Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk? Forum for rus og psykisk helse Loen Gudrun Austad RVTS Vest
Plan Litt om forebygging Kunnskapsgrunnlaget Hvordan møte?
Hva vil det si å forebygge selvmord?
Trygve Skaug
Lars Mehlum (Psykisk Helse, 2018) Har du en nullvisjon om selvmord? Nei, for det ville være å ta fra folk retten til å bestemme over eget liv. Men vi kan redusere tallene kraftig. Det er ofte utrolig mye vi kan gjøre. Vi kan gi den enkelte flere valgmuligheter, så man slipper å sitte med bare det ene alternativet. Vi må gjøre det mulig for den enkelte å orke å leve. Det handler blant annet om å skape et mer inkluderende samfunn, om å trekke folk nærmere bålet.
FHI, 2011, s. 16 Forebygging på ulike nivå Risikogrupper Enkeltpersoner i selvmordsfare Hele befolkningen Både fremme helse og forebygge sykdom!
Gjennomførte selvmord i 2016: 614 Behandling i psykisk helsevern (43%) vs Ikke i behandling i psykisk helsevern (57%) NSSF, 2018.
Kva er kunnskapsgrunnlaget for selvmordsforebygging i Norge?
Tal sjølvmord per 100.000 innbyggarar, basert på tal for 2012-2016 (FHI, 2017)
Risikofaktorer for selvmord Psykiske lidelser Rusmiddel Risikofaktorer fins hos mange som ikke tar sitt eget liv Kroppslige sykdommer Tidligere eller nåværende negative livshendelser Brudd i nære relasjoner Tidligere forsøk Risikofaktorer fins ikke hos alle som tar livet sitt Tapsopplevelser Folkehelseinstituttet, 2017
Sjølvmord og psykiske lidelser "Tilhørighet i diagnosegruppe belyser ikke årsakene til at enkeltpersoner velger å ta sitt liv." (Stangeland, 2012, s 141)
Hvorfor dør folk i selvmord? - en nyttig modell av Thomas Joiner, 2005 Selvmords ønske Opplevelsen av å være en Manglende Den oppøvde evnen til alvorlig selvskading er byrde for tilhørighet det som er vanskeligst å Evne til endre i psykoterapi. Ønsket om andre alvorlig å dø bør derfor være i fokus for psykoterapeutisk arbeid med selvmordsfare, selvskading heller enn evnen til å dø, hevder Joiner. Alvorlige selvmordsforsøk eller død ved selvmord http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=209987&a=3
Husk at selvmordstankene eller -atferden... gir mening for personen selv fremstår som en løsning på et problem er et forsøk på å håndtere psykisk smerte ofte inneholder ambivalens Det er viktig å lytte til og validere psykisk smerte før en forsøker å løse problemet! Helsedirektoratet, 2017
Handlingskompetanse ved selvmordsfare
Handlingskompetanse ved sjølvmordsfare Kartlegging: tankar? metode? når? Samtale Grad av risiko Kva hindrar meg frå å ta denne samtalen? Kven kan eg samarbeide med? Tiltak Skal eg følge dette opp sjølv, eller henvise vidare?
Tjenesteutøv2r
Forebygging av selvmord og selvskading i kommune Hvor akutt er det? Atferd som ikke er kartlagt: Hvem skal kobles på? 1) Identifiser Henvis videre ved: 2) Kartlegg Alvorlig psykisk lidelse Alvorlig selvmordsrisiko, 3) Avgjør spesielt ved mistanke om 4) Intervener psykisk lidelse 5) Henvis til spesialisthelsetjenesten Vedvarende ved behov og alvorlig selvskading Helsedirektoratet, 2017
Grad av selvmordsrisiko NSSF E-læringskurs for leger og psykologer i primærhelsetjenesten
Kartlegging eller vurdering av sjølvmordsrisiko? Kartlegging samtale med pasienten direkte spørsmål om sjølvmordstankar- og planar spørsmål om kjente risikofaktorar finne ut korleis pasienten har det her og no Vurdering samla vurdering basert på informasjonen som kjem fram i kartleggingssamtalen "lav" eller "forhøyet" grunnlag for behandlingstiltak som blir satt i gang "Dersom resultatet av en slik kartlegging, utført av kvalifisert helsepersonell, gir grunn til mistanke om selvmordsrisiko, tilsier forsvarlighetskravet at pasienten følges opp med nærmere vurdering av selvmordsrisikoen og iverksetting av adekvat behandling." (Sosial- og helsedirektoratet, 2008, s. 16)
Kven kan vurdere sjølvmordsrisiko? Sosial og helsedirektoratet anbefaler som eit utgangspunkt at vurdering vert gjort av lege og psykolog. Dersom annet personell har tilstrekkelig kompetanse vil de kunne gjøre vurderinger av selvmordsrisiko. Kompetanse til å gjennomføre vurdering er avhengig av: Reelle faglige kvalifikasjoner Fagbakgrunn Erfaring Etterutdanning Sosial- og helsedirektoratet, 2008, s. 16-18
Ledelse "Kommunen skal forebygge, avdekke, avverge, behandle og følge opp selvskading og selvmordsforsøk." Leiinga skal legge til rette for at tenesteutøvar kan gjere sin jobb på ein forsvarleg måte: Rutiner Kompetanseheving Planverk Samarbeid (internt og eksternt) Ivaretaking av pårørende (barn) Teieplikt, opplysningsplikt og meldeplikt Informasjon om ulike hjelpetilbod Haldningsskapande arbeid Ivareta tilsette Kontaktpersoner som skal sikre oppfølging Planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere.
For det praktiske rundt ei risikovurdering selvmordsrisikovurdering.no
Referanser Amaresha, A. C. & Venkatasubramanian. (2012). Expressed emotion in schizophrenia: An overview. Indian Journal of Psychological Medicine, 34(1), 12-20. Bang, S. (2003). Rørt, rammet og rystet. Faglig vekst gjennom veiledning. Gyldendal: Oslo. Berglund, A., Frøysaa, C., & Siqveland, J. (2015). Behandling ved kronisk suicidalitet retningslinjer og realiteter. Tidsskrift for norsk psykologforening, 52(10), 872-877. Folkehelseinstituttet (FHI), 2011. Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Hentet fra: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/rapport-20111-bedre-fore-var--- psykisk-helse-helsefremmende-og-forebyggende-tiltak-og-anbefalinger-pdf.pdf Folkehelseinstituttet (FHI). (2017). Selvmord og selvmordsforsøk I Norge. Henta frå: https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/selvmord-og-selvmordsforsok-inorge/#hovedpunkter Fredriksen, K. J., Schoeyen, H.K., Johannessen, J. O., Walby, F. A., Davidson, L., & Schaufel, M. A. (2017). Psychotic depression and suicidal behavior. Psychiatry, 80(1), 17-29.
Helsedirektoratet, (2011). Etter selvmordet veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord. Oslo: Direktoratet. Helsedirektoratet. (2014). Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014-2017. Oslo: Direktoratet. Helsedirektoratet (2017). Forebygging av selvskading og selvmord i kommunen. Hentet fra: https://helsedirektoratet.no/nyheter/forebygging-av-selvskading-og-selvmord-i-kommunen Mehlum, L., & Jensen, A. I. (2006). Suicidal atferd ved ustabil personlighetsforstyrrelse. Tidsskr Nor Lægeforen, 22(126), 2946-2949. Paris, J. (2002). Chronic suicidality among patients with borderline personality disorder. Psychiatric services, 53(6), 738-742. Popovioc et al. (2014). Risk factors for suicide in schizophrenia: systematic review and clinical recommendations. Acta Psychiatrica Scandinavia, 130, 418-426. Sosial- og helsedirektoratet. (2008). Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Stangeland, T. (2012). Når sikreste behandling ikke er beste behandling. Tidsskrift for norsk psykologforening, 49(2), 138-144. Svendsen, E. H. (2005). Å miste en pasient i selvmord. Tidsskrift for Norsk psykologforning (42(6), 512-514.