskehals for at prosjekter skal bli realisert i tide. Kraftselskapenes avkastning som eier av nettvirksomheten er ikke

ÅRSSBERETNING 8 årsregnskap tilfredsstillende. Dette har sammenheng med reguleringen som foretas av Norges Vassdrag- og Energidirektorat. Eksempelvis rammer konsekvensene av blant annet ekstremvær nettselskapene tilfeldig og forskjellig. Dette må myndighetene gjøre noe med. Over tid må avkastningen av nettvirksomheten være slik at eierne vurderer det som en riktig investering. Inntektsrammen for nettvirksomheten er redusert med 150 millioner kroner fra. Eidsivas eiere har stort fokus på leveringssikkerhet, men ser at risiko for virksomheten ikke gjenspeiles i avkastningen. Uten et lokalt, regionalt eierskap til nettvirksomheten, kan leveringssikkerheten til en av samfunnets viktigste infrastrukturer settes på prøve. Eidsiva vil jobbe aktivt for at dette ikke skal skje. Kraftsituasjonen i slutten av og begynnelsen av var svært anstrengt. Uten stabilitet i overføringskapasiteten og kraftproduksjon fra utlandet ville situasjonen vært kritisk og prisnivået på kraft uakseptabelt høy. Riktig balansering av produksjonskapasitet og bedre overføringsmuligheter både mellom regionene i Norge og med utlandet blir svært avgjørende for bransjen de neste årene. Eidsiva har kontroll og myndighet over bemanning for beredskap, reparasjon og vedlikehold av kraftverk og nettet i eget konsern. Konsernet har god leveringssikkerhet og stabil kraftproduksjon. Eidsiva vil fortsatt beholde ressursene i eget konsern. Konsernet vil i 2012 gjennomgå organiseringen av konsernet for å sikre at myndighetenes krav til nøytralitet virksomhetene imellom blir ivaretatt, og at organiseringen av nett- og entreprenørvirksomheten tilfredsstiller kravene etter bemanningsforskriften. Kraftprisene fremover vil avhenge av en rekke forhold som for eksempel utviklingen av kraftforedlende industri, utbygging av fornybar energi, forsterkning og økt kapasitet for overføring av kraft både i Norge og til utlandet. Eidsiva vil følge ekstra godt med på disse områdene. Selv om det er betydelig usikkerhet knyttet til fremtidig kraftpris mener styret at Eidsiva står godt rustet til å møte utfordringene. Konsernet har en solid kapital og kompetente og motiverte medarbeidere. I tillegg er det all grunn til å tro at det igangsatte produktivitetsprogrammet vil føre til merkbare resultatforbedringer. Styret mener det er grunn til optimisme når det gjelder konsernets samlede verdiskapning også de kommende år. Hamar, 16. mars 2012 Ingeborg Moen Borgerud Styrets leder Reidar Åsgård Nestleder Sigmund Thue Sissel Solum Einar Busterud Idun Fridtun Arild Haugstad Martin Lutnæs Ola Mørkved Rinnan konsernsjef

årsregnskap 9 eidsiva energi konsern Eiendeler Anleggsmidler Varige driftsmidler noter 7 11 085 10 511 2009 9 700 Immaterielle eiendeler 8 2 294 2 298 2 337 Investeringer i tilknyttede selskaper 9 502 536 446 Andre finansielle anleggsmidler 10, 11 625 800 776 Sum anleggsmidler 14 506 14 145 13 259 Omløpsmidler Varer 15 7 4 3 Kundefordringer og andre fordringer 10, 12 541 934 714 Derivater 10, 13 86 77 171 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet 10, 14 32 125 237 Obligasjoner 10,16 - - 165 Kontanter og kontantekvivalenter 10, 16 490 847 1 393 Selskaper holdt for salg 3 161 - - Sum omløpsmidler 1 318 1 987 2 683 Sum eiendeler 15 824 16 132 15 942

eidsiva energi konsern 10 årsregnskap egenkapital og gjeld Egenkapital Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Aksjekapital Noter 17 341 341 2009 341 Overkurs 17 1 406 3 656 3 656 Opptjent egenkapital 3 3 411 3 318 3 110 Sum egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer 5 158 7 315 7 107 Minoritetsinteresser 39 152 200 Sum egenkapital 5 197 7 467 7 307 Gjeld Langsiktig gjeld Lån 10, 18 4 573 4 611 4 679 Utsatt skatt 3, 19 1 567 1 289 1 271 Pensjoner og liknende forpliktelser 20 610 595 699 Andre avsetninger og forpliktelser 3, 21 592 610 577 Ansvarlig lånekapital 10, 27 1 500 - - Sum langsiktig gjeld 8 842 7 105 7 226 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 10, 22 777 759 587 Derivater 10, 13 76 241 49 Betalbar skatt 254 494 437 Lån 10, 18 672 65 336 Selskaper holdt for salg 6 - - Sum kortsiktig gjeld 1 785 1 559 1 409 Sum gjeld 10 627 8 664 8 635 Sum gjeld og egenkapital 15 824 16 132 15 942 Hamar, 16. mars 2012 Ingeborg Moen Borgerud Styrets leder Reidar Åsgård Nestleder Sigmund Thue Sissel Solum Einar Busterud Idun Fridtun Arild Haugstad Martin Lutnæs Ola Mørkved Rinnan konsernsjef

årsregnskap 11 eidsiva energi konsern Resultatregnskap Salgsinntekter noter 3 4 185 4 744 Kjøp varer og energi -1 592-2 008 Lønnskostnader 20, 23-702 -547 Aktiverte egne investeringsarbeider 211 202 Avskrivninger og nedskrivninger 7, 8-423 -451 Andre (tap)/gevinster netto 3, 24 32-281 Andre driftskostnader 3, 12, 23-658 -680 Driftsresultat 1 053 979 Finansinntekter 24 71 50 Finanskostnader 24-249 -206 Netto finanskostnader 3-178 -156 Andel resultat i tilknyttede selskaper 3, 9 8 98 Resultat før skattekostnad 868 921 Skattekostnad 3, 25-532 -493 ÅRSRESULTAT 3 336 428 Årsresultat tilordnet Aksjonærer i selskapet 359 483 Minoritetsinteresser -23-55 Sum 336 428 Utvidet resultat Omregningsdifferanser i tilknyttet selskap 0 0 Sum utvidet resultat 0 0 Årets totalresultat 336 428 Totalresultat tilordnet Aksjonærer i selskapet 359 483 Minoritetsinteresser -23-55 Årets totalresultat 336 428

eidsiva energi konsern 12 årsregnskap Kontantstrømoppstilling Kontantstrømmer fra driften Kontantstrømmer fra driften Noter 26 1 876 1 715 Betalte skatter -494-417 A: Netto kontantstrømmer fra driften 1 382 1 298 Likvider tilført/brukt på investeringer: Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler 7-967 -1 209 Innbetalinger ved salg av driftsmidler 26 3 1 Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler 8 - -2 Utbetalinger ved kjøp av verdipapirer -18-36 Innbetalinger ved salg av verdipapirer 69 185 Mottatt utdeling fra tilknyttet selskap 9 25 8 Mottatte finansinntekter 24 69 30 Endring i andre investeringer - -27 B: Netto likviditetsendring fra investeringer -819-1 050 Likvider tilført/brukt på finansiering: Endring trekk på kassekreditt 15-2 Opptak av nye lån 600 98 Avdrag på gjeld -46-416 Nedbetaling eierlån - - Betalte finanskostnader 24-249 -206 Kapitaltilførsel fra minoritet i Kongsvinger Bioenergi - 8 Kapitalnedsettelse med utbetaling til minoritetsinteresser -65 - Kapitalnedsettelse med utbetaling til eiere -750 - Utbetalt utbytte til selskapets aksjonærer -290-275 Utbetalt utbytte til minoritetsaksjonærer -1-1 C: Netto likviditetsendring fra finansiering -786-794 A+B+C: Netto likviditetsendring i året -223-546 Kontanter og kontantekvivalenter per 01.01 17 847 1 393 Kontanter og kontantekvivalenter per 31.12 17 490 847

årsregnskap 13 eidsiva energi konsern Avstemming av konsernets egenkapital Noter Aksjekapitafonskutt Overkurs- Sum inn- Opptjent Minoritets- Sum egen- egen- egenkapital interesser kapital Egenkapital pr. 01.01. 341 3 656 kapital 3 997 3 110 200 7 307 Årets resultat - 483-55 428 Transaksjoner med eierne: Utdelt utbytte 17 - -275-1 -276 Tilført fra minoritet i Kongsvinger Bioenergi -301 8 8 Egenkapital pr. 31.12. 341 3 656 3 997 3 381 152 7 467 Årets resultat - 359-23 336 Transaksjoner med eierne: Utdelt utbytte 17 - -290-1 -291 Kapitalnedsettelse 17, 27-2 250-2 250-2 250 Avgang minoritet ved kapitalnedsettelse 3 15-80 -65 Avgang minoritet ved kapitalforhøyelse 3 9-9 0 Egenkapital pr. 31.12. 341 1 406 1 747 3 411 39 5 197

noter eidsiva energi konsern 14 årsregnskap Note 1 Generell informasjon Eidsiva energi AS (morselskapet) og dets datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper (konsernet) produserer, distribuerer og selger hovedsakelig energi. Konsernet har sitt kjerneområde i Hedmark og Oppland fylker. Eidsiva Energi AS har sitt hovedkontor i Vangsveien 73, Hamar. Selskapet har obligasjoner notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets styre den 16. mars 2012. Note 2 Sammendrag av de viktigste REGNSKAPSPRINSIPPER Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle regnskapsperioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 2.1 Rammeverk for regnskapsavleggelsen Konsernregnskapet til Eidsiva Energi AS er utarbeidet i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomite (IFRIC), som fastsatt av EU. Konsernregnskapet til Eidsiva Energi AS er utarbeidet i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomite (IFRIC), som fastsatt av EU. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat. Finansielle eiendeler holdt for handelsformål og finansielle derivater er vurdert til virkelig verdi over resultatet. Forpliktelser knyttet til konsesjonsavgifter og erstatningskraft er vurdert til virkelige verdi over resultatet. Fordring knyttet til krav på konsesjonskraft er vurdert til virkelig verdi over resultatet Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. Konsernregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger a) Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet. Konsernet tidligimplementerte i følgende standarder og endringer med krav ompliktig implementering for regnskapsperioder som begynte 1. januar eller senere: Konsernet har i tatt i bruk følgende nye og endrede standarder. IAS 24 (revidert) Opplysninger om nærstående parter erstatter den tidligere IAS 24 fra 2003. Den reviderte standarden klargjør og forenkler definisjonen av nærstående parter, og tar bort det detaljerte opplysningskravet for offentlig eide virksomheter om transaksjoner med andre offentlige eide virksomheter. IFRS 7 Finansielle instrumenter opplysninger. Endringene representerer gjennomgående lettelser i informasjonskravene knyttet til kredittrisiko. Blant annet er kravet om å oppgi det beløpet som best beskriver den maksimale kredittrisikoen for hver klasse av finansielle instrumenter modifisert ved at det er gitt unntak for alle finansielle instrumenter hvor balanseført verdi representerer den maksimale kredittrisikoen. b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse. Konsernet har ikke valgt tidliganvendelse av noen nye eller endrede IFRSer eller IFRICfortolkninger. IAS 19 Employee Benefits ble endret i juni. Endringen medfører at alle estimatavvik føres i utvidet resultat ettersom disse oppstår (ingen korridor), en umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening og at man erstatter rentekostnader og forventet avkastning på pensjonsmidler med et netto rentebeløp som beregnes ved å benytte diskonteringsrenten på netto pensjonsforpliktelse (eiendel). Konsernet har ennå ikke sluttført analysen av konsekvensene av endringene i IAS 19. IFRS 9 Financial Instruments regulerer klassifisering, måling og regnskapsføring av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser. IFRS 9 ble utgitt i november 2009 og oktober, og erstatter de deler av IAS 39 som omhandler regnskapsføring, klassifisering og måling av finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler deles inn i to kategorier basert på målemetode: de som er målt til virkelig verdi og de som er målt til amortisert kost. Klassifiseringsvurdering gjøres ved første gangs regnskapsføring. Klassifiseringen vil avhenge av selskapets forretningsmodell for å håndtere sine finansielle instrumenter og karakteristikkene ved de kontraktsfestede kontantstrømmene fra instrumentet. For finansielle forpliktelser er kravene i hovedsak lik IAS 39. Konsernet planlegger å anvende IFRS 9 når standarden trer i kraft og er godkjent av EU. Standarden trer i kraft for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2015 eller senere. IFRS 10 Consolidated Financial Statements er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet til morselskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stede i de tilfeller hvor dette er vanskelig. Konsernet har ikke vurdert alle mulige konsekvenser som følge av IFRS 10. Konsernet planlegger å anvende standarden for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2013 og senere. IFRS 11 Joint arrangements vil i hovedsak medføre at den underliggende substansen og ikke kun den formelle strukturen er avgjørende for om man faller under virkeområdet til standarden. Der regnskapsmessig behandling under dagens IAS 31 styres av klassifisering som felleskontrollerte eiendeler, felleskontrollert drift eller felleskontrollert virksomhet, har man under IFRS 11 slått de to førstnevnte kategoriene sammen under betegnelsen felles drift, mens sistnevnte har endret benevnelse til felles virksomhet. Videre vil man ved klassifisering som felles virksomhet måtte regnskapsføre investeringen etter egenkapitalmetoden, dvs. bruttometoden som prinsippvalg forsvinner under denne klassifiseringstypen. Ved klassifisering som felles drift vil man som under IAS 31 regnskapsføre sin proporsjonelle andel av underliggende inntekter og kostnader, samt eiendeler og gjeld. Konsernet har ennå ikke sluttført analysen av konsekvensene av endringene i IFRS 11. IFRS 12 Disclosures of Interest in Other Entities inneholder opplysningskravene for økonomiske interesser i datterselskaper,

årsregnskap 15 noter eidsiva energi konsern felleskontrollert virksomhet, tilknyttede selskaper, selskaper for særskilte formål SPE og andre ikke-balanseførte selskaper. Konsernet har ikke vurdert den fulle innvirkning av IFRS 12. Konsernet planlegger å anvende standarden for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2013 og senere. IFRS 13 Fair Value Measurement definerer hva som menes med virkelig verdi når begrepet benyttes i IFRS, gir en enhetlig beskrivelse av hvordan virkelig verdi skal bestemmes i IFRS og definerer hvilke tilleggsopplysninger som skal gis når virkelig verdi benyttes. Standarden utvider ikke omfanget av regnskapsføring til virkelig verdi, men gir veiledning om anvendelsesmetode der bruken allerede er påkrevd eller tillatt i andre IFRSer. Konsernet benytter virkelig verdi som målekriterium for visse eiendeler og forpliktelser. Konsernet har ikke vurdert den fulle innvirkning av IFRS 13. Konsernet planlegger å anvende IFRS 13 for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2013 og senere. For øvrig er det ingen andre IFRS er eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på regnskapet. 2.2. Konsolideringsprinsipper (a) Datterselskaper Datterselskaper er selskaper der konsernet har makt til å utforme enhetens finansielle og operasjonelle retningslinjer (kontroll), normalt gjennom aksjeeie med mer enn halvparten av stemmerettene. I kontrollvurderingen inkluderes også virkningen av potensielle stemmeretter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Konsernet vurderer også om det foreligger kontroll der man ikke har mer enn 50 % av stemmerettene, men likevel i praksis er i stand til å styre finansielle og operasjonelle retningslinjer (såkalt faktisk kontroll). Faktisk kontroll kan oppstå i situasjoner hvor øvrige stemmeretter er spredt på et stort antall eiere som ikke realistisk er i stand til å organisere sin stemmegivning. I vurderingen av faktisk kontroll tillegges det faktum at konsernet kan velge det styret de ønsker avgjørende vekt. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunktet hvor konsernet oppnår kontroll, og konsolideringen opphører når kontrollen over datterselskapet opphører. Ved kjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Ikke-kontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen kostnadsføres når de påløper. Når virksomhet erverves i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen. Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal i henhold til IAS 39 resultatføres eller føres som en endring i det utvidete resultatregnskapet dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen. Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og eventuell virkelig verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres differansen. Konserninterne transaksjoner, mellomværender, inntekter og kostnader elimineres. Gevinst- og tapselement i en balanseført eiendel oppstått som følge av en konsernintern transaksjon, elimineres også. Regnskapene til datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. (b) Endring i eierinteresser i datterselskaper uten tap av kontroll Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen. (c) Avhending av datterselskaper Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet. (d) Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Unntatt er selskap der konsernet har betydelig innflytelse, men som inngår i en ventureportefølje. Investeringen regnskapsføres på kjøpstidspunktet til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultatet i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet, redusert ved eventuelle senere nedskrivninger. Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper resultatføres. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført beløp for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført beløp av investeringen blir negativt (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har pådratt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på