Bjørn Z. Ekelund, Prosjektleder Human Factors AS

Like dokumenter
Bjørn Z. Ekelund, Prosjektleder Human Factors AS

En U-sving til bedre bolig sosial innovasjon med flere familier

Prosjektarbeid og prosjekttenkning i utvikling av kommunale tjenester.

Teori U i praksis for Smarte farger og svinger i Larvik

Nasjonal barnevernskonferanse 2018 Oslo kongressenter september. Lederkommunikasjon og teambygging Team, tillit og forskjellighet

Litt teori, en modell og to verktøy for samskapende sosial innovasjon i norske kommuner

Program for folkehelse i Telemark og

Lederen som menneske. Risør Inge Bergdal Ruben Gausdal

Kompetanseheving Traumebevisst omsorg. Organisasjonskultur dag 2 SoRo Lillemann Inge Bergdal

Hva har samfunnsinnovasjon med meg som leder å gjøre?

Organisasjonskultur og Arbeidsglede DAG 2 VEIEN TIL TRAUMEBEVISST PRAKSIS

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

Fagdag. Geir Leine Auestad

Strategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Indre Østfold kommune. Lars Ueland Kobro SESAM/Universitetet i Sørøst-Norge

Diversity Icebreaker. Samarbeid på tvers av forskjellighet. Stamina Helse Ellen Møyner Blåbærtoppen / SIDE 1

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS

Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid

Nye Askers arbeid med

Menneskemøteren. Bø 14 mai Inge Bergdal Nina Tanggaard Lomeland Øyvind Dåsvatn

Samskaping i Arendal. Sivilsamfunnsstrategi, Arendal kommune

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

Hva kan vi lære fra SMART oppvekst? Et utviklingsarbeid for å samskape oppvekstmiljøer der alle barn og unge kan ha det godt

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Fladbyseter barnehage 2015

Veiledning som fag og metode

Forskjellighet - Janus ansiktet 22. Mars 2007, Kristiansand

Gode pasientforløp. Hvordan bruke målinger som styringsverktøy? Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på?

VELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1.SAMLING, 1.FEBRUAR, Kristin Fløtre, Anne-Lise Knatten, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN. Erfaringskonferanse Kongsberg La oss gjøre det sammen! Lars Ueland Kobro SESAM/USN

Landsbynettverk samling i Stjørdal - eksemplet Steinkjer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

PEDAGOGISK PLATTFORM

3-års prosjekt (år 3) «I livsfasene» «Daglig arbeid i alle livsfaser» Prosjektleder Tove Krohn-Holm Rådmannens stab

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Innovasjon i omsorg er det mulig? Riche Vestby - KS forskning, innovasjon og digitalisering

Fellesskap og forskjellighet Om lokalt integrasjonsarbeid og frivillige organisasjoner

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag

Verdig vei videre. Transport av psykisk syke i akutt krise

Samskaping av kunnskap i Nord-Trøndelag. NAPHA Forskningskonferanse. Utvikling og bruk av kunnskap i psykisk helsearbeid. Trondheim, 3.

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

Tillit som driver for regional utvikling. Eksempler fra Bornholm

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Kulturprosjektet Oppspill Felles kultursatsing i KS og norsk kulturskoleråd

INTUISJON DISKURS ANALYSE

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

-den beste starten i livet-

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

Fellesskap og forskjellighet: Flerkulturalitet, sivilsamfunnet og integrering Guro Ødegård Forskningsleder Seksjon for ungdomsforsking ved NOVA

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

VELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1. SAMLING, 16. AUGUST, Kristin Fløtre, Siri Bolstad, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Smart Oslo Accelerator Silje Bareksten, Head of Smart City, Oslo Business Region

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS

Møteledelse Arbeidshefte for leksjon #09 Kreative møter. Vida Pluss AS

ARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Klimanettverk Østfold. Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Gruppearbeid 1: Hva kan vi gjøre for å lykkes med å sette innbyggeren i sentrum?

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

Et forskerblikk på brukermedvirkning. Brukermedvirkning i forskning. Brukermedvirkning i forskning

Barnehagen som lærende organisasjon

SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN Barnas beste - 1Alltid i sentrum

Innhold. Prosjektet Bygg ned barrierene! - formål - hovedfunn. Hva betyr dette?

OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig

PEDAGOGISK PLATTFORM

Å rsplan for Hol barnehage

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?

Senter for immateriell kulturarv

Strategi 2024 Høringsutkast

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

«Ledergalopp», en pilot i vest. Therese Sivertsen, KS

STRATEGI- KONFERANSEN Sundvolden Hotel 20. februar Lars U. Kobro Stedlig sosial innovasjon Sareptas krukke eller en ny kanin i hatten?

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Kompetansestrategi Tønsbergbarnehagene

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig

Virksomhetsplan

Transkript:

Bjørn Z. Ekelund, Prosjektleder Human Factors AS

Bjørn Z. Ekelund. Psykolog, organisasjonskonsulent, Human Factors AS. Et prosjekt fra august 2017 til dags dato. Fem familien rekruttert gjennom NAV og Boligkontoret i Larvik kommune Åtte personer fra ulike tjenesteleverandører (se logoer til høyre her) En prosess over åtte måneder: - Tre samlinger pluss bilaterale dialoger med tjenesteyterne - Seks samlinger med familiene - Modellutvikling i en deltakende prosess Prosjektet går over i en ny fase i høst: Fase 2: To familier planlegger sin egen bolig sammen med kommunen, arkitekt og utførende entreprenør.

Velferdssamfunnets bølger 1. Altruisme i sivilsamfunnet ca. 1880 1940 2. En velferdsstat for fulle seil! ca. 1945 1980 3. NPM på alle fronter! ca. 1980 2018(?) 4. En fjerde bølge?... Tendenser: Fra velferdsstat til velferdskommuner Sosial innovasjon gjennom samskaping «Kommune 3.0.» Lars Ueland Kobro

Samskaping har et innovativt potensial til å fornye strukturene og endre tjenestenes kvalitet og innhold. En lang rekke utfordringer, som miljøspørsmål, kriminalitet, sosiale problemer og helse, kan ikke løses av offentlig sektor alene. Dette har skapt behov for å utløse andre sosiale krefter i samfunnet og utvikle tilnærminger til kommunal tjenesteproduksjon der de som blir direkte berørt av tjenestene involveres på en mer konkret måte i tjenestenes utforming og implementering (St.meld. nr. 29 (2012 2013),

5

SAMSON www.ks.no/samson

Se diverse forskningspublikasjon om samskaping på: www.ks.no/samskaping https://www.youtube.com/playlist?list=plymvmootonjt3qxiou l1xctlikrzj3xui

Kjerneverdier i Diversity Icebreakers farger: RØD BLÅ GRØNN Følelsesorientert Personlig Opptatt av samhandling Omgjengelig Tålmodig Konkret Praktisk Faktaorientert Logisk Fokusert på detaljer Ser det store bildet Ser muligheter Fremtidsorientert Ambisiøs Opptatt av nye ideer Hjerte Følelser Patos Hode/sinn Tanker Logos Kropp/Vilje Atferd Etos

Teori U + Diversity Icebreaker + teorier for sosial innovasjon og modeller for samskaping SAM-FORSTÅELSE Legge mønstre fra fortiden bak seg Åpent sinn SAM-HANDLING Realisere nye bærekraftige løsninger Se med nye øyne - sammen med andre Åpent hjerte Pilotering; prøve ut nye løsninger Gi slipp, se framover, åpne opp for nye muligheter Åpen vilje Foreslå nye løsninger i et åpent kreativt samspill Dagens situasjon Gitt det vi ser i fremtiden, når vi er på vårt beste: Hva betyr det for det vi gjør i dag?

Hva skapte vi sammen med familiene? Seks godt tilrettelagte samlinger, likeverdig ramme ved Tanum Gjenbrukssentral Bevisstgjøring av egne verdier, realisme ang mulig bolig Samtaler om alternative måter å anvende begrensede økonomiske ressurser for å oppnå høyere subjektiv livskvalitet Utvide og utvikle familienes sosiale nettverk Kjennskap til nye anvendelige tanke- og handlingsmodeller: Teori U og Diversity Icebreaker Gode opplevelser sammen for hele familien ut av problemfokus, over i ressursfokus

Noen uttalelser fra deltakere fra familiene: «Det er viktig at vi skjønner at vi ikke er alene, men blir kjent med andre som strever. Det bidrar til å normalisere egen situasjon». «Jeg er kvitt mye av skammen. Har lært å akseptere situasjonen og gjøre det beste ut av den. Vi er blitt mer fornøyd med det vi har. Dette har vært en selvransakelsesreise. Jeg er blitt klar over hvor låst jeg var i tankene mine tidligere, nå har jeg snudd dem».

Noen uttalelser fra deltakere fra familiene (2): «Jeg har lært mer å akseptere situasjonen min. Jeg har fått mindre nedverdigelse i synet på meg selv». «Jeg vet ikke hva som har forandra seg. Jeg bare vet at noe med dette her med å forholde seg til andre mennesker, som vi har lært igjennom dett.. altså dette her med hvordan er vi selv, og hvordan er andre? Det sitter altså mennesker der inne (på NAV og boligkontoret (vår anmerkning) som har en arbeidsmengde som går oppunder takmønene på dem. Det er ikke så lett for dem heller. Det er lett å BARE tenke på seg selv i en sånn situasjon. Men altså når man treffer mennesker og man vet at de har det ille, eller de skal prøve å rekke igjennom alle disse menneskene som har det vanskelig i kommunen, så er det lettere for oss å forholde oss til de på en annen måte. Med det resultatet at de møter DEG på en annen måte også!.»

Hva var fokus med tjenesteyterne? Deltagelse i prosjektstyringen; planlegge sammen, designe prosjektet, dele og fortolke erfaringer underveis. 3 samlinger med fokus på U-sving, Diversity Icebreaker og modeller og teorier for samskaping Tenke nytt og alternativt: - Samarbeid rundt tidlig involvering, fra klient-perspektiv til ressurs-perspektiv - Endre fokus fra hva som har fungert før til hva vi kan lære av fremtiden. - Ut av individtenkningen, og i stedet arbeide med flere familier samtidig - Finne veier rundt taushetsplikt som begrensende faktor - Tenke gjennom, snakke om- og utforske ulike nye økonomiske modeller - Se nærmere på egeninnsats som ressursfaktor for del-finansiering av bolig - Skape samhandling mellom aktører på tvers; både horisontalt og vertikal - Fokus på frivillig sektors deltagelse i kommunalt boligsosialt arbeid

Noen funn fra arbeidet med tjenesteyterne: Har vi over tid hatt en boligsosial politikk som har skapt kresne og krevende kunder (som aldri blir fornøyd)? Har egentlig inntektssvake familier urealistiske forventninger til egen boligsituasjon kan vi gjøre noe med forventningene, i stedet for boligtilbudet? Vi bruker svært mye tid på lite konstruktivt etter-arbeid. Hva med å gjøre et annerledes og bedre forarbeid? Kan slikt forarbeid gjøres sammen med familiene samskaping Hvordan kan vi finne og aktivisere ressursene hos familiene? Kan det skapes rom i boligforvaltningen for å la folk gjøre noe selv? Går det an å etablere dialog med boligsøker mens de står i kø? Hva med å gi familiene flere valg ved tildeling?; Er vi for strenge «Ta denne boligen, ellers mister du dine rettigheter take it or leave us!!»

www.youtube.com/watch?v=t3oipyuykea&t=1s<

Skalerbare elementer fra FoU-arbeidet i Larvik Rekruttering av familier gjennom kommunens boligkontor i samarbeid med NAV: Familier i «boligkø» med varig økonomiske utfordringer uten umiddelbart forestående tildeling av ny bolig. Modellens viktigste grep: Samle flere familier sammen, samtaler der familiens ressurser er i fokus i en tilrettelagt prosess; åpent, tillitsfullt og fortrolig. Fra individuell problemfokus til kollektiv ressursfokus. Den tilrettelagte prosessen drives framover med bruk av to teoretisk-pedagogiske grep som flettes sammen: 1. Diversity Icebreaker: Etablere psykologisk trygghet i gruppen, positivt og anerkjennende språk (Rød (Hjerte) Blå (Tanke) og Grønn (Vilje) brukes for kommunikasjon og perspektiver. Lett å forstå, lett å bruke, lett å få tak i. www.diversityicebreaker.com. 2. Teori U: En innovasjonsmodell i tre faser: Fortid, nåtid og fremtid. Vi snakker om viktige verdier og tenke smart om egen framtid - lære av hverandre, lære av fremtiden.

Vår bruk av Teori-U modellen: i. Fokusere på fortid. Etablere respekt for og kunnskap om familienes egen bolighistorie. Tegnes inn i en U-kurve; nysgjerrighet på framtiden, bevissthet om egen rolle og myndighet (bemyndigelse), samtaler på tvers av Røde, Blå og Grønne preferanser. ii. Arbeide med her-og-nå situasjonen. Deltakerne hjelper hverandre og snu og vende på sin egen situasjon med fokus på forslag til smarte grep framover. Likemannslæring. iii. «Flokkdannelse» - positive fellesskapsopplevelse på i gruppa med barne inkludert. Skaper positive foreldre-barn samtaler og positive opplevelser av å være med i «flokken». iv. Belyse framtiden gjennom aktivt bruk av Røde, Blå og Grønne perspektiver. Ufarlig, lystbetont, tankevekkende, identitetsdannende v. Vi tar en U-sving. Vi spør: Gitt det vi har lært om oss selv og det vi ser av ønsket framtid som vi selv har myndighet over - hva betyr det for oss i dag? Se bl.a: www.toolshero.com/leadership/theory-u-scharmer/ - https://en.wikipedia.org/wiki/theory_u - www.ottoscharmer.com/theoryu

Viktige læringspunkter fra prosjektfase 1 til fase 2 Familier i tilrettelagt samarbeid over tid: Virker bekreftende, og gjennom dette; utviklende Lettere å få til et ressursperspektiv (mental omstilling) Gir kraft til å ta initiativ; fra sam-prating, til sam-handling Diversity Icebreaker + Teori U + Samskaping = En god teori-combo Det er nødvendig å etablere felles godt tilrettelagte (fasiliterte) arenaer med både familier og tjenesteleverandørere, frivillighet, entreprenører, arkitekter, byggmester, forskere og evt. Andre bred samskaping.

Fase 2 av «En U-sving for bedre bolig» Fase 1: Tre parallelle løp (co-creation): Fase 2 (co-production): Prosjektstyringsgruppe Seminar (3x) for tjenesteytere 6 x samlinger med familier To familier i tykk samskaping Et felles løp med fokus på Forståelse Løsning - Produksjon Følgeforskning/aksjonsforskning

Fase 2 av U-sving prosjektet for bedre boliger Et felles løp med fokus på Forståelse Løsning - Produksjon Diversity Icebreaker ved oppstart: - Skaper et felles språk der likeverd på tvers av posisjoner er en sentral egenska - Øker positivitet, tillit, toleranse og kreativitet - Et klima der ulike perspektiver sees på som en positiv mulighet for integrasjon Teori U skal legge rammene for utviklings- og transformasjonsprosesser, både i familiene og i de kommunale tjenesten Samskaping som gjennomgående metodisk grunnlag, med bruk av Samson, et verktøy for bevisstgjøring, læring og innretning av handling som peker framover.

www.ks.no/samson

Fase 2 av U-sving prosjektet for bedre boliger De samarbeidende tjenesteleverandørene inviteres til en reise i fellesskap med: Gode dialoger i hele byggeprosessens verdikjede Valg av løsninger som preges av samskaping med framvoksende spor av kommune 3.0 En bevisstgjøring av egne holdninger og verdier knyttet til en slik endringsprosess

Fase 2 av «En U-sving for bedre boliger» To familier: Inviteres til en reise i et bredt, likeverdig fellesskap Dialog med arkitekt, entreprenør, kommune. Bevisstgjøring av verdier relevant for opplevelse av livskvalitet ved bolig. Utvikling av normer for felles arealer. Strategier i forhold til å inngå i et nærmiljø. SAMMEN, vil vi skape: en bedre opplevelse av boligsituasjon, tilpasset + kontinuitet en tilsvarende eller økt vekst i opplevd verdighet som i fase 1 et bedret forhold til kommunens saksbehandlere tillit i samhandlingen et godt naboskap mellom de to aktuelle familiene og med nærmiljøet et mer stabilt og godt oppvekstmiljø for familienes barn et mulig ønske og en mulighet om å gå fra «leie til eie»?

Takk for oppmerksomheten! Bjørn Z. Ekelund, Prosjektleder human-factors.no