Sluttrapport 2018H Selvmordsforebygging i Rogaland - unge

Transkript

1 Sluttrapport 2018H Selvmordsforebygging i Rogaland - unge Selvmordsforebygging i Helse Stavanger HF og Helse Fonna HF sine opptaksområder i Rogaland fylke.

2 Forord VelgÅLeve er et selvmordsforebyggende samhandlingsprosjekt i Rogaland fylke. Prosjektet ble etablert i 2013 og har som hovedmål å redusere selvmordsatferd i Helse Stavanger HF og Helse Fonna HFs opptaksområder i Rogaland fylke. Prosjektet ble lansert januar 2015 med fokus på annonsekampanjer i aviser og internett, åpning av hjelpetelefon, nettside ( og Facebook (VelgÅLeve), informasjon om prosjektet og utarbeiding av brosjyremateriell. Det er årlige fagdager hvor målgruppen for deltakerne er ansatte i kommuner, Rogaland fylkeskommune, Stavanger Universitetssykehus og Haugesund sykehus. Prosjektet har hele Rogalands befolkning som målgruppe, i tillegg til at det årlig er økt fokus mot gitte målgrupper. I 2016 var det eldre og personell som arbeider med eldre og i 2017 var det middelaldrende menn. Erfaringer fra prosjektets oppstart og lokal kjennskap danner grunnlaget for at vi i 2018 rettet et spesielt fokus mot unge i alderen år. Prosjektet innebærer en utstrakt samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste, der en har elementer av både informasjons- og oppdagelsestiltak som kan gjennomføres på førstelinjenivå, og av behandlingstiltak som kan utøves både på første- og andrelinjenivå. Prosjektet er forankret i samhandlingsavtalen mellom helseforetakene og kommunene i Rogaland, og i Partnerskap for folkehelse i Rogaland hvor både Helse Stavanger og Helse Fonna er deltakere. Prosjektet er finansiert av søkte og tildelte midler. Vi vil rette en stor takk til Rådet for psykisk helse og Extrastiftelsen. Takk til Helse Vest for samhandlingsmidler og takk til Rogaland Fylkeskommune. 2

3 Kapittelinndeling Forord 2 Innholdsfortegnelse 3 Sammendrag 4 Kap. 1 Bakgrunn for prosjektet 6 Kap. 2 Målsetting og målgruppe 7 Kap. 3 Prosjektgjennomføring/Metode 7 Kap. 4 Resultater, vurdering av effektmål og resultatvurdering 9 Kap. 5 Oppsummering/Konklusjon/Videre planer 9 Referanser/Litteratur 11 Vedlegg: Invitasjon til Dagskonferanse Invitasjon til Verdensdag for selvmordsforebygging Emojis Akuttpsykiatriprisen

4 Sammendrag Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet Selvmord er en stor folkehelseutfordring i verden. I Norge dør om lag 550 mennesker årlig av selvmord, og i Rogaland har det de siste tiår vær gjennomsnittlig 47 selvmord/år. Hos unge er selvmord en av de vanligste dødsårsakene og regnes dermed som en av de største truslene mot folkehelse blant unge. Opp mot 1/3 av alle barn og unge i dag forteller at de har hatt selvmordstanker. I undersøkelsen «Hør på meg» fra Stavanger, 2013, rapportere 9% av jentene og 4% av guttene, i ungdom- og videregående skole, at de har gjort selvmordsforsøk. Tall på selvskade er henholdsvis 25% hos jentene og 11% hos guttene. Til forskjell fra voksne med selvmordsatferd har unge ikke nødvendigvis de samme risikofaktorene og kjennetegn ved selvmord. Selvmordsatferd hos unge virker i stor grad å være knyttet opp mot konflikt, tapsopplevelser og psykiske problemer. Prosjektets hovedmålsetting er å redusere selvmord og selvmordsatferd i Helse Stavanger HF og Helse Fonna HFs opptaksområder i Rogaland fylke. Prosjektets mål VelgÅLeve bidrar med kompetanseheving om selvmord og selvmordsforebygging. Vi opplever en målgruppe som er enkelt å nå ut til og som har mye personell rundt seg som ønsker de alt vel. En utfordring er likevel at de unge synes det er vanskelig å oppsøke hjelp med begrunnelse av at de er redd for at noen jevnaldrende skal oppdage at de søker hjelp. Vi erfarer fra tilbakemeldinger at personer som tar kontakt får hjelp på et tidligere tidspunkt. Vi har i hovedsak blitt kontaktet av personell som arbeider med unge og som trenger litt rådgivning i sitt videre arbeid. Vår erfaring nå er at de unge i større grad møter opp på stands og velvillig tar imot gadgets fremfor direkte å prate med oss der og da. Vi erfarer generelt at det er behov for kunnskap og at vårt fokus og arbeid er nyttig. Det er stor etterspørsel fra flere målgruppe og vi vurderer i sin helhet at prosjektet, med alt hva det innebærer, bidrar til økt kunnskap, åpenhet og informasjon om hvor det finnes hjelp. Prosjektgjennomføring/metode Prosjektgjennomføringen skjer hovedsakelig gjennom oppsøkende kontakt fra prosjektets side. Vi opplevde at det var en enkel målgruppe å nå ut til hvor flertallet var nysgjerrige og viste behov for mer kunnskap. Vi har blant annet besøkt ungdom- og videregående skoler, stått på stand, hatt kinoreklame, laget gadgets med informasjon tilpasset målgruppen, arrangert fagdag og minnesmarkering. Vi henter ut månedlige tall fra DIPS på kodene "villet egenskade" og "vurdering av selvmordsfare". Her klarer vi ikke å si noe om effekten av vårt arbeid ettersom registreringene er for en for kort periode. Vår krisetelefon er etablert i både Stavanger og i Haugesund, nummeret hit vises i alle våre annonser. VelgÅLeve har egen nettside samt Facebook side med 5700 følgere pr. februar Resultater og resultatvurdering Ved kontakt rettet mot skoler opplevde vi både å få ja og nei på tilbudet vårt om besøk/undervisning/opplæring. Vi har tidligere år vært på alle videregående skoler i Rogaland fylke og noen av skolene var ikke i behov for nytt besøk. Vi besøkte likevel ni videregående skoler og en ungdomsskole og er fornøyd med det. Vellykket har også våre stands vært, her erfarer vi at det er enkelt for unge å besøke vår stand og våre gadget har truffet virkelig for vår målgruppe som også har bidratt til at vår stand var populær. Vi opplever at personer som tar kontakt får hjelp på et tidligere tidspunkt med depresjon og selvmordsatferd. Vi har fått tilbakemeldinger fra både ansatte ved DPS, og hjelpetrengende, som har benyttet seg av hjelpetelefon. 4

5 Oppsummering/konklusjon/videre planer VelgÅLeve har nådd ut til et stort antall av unge og personell som arbeider med unge i Rogaland fylke. I 2019 vil vi først ha fokus på Helse Vests informasjonskampanje og den 10. nasjonale konferanse og selvmordsforskning og forebygging. VelgÅLeve mottok også akuttpsykiatriprisen 2018, og er invitert til plenumfremlegg ved årets konferanse. Videre vil vi rette fokus mot målgruppen asylsøkere og flyktninger og personell som arbeider med denne gruppen mennesker. 5

6 Kap. 1 Bakgrunn for prosjektet Selvmord er et stort folkehelseproblem i verden (> pr. år). I Norge dør om lag 550 mennesker av selvmord årlig. Hos personer i alderen år var antall selvmord i Norge gjennomsnittlig 67/ år i perioden (Folkehelseinstituttet (FHI), 2017). Det er ofte knyttet stor usikkerhet hos unge om villet egenskade og selvmordsforsøk, og hvorvidt villet egenskade var i suicidal hensikt eller ikke. Villet egenskade knyttes først og fremst til unge, mens selvmordsforsøk er knyttet til alle aldersgrupper. I en norsk studie av 4000 ungdommer oppgav 11 % at de hadde skadet seg med vilje. Det var omtrent tre ganger så mange jenter som gutter som oppgav at de hadde skadet seg med vilje (Ystgaard, 2003). Følgende figur viser en oversikt over antall selvmord i alderen år pr innbygger i Norge i perioden (FHI) Fig. 1: Antall selvmord i alderen år pr innbygger i Norge i perioden Opp mot 1/3 av alle barn og unge forteller at de har hatt selvmordstanker. Selvmord er en av de vanligste dødsårsakene blant unge i Norge, og regnes dermed som en av de aller største trusler mot folkehelsen blant unge (Norsk helseinformatikk (NHI), 2017). Resultater fra Ungdata 2016 viser at andelen som rapporterer om psykiske plager i ungdomsårene er høy, hvorav stress-symptomer er mest utbredt. På ungdomstrinnet opplever 3 av 10 å være «ganske mye» eller «veldig mye» plaget av tanker som at «alt er et slit» eller de «bekymrer seg for mye om ting». På videregående skole er tallene 4 av 10. Det er ca. tre ganger flere jenter enn gutter som melder om dette (Bakken 2017). I undersøkelsen «Hør på meg» fra Stavanger, 2013, rapportere ni prosent av jentene og fire prosent av guttene, i ungdom- og videregående skole, at de har gjort selvmordsforsøk. Tall på selvskade er henholdsvis 25 % hos jentene og 11 % hos guttene (Hartberg & Hegna, 2014). Til forskjell fra voksne med selvmordsatferd har unge ikke nødvendigvis de samme risikofaktorene og kjennetegn ved selvmord. Selvmordsatferd hos unge virker i stor grad å være knyttet opp mot konflikt, tapsopplevelser og psykiske problemer (Ekeberg, 1999 & Stangeland, 2012). Tilbakemeldinger fra elever i videregående skole er at det kan være vanskelig å oppsøke hjelp med sine utfordringer. Elevene kan være redd for at andre medelever skal oppdage at de trenger hjelp og dermed unngår flere å oppsøke hjelp. Vi har dermed et ønske om å informere om ytterlige hjelpebehov og steder hvor de kan ta kontakt. Ungdomstiden er en sårbar periode som byr på store 6

7 omveltninger både fysisk og mentalt. For de fleste er symptomer på psykiske lidelser forbigående, men for noen blir de varige. Med økende individualisering og et sterkere press om å lykkes i skolen har flere vært bekymret for utviklingen av unges psykiske helse. Spørsmål som søkes besvart er om det er mulig å redusere selvmordsatferd i gjennom målrettede tiltak mot utvalgte befolknings- og yrkesgrupper? Er det mulig å øke kunnskapen i befolkningen og i utvalgte grupper om tilgjengelig hjelp for personer i selvmordsfare? Kap. 2 Målsetting og målgruppe Prosjektets hovedmålsetting er å redusere selvmord og selvmordsatferd i Helse Stavanger HF og Helse Fonna HFs opptaksområder i Rogaland fylke. I 2018 var vår primære målgruppe unge personer (15-24 år) og personer som arbeider med unge (eks. lærere, skolehelsetjeneste, helsesøstre, rådgivere i NAV, frisklivssentraler). Målsettingen er økt kjennskap om tilgjengelig hjelp, konkretisere hvor de kan ta kontakt for å få hjelp, samt økt trygghet i å kunne gjenkjenne selvmordsatferd både for de unge og for personer som arbeider med unge. Kap. 3 Prosjektgjennomføring/Metode Flere studier viser at selvmordsforebyggende tiltak rettet mot befolkningen eller utvalgte deler av befolkningen har effekt (Hegerl et al., 2008, Rutz et al., 1997). Selvmordsforebyggende tiltak som har vist effekt er Gotland-prosjektet, der Wolfgang Rutz utarbeidet et program for å avdekke depresjon i allmennpraksis, og resultatet ble en nedgang i selvmordsratene og en økning i forskrivning av antidepressive medikamenter (Rutz, 2001). European Alliance Against Depression (EAAD) et fireplans intervensjonsprogram mot depresjon og suicidalitet viste en 30 % nedgang i selvmordsforsøksraten (Hegerl et al., 2008). I TIPS studien fant man at tidlig intervensjon reduserte risiko for selvmord (Melle et al., 2006). VelgÅLeve bygger på metoder og erfaring gjort i TIPS (tidlig oppdagelse og behandling av psykose). Gjennom snart 20 år har miljøet ved Stavanger universitetssykehus, Psykiatrisk divisjon, bygget opp en betydelig kompetanse innen primær- og sekundærforebyggingsstrategier i forhold til alvorlig psykisk lidelse hos unge, herunder psykoselidelser og nær-psykotiske tilstander. Flere større forskningsprosjekter i forhold til befolkningens hjelp-søkende atferd, er gjennomført her. Samarbeid med videregående skole hvor elever selv har gitt innspill til hva som er unges behov for psykisk helse har vært effektfullt når vi har utarbeidet våre tiltak i prosjektplan. VelgÅLeve har gjennomført flere tiltak rettet mot målgruppen i 2018: 1) Informasjon om prosjektet til videregående skoler, høyskole, helsestasjon for ungdom og NAV. Vi er oppsøkende rettet mot vår målgruppe. Ettersom vi tidligere år har gjennomført besøk på samtlige videregående skoler i vårt område ønsket ikke alle besøk av oss i denne omgang. Vi har besøkt ni videregående skoler og en ungdomsskole. Vi har også stått på stand ved flere av skolene, her er da informasjon og brosjyremateriell/gagets delt ut. 2) Videreutviklet og distribuert informasjonsbrosjyrer. Vi har utarbeidet en generell informasjonsbrosjyre som vi har distribuert til personell som arbeider med unge. I tillegg er det utarbeidet egne informasjonsgagets til unge. All informasjons- og brosjyremateriell deles ut når vi er på besøk på enkeltskoler, står på stand, og arrangement som kurs og undervisning. 3) Det er en etablert hjelpetelefon etter modell av «TIPS-telefonen» i Stavanger og akutt ambulante team (AAT) ved distriktspsykiatriske sentre(dps) og barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BURA) i Stavanger. I Haugesund er det opprettet et eget telefonnummer hvor personal fra DPS besvarer. Alt informasjons- og brosjyremateriell, og annonser inneholder direkte telefonnummer til hjelpetelefon, AAT og Kirkens SOS. Vi har opplevde et lavt antall 7

8 henvendelser knyttet direkte til prosjektet, men det oppleves likevel at en stor andel av henvendelsene er knyttet til personer med selvmordstanker eller annen selvmordsatferd. Kirkens SOS har ikke noe registreringer på antall henvendelser knyttet til prosjektet da de mottar anonyme telefoner fra hele landet slik at noen registreringer knyttet til prosjektet ikke er praktisk gjennomførbart. 4) Vi har arrangert fagdag på Sola kulturhus i anledning Verdensdag for selvmordsforebygging 10. september på dagtid for fagpersonell. Det ble også arrangert en stor markering på kvelden med gratiskonsert fra flere lokale artister i Stavanger konserthus og lystenning. Det deltok 180 personer på fagdag, primært fra kommune- og spesialisthelsetjeneste. På kvelden er det vanskelig å anslå antall deltakere, men rundt personer som deltok. Markeringen av verdensdagen ble gjennomført i samarbeid med LEVE (Landsforeningen for etterlatte etter selvmord). 5) Schizofrenidagene, her står vi på stand gjennom hele konferansen. Deler ut brosjyrer og andre brosjyre- og informasjonsartikler. Her er det en del som henvender seg og ønsker mer informasjon. 6) Det var planlagt en informasjonsplakat som vi ville ha på sentrale busskur i distriktet. Parallelt planlegger Helse Vest en regional folkeopplysningskampanje for å forebygge selvmord, hvor VelgÅLeve samarbeider. I Helse Vests folkeopplysningskampanje er det også planlagt busskurreklame. VelgÅLeve valgte dermed å benytte seg av en informasjonskampanje på kino. 7) Det er utarbeidet og laget egne «kortholder» for smarttelefon i samarbeid med TIPS. Disse har vært utdelt på alle våre arrangement og er svært populære blant unge. 8) Vi fikk laget en ny roll-up med emojis på for å treffe de unge bedre. Fokuset var på følelser og hva som kan skje dersom negative og vonde følelser tar overhånd. Vi laget også små brosjyrer med samme uttrykk. 9) Vi overvåker utviklingen i antall selvmord i Rogaland og innhenter tall på antall selvmord kommunenivå fra folkehelseinstituttet (FHI), og innhenter tall etter diagnosekode «villet egenskade» og prosedyrekode «vurdering av selvmordsfare» i de somatiske akuttmottak. 10) Vi har egen nettside som vi holder oppdatert og er aktive på facebook 5700 følgere pr. februar ) I desember har vi hatt kalender på vår facebook side. Innholdet i julekalenderen var fokus på psykisk helse, hvor de ulike symptomene ble forklart. 12) Gjennomført et fellesmøte med alle rådgiverne i Sør-Rogaland som ble avhold på Kongsgård videregående skole. 13) Arrangert Safetalk kurs i Haugesund. Her var det få antall deltakere som deltok. Det ble sendt ut flere påminnelser, men lavt deltakertall. 14) Møtepunkter med fastleger. Vi inviterer oss jevnlig inn på kveldsmøter og andre arrangement for fastleger i Rogaland. Her får vi ca. 15 min. taletid til å presentere oss og vårt arbeid. Det er også utarbeidet en egen informasjonsbrosjyre for fastleger med informasjon om oss, selvmordsforebygging, selvmordsatferd og telefonnummer til krisetelefon og BUPA/DPS. Denne informasjonsbrosjyren er sendt ut til alle fastleger i Rogaland fylke. I prosjektets styringsgruppe er det representanter fra Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE), Mental helse Rogaland, Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP), Sandnes kommune, Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune. Representanter fra brukerorganisasjoner er aktivt med i planlegging og gjennomføring av prosjektet. Videre samarbeider vi tett med TIPS (tidlig intervensjon og behandling av psykoser), SESAM (regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling), KORFOR (regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest), RVTS Vest (regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), Helse Fonna, Helse Bergen, Kirkens SOS, og NSSF (Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging). Ansatte fra våre samarbeidspartnere deltar blant annet som foredragsholdere på fagdager og seminarer i tillegg til andre interne og eksterne foredragsholdere. Videre samarbeider vi 8

9 med AAT ved alle DPS, og BURA hvor vi sammen møtes i en kompetansegruppe for selvmordsforebygging ved Stavanger Universitetssykehus (SUS). Tidligere hadde vi egne grupper i regi av prosjektet, men etter en vurdering ble det besluttet at vi kunne inkluderes i kompetansegruppen da flere av deltakerne var i begge gruppene. Kap. 4 Resultater, vurdering av effektmål og resultatvurdering VelgÅLeve bidrar med kompetanseheving om selvmord og selvmordsforebygging til målgruppen. Vi opplever at dette er en målgruppe som det er enkelt å nå ut til og som har mye personell rundt seg som ønsker de unge alt vel. En utfordring er likevel at de unge synes det er vanskelig å oppsøke hjelp særlig med begrunnelse av at de er redd for at noen jevnaldrende skal oppdage at de søker hjelp. For da å nå ut med informasjon om hvor de unge kan få hjelp har vi i større grad lagt vekt på kompetanseheving hos personell som arbeider med unge, og opplysninger om hvordan unge kan få hjelp. Vi erfarer fra tilbakemeldinger at personer som tar kontakt får hjelp på et tidligere tidspunkt med depresjon og selvmordsatferd. Vi har i hovedsak blitt kontaktet av personell som arbeider med unge og som trenger litt rådgivning i sitt videre arbeid. Vår erfaring nå er at de unge i større grad møter opp på stands og velvillig tar imot gadgets fremfor direkte å prate med oss der og da. Vi erfarer at det er behov for kunnskap og at vårt fokus og arbeid er nyttig. Det er stor etterspørsel fra flere målgruppe og vi vurderer i sin helhet at prosjektet, med alt hva det innebærer, bidrar til økt kunnskap, åpenhet og informasjon om hvor det finnes hjelp. Kap. 5 Oppsummering/Konklusjon/Videre planer VelgÅLeve har nådd ut til et stort antall unge og personell som arbeider med unge i Rogaland fylke. Vi opplever å bli godt mottatt, spesielt når vi står på stand, og våre gadgets rettet mot målgruppen har vært svært populære. På stand har vi oftest stått i sammen med personell fra TIPS og gadgetene inneholder telefonnummer til vår krisetelefon. I 2019 vil vi i første kvartal ha fokus på Helse Vests regionale folkeopplysningskampanje om selvmordsforebygging for foretakene i Helse Vest, kampanjen planlegges gjennomført våren Den 10. nasjonale konferanse og selvmordsforskning og forebygging arrangeres for første gang i Stavanger. Konferansen arrangeres av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (NSSF), og VelgÅLeve har en aktiv rolle i samarbeidet. VelgÅLeve mottok også akuttpsykiatriprisen 2018, og er invitert til plenumfremlegg ved årets akuttpsykiatrikonferanse. Videre vil vi rette vårt fokus mot målgruppen asylsøkere og flyktninger og personell som arbeider med denne gruppen mennesker. Gjennomføringen av prosjektet vil bestå av oppsøkende arbeid, informasjon om selvmordsforebygging og tilbud om undervisning og kurs for personell som arbeider med flyktninger og asylsøkere. Prosjektet erfaringer, målgrupper og tiltak kan enkelt overføres til andre helseforetak med tilhørende kommuner ved å bli presentert på seminarer, fag- og forebyggingskonferanser. Vi opplever interesse når vi er rundt på konferanser og med noen lokale tilpasninger kan prosjektet overføres andre helseforetak. 9

10 Litteratur: Bakken, A. (2017). Ungdata. Nasjonale resultater 2016, NOVA Rapport 8/16. Oslo: NOVA. Ekeberg, Ø. (2001). Villet egenskade, parasuicid eller selvmordsforsøk? Suicidologi, 6(1), 6-7. Folkehelseinstituttet (2017). Selvmord etter kjønn, alder og dødsmåte. Hentet fra: [lest: ]. Hartberg, S., & Hegna, K. (2014). Hør på meg: ungdomsundersøkelsen i Stavanger Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Hegerl, U. et al. (2008) European Alliance Against Depression et fireplans intervensjonsprogram mot depresjon og suicidalitet. I: Suicidologi, (13) 1, s Melle, I., Johannesen, J. O., Friis, S. et. al (2006). Early detection of the first episode of schizophrenia and suicidal behavior. American Journal of Psychiatry, 163; 5, Norsk helseinformatikk (2017). Selvmordsforsøk hos barn og ungdom informasjon til foreldre. Hentet fra: [lest: ]. Rutz W, Walinder J, von Knorring L et al (1997). Prevention of Depression and Suicide by Education and Medication. Impact on Male Suicidility. J Psychtric Pract,1; Rutz, W. (2001). Preventing suicide and premature death by education and treatment. Journal of Affective Disorders. 62, Stangeland, T. (2012). Når sikreste behandling ikke er beste behandling. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 49(2), Ystgaard, M. (2003). Villet egenskade blant ungdom: nye forskningsresultater og konsekvenser for forebyggende arbeid. Suicidologi 8(2):

11 11

12 12

13 13

14 14