Oppfølging av bekymringsmelding om selvmord Rapport fra arbeidsgruppe

Transkript

1 Oppfølging av bekymringsmelding om selvmord Rapport fra arbeidsgruppe tromso.kommune.no 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for arbeidet og mandat organisering av arbeidet Bakgrunn Mandat Organisering Varsling og oppfølging fra tilsynsmyndigheter Selvmord i Norge, Troms og Tromsø Veiledende materiell for kommunene om forebygging Juridiske vurderinger Sammendrag av funn Metode Generelle funn Selvmord Dødsfall av ukjent årsak Selvmordsforsøk Oppsummering av momenter i kartleggingen Anbefalinger og tiltak

3 1. Bakgrunn for arbeidet og mandat organisering av arbeidet 1.1. Bakgrunn Enhet for psykisk helse og rus har i bekymringsmelding datert 19. august 2019 informert om at det de siste to månedene har vært 5 selvmord/mulige selvmord blant tjenestemottakere i enheten. I etterkant av dette har det også vært varslet ett selvmord gjeldende en tidligere tjenestemottaker og 2 selvmordsforsøk med overlevelse i samme periode. I bekymringsmeldingen er det anført endret/reduksjon i tjenestebildet, at brukerne har fått mindre bistand, hjelp og mulighet for aktivitet og deltakelse som følge av innsparing som mulig medvirkende årsak. På bakgrunn av dette besluttet avdelingsdirektøren i avdeling for helse og omsorg å nedsette en arbeidsgruppe for nærmere undersøkelse i saken Mandat Det ble utarbeidet et mandat for arbeidet: Arbeidsgruppen bes om å gjennomføre følgende oppgaver knyttet opp mot tilfeller av mulige selvmord og selvmordsforsøk i perioden juni august 2019: 1. Først vurdere tiltak på kort sikt for økt årvåkenhet og forebygging av eventuelle nye tilfeller. Dette fram til man har konkludert på mulige årsakssammenhenger mellom de nevnte tilfellene. 2. Kartlegge omfanget av selvmord og forsøk på selvmord nasjonalt og lokalt i Enhet for psykisk helse og rus det siste året, - om det er mulig. 3. Vurdere taushetsplikt og grad av innsyn i de ulike tilfellene 4. Gjennomgå de tilfellene av selvmord/uklare dødsfall/selvmordsforsøk og vurdere eventuelle årsakssammenhenger mellom tilfellene. Dette knyttet opp mot: Individuelle faktorer Boform Tjenesteproduksjon/omfang av tjenestetilbud Tjeneste ikke gitt/ikke fått kontakt med vedkommende Tjeneste gitt av nye/ukjente ansatte pga. ferieavvikling Kompetanse Arbeidsmetode Organisering Kontakt med fastlege og andre deler av hjelpeapparatet Andre aktuelle punkter som kommer fram i kartleggingen Arbeidsgruppen skal også vurdere samtale med pårørende i hvert enkelt tilfelle. 5. Foreslå tiltak på kort og lang sikt Definere hvem man skal rette tiltak mot umiddelbart 3

4 Hvilke tiltak må inngå i en plan for forebygging av selvmord Målet er å vurdere om det er grunn til å tro at det er sammenheng mellom disse tilfellene, og om man kan se et mønster/fellestrekk/bakenforliggende årsaker. Arbeidsgruppen trenger ikke se på forhold knyttet til budsjett og regnskap. Dette vil bli håndtert av andre Organisering Arbeidet ble organisert med en arbeidsgruppe og en styringsgruppe Arbeidsgruppe: Styringsgruppe: Kommuneoverlege Inger Hilde Trandem (leder) Forløpskoordinator Anne Lise Pedersen Fag- og kvalitetskoordinator Mats Berntsen Avdelingsleder Synnøve Isaksen Ola Robertsen/Marianne Larssen, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Nord) Avdelingsdirektør Trond Brattland Konst. seksjonsleder Edel Pedersen Enhetsleder Øivind Pedersen 2. Varsling og oppfølging fra tilsynsmyndigheter Fra 1. juli 2019 er det kommet en ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven. Varselordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten - dødsfall og svært alvorlig skade på pasient eller bruker gjelder også kommunale tjenester. Den nye lovbestemmelsen i helse- og omsorgstjenesteloven 12-3 a er: «Virksomheter som er omfattet av loven her, skal straks varsle Statens helsetilsyn om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at annen pasient eller bruker skader en annen, jf. helsetilsynsloven 6. Varslingsplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko.» Kriteriene for at varslingsplikten utløses er dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av ytelse av helse- og omsorgstjeneste eller ved at pasient eller bruker skader en annen utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko. Når det har oppstått en alvorlig hendelse som har ført til dødsfall eller svært alvorlig skade, skal virksomheten gjøre en konkret vurdering av om hendelsen er varslingspliktig. I vurderingen skal det legges vekt på om hendelsen kan skyldes feil, 4

5 forsømmelser eller uhell på virksomhets- og/eller individnivå, om det er uklart hva som har skjedd og om saken fremstår som kompleks. Begrepet påregnelig risiko skal vurderes med utgangspunkt i hvilke forventninger som stilles til helsehjelpen i den konkrete situasjonen som hendelsen skjedde i. Enhet for psykisk helse og rus har varslet 5 av dødsfallene til Statens helsetilsyn ut ifra denne bestemmelsen. Statens helsetilsyn har vurdert sakene og de er oversendt fylkesmannen for videre tilsynsmessig oppfølging. Det er viktig å understreke at arbeidet som har vært gjort av arbeidsgruppa og som presenteres i denne rapporten ikke er en del av et tilsyn og det tas ikke her stilling til om det i disse sakene er forhold som bør følges videre opp at tilsynsmyndigheter da sakene som nevnt er sendt videre for vurdering. Det er derfor ikke tatt stilling i hver enkelt sak om tjenesten har vært innenfor forsvarlighetskravet. Denne rapporten er et resultat av en intern granskning der målet er å vurdere de aktuelle sakene for å kunne iverksette tiltak for forebygging og bedring av tjenesten. 3. Selvmord i Norge, Troms og Tromsø Den nasjonale statistikken for selvmord har tall til og med 2017.Tall for 2018 vil komme i desember. I 2017 var det i Norge registrert 594 selvmord. Dette tilsvarer en rate på 11,3 per Fra 2008 til 2017 har raten ligget mellom 10,6 12,1 per I 2017 var det i Troms registrert 15 selvmord, noe som tilsvarer en rate på 9,0 per Fra 2008 til 2017 har variasjonen i Troms vært mellom 5,6-14,5 per I 2017 var det registrert 5 selvmord i Tromsø, noe som tilsvarer en rate på 6,7 per Fra har raten i Tromsø ligget mellom 6,7 12,7 per Tallene på antall registrerte selvmord har vært relativt stabilt i Norge seinere år. Det finnes ikke nasjonale register for selvmordsforsøk og selvskading og det finnes heller ikke lokale tall for dette. Folkehelseinstituttet anslår at personer årlig får medisinsk behandling etter selvmordsforsøk I forbindelse med dette arbeidet er det gjort noen enkle undersøkelser basert på dødsmeldinger registrert fra januar til september på legevakta og hos kommuneoverlegen. Dette er ingen fullstendig gjennomgang og gir ikke et fullstendig bilde. Ut i fra disse tallene kan det være registrert omkring 15 selvmord i Tromsø fra januar til og med første uke i september Dette er et høyt antall i forhold til landsgjennomsnittet fra 2017 og også høyt i forhold til tidligere tall fra Tromsø. I Enhet for psykisk helse og rus er det ikke registrert sikre selvmord tidligere dette året før de aktuelle selvmordene i sommer. Det er ukjent om de øvrige døde hadde kontakt med andre tjenester eller avdelinger. Dette kan bety at flere av personene i Tromsø som har begått selvmord i 2019 ikke har hatt kontakt med hjelpetjenester, men det kreves nærmere undersøkelser for avklaring av dette. 5

6 4. Veiledende materiell for kommunene om forebygging Helsedirektoratet har utgitt nasjonale faglige råd: Selvskading og selvmord veiledende materiell for kommunene om forebygging. Disse gir råd og anbefalinger om innhold i tjenestetilbudet, organisering av tjenestetilbudet, forebygging av selvmord og selvskading på ulike arenaer og trinnvis veiledning ved selvskading/selvmord som er kartlagt/ikke kartlagt. Veiledningsmaterialet understreker viktigheten av opplæring av helsepersonell i kommunehelsetjenesten i avdekking, diagnostisering og behandling av depresjonsog selvmordsatferd. Kommunen skal forebygge, avdekke, avverge, behandle og følge opp selvskading og selvmordsforsøk som en del av kommunens «sørge for» ansvar jf. helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunen har et overordnet ansvar for forsvarlige og koordinerte tjenester og dette innebærer også tilstrekkelig kompetanse og bevissthet om forsvarlighet når det gjelder vurdering av blant annet selvmordsrisiko. Det nevnes også behov for aktivt oppsøkende oppfølging spesielt i akutt fase etter selvmordsforsøk. Oppfølging av pårørende nevnes også spesielt. Veiledningsmaterialet understreker også viktigheten av tilgjengelig og oppdatert informasjon for befolkningen på kommunens nettside om hvilke tjenester som er tilgjengelig, aldersgrupper og målgrupper tilbudene retter seg mot, tjenestetilbudets åpningstid og kontaktinformasjon for tilbudene. Det må tydeliggjøres hvem som har øyeblikkelig hjelp funksjon og hvilke akuttilbud som finnes utenom åpningstid. Det understrekes også viktigheten av oppfølging av ansatte i tjenesten. Det å arbeide med forebygging og oppfølging av personer som selvskader og/eller er i selvmordsrisiko medfører å stå i krevende relasjoner over tid. Dette vil blant annet kreve holdningsskapende arbeid i tjenesten og gode rutiner for oppfølging og ivaretakelse av de ansatte. Oppfølging av selvmord og selvskading bør inngå i tjenestenes kompetanseplaner, slik at det sikres tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om selvmord og selvskading i alle relevante tjenester. Virksomheten bør sørge for at det finnes oversikt over hvem som har gjennomgått opplæring og når dette har skjedd. Kommunen bør også utarbeide en plan/delplan for forebygging, tidlig identifisering og oppfølging av selvskading og selvmordsforsøk. Planen skal ha som mål å bidra til å tydeliggjøre hvilke tjenester/enheter som skal inneha hvilke oppgaver/roller ved forebygging, oppfølging og behandling av selvskading og selvmordsforsøk. I Tromsø kommune har mange ansatte i Enhet for psykisk helse og rus opplæring i selvmordsforebyggende arbeid gjennom Vivat kurs, Førstehjelp ved selvmordsfare. Enheten har utdannet egne instruktører for dette arbeidet. I kompetanseplanen for enheten beskrives det at alle ansatte skal gjennomføre Vivat kurs og enheten har oversikt over hvem som har gjennomført kurs. Det vil imidlertid være stor variasjon i hvor mange andre ansatte i Tromsø kommune som har denne type opplæring og det er utfordringer knyttet til vikarer. Det finnes heller ikke noen fullstendig oversikt over hvem som har gjennomgått opplæringen og det varierer om dette er områder som inngår i avdelingenes kompetanseplan. Dette vil også gjelde områder som oppfølging og ivaretakelse av ansatte og oppfølging av pårørende. 6

7 Det finnes heller ikke tilgjengelig oppdatert informasjon for innbyggerne på kommunens nettside om hvilke tilbud som finnes i forhold til selvmordsforebygging Tromsø kommune har heller ikke en plan for forebygging, tidlige identifisering og oppfølging av selvskading og selvmordsforsøk. Kommunestyret har vedtatt at en plan for forebygging av selvmord i Tromsø kommune skal utarbeides. 5. Juridiske vurderinger Før oppstart av arbeidet ble det gjort en juridisk vurdering av lovgrunnlaget for innhenting av opplysninger i forbindelse med arbeidet. Opplysningene som innhentes er i utgangspunktet underlagt taushetsplikt. Dette gjelder også der en person er død. For deling av opplysninger skal det i utgangspunktet innhentes samtykke fra den det gjelder evt. pårørende der personen er død. I helsepersonelloven 26 åpnes det for at opplysninger kan gis i forbindelse med internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten. Dette vil gjelde for tjenesten og inkluderer ikke en ekstern part som RVTS Nord 26. Opplysninger til virksomhetens ledelse og til administrative systemer «Den som yter helsehjelp, kan gi opplysninger til virksomhetens ledelse når dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp, eller for internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten. Opplysningene skal så langt det er mulig, gis uten individualiserende kjennetegn.» For opplysninger etter en persons død er dette regulert av helsepersonelloven 24: 24. Opplysninger etter en persons død «Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en persons død hvis ikke særlige grunner taler mot det.» På bakgrunn av dette ble det vurdert at det ville være aktuelt med samtykke fra pårørende. I de aktuelle sakene har tjenesten vært i kontakt med pårørende der det har vært mulig, men i flere av sakene er det ikke aktuelle pårørende. Det har derfor vært vanskelig å få til generelt samtykke for deling av opplysninger i sakene. Arbeidsgruppa har derfor valgt at RVTS Nord som ekstern part ikke har vært med på det direkte kartleggingsarbeidet. Kartleggingsarbeidet ble definert som internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten. De som har gjennomført kartleggingen har vært personer som i størst mulig grad allerede har vært kjent med opplysningene som en del av arbeidet som helsepersonell/leder og opplysningene har vært gitt så langt som mulig uten individualiserende kjennetegn. 7

8 6. Sammendrag av funn 6.1. Metode Arbeidsgruppa har gjennomgått de aktuelle sakene og gjort en kartlegging av de enkelte sakene. Kartleggingen har foregått gjennom intervju av ansatte i tjenesten og i noen tilfeller pårørende i tillegg til gjennomgang av opplysninger fra journal. RVTS Nord har som ekstern part ikke vært inne i de enkelte sakene og færrest mulig har vært involvert i detaljkartlegging der den enkelte person kan gjenkjennes. Felles diskusjon i arbeidsgruppa har omhandlet overordnede forhold, mulige fellestrekk og årsakssammenhenger. Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i mandatet og prøver å svare ut dette så langt det er mulig med de begrensninger som tidsaspekt og ressurser til gjennomgang har gitt. Kriteriene for inkludering i denne undersøkelsen var selvmord/mulig selvmord eller selvmordsforsøk i perioden juni august i I tillegg har personene mottatt tjenester fra Enhet for psykisk helse og rus. Ved nærmere undersøkelse fra arbeidsgruppa ble et av tilfellene tatt ut av vurderingen da tidspunktet for dødsfallet var før juni. Personen hadde kontakt med en avdeling og det var vurdert behov for tjenester. Personen ønsket ikke videre oppfølging og mottok ikke tjenester fra Enhet for psykisk helse og rus. Det kan være aktuelt å vurdere også denne saken og andre saker grundigere, men arbeidsgruppen har forholdt seg til det mandatet som ble utarbeidet. Dette innebærer at det er 5 selvmord/mulige selvmord og 2 selvmordsforsøk som har vært vurdert av arbeidsgruppa. Vi velger i denne rapporten å kun beskrive en del mer generelle trekk og vurderinger. Dette for at ikke enkeltpersoner skal være gjenkjennelige i denne gjennomgangen. Vi velger derfor heller ikke å identifisere kjønn og alder. Dette av hensyn til taushetsplikt og av hensyn til pårørende Generelle funn Generelt kan man si at de ulike sakene er forskjellige og det er vanskelig å trekke noen entydige konklusjoner om årsaksforhold. I forkant av undersøkelsene ble det blant annet stilt spørsmål om sakene kunne ha forbindelse med hverandre, en såkalt smitteeffekt. Vi har ikke i denne gjennomgangen funnet en klar sammenheng mellom de ulike tilfellene eller enkeltfaktorer som har vært tilstede i alle sakene. Det er ikke kjent kontakt mellom de ulike personene. Vi vil allikevel gå noe mer inn i de ulike sakene å peke på faktorer som har vært oppfattet som utfordringer og kan ha bidratt til at oppfølgingen av personer/brukere ikke har vært tilfredsstillende Selvmord Tre av de aktuelle sakene er kjente selvmord. Alle tre personene bodde i øremerket bolig og hadde ukentlig oppfølging av ulike avdelinger i Enhet for psykisk helse og rus i tillegg til også tjenester fra andre kommunale avdelinger og/eller spesialisthelsetjenesten. Alle hadde ulike psykiske lidelser der selvmordsproblematikk har vært tema, men i alle tre sakene var selvmordet uventet for hjelpeapparatet. 8

9 I en av sakene skal personen ha fått redusert tjenestetilbud siste tid. Vi har ikke klart å finne en begrunnelse for dette i journal og ser at dette ikke følger regelverk for endret vedtak. Personalet i avdelingen gir uttrykk for at det ikke var endringer i helsetilstanden som skulle tilsi redusert tjenesteytelse. Det er usikkerhet om vedtaket er effektuert, men personen har selv fått informasjon om dette, noe som kan ha bidratt til forverring i vedkommens situasjon. I alle sakene hadde personene også kontakt med ulike deler av spesialisthelsetjenesten. Fastlege var involvert i to av sakene. I alle sakene har det vært tilstrebet oppfølging av faste personer. Det har imidlertid vært varierende om dette har latt seg gjennomføre, spesielt i tiden med ferieavvikling. Det angis i en av sakene at personens faste kontakter hadde ferie samtidig. Det har også vært varierende i ferieavviklingen om de ansatte har hatt kompetanse på selvmordsforebygging som f.eks. Vivat kurs. I en av sakene har andre enn Enhet for psykisk helse og rus vært inne og gitt mye tjenester. Det angis at disse avdelingene har manglende kompetanse på selvmordsforebyggende arbeid. Det kan også synes som om enkelte avdelinger er mer sårbare for vikarbruk og varierende kompetanse enn andre. En avdeling som har ansvar for oppfølging i to av disse sakene har mange vakante stillinger og mye vikarbruk. Dette kan ha bidratt til at brukerne ikke har benyttet seg av oppfølgingen og at oppfølgingen ikke har fungert optimalt. Det har vært utfordringer med at bruker ikke har tatt imot/vært tilgengelig for tjenester Dødsfall av ukjent årsak Kartleggingen inkluderer to mulige selvmord. Disse sakene er kategorisert som dødsfall av ukjent årsak, og det har vært usikkert om dette dreier seg om selvmord. Begge personene hadde ulike somatiske utfordringer i tillegg til sine psykiske utfordringer og helsetjenesten har ikke hatt kjennskap til selvmordstanker hos personene. Vi har fått bekreftet fra politiet at det ikke er noe som tyder på selvmord i disse sakene selv om en ikke kan utelukke dette helt sikkert. Det har imidlertid også i disse sakene vært vurdert om det har vært forhold i oppfølgingen som ikke har vært tilfredsstillende. Utfordringer her kan blant annet knyttes til usikkerhet ved kontakt når bruker avviser dette og også rutiner for tiltak når tjenesten ikke får kontakt med brukeren Selvmordsforsøk Kartleggingen inkluderer også to selvmordsforsøk. Dette er personer der selvmord og selvskading er en tilbakevendende problemstilling og der avdelingen jobber kontinuerlig med å få til god oppfølging. Det har ikke her vært vurdert at det er spesifikke endringer eller forhold seinere tid som settes i sammenheng med de aktuelle forsøkene. Utfordringer her knyttes til god oppfølging av personalet, tilstrekkelig samarbeid med andre avdelinger og tjenester inkludert spesialisthelsetjenesten og gode verktøy for oppfølging inkludert planer og felles kompetanse. I en av sakene er det utfordringer knyttet til tilfredsstillende bolig. Det angis at oppfølgingen er avhengig av tilstrekkelige ressurser også framover. Det er ikke vedtatt noen reduksjon i tjenestetilbudet, men det angis en generell bekymring for dette i en situasjon med mindre ressurser. 9

10 6.6. Oppsummering av momenter i kartleggingen Undersøkelsene som denne rapporten bygger på, kan som nevnt ikke peke på en eller flere felles årsaker til selvmordene/selvmordsforsøkene. Følgende er ulike momenter som er kommet fram i kartleggingen. Dette er faktorer som kan ha hatt betydning i de aktuelle sakene og som bidrar til mangelfull oppfølging. Dette er dermed forhold som bør vurderes videre i forhold til kvalitetssikring og rutiner i tjenesten Varierende grad av kompetanse på selvmordsforebyggende arbeid i ulike avdelinger. Dette gjelder spesielt vikarer i Enhet for psykisk helse og rus og andre avdelinger innenfor helse- og omsorgstjenesten. Det angis også kompetanseutfordringer i forhold til ulike tema som f.eks. oppfølging av personer med kronisk selvmordsrisiko og ulike psykiske utfordringer som f.eks. personlighetsforstyrrelser Manglende felles rutiner for oppfølging ved bekymring og ved dødsfall ved selvmord/ukjent årsak Utfordringer i forhold til kontakt og oppfølging når personen avviser tilbud om hjelp eller når personalet ikke får kontakt med brukeren. Manglende kjennskap til hvilke muligheter og begrensninger lovverket gir og rutiner for oppfølging av dette Utfordringer i samarbeid mellom ulike kommunale avdelinger der avdelingene har ulik kompetanse og flere avdelinger gir tjenester til brukere med sammensatte behov. Usikkerhet om brukerne får tilfredsstillende oppfølging av psykisk helse Kontaktetablering og oppfølging av sårbare personer fordrer kontinuitet og tid til å bygge relasjon. Det angis bekymring for dette i avdelinger med press på tid/økonomi og stor utskiftning av personale Deler av brukergruppen som får tjenester fra Enhet for psykisk helse og rus er vanskelig å nå gjennom dagens organisering av tjenesteytelsen Enkeltavdelinger i Enhet for psykisk helse og rus har hatt spesielle utfordringer med vikarbruk og manglende personell. Uklarhet i forhold til oppfølging av personalet etter alvorlige hendelser Boligsituasjonen i Tromsø kommune bidrar sterkt til utfordringer for god oppfølging. Stor mangel på boliger bidrar til vanskeligheter med å finne egnet bolig, stor grad av feilplassering av sårbare personer, uhensiktsmessige prosesser før innflytning og utfordringer med oppfølging i boligen. I flere av sakene opplevde hverken tjenesten eller brukeren boligen som optimal for god oppfølging. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten det er varierende hvor tett og godt kontakten fungerer og om det er klare rutiner for samarbeidet. 10

11 7. Anbefalinger og tiltak På første møte i arbeidsgruppa ble det diskutert behov for raske tiltak for økt årvåkenhet og forebygging av nye tiltak før videre undersøkelse. Det ble besluttet at enhetsleder i Enhet for psykisk helse og rus sender ut e-post til alle avdelingsledere i sin enhet med oppfordring om ekstra årvåkenhet i forhold til personer som en oppfatter er i risiko for selvmord. I tillegg skal det gis informasjon om den aktuelle bekymringsmeldingen og oppfordring om å sette tema på dagsorden på avdelingsmøter. Det må vurderes behov for ekstra oppfølging av enkeltpersoner. Dette er gjennomført Videre tiltak som foreslås gjøres på bakgrunn av informasjon som er kommet fram i kartleggingen og anbefalinger i Helsedirektoratets nasjonale råd for forebygging av selvmord. Noen av tiltakene vil være forhold som bør tas tak i umiddelbart. Mange av disse vil være en del av ledelsesansvaret i avdelingen/enheten. Det er viktig å understreke at dette vil gjelde ulike tjenester innenfor helse- og omsorg ikke bare tjenester i Enhet for psykisk helse og rus. Alle tjenester bør ha en grunnleggende kunnskap om selvmordsforebyggende arbeid gjennom å avdekke og identifisere risiko. Mange av tiltakene må inkluderes i en helhetlig plan for selvmordsforebygging i Tromsø kommune. Det er behov for overordnede felles rutiner for alle aktuelle tjenester. Disse rutinene bør inneholde sjekklister og være lett tilgjengelig for ansatte. Rutinene må tilpasses hver enkelt enhet/avdeling. o Rutine for oppfølging ved bekymring både for psykisk- og fysisk helse hos bruker o Rutine for oppfølging ved manglende kontakt med tjenestemottaker/bruker Dette inkluderer klargjøring av muligheter lovverk gir for kontakt og rutiner for samtykke fra bruker o Rutine for oppfølging etter selvmord/dødsfall av ukjent årsak Dette inkluderer oppfølging av etterlatte og andre berørte o Rutine for varsling av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten Sikre at opplæring i selvmordsforebyggende arbeid er en del av kompetanseplanene i avdelingene og ha oversikt over hvem som har denne kompetansen Økt kompetanse på ulike psykiske utfordringer inkludert kronisk selvmordsrisiko. Dette inkluderer også mulighet for veiledning og felles kompetanse/ tilnærming til brukere Fokus på rutiner for koordinering/individuell plan/kriseplan/mestringsplan og samarbeid med pårørende Gjennomgang av samarbeid og veiledning fra spesialisthelsetjenesten både generelt og i enkeltsaker Sikre kontinuitet spesielt ved fravær/ferieavvikling Vurdering av risiko knyttet til spesielt sårbare personer Sikre gjennomgang av hendelser i enhet/avdeling for læring/forbedring 11

12 Sikre oppfølging av personalet etter hendelser. Dette er en del av et lederansvar. Vurdere om det er behov for et eget kompetanseteam som kan gi støtte/veiledning i krevende saker Vurdere organisering av tjenestene. En del av brukerne har ulike utfordringer som kan knyttes til kontaktetablering, uforutsigbarhet knyttet til tilholdssted, vekslende behov for oppfølging osv. Hjelpeapparatet er ikke nødvendigvis tilpasset dette og lavterskeltjenester med større grad av fleksibilitet vil kunne fungere bedre for enkelte brukere. Bedre tilgang på ulike boliger tilpasset brukergruppen vil være en forutsetning for å kunne gi tilfredsstillende oppfølging Undersøkelser i forbindelse med denne rapporten gir stor bekymring i forhold til et høyt antall selvmord i Tromsø kommune i Dette er forhold som krever nærmere undersøkelser og vurdering av eksisterende tjenestetilbud. Dette må gjøres som en del av en helhetlig plan for selvmordsforebygging i Tromsø kommune. 12