Arsberetnng vedkommende Norges Fiskerier 1949 Nr.10 BERETNING o OM SELFANGSTEN, HAKJERRIN6FISKET 06 OVERVINTRIN6SEKSPEDISJONENE 1949 Utgitt av Fiskeridirektøren Bergen 1951 kommisjon hos Cammermeyers Boghande, O.so
Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1949 Nr.10 BERETNING o OM SELFANGSTEN, HAKJERRINGFISKET 06 OVERVINTRINGSEKSPEDISJONENE 1949 Utgitt av Fiskeridirektøren Bergen 1951 kommisjon hos Cammermeyers Boghande, Oso
A.s John Griegs Boktrykkeri 95
SELFANGST I >>Beretning om sefangsten, håkjerringfisket og overvintringsekspecisjonene i 1946«(Arsberetning vedkommende Iorges Fiskerier 1946 Nr. 4) er eet gjort rede for hvordan scfangststatistikken kommer i stand. I nærværende beretning har en tatt med tre nye tabeer. Tabe viser såedes fåtens sammensetning av dampfartøyer og motorfartøyer prosentvis for årene 1951940 og 1945~1949 : tabe 7 og tabe 8 gir en oversikt over foriste sefangstfartøyer. De andre tabeene er utarbeidet på samme måte som tidigere. Tabe viser ta for detakesen, tabe 3 for fangstmengde og fangstverdi, tabe 4 viser anta turer det etter fangstverdiens størrese, mens tabe 5 og tabe 6 gir en oversikt over detakese og fangstutbytte på N ewfoundandfetet. Taet på fartøyer som detok i sefangst har Økt j an1t fra sesongen 1945 av. I sesongen 1945 detok bare 14 fartøyer, siden har taet Økt gjennom etterkrigsårene ti 34, 49 og 61, henhodsvis i 1946, 1947 og 1948. I 1949 kom taet opp i 74, det er omtrent ike mange fartøyer som i et gj ennomsnittsår før krigen. FartØyenes samete tonnasje i 1949 var 3.43 nettotonn ( 1948:.338 nettotonn), samet besetning var 1.134 mann (1948: 89 mann). Økingen etter krigen i taet på fartøyer som dro på sefangst skydes i stor utstrekning bygging av nye sefangstfartøyer. En rekke edre fartøyer er dessuten bitt ombygget eer vesentig utbedret og modernisert, og er etter hvert bitt satt inn i fangst igjen de siste årene. No en edre fartøyer som tidigere ikke har detatt i sefangst er dessuten bitt utrustet for fangst i ishavet. 7 av fartøyene som var i fangst i 1948 var av uike grunner ikke med i 1949. Derimot detok 0 fartøyer i 1949 som ikke var med året før, sik at nettoøkingen bir 13 fartøyer. FØgende 9 fartøyer bygget etter krigen detok for første gang i 1949: m/k»poarstar«, Hareid, m/k >>SjannØy«, Ustein, m/k»eskimo«, Borgund, m/k»bue Back«, TromsØ, m/k» Poarquest«, TromsØ, m/k»sefisk«: TromsØ, m/k
4 Tabe 1. Detakesen. Anta fartøyer) asteevne og besetning da sesongen begynte) det etter fartøyenes heimsted 1949. Hee fåten Herav dampfart. Herav motorfart. H eimsted <) p p M p < :> o <) +' a.. ;::i:>, <) o +><p C (S +>+> +> +> fjj +' ~~p p < C <) <) p C <c:~ ~z ~<r:s p p < <) o ;::i :>, +> o ;:::p C (S +> C p +>+> p +> < <) ~ro ~~ z <r:s < <) ;::i :>, C(S +> +> p < <c:~ p p o +> o ;:::p +> C p +> <) +>ro z ~s Oso o o o o. Bergen........ Åesund o o. Sande o Herøy S......... U stein o o o Hareid......... Vartda...... Borgund... Haram.......... Møre og Romsda i at... Trondhem1. (Sør Trøndeag i at) Bodin......... Evenes.... Nordand i at... 1 3 8 1 57 18 10 33 79 6 5 191 77 1 61 19 10 695 00 4 65 74 130 39 1 3 14 7 11546 48 41 91 ~ 8 55 15 10 18 1 47 17 1 59 17 61 17 55 0 4 71 1 1 5 1 9 3 1 1 3 8 57 18 55 16 79 6 19 77 6 19 636 183 04 57 75 19 3 14 3 113 411 1 ~ 18 41 9 8 17 Hammerfest.... 5 78 16 4 1 153 6 Tavik.......... 1 1 9 1 1 9 Finnmark i at.. 6 34 87 16 5 165 71... Sum1949 Sum 1948 1947 1946 1945 1940 1939 1938 1937 1936 Årig gj.snitt: 194549.... 193640...... 193135...... 19630..... 8 489 4 1850 3 10 43 86 13 44 554 677 38 1351 45 1413 45 1497 67 18 59 60 65 80
5»Havbåen«, TromsØysund, m/k»postjerna«, TromsØysund og m/k»haarfje«, Tavik 6 fartøyer var i 1949 med for første gang etter å ha gjennomgått omfattende utbedring, modernisering eer ombygging. For fere fartøyers vedkommende var ombyggingen så omfattende at fartøyene presenterte seg nærmest som nye.. Fra Troms detok 4 fere fartøyer enn i 1948, nemig 36 mot 3 året før. SunnmØre Økte taet på fartøyer fra i 1948 ti 7 i 1949. Fra Finnmark detok 6 fartøyer mot 5 i 1948, fra Nordand mot i 1948, fra Bergen som året før. Endeig var fartøy heimehørende i Oso, og i SØrTrØndeag. Av tabe framgår at bruken av dampfartøyer ti sefangst går mer og mer tibake. I en viss utstrekning har edre fartøyer som tidigere hadde dampmaskin skiftet denne ut med motor. Bare 5 fartøyer 7 pst. hadde dampmaskin i 1949. Av disse var 4 fra SunnmØre og fra Finnmark For mer spesifiserte oppgaver over detakesen vises ti tabe. Det be i at gjort 114 fangstturer, mot 108 året før. Da 3 fartøyer foriste på fangstt.uren, og fartøy måtte returnere fra fetet uten fangst, be det i at innkarert fangstprodukter fra 110 turer. 3 fartøyer gjorde 3 fangstturer hver i 1949, 34 fartøyer gjorde turer hver, de Øvrige tur hver. Fangsten foregikk i Vesterisen ( 46 turer), GrØnandsstredet (0 turer), Østerisen med N 01 dis1en ( 39 turer) og ved N ewfouncand (9 turer). ikhet med de tidigere etterkrigsår yktes eet ikke å få utstedt eicebrev for fangst i KvitsjØen. Tabe. Fåte1,s StmtmensctHing av dmn,pfartf!}yer og 1notorJartøyer. 1951919.,. Prosentde av samet anta fartøyer Prosentde av samet tonnasje Damp Motor Damp Motor 1949 1948 1947 o 1946 1945 1940 1939 1938 1934 199 195 o o. o. o. o o o o o o o 15. o o. o. 4 o o o 1 o o o o 50 o. o 36 o o o o. o. 33 o. o 37 o 39 o. o 44 o o. o. o 3 7 93 9 91 85 6 74 76 40 60 79 34 66 50 48 5 64 46 54 67 48 5 63 64 36 61 6 38 56 60 40 68
1< Q) 1< ;: 1'... c;; 6 Tabe 3. Fangstmengde og fangstvrrdi I at Grønandsse C) b.o'"'i< Herav Q) 51 1< 1' q :>, ~ :>, q ~'j 0'1::) < > Heimsted: Oso o. o o o 6 6 Møre og Romsda 45 63 478 48 774 14 704 7 840 5 996 844 o Nordand o o o. o o 714 714 100 100 Troms............... 55 54 463 4 37 130 6 3 953 0 9 3 74 Finnmark 7 75 5 8 903 o o o o 7 3 397 910 487 I at 1949.... 110 1 058 74 97 147 131 59 61815 0471 7 571 1948 o. o. o o o. o o o o 108 118 479 68 616 49 863 1947 o o o o o o. o. 86 73 067 46 685 6 38 1946 o o o o o. 56 34 630 9 548 5 08 1945 o o o o o 14 1940 o o o 3 37 460 33 300 4160 1939 o. o. o. o o o 81 88 138 76 55 11 883 1 Hårfaste kvitinger, andre årsunger samt gråse. Bårygg, bågris, gris og overgangsdyr. Kappmyss Q) I at b.o"'' q 1< ~.6' Herav Q) ~~ 0'1::) > Innkareringssted: stk. stk. stk. stk. stk. stk. Åesund o o o. o. 45 63 478 48 774 14 704 7 840 5 996 844 Tromsø o 64 58 500 6 093 3 4o'7 31 778 6 051 5 77 Hammerfest o 80 60 0 49 936 8 605 1 331 54 855 3 148 707 30 95 15 93 15 00 3 75 500 775 1 069 10115 954 40 485 18 919 1 566 1938 o o. o o o o. o o 115 100 831 91 38 9 449 8.7 18 887 9 340 1937 o o. o o 13 66 385 55 603 10 78 6 373 36 641 5 73 1936 o o o o. o. o o. o 109 71 08 6 0 8 86 76 017 37 345 38 67 Årig gj.snitt 194549 75 69 647 43 955 15 69 39 59615 719 13877 193640 9 63 75 9 07 43 834 4 381 19 453 7 779 193135 117 19 50 101 365 8 154 50146 8 16 1 930 19630 4 07 046 139 833 67 13 51 458 4 4
7 oter i u nkiareringssted og he1>mstec 1.949. <J..0..0 o ~ < o +' (j) er. ri o < '"@ ~ :r1 '1j '1j <i p (j) I at Isbjørn <J '1j p <J ~ <J ~ Herav stk. stk. stk. stk. stk. stk. 46 559 630 501 13 04 11 18 stk. 91 377 1493 9417 1876 83 tonn OOOkr. OOOkr. OOOkr. 445 5 035 1195 5 60 1 5 036 46 54 491 16 607 643 340 549 180 604 1447 3 956 6 780 5 064 3 60 535 609 69 630 7 6 90 34 16 78 6 147 71 3 48 495 6 501 564 74 33 51 81 314 604 113 991 344 664 38 4 13 01 18 197 194 371 195 15 108 138 386 4 35 174 16 3 4 1 8 55 6 19 4 6 6 19 9 4.... 11 179 194 176 166 316 195 15 10 119 344 198 09 155 117 4 91 37~ 1493 870 19 8 3 1617 11147 4 185 63 3 1 3 371 171 86 3448 130 736 810 68 68 1489 3 70 137 50 431 683 130 76 591 133 77 539 137134 90 153 56 313 11 033 51 1114 3 371 18 788 3 65 61 864 5 485 445 37 490 708 9461 1186 9 78 3 065 195 075 1560 735 649 095 6 747 183 1983 3 8 1195 5 60 38 490 708 1196 110 657 1179 1 465 1409 11137 10 3185 449 644 075 175 735 76 1811 60 909 183 78 871 7 618 139 196 4 983 4 3?8 3 Dessuten har noen mindre fangstskuter brakt med seg 8 kvitfisk. Verdien av disse er tatt med i den oppførte verdi av fangstprocukter. 4 Ikke særskit oppgitt.
Tabe 4. Anta turer det etter fangstverdiens størrese 1949. Inn karert Anta turer i at Møre og Romsda.......... 45 19 Herav med innkareringsverdi (i 1000 kroner) pr. fangsttur på: Innti 75 1051550 15075 : 11001 151 15011751001 50 Over O 100 15 150 175 00 50 300 300 9 3 4 Troms og Finnmark....... 65 5 13 17 6 7 3 6!! 3 I at 1949.......... 110 4 13 19 7 9 5 15 3 3 5 4 3 1948.......... 108 5 13 17 1 1 18 O 5 5 4 3 5 1947............ 86 4 17 6 O 11 5 5 6 s 4 1946........... 56 11 3 11 16 O 3 1945....... 14 8 4 1940........... 3 5 11 6 1939....... 81 13.. 44 19 5.oo
9 JY!e ngde'r og verdier (tabe 3). Samet fangstutbytte i 1949 be 185.63 dyr, mot 171.86 i 1948. I forhod ti taet,på tta111gst'fartøyer o ;s fangsitturer må.resutatet betegnes s10m bra. Ti s ~an11111enjli kning kan nevne s at ;gj enno ~rns.nit.tig fangst1resutat i årene 19301939 var 168.663 dyr. Gje~momsnitbce.ta'kdsen i et sam1mc årene var 78 fartøyer med 118 fangstturer. Av grønandsse be det i 1949 fanget 1.058 dyr, om ag 3.500 fe re enn i 1948. Taet på ungdyr (hårfaste kvitunger, andre årsunger samt gråse) Økte fra 68.616 i 1948 ti 74.97 i 1949, mens taet på voksne dyr gikk ned med omag.700 ti47.131. Ungdyrene utgjorde 61 pst. av grønancssefangsten i 1949, mot 58 pst. året før. Fangsten av kappmyss Økte fra 49.936 dyr i 1948 ti.59.618 i 1949. Av fangsten i 1949 var 5.047 unge dyr (bårygg, bågris, gris og overgangsdyr), n)ot 8.605 det foregående år. Reativt sett viste fangsten av unge dyr Øking fra 57 pst. i 1948 ti 87 pst. i 1949. Av storkobbe be det fanget.607 dyr, mot. 643 i 1948. Hvarossfangsten i 1949 630 dyr var den største siden 1931. I 1948 be det bare fanget 7 hvaross. Fangsten av snadd utgjorde 501 dyr ( 1948: 564), og fangsten av isbjørn 18 dyr (1948 : 197). 4 av isbjørnene var evende ( 1948 : 1). Spekkproduksjonen var i 1949 om ag 80 tonn mindre enn i året før. I at be det produsert 3.371 tonn, mot 3.448 tonn i 1948. Da prisene på bårygg og på spekk gikk en de ned sammeniknet med året før, be det samete verdiutbytte ikke så stort som i 1948. Innkareringsvercien i 1949 utgjorde såedes kr. 9.461.000, mot kr. 11.86.000 året før. Legger en ti. verdien av sefangernes håkjerringfiske med kr. 1.196.000 ( 1948: 1.179.000), får en at sefangernes samete bruttoutbytte be kr. 10.657.000 1949, mot kr. 1.465.000 i 1948. Tabe 4 viser anta turer det etter fangstverdiens størrese. Om det Økonomiske resutat av sefangsten etter krigen anfører ordnorges Rederiforening b. a.: >>Stort sett må eet kunne sies at ishavsnæringen siden 1946 har gitt tifredsstiende resutater, hviket først og fremst må kunne tiskrives de priser som det har vært muig å oppnå. Ishavsfåten er siden 1946 bitt stadig forøket og utbedret, og det tør sies at rederiene har gjort ae anstrengeser for at fartøyene i ett og at ska være så gode og moderne som muig. Det er herunder fra recerhod nedagt store kapitaer. Sev om ishavsnæringen kan sies å ha gitt tifredsstiende resutater, og sev om prisene kan sies å ha vært tifredsstiende er nettoutbyttet for rederiene i mange tifeer svært dårig, idet vi har inntrykk av at at som er tjent er gått med ti fartøyenes vedikehod, modernisering og forbedring. Med dagens
TabeL 5. Fartøyer so m. utkm erte for ivewfoundartdfmtg~'t 1949. Fartøyets navn Lengde i fot Tonnasje Brutto 1 tonn Nettotonn Maskin Mrk. HK Heimsted Skipperens navn Dato for Dato for utka innkare ring rering Forist 1. M/k Sjannøy... Mfk Isfora... 3. Mfk Poarbjørn 4. M/k Poarstar.. 5. M/k Vesekari 6. M/k Eskimo.. 7. Mfs Herøyfjord 8. M/k Quest.... 9. Mfk Poarquest 105 10 14 159 15 113 16 10 18 188 04 34 44 91 153 53 3 5 31 61 78 113 149 97 56 69 107 107 diese 450 300 360 900 600 375 700 400 600 Ustein Hareid )) >> Vartda Borgund Trondheim 1 Tromsø Tromsø O. Garnes Knut Johannessen Henrik Marø Kr. Marø A. Endresen Bernt Marø 1 Guttorm Jacobsen I. Johannessen L. Schjederup 1 3/4 4/ 3/ 5/ 1 / 3/3 17/ 0/ 13/4 8/5 3/5 4/4 1 /5 3/5 5 /5 17/9 6/4... o 1 Utrustet i Tromsø. Fangsten foregikk i Davisstredet.
11 verkstedspriser får man ikke gjort meget for det et rederi har igjen etter en ishavssesong. «:. cwfo~tnda:ndfetet. Ved Newfoundand detok 9 norske fartøyer mot 4 i 1948. Dessverre foriste av fartøyene, det ene i isen, det andre på oyerfarten fra fetet. De 7 fartøyene som kom heim brukte gj eimomnittig 8 døgn på turen, medregnet overreisene og opphod i isen. Det ene fartøyet fanget het nord i Davisstrecet, dette fartøyet brukte i at 157 døgn på turen. Om fangstforhocene m. v. uttaer Aaesunds Receriforenings Sæfangergruppe at»vær og isforhod var ikke ideee, og båtene kom ikke i fangst før omkring 18. mars. Fangst av pesskinn be derfor iten. De feste av fartøyene hadde mer ee1~ mincr1e skade, som propeerska.de Tm skade etc., og da fangsten besto mest av garveskinn be resutatet bare noenunde tifredsstiende. Utsiktene for fangst og noenunde Ønn som drift på dette fet er forhodsvis bra.«de feste fartøyene fikk fu ast. Tabe 5 gir en oversikt over detakesen på N ewfoundandfetet, mens tabe 6 viser fangstutbyttet på dette fetet i årene 1939 og 19461949. V cstcn:sen ( an!vi a'yenfetet). Her detok 44 fartøyer ( 1948: 41)., heray hørte 19 heime på Sunnm.Øre, 19 i Troms, 5 i Finnmark, og i Bergen. Ett av fartøyene fra Troms foriste på turen) og fartøyet fra Bergen måtte gjøre vendereis uten fangst på grunn av uhe. fartøyer gjorde fangstturer hver, sik at eet i at be innkarert fangstprodukter fra 44 fangstturer. Gjennomsnittig be brukt 45 dager på hver av disse f~mgstturene. Aaesunds Receriforenings Sæfangergruppe uttaer om fangstfor :iw1dene m. v. at»værforhodene var forhodsvis bra, men isforhodene noe t!gunstige, idet eet var meget kadt og dermed ishindringer for å nå inn ti ungsefangsten det1 fastsatte fangstcato, 3. mars. Man kom deh is i fangst 5.6. mars og det be gjort en de fangster i whitecoat, men fangstfokene finner ikke store ansaminger, og man er skuffet i forventningen om Økt sebestand på dette fet etter den fredning som krig en førte med seg. Det vises noen Øking i kappmyssbestanden. men grønandsseens bestand viser iten eer ingen Øking. De feste skutene fikk en bandet fangst i whitecoat og bueback, og stort sett var resutatet tifredsstiende. Prisen på bueback gikk jo mye ned mot i 1948, men kvantumet av denne pesse var større i 1949, og ae fartøyene fra SunnmØre hadde brukeig tur, unntatt en båt som be fast i isen i beste fangsttiden. Utsiktene for et brukeig utbytte av fangsten på dette fet avhenger mer enn på noe annet fet av vær og isforhod fra 0. mars ti 10. apri.«nordnorges Rederiforening uttaer:»vår forening har siden
1 Tabe 6. ~T\T e zijfoundandfangsten 1939 og 194649. 1939 1946 o o. )) 6 495 731 An ta innkarerte fartøyer.. 5 Grønandsse i at o stk. 31 393 6 894 Herav unge dyr o >) 4 898 6163 )) voksne dyr Kappmyss i at... )) 1 79 801 Herav unge dyr...... )) 770 744 )) voksne dyr.... )) 57 Storkobbe......... >) Hvaross............ )) Isbjørn o o. o )) Dyr i at o. o o o. o o >) 33186 7 695 Samet spekkproduksjon, tonn 63,4 Samet fangstverdi, 1000 kr. 95 150 Herav 150 bågris fra Grønandsstredet. Herav 1 fartøy fra Davisstredet. 1947 1948 4 9 081 7 480 3 899 16 376 5 18 11104 618 1 579 1 39 3 9 081 30 70 160,0 518, 500 735 1949 7 56 45 7 3 774 7 677 109 66 43 61 63 57 44 C8,7 '/ 080 Tabe 7. Foris i 1949. Navn Heimsted ettotonn Sted Forist Dato \ti /k >>Ægir o o o. o Tromsøysund 6 V esterisen Mjs >>Herøyfjord<< Trondheim 69 På reise fra Newfoundand 1Hjk >>Poarbjørn<< Hareid o o o o. 113 J ewfoundand 5/+ 9/4 16/4
13 1946 gjort fere henstiinger ti myndighetene for å få sendt fy ti fangstfetet i V esterisen for ved fotografering å kunne få kartagt bestanden, men dessverre har værhindringer stått i veien, og det foreigger ennå ikke fotografier over disse kastepasser. Etter vår oppfatning vie det være av den største betydning for næringen og dens panegging om man kunne få sikrere hodepunkter for bestandens størrese.«fangstresutatet i Vesterisen be 34.59 grønandsse (herav 16.17 hårfaste kvitunger), 56.46 kappmyss (herav 48.698 vårfødt'e unger), 16 storkobbe, hvaross, 11 døde isbjørn, 6 snacd og 1.410 tonn spekk Innkareringsvercien utgjorde i at kr. 5.90.656. Grønandsstredet. På dette fangstfet detok 0 fartøyer mot 19 i 1918. 19 a\ fartøyene hørte heinte på SunnmØre, i Troms. Ingen 3V fartøyenre gjorde ner em en tur ti GrØnandsstrecet. Det be gj ennon1snittig brukt 87 dager pr. tur. Aaesunds Rederiforenings Sæfangergruppe uttaer om fangstforhocene m. v. at»kappmyssfa.ngsten be totat misykket. Isforhodene var ugunstige med megen og tett is, og meget tåke. Fangstfokene hadde eers inntrykk av at eet var absoutt ite av kappmyss ti stede på fetet. Årsaken herti er noe ukar. Det antydes at den kappn1yss som søker nordover vestenfra kan ha stoppet opp i is vest for Kap Farve, men i det store og hee står fangstfokene uforstående overfor dette tifeet i GrØnandsstredet i 1949. :Håkjerringfisket som skue berge turen be også misig, des grunnet megen is på bankene, og kanskje mest fordi detakesen be stor, idet ingen sefanger fikk kapptnyssfa.ngst og derved samtige fartøyer å på fetet engst muig i konkurranse om håkjerringfisket son1 heer ikke tåer en ubegrenset beskatning. Prisen på håkj erringtranen gikk imidertid noe opp, og de feste båter berget turen.«samet fangstresutat i GrØnancsstnedet be 400 grønandsse, 1.494 kappmyss, 9 isbj Ørn (herav evende) og 7 tonn speide Innkareringsvercien utgjorde kr. 55.000. Herti kommer verdien av sefangernes håkjerringfiske (549 tonn tran) med kr. 1.196.000. Øster,isen 11tted N ordisen. Ti dette fet dro 9 fartøyer, 6 fere enn 1949. 3 av fartøyene var fra Troms, fra Nordand, fra SunnmØre, fra Fim1mark og fra Oso. I at be det utført 39 fangstturer, og eet be gjennomsnittig brukt 50 dager pr. tur. Resutatet av fangsten på dette fet be 30.678 grønandsse,. 589 kappmyss,.530 storkobbe, 6 hvaross, evende og 176 døde isbjørn, 495 snadd, 8 kvitfisk og 85 tonn spekk Innkareringsverdien av disse fangstprodukter var kr. 1.44.000. Foris. Som tabe 7 viser, totaforiste 3 sefangstfartøyer 1949. Om fo risene gis føgende oppysninger :
14 J\1/k»Ægir«, 6 nettotonn, reder Hans Jacobsen, TromsØ, fører Jacob Jacobsen, foriste i Vesterisen den 4. apri på om ag 70 n. br., 1 w.. Hee mannskapet be berget av fangstskipet»postjerna«.»ægir«fikk stor ekkasje under en kraftig storm. Da foriset skjedde, hadde fartøyet en ast på om. ag 1.00 kappn1yss. M/k»PoarbjØrn«, 113 nettotonn, rederi A/S PoarbjØrn, Branda, fører Henrik Maq6, be herjet av brann og sank ved Newfoundand påskeaften den 16. apri. Hee mannskapet be tatt opp av den kanadiske sefanger»iinois«, og senere overført ti fangstfartøyet»herøyfjord«.»poarbjørn«s fangst gikk tapt. M/S»HerØyfjord<<, 69 nettotonn, reder Rof Ervik, Åesund, fø rer Guttorm Jacobsen, foriste på heimtur fra Newfoundand den 9. apri på om ag 63 n. br., 4 o.. FartØyet var utrustet av brødrene Jacobsens Rederi, TromsØ. I en kraftig og angvarig storm under overfarten fra Newfoundand forskj Øv asten seg. Ae de ombordværende be berget under særdees vanskeige forhod av fangstfartøyene»branda«og»femsøy«, som var på heimtur fra Vesterisen. IIee»HerØyfjorc«s fangst 0.000 dyr gikk tapt. Tabe 8 gir en oversikt over totaforis av sefangstfartøyer siden 196. I tiegg ti de tre fartøyene som totaforiste var en rekke sefangstskuter utsatt for uhe og havarier av forskjeig art. Fere fartøyer måtte såedes avbryte fangsten og gjøre vendereis på grunn av skader, eer ha sep heim. NordNorges Rederiforening uttaer i denne forbindese: >>Det er fere fartøyer som har vært uhedige og fått propeuerskacer og ekkasje, sik at sep heim fra fangstfetet har vært nødvendig. I disse tifeer er rederi og mannskap påført store tap, da det som kjent ikke er muig å oppnå annen assuranse for ishavsskutene enn på betingesen >>kun mot totaforis, inkusive bergings og havariomkostninger<<.«prisene. I 1949 er eet bitt oppgitt føgende førstehåndspriser på fangstprocukter : Pesskinn: \i\thitecoat (hårfaste kvitunger).. vvhitecoat (nesten hårfaste).... Bueback (kappm.yssunger,»bågris«).. kr. 607 5 pr. stk.» 4050»»» 6070»» Garveskinn : Voksen grønandsse (gammese, saders), hårfaste» Ikke hådaste saders, buebackgarvere, samt gråse» IIårfast1e kappm,yss....» Ikke hårfaste kappmyss..» Lurv........» 105»» 1015»» 155»» 115»» 1316»»
15 Storkobbe.. Hvaross Spekk.... kr.,00,5 pr. kg >> 1,004,50» >>» ' 01' 15»» Tabe 8. Foris siden 196. Foriste :>, Av disse heimehørende i > ro ~ bi) ~ ro o 1< bd ~ ~ >::: C) "'Cj o C) b)... ro 1< 1< 1<... 'O..., '"C:) 1=::1 C) C) o~ 'V ro,(~ ;:::::...,!=1M O;:>, ro 1< >. ro ro en 'O en s ;a s s 0 o 0 ro en... ~'+i...,...,...,..., o 1=::1 ~ E q +>~ ro en U 0 1< o q 1< C) ro ~< o ~< p 1< bi)~ 00 1< o 1< o'q) A~ ~~ ~<S o ~~ ~~ [i z [i ~ ~,.c: I at 19630 11 39 50 14 _ 4 8 3 9,1 )} 193135 8 16 4 1 11 6, )) 193640 6 1 7 9 15 7,8 )) 194549 3 4 1,7 )} 19649 6 79 105 7 5 55 4 6,9 1945... 1946... 194748... 1949.... 3 =i = ~ : = = = =1:; ~ = ~ = = 14~ HÅKJERRINGFISKE Håkjen ingfiske i arktiske strøk be som i 1948 drevet både av sefangere og av spesiee håkjerringfiskere. Fangsten foregikk i GrØnandsstredet, ved Svabard, i Barentshavet og i Nor disen. I at 0 fartøyer drev kombinert sefangst og håkjerringfiske. Fangstresutatet be 549 tonn tran ti en samet innkareringsverdi av kr. 1.196.000. I 1948 drev 14 fartøyer kombinert sefangst og håkjerringfiske, fangstresutatet for disse 14 fartøyer var 405 tonn tran ti en samet verdi av kr. 1.178.500. I at 15 fartøyer drev uteukkende håkjerringfiske. Dette er en sterk tibakegang fra 1948 ea i at 70 fartøyer drev sikt fiske. De 15 fartøyene som drev håkjerringfiske i 1949 brakte i and i at 19 tonn tran samt 6 tonn ever. Samet verdi ved innkarering var kr. 386.940. Ti sammenikning kan. nevnes at resutatet for de 70 fartøyer som detok i 1948 var. O 19 tonn tran og' 694 tonn ever ti en samet verdi av kr. 3.415.17. Det samete resutatj av håkjerringfisket be såedes 741 tonn tran eg 6 tonn ever t1ij en v erdi.aw kr. 1.583.000,.m.ot 1.44 tonn tran og 694 tonn ever ti en verdi av kr. 4. 594.000 i 1948. 1 Taene kan ikke sammeniknes m.ed oppgavene i > orges Fiskerier<(, som også omfatter itt håkjerringfiske p å norskekyst en.
16 OVERVINTRING I 1949 be det innkarert fangstprodukter fra 5 overvintringsekspedis joner mot 8 i 1948. 3 av ekspedisjonene innkarerte fra Svabard og Jan Mayen, de andre fra GrØnand. Etter oppga ene ved innkarering be fangstresutatet: 1 bårev, 140 kvitrev, 40 bå eer kvitrev (uoppgitt), 38 isbjørn (herav evende). 11 stor kobbe, 177 snadd, 4 hvaross, 77 tønner satet røye (grønandsaks) og 7.70 kg spedc Verdien av fangstproduktene var kr. 45.75, mot kr. 187.980 i 1948. Av fangstverdien var kr. 7.775 verdi av produkter fra Svabard og Jan \1ayen. Tisvarende fangstmengde var: 36 isbjørn, 3 storkobbe, 49 snadd og. 51 O kg spedc SOMMEREKSPEDISJONER 5 ekspedisjoner som hadde vært på sommerfangst på Svabard eer GrØnand innkarertc fangstprocukter i 1949. Det be innkarert føgende produkter: 11 isbjørn (herav 4 evende), 108 storkobbe, 697 snadd, 15 grønandsse, kappn1yss og 1.500 kg spedc Samet innkareringsverdi var kr. 15.400. Kun en av ekspedisjonene innkarerte fra GrØnand, fangstresuhatet for denne ekspedisjon var: 6 isbjørn (herav 4 1evende)) 3 storkobbe og kappmyss. I 1948 be det ikke innkarert fangstprodukter fra sommerekspedi SJOner.