Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1953-Nr. 10 BERETNING. om selfangsten, håkjerringfisket og overvinfringsekspedisjonene i 1953.

Like dokumenter
Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr.10 SELFANGSTEN Utgitt av FISKERIDIREKTØREN. A.s John Griegs Boktrykkeri.

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN Utgitt av. FISKE RI Dl RE KTØREN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr.10 SELFANGSTEN Utgitt av. Fl S KE RI Dl RE KTØ REN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN Utgitt av. FISKE RI Dl RE KTØ REN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 BERETNING. om selfangsten, håkjerringfisket og overvintringsekspedisjonene i 1956.

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. lo. BERETI l G. om selfangsten, håkjerringfisket og overvintringsekspedisjonene i 1955.

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN Utgitt av. Fl S KE RI Dl RE KTØ REN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

Arsberetnlng vedkommende Norges Fiskerier Nr.10 OM SELFANGSTEN, HAKJERRIN6FISKET 06 OVERVINTRIN6SEKSPEDISJONENE. l 1949.

ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1964 NR. 10 SELFANGSTEN 1964 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1965

ARSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1970 NR. l O SELFANGSTEN 1970 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1973

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN Utgitt av FISKERIDIREKTØREN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1959

ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1969 NR. 10 SELFANGSTEN 1969 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1970

BERETNIN o. OM SELFANGSTEN, HAKJERRINGFISKET 06 OVERVINTRINGSEKSPEDISJONENE l Fiskeridirektøren

Årsberetning vedkommende Norges fiskerier nr. 10 SELFANGSTEN 1978

Årsberetning vedkommende Norges fiskerie nr. 10 SELFANGSTEN 1977

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier nr. 10 SELFANGSTEN FISKERIDIREKTORATET

Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier

ABSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1964 NW. 10 SELFANGSTEN 1964 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1965

ARSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1967 NR. l O SELFANGSTEN FISKERIDIREKTØREN BERGEN l 9 6 8

Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier

ARSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1966 NR. l O SE LFAN G STEN Fl S K ER l Dl REKT ØREN BERGEN 1967

l l l l

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier

Småtrålernes lønnsomhet 1961

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

TRÅLFISKE har for 1964 omtrent samme innhold som hver av de to tilsvarende separate meldinger inneholdt tidligere.

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

Vitamin A-innhold i håkjerringtran produsert

TRÅLERNES FISKE I 1961

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

TRÅLFISKE 1966 TRÅLERNES FISKE

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 13 FISKEFLÅTEN Utgitt av FISKERIDIREKTØREN. Bergen A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

Undersøkelse blant ungdom år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Stortrålernes lønnsomhet 1961.

Fet- og småsildfisket:

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Beretningen er utarbeidet av konsulent Modulf Overvik. Bergen, desember Hallstein Rasmussen. Peter Gullestad

TRALFISKE l ,7. l 743. l Størrelsesgrupper

i farvannene ved Bergen i årene

OM KLAPPMYSSBESTANDEN l DET NORDLIGE ATLANTERHAV

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR mai 1979

INTERN TOKTRAPPORT. F/F nc.o. Sars" FartØy Avgang. Anløp

hl, hvorav 150 hl på Storfjord, Lyngen og 100 hl på Ersfjord i Hillesøy. I Nordland ble det fisket SOO hl på Helgeland.

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: "G. O. Sars"

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

TRÅLFISI<.E l , l l 339 l l 047.

VEGA I<:OMMUNE 1 3 JULI 1998 ÅRSMELDING FISKERIRRETTLEDEREN I VEGA TELEFON FAKS

Sluttrapport. NFFR-prosjekt Analyse av fangst pr. enhet innsats data for vågehval

/ Vask av eiendommer i Landbruksregisteret mot matrikkelen

Lønnsomhetsundersøkelser

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier $ Nr, 10. BERETNING. om selfangsten, håkjerringfiskef og overvinfringsekspedisjonen i I 9.

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november.

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER

Bu holmsråsa-stad: I dette distrikt ble det fisket ved Levanger 91 hl fetsild og 30 hl småsild til salting samt 16 hl fetsild til agn.

Fiskerioversikt for uken som endte 26._januar.

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT

RESULTATER. .. S.. "Brusøyskjær" registrerte O-gruppe sild i ytre Romsdal (ved BjØrnsund) og på Nordmøre (særlig Kornstadfjorden)..

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

Kvefjorcl 380, Storfjord, Lyngen 300 og Kåfjord, Lyngen Finnn1ark hadde 5900 hl, hvorav på Repparfjord 4600 og på Varg sund 1300 hl.

&J)~.\).{iot~~h~t. FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT ~~.vr,~/ft-to~ea: "Johan Hjort" Fartøy. Bergen, 3. mars 1980.

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

FISKETS GA 12. Januar. Fiskerioversikt for uken som endte. Ufgiff av Fiskeridirektøren

9!ishets. (Jøng. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING l FISKEINDUSTRIEN NR MARS ARGANG

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

INTERN TOKTRAPPORT. Ole Hamre, Ingvar Hoff, Svein A. Iversen, Anne-Liv Johnsen

Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. V. Lønnsomheten ved årtorskefisket. En driftsøkonomisk undersøkelse for årene 1936, 1937 og 1938

E'OEKZ3 JOBB J CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side:

Sammendrag fangster i Tanavassdraget i 2017

Relativitet og matematikk

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

Lønnsomhetsundersøkelser

Hall effekt. 3. Mål sammenhørende verdier mellom magnetfeltet og Hall-spenningen for to ulike kontrollstrømmer (I = 25 og 50 ma).

SNO. Domfelte erklærte på stedet at han påanket dommen på grunn av Btraffutmålingen og feil ved lovanvendelsen. Om dette inneholder rettsboken

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato:

INTERN TDKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O.Sars. AVGANG: Bergen, 28. juli 1987 kl ANKOMST: Tromsø, 16. august kl. 11.

SUNN-TRANS SUNNMØRE TRANSPORT AS

tli Fra tre- til stenkirke, Bø i Telemark H \~u' 1-1 ( f«... 'RHU'S) 2 2 _...(g)~f en av grunnene til at man ønsket å bygge i sten i ,,.

F i s k e r i o v e r s i k t f o r u k e n s o m e n d. t e 1 7. n o v e m b e r.

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei! Loddetorsk Annen torsk

Stortrålernes Lønnsomhet

W. Løtvedt E. Hermansen S. A. Iversen V. A. Olsen

INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OMRÅDE: FORMÅL: PERSONELL: INNLEDNING IT 41/93

Lofotfiskets lønnsomhet

SKREI UNDERSØKELSENE OG SKREIFISKET l 1959

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "Michael Sars" AVGANG: Bergen, ANKOMST: Bergen,

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

INNHOLD- CONTENTS Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger.

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1

;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKER.IR.ETTLEDER.EN I SVOLVÆR

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY

Transkript:

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1953-Nr. 10 BERETNING om sefangsten, håkjerringfisket og overvinfringsekspedisjonene i 1953 Utgitt av FISKERIDIREKTØREN A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1955

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1953 - Nr. 10 BERETNING om sefangsten, håkjerringfisket og overvinfringseksp~disjonene i 1953 Utgitt av FISKERID IREKTØREN A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1955

INNHOLD Forord.............................................................. 5 Sefangst Detaking (tab. og 2).......................................... 7 Fangstmengde og verdi (tab. 3 og 4).............................. 13 Fangsten på de enkete feter (tab. 5, 6, 7 og 8)........................ 16 Newfoundandfetet............................................ 16 Vesterisen (Jan Meyen-fetet)................................ 20 Grønandsstredet.............................................. 20 Østerisen og N ordisen.......................................... 21 Foris (tab. 9).................................................. 22 Prisene........................................................ 23 H åkjerringfiske (tab. 3)................................................ 24 Overvintring.......................................................... 24 Som.merekspedisj on er.................................................. 24 Side

FORORD Beretningen om sefangsten, håkjerringfisket og overvintringsekspedisjonene i 1953 er utarbeidet på samme grunnag som de tidigere beretninger. I beretningene for året 1946 (Års beretning vedkommende Norges Fiskerier 1946 - Nr. 4) er eet forkart hvoredes sefangststatistikken kommer i stand. I foreiggende utgave er det kommet med en ny tabe (tabe 7) som viser fangsten fordet på de forskjeige fangstfeter. Det er dessuten tatt med to figurer som viser detaking og foris 1924-53 og fangsten av grønandsse og kappmyss 1924-53. Sekretær Sverre Moestad har stått for utarbeidesen av denne beretning. Bergen, januar 1954. Kaus Sunnanå. Håvard Augennan.

SELFANGST D e t a k i n g (tab. og 2). I 1953 detok 59 fartøyer i sefangsten. Ti sammenigning kan nevnes. at detakingen i 1952 var 81 fartøyer, i 1951 80 fartøyer og i 1950' 73 fartøyer. Årig gjennomsnitt 1946-53 var 64 og 1936-40 69 fartøyer. Taet på detakende fartøyer har stort sett Øket hvert år etter krigen het ti 1952, men 1953 viser atså en betydeig nedgang. En medvirkende årsak var ve den sterke prisnedgangen på fangstproduktene året før, men kanskje enda større betydning hadde de mange forisene i 1952, hvorved mange fangstfok kom bort og fartøyer gikk tapt. FartØyenes samete tonnasje var 3612 nettotonn mot 4528 i 1952 og 4360 i 1951. I gjennomsnitt pr. fartøy var dette i 1953 61,2, i 1952 55,9 og for 1951 54,5 nettotonn. For 1936-40 var fartøyenes nettotonnasje gjennomsnittig på 47,3 tonn. GjennomsnittsstØrresen av de fartøyene som har detatt i sefangsten de siste årene har vist stigende tendens og var atså betydeig stjørre enn de nærmeste år før krigen. I at var bruttotonnasjen av fåten i 1953 10 045 tonn. Gjennomsnittsaderen av sefangstfartøyene er svært høy. Den var i 1953 hee 28 år når en regner med opprinneig byggeår og atså ikke tar hensyn ti ombygninger. Dette viser at tigangen av sefangstfartøyer har vært reativt iten de siste årene. Av de detakende fartøyene var 25 heimehørende i MØre og Romsda, 2 i Nordand, 29 i Troms og 3 i Finnmark Detakingen fra MØre gikk ned med 4 fartøyer, fra Nordand med farnøy, fra Troms med 12 fartøyer og fra Finnmark med 5 fartøyer fra året før. Gjennomsnittstonnasjen av de fartøyene som hørte heime i MØre og Romsda var 65 nettotonn. Dette er betydeig mer enn gjennomsnittet for fartøyene fra Nord-Norge som var 50 nettotonn. I 1953 hadde to fangstfartøyer dampmaskin, mens resten hadde motor. Det har vist seg at dampmaskinene etter hvert er bitt skiftet ut med motor. Utvikingen av forhodet meom damp og motorfartøyer 7

Tabe. Detaking. Anta fartøyer, asteevne og besetning da sesongen 1953 begynte, det etter fartøyenes heimsted. Heimsted Hee fåten Herav dampfart. Herav motorfart. 1----~----~--- -----~--~~--- 1 Borgund.... Hareid.... Herøy.... Sande.... Ustein Vartda Åesund 56 13 1119 3 127 27 4 2 61 296 94 18 287 47 14 18 75 34 75 19 56 13 1119 3 127 27 3 2 61 221 9L! 18 287 47 14 18 56 34 Møre og Romsda i at.... 25 1780 493 75 19 24 1705 < 74 Borge.... Ho....... 24 47 11 16 24-47 11 16 Nordand i at.. 2 71 27 2 71 27 Bjarkøy........ 2 88 31 -- -- - 2 88 31 Dyrøy.......... 41 16 - - - 4-1 16 Sørreisa........ 2 21 14 - - - 2 21 14 Tromsø.......... 12 773 208 - - - 12 773 208 Tromsøysund.... 12 _}?}:_,~~ _-=-._,-=-- - 12 _!3:,~?.:_ Troms i at.... 29 1645 443 - - 29 1645 443 Ata............ O 9 - - - O 9 Hammerfest.... 69 16 69 16 - - - Kvasund........ 1 37 14 - - - 1 37 14 Finnmark i a~-3116 39 ---j69-16--2- --47j23 Sum 1953...... 59 13612 1 1002 2 144 35 57 1 13468 1 967-1952...... 81 4528 1411 2 144 35 79 4384 1376-1951...... 80 4360 1374 4 553 102 76 3807 1272-1950...... 73 3739 1164 2 541 69 71 3198 1095 1949 74 3243 11341 5 87 69 2952 1047 291 1948 61 2338 892 9 599 1561 52 1739 736 1947 49 1923 679 12 775 197 37 1148 482 Årig gj.snitt: 1946-50...... 1936--40.... 1931-35.... 1926-30.... 58 2475 858 69 3263 1062 77 3707 1179 110 5044 1479 8 7 518 24 1850 32 2210 43 2826 184 442 554 677 51 1957 45 1413 45 1497 67 2218 734 1 ~~~ 802 1

Tabe 2. Fåtens prosentvise sammensetning av dampfartøy e1' og motor ~ fartøyer 1925-1953. Prosentde av samet anta fartøyer Prosentde av samet nettotonnasje 1953 1952 1951 1950 1949 o 1948 o 1947 1946 1945 o 1939 1934 o 1929 o 1925 o o o o 3 o o o o 2 o o o o o. 5 o o o o o o o 3 o 7 o o o o o. o o 15 o. o o o o 24 o o. o o. o o 21 o o o o o o o 50 o o o o. o. o 33 o.' o. o' 39 o o o 44 o o 32 Damp Motor Damp i Motor 97 4 96 98 3 97 95 13 87 97 14 86 93 9 91 85 26 74 76 40 60 79 34 66 50 48 52 67 48 52 61 62 38 56 60 40 68 - - fra 1925 ti 1953 fremgår eers av tabe 2. Motorenes størrese var gjennomsnittig på 345 HK. Det be i at foretatt 84 fangstturer. Ingen fartøyer foriste så det be innkarert fangst fra samme anta turer. Foregående år be det foretatt 104 fangstturer, men ea 7 fartøyer foriste be det innkarert fangst fra 97 turer. Det var 34 fartøyer som foretok en fangsttur hver, 25 gjorde 2 fangstturer, mens ingen fartøyer foretok mer enn 2 turer i 1953. I 1952 gjorde 54 fartøyer en tur hver, 18 fartøyer 2 turer og 2 fartøyer 3 fangstturer hver. Fangsten foregikk ved N ewfouncand ( 11 turer, hvorav 4 først i Vester isen), i Vesterisen ( 35 turer), GrØnnandsstrecet ( 18 turer), N01 cisen (1 2 turer) og i Østerisen utenom N01 disen (8 turer ). Det be søkt om konsesjon på fangst i KvitsjØen, men heer ikke i 1953 yktes det å få utstedt eidebrev for fangst på dette fet. I at detok 1002 1i.1ann i sefangsten mot 1411 i 1952 og 1374 i 1951. Det var tides vansker med å skaffe tistrekkeig erfarne fangstfok Det er muig dette var årsaken ti at gjennomsnittig besetning var 16 mann i 1953 mot 17 både i 1952 og 1951 enda fartøyene som nevnt var heer itt større i 1953. I årene 1936--40 var besetningen pr. fartøy gjennomsnittig 15 mann. 9

Tabe 3. Fangstmengde og fangstverdi Grønandsse Kappmyss Herav Herav Anta turer I at Unge Voksne I at Unge Voksne dyr 1 dyr dyr 2 dyr I nnkareringssted: stk. stk. stk. stk. stk. stk. Åesund... 41 76 189 47 040 29 149 15 893 13 310 2 583 Tromsø... 43 84 071 4-9 391 34 680 16 558 12 677 3 881 Heimsted: Møre og Romsda. 41 76 189 47 040 29 149 15 893 13 310 2 583 Nordand... 3 4 924 3 364 560 986 121 865 Troms....... 37 77 347 44 827 32 520 13 672 10 876 2 796 Finnmark...... 3 800 200 600 900 680 220 I at 1953... 84 160 260 96 431 63 829 32 451 25 987.6 464 1952...... 97 194 191 128 4-81 65 710 64 318 25 795 38 523 1951... 146 222 413 128 054 94 359 141 970 68 285 73 685 1950... 113 161 602 106 395 55 207 88 418 53 830 34 588 1949... 110 122 oss 74 927 47 131 59 618 52 047 7 571 1948... 108 118 497 68 616 4-9 863 49 936 28 605 21 331 1947..... 86 73 067 46 685 26 382 54 855 32 148 22 707 1946.......... 56 34 630 29 548 5 082 30 295 15 293 15 002 1945 ~ 14 - - - 3 275 500 2 775 1940... 32 37 460 33 300 4 160 12 069 10 115 954 1939... 81 88 138 76 255 11 883 40 485 18 919 21 566 1938... 115 100 831 91 382 9 449 28 227 18 887 9 340 1937... 123 66 385 55 603 10 782 62 373 36 641 25 732 Årig gj.snitt: 1946--50... 95 101 967 65 234 36 733 56 624 36 385 20 239 1936--40... 92 72 779 63 752 9 027 43 834 24 381 19 453 1931-35... 117 129 520 101 365 28 154 50 146 28 216 21 930 1926-30..... 3 207 046 139 833 67 213 51 458 3 3 1 Hårfaste kvitunger, andre årsunger samt gråse. 2 Bårygg, bågris, gris og overgangsdyr. 3 Ikke særskit oppgitt. O

etter innkareringssted og heimsted 1953. U U o 1-< Ci :> ~ I at stk. stk. stk. stk. 5 1750 485 285 Isbjørn Herav stk. stk. stk. tonn 5 92 087 527 43 242 103 149 931 1000 kr. 1000 kr. OQO kr. 3 410 837 4 247 5 137 5 137 210 1520 20 1750 485 485 5 36 246 3 290 6 37 5 30 209 92 087 6 156 93 270-3 3 723 43 247 1195 2364 527 86 766 79 3 458 3 410 284 4 540 313 8 547 837 837 4 247 284 4 540 313 9 384 1472 45 5965 1253 4141 154 2607 630 264-3 7 2340 6 2549 180 604 1447 3956 6780 50 791 242 501 564 274 90 333 51 2 281 234 314 16 604 78 1132 S 269 499 218 197 194 371 195 15 108 138 386 13 33 60 24 21 28 55 68 260 157 5 953 236 372 661 8 439 439 255 056 5 293 194 185 632 3 371 176 171 826 3 448 166 130 736 2 810 316 68 268 489 195 3 702. 137 15 50 431 683 6 102 130 726 1 2 591 19 119 133 772 2 539 42 344 137 134 2 920 10 150 27 208 11 5361 9 461 11 286 9 728 3 065 195 1 075 1 560 735 2 649 492 442 691 196 179 409 120 449 175 76 260 10 642 27 650 12 227 10 657 12 465 11137 3 185 644 075 735 1811 2 909 2856 177 383 296 3602 71 664-174 2535 223 238 126 2609 427 3 322 38 258 162 303 3 282 19 155 121 124 3 371 9 117 182788 3265 3 3 261 864 5 485 9 015 823 983 3 282 919 139 9 934 962 1 983 3 282 4 Dessuten har noen fangstskuter brakt med seg heim 121 kvitfisk. Verdien er tatt med i den oppførte verdi av fangstprodukter. 11

Tabe 4. Anta turer det etter fangstverdiens størrese 1939-1953. Anta turer Herav med innkareringsverdi (i 1000 kr.) pr. fangsttur på: i at Innti10,1-125,1-150,1-175,1-1100,1-1125,1-150,1-1175,-1200,1-1250,11300,1 1500,11 Over 10 25,0 50,0 75,0 100,0 125,0 150,0 175,0 200,0 250,0 300,0 500,0 1000,0 1000 I nnka1re1rt: Åesund............. 41 9 14 6 2 2 2 - - 3 - - Tromsø.... 4 3 2 5 11 5 5 5 2 2 2-1 2 - Fangstfet. Newfoundand..... 7 - - - - - - - - - 1-4 2 Vesterisen........ 35-1 6 6 8 7 2 2 2 - - - - Både V esterisen og N ewfoundand... L!~ - - - - - - 2 - - - - - Grønandsstredet... 18 5 9 2 - - - - - - - - - Nordisen....... 12 2 4 6 - - - - - - - - - - - Østerisen forøvrig.... 8 - - 3 4 - - - - - - - - - --------------- - -------------- at 1953........ 84 3 6 20 19 11 7 4 3 3 2-4 2 - I at 1952....... o 97 5 7 16 12 29 7 9 2-7 - - 1951........... 146 6 9 17 11 17 O 11 9 20 9 10 9 6 2-1950 o o 113 8 15 25 13 6 7 6 O 5 9 4 4 - - 1949 o 110 24 13 19 7 9 5 15 3 3 5 4 3 - - - 1948........... 108 5 13 17 21 12 8 O 5 5 4 3 4 - - 1947 o......... 86 4 8 17 6 O 11 5 5 6 8 4 2 - - - 1946 o........ 56 11 3 11 16 O 3 2 - - - - - - - - 1945....... 14 8 4 2 - - - - - - - - - - - - 1940 o o 31 8 5 11 5 - - - - - - - - - - 1939 o o 81 13 44 19 5 - - - - - - - - - -

F a n g s t m e n g d e o g v e r e i (tab. 3 og 4). Samet fangstutbytte be 195 236 dyr mot 260 157 i 1952 og 372 661 dyr i 1951. Det har såedes vært nedgang i anta dyr både fra 1951 ti 1952 og fra 1952 ti 1953. Gjennomsnittig anta dyr pr. fangsttur var 2324 mot 2682 i 1952 og 2552 dyr i 1951. Anta dyr pr. fangsttur må imidertid ikke tiegges for stor betydning ea det er stor forskje meom de forskjeige fetene. Av fangsten var 1.60 260 grønancsse mot 194 191 året før. Av hee fangsten utgjorde grønandsse hee 82, pst. Tisvarende ta for 1952 var 74,6 pst., for 1951 59,7 pst. og i 1939 67,4 pst. av det samede anta dyr. Fangsten av unge dyr (hårfaste kvitunger, andre' årsunger og gråse) utgjorde 60 pst. av fangsten av grønandsse mot 66 pst. året før, 58 pst. i 1951 og 87 pst. i 1939. Av de 96 431 unge dyr var 53 723 eer omag 58 pst. hårfaste kvitunger. Dette er prosentvis noe mer enn vanig. Fangsten av kappmyss var 32 451 dyr. Ti sammenigning kan nevnes at fangsten i 1952 av denne se var 64 318, i 1951 141 970 og i 1950 88418 dyr. Fangsten av kappmyss har såedes gått reativt sterkere tibake enn fangsten av grønandsse. Taet på unge dyr var siste år 25 987 mot 25 795 året før og hodt seg såedes ganske godt. Derimot gikk fangsten av voksne dyr tibake fra 38 523 i 1952 ti 6464 i 1953. Fangsten av unge dyr utgjorde såedes 80 pst. i 1953 mot 40 pst. i 1952 og 48 pst. av fangsten av kappmyss i 1951. Taet på vårfødte unger var 24 271, eer noe mer enn året f Ør da eet var 18 827. Hvaross er innti videre totafredet hee året (Kg. resousjon av 20. juni 1952). Fangsten av storkobbe og snadc har variert ganske mye fra år ti år. I 1953 be det fanget 1750 storkobber mot 1472 i 1952 og 5965 i 1951. Av snadc be eet fanget 485 mot bare 50 året før og 791 i 1951. Fangsten av isbjørn var 290 dyr, hvorav 43 be tatt evende. Foregående år be det fanget 81 isbjørner hvorav 13 evende. Produksjonen av spekk be bare 3458 tonn. I 1952 var spekkproduksjonen 5953 tonn og i 1951 8439 tonn. Spekkmengden var mindre enn normat i forhod ti anta dyr. Det kan bant annet komme av at taet på voksne kappmyss var unormat ite. Prisene på sefangsteproduktene gikk sterkt ned i 1952, men var noe bedre igjen i 1953. Innkareringsvercien (den verdi som skipperen oppgir ti tovesenet ved innkarering) 'ar i 1953 8,55 mi. kr. mot 10,15 mi. kr. i 1952 og 27,21 mi. kr. i 1951. 13

350.000 300.000 25o.ooo --Grønandsse ----- K a FH:~ m y s s 200.000 ~ :J' -es /00.000 j -t: c( 50.000... "\ r-" ' ' \...,, ~ ' \ ' f ' '\ ' ', '\,.., ' / V \ 1924 1930 År---~- 1935 1940 Fig. 1. Fangst av grønandsse og kappmyss 1924-53. 1950 1953 Da fangsten vanigvis ikke er sogt på det tidspunkt innkarering foregår, er den verdien som oppgis sevsagt bare en ansagsverdi. For å få en kontro på hvor nær den verdien som oppgis ved im1karering igger sagsverdien er det for 1953 gjort en prøve som omfatter 14 turer dette år. Det viste seg at sagsverdien ved dette forsøk bare å omag 1,5 pst. over det som oppgitt ved innkarering. Dette skue tyde på at den verdi som oppgis ved innkarering igger forhodsvis nær sagsverdien. Materiaet er imidertid for ite ti å kunne si noe sikkert om dette. 14

Tabe 5. Fartøyer som utkarerte for Newfoundand/angst i 1953. Dato Q.) Tonnasje Maskin '\j..j.. Dato for for Fartøyets reg. merke a.oo Heimsted Skipperens Besetutka- inn- 1=1'+-< Q.)... og navn Brutto Netto- navn ning ~ Mrk. re ring karetonn tonn HK ring T -24 -T <<Quesb>........ 121 253 107 motor 360 Tromsø I. Johannessen 19 19/3 5/6 T -60-T <<Poarcirke».... 153 54-5 200 )} 1200 )} J. Jakobsen 35 25/2 29/5 T-91-T <<Poarquesb>.... 128 312 107 )} 600 )} A. Hansen 26 18/2 22/5 T-23-TD <<Norbjørm... 145 554 214 )} 1200 Tromsøys. L. Jakobsen 34 26/2 27/5 M-58-B <<Eskimo>> 1...... 106 153 56 )} 350 Borgund B. Marø 18 18/3 27/5 M-10-HD <<Poaris>>..... 152 435 153 )} 1200 Hareid Peter Branda 34 21/2 23/5 M-12-HD <<Poarbjørm. 123 292 105 >} 660 >} H. Marø 24 16/3 30/5 M-14--HD <<Poarstan>... 150 4-24 149 )} 900 )} S. Bøe 34 17/2 13/5 M-20-HD «<sfora>> 1.... 113 204 78 >> 400 >> K. Johannessen 20 16/3 29/5 - M-31-HD <<Jopeten>.... 166 4-86 209 >> 1020 >> K. Nakken 35 22/2 27 /5 M-39-HD <<Poarse» 1... 117 205 73 >> 4-50 >> M. Branda 19 14/3 30/5 1 Gikk først ti Vesterisen og deretter ti Newfoundand.

I 1953 drev 15 sefangstfartøyer kombinert sefangst og håkjerringfiske på andre fangsttur. Utbyttet av dette håkjerringfisket be 373 tonn tran og 116 tonn ever ti en samet innkareringsverdi av 837 tusen kroner. Foregående år var utbyttet av dette håkjerringfisket 205 tonn tran og 42 tonn ever ti en innkareringsverdi på 492 tusen kroner. Tisammen bir verdien av sefangsten og håkjerringfisket i 1953 9,38 mi. kr. mot 10,64 mi. kr. i 1952. Fangstutbyttet pr. tur varierer mye på de forskjeige fetene. Dette fremgår både av tabe 4 og tabe 8. Dette må sevsagt sees i sammenheng med at det nyttes forskjeige fartøystørreser på de forskjeige fet og at turenes engde varierer. Fang ste n på de enkete feter (tab. 5, 6, 7 og 8). ~V ewfou.ndandfetet. Det detok 11 farty)yer i sefangsten ved Newfoundand, det samme anta som de to foregående år. Det er de største fartøyene som nyttes i denne fangsten, og det er for en stor de de san1me som går igjen fra år ti år. Av de 11 som fanget ved N ewfouncand gikk 4 først ti V ester isen og deretter ti Newfoundand. Disse kom derfor for sent frem ti dette fet ti å komme med i ungefangsten. Gjennomsnittig nettotonnasje for de 11 fartøyene var 140 tonn. Mannskapet utgjorde i at 298 mann, eer gjennomsnittig 27 mann pr. fartøy. Gjennomsnittig innkareringsverdi be omag 395 tusen kroner pr. tur. FrØrste tiatte fangstdag var fastsatt ti 10. mars «på sefetet Øst for Newfoundand og i Bee Isand stredet Østenfor en inje, trukket meom Armour Point og Fowers Cove» og ti 5. mars «i Guf of St. Lavnenceområcet vestenfor ovennevnte inje» (Kg. resousjon av 20. februar 1953). Tabe 5 viser detakingen på fetet ved ewfoundand og tabe 6 fangstutbyttet. Fangsten be noe mindre enn året før. Det Yar fangsten av grønandsse som gikk tibake n1ens fagsten av kappmyss var større enn året før. 16

Tabe 6. N ewfoundandsfangsten 1946-1953. 11946 1947 194-R 1949 1950 1951 1952 1953 Annta innkarerte fartøyer............ 4 7 13 11 11 11 An ta fangstturer....................... 4-7 14 11 11 11 Grønands se i at stk................... 6 894 9 081 27 480 56 451 101 705 134 004 130 037 114 470 Herav unge dyr................. 6 163 3 899 16 376 38 774 77 599 78 192 76 524 65 825 - voksne dyr....................... 731 5 182 11104 17 677 24 106 55 812 53 513 48 645 Kappmyss i at..................... 801-2 618 109 3 507 8 227 768 5 201 Herav unge dyr..................... 744-2 579 1 66 845 2 6 574 712 4 012 5 - voksne dyr................. 57-39 43 2 662 3 653 56 189 Stor kobbe.................. - - 3 61 4 - - - Hvaross....................... - - - 623 4 - - - - Isbjørn............... - - - - - 5 Dyr i at......................... 7 695 9 081 30 102 57 244 105 21 4 142 231 130 805 119 676 Samet spekkproduksjon, tonn....... - 160,0 518,2 1108,7 756,8 2307,0 2 795,9 2 121,2 Samet fangstverdi, 000 kr............. 150 500 735 2 080 3 092 8 188 4 191 4 343 1 Herav 2 150 bågris fanget i Grønandsstredet. 2 Herav 510 dyr fanget i Grønandsstredet. 3 Herav 2 600 dyr fanget i Grønandsstredet. 4 Fanget i Davisstredet. 5 Herav 600 bågris fanget i Vestisen.

Tabe 7. Sefangsten i 1953 fordet på fangstfet. Fangstfet Newfound- 1sen og N ew- N ord1sen f ands- isen foundand and orøvng stredet Ir at 19531.! Vester. Båd< V5t~~. Østerisen Grøn- 1952 1951 Anta innkareringer............ 7 35 4 12 8 18 84 97 146. Grønandsse i at........ stk 97 090 33 346 17 380-12 444-160 260 194 191 222 413 Herav : a. Hårfaste kvitunger..,... )) 37 273 15 650 550-250 - 53 723 48 549 65 420 b. Under og etter hårskiftet >) 16 909 11146 550-460 - 29 065 60 311 48 726 c. Unge dyr (fjorårets og edre unger, gråse)... )) 10 543 790 - - 2 310-13 643 19 621 13 908 d. Gammese........... )) 32 365 5 760 16 280-9 424-63 829 65 710 94 359 2. Kappmyss i at..... )) 3 431 24 254 770 89-2 907 32 451 64 318 141 970 Herav: a. Vårfødte unger (bårygg og bågris)......... >) 2 318 20 264 600 89 - - 24 271 18 827 54 510 b. Unge dyr (gris og overgangsdyr)........... >) " 94-822 - - - 800 716 6 968 13 775 c. Voksne dyr.......... )) 019 3 168 170 - - 2 107 6 464 38 523 73 685 3. Storkobbe............. )) - - - 679 71-750 472 5 965 4. Hvaross............ )) - - - - - - - 45 253 5. Snadd................ )) - - - 4-85 - - 485 50 791 6. Isbjørn i at............. )) - 7 5 275 3-290 81 269 herav: a. Levende..... )) - - - 43 - - 4-3 13 33 b. Døde......... )) - 7 5 232 3-247 68 236 7. Samet anta av disse dyr )) 100 521 57 607 19 155 2 528 12 518 2 907 195 236 260 157 372 661 8. Spekk......... tonn 716 884 4-05 123 249 S 3 458 5 95"3 8 439 9. Innkareringsverdi.... 000 kr. 3 703 3 347 640 285 426 146 8 547 10 150 27 208

90 Sefangernes håkjerringfiske: Tran............. tonn - - - - - 373 373 205 166 Lever )) 10 - - - - - 116 116 42 17 Innkareringsverdi.... 000 kr - - - - - 837 837 491 442 Håkj erringfartøyenes fangst Anta turer......... - - - - - 35 Tran................... tonn - - - 53-53 11 161 Lever... >> - - - - - - - - 321 Innkareringsverdi... OOOkr - - - 90 - ~ 20 678

V este risen ( an NI ayen-fetet). Ti Vesterisen be det i 1953 foretatt 35 fangstturer, hvorav 18 fra 1\!IØre og 17 fra Nord-Norge. Foregående år be eet innkarert fangst fra 47 turer ti dette fet. De fartøyene som detok i Vesterisen hadde en gjennomsnittsstørrese på 55 nettotonn og en besetning på 16 mann. Foregående år var gjennomsnittsstørresen 48 nettotonn og besetningen 17 mann. Turenes gjennomsnittige varighet var 45 døgi1 og innkareringsverci 96 tusen kroner pr. tur. ' Også i Vesterisen er seen fredet en de av året. Fangsten var i 1953 tiatt fra 23. mars (Kg. resousjon av 20. februar 1953). Om fangstforhod m. v. uttaer Nord-Norges Rece'riforening b. a.: «Ved begynnesen av sesongen var det fordet og gode isforhod. FartØyene kom frem i rett tid. Stormfut vær og dårig sikt i den første tiden vanskeiggjorde fangsten. Det be derfor bare noen få fartøyer som var så hedige å få nevneverdig fangst, for de feste av fartøyene be utbyttet dårig. Som hehet kan året betraktes som under et middes år.» Av stor betydning for fangstfåten var hjepetjenesten på dette fet i 1953. Den nærmeste foranedning til at hjepetjenesten kom i stand var de mange forisene året før. FangstfartØyet <<Norset» be eiet for dette formå. FartØyet reiste fra TromsØ 11. mars og kom tibake 5. mai. Fangsten be 33 346 grønancsse, 24 254 kappmyss og 7 isbjørner. Dessuten be en de av fangsten ti de 4 fartøyene som først fanget i V ester isen og senere gikk ti N ewfouncanc tatt.i v esterisen. Innkareringsvercien av fangstprocuktene var 3,347 mi. kroner mot 4,335 mi. kroner året før. Grønandsstredet. ' Det be foretatt 18 fangstturer ti GrØnancsstredet, herav 2 fra Nord-Norge. Ae de fartøyene som detok hadde tidigere i sesongen fanget på andre fet. Fangsten foregår i juni, jui og august. Som vanig be eet også drevet en de håkjerringfiske. Gjennomsnittig var de fartøyene som detok på 55 nettotonn og med en besetning på 15 mann pr. fartøy. Turenes engde var gjennomsnittig på 81 døgn og den oppgitte innkareringsverdi 55 tusen kroner. Fangsten på dette fetet be 2907 kappmyss og 81 tonn speide Foregående år be det fanget 16 91 O kappmyss. Sefangernes utbytte av håkjerringfisket be 373 tonn håkjerringtran og 116 tonn ever ti en verdi av 837 tusen kroner. Da verdien av sefangsten på dette fet var 20

Tabe 8. Anta fangstt'trer, fartøyenes størrese, fangstturenes varighet og gjennomsnittig fangstverdi fordet på feter. Anta turer 1 at Turenes gjen.sn. varighet Fart~yene~ g]en.sn. størrese Mannskap gj.s. pr. fartøy Gj.s. innkarer.- verdi pr. fangsttur I nnka re rt: Åesund o Tromsø........... 41 43 Dager 64 55 ett o tonn 65 50 18 14 1000 kr. 104 119 Fangstfet: Newfoundand.... Vesterisen o. o. Både V esterisen og Newfoundand... Grønandsstredet o N ordisen Østerisen o o o o. forøvrig o I at 19531 )) 1952 7 35 4 18 12 8 t4 97 89 45 7+ 81 55 37 60 53 163 55 78 55 23 22 61 56 31 16 20 15 9 11 16 17 529 96 160 55 24 11 112 110 146 tusen kroner, be verdien av fangsten i Gry}nandsstrecet i at 983 tusen kroner. Østcriscn og ~Yordiscu. Det be foretatt 20 fangstturer ti disse fet mot 25 fangstturer året før. Også i 1953 var ae fartøyene som detok her fra ord- Iorge. Det be g jort 8 turer ti Østerisen og 12 turer ti Nm cisen, men eet er vanskeig å skie meom disse fetene Det er hest mindre fartøyer som nyttes. FartØyene som detok i Nm disen var gjennomsnittig på 23 nettotonn og de som detok i Østerisen på 22 nettotonn. Besetningen var på 9 og 11 mam1. Fangsten i Nm cisen be 2528 dyr, hvorav 89 kappmyss. 1679 storkobber, 485 snacc og 275 isbjørner. Innkareringsvercien er oppgitt ti 28) tusen kroner. I Østerisen be eet fanget 12 518. dyr. A \ di sse var eet 12 444 grønandsse, 71 storkobher og 3 isbj Ørner. Jnnkareringsyercien Yar -1-26 tusen kroner. I årene etter krigen har ikke de norske fangstfokene hatt 1-cgang ti de sefetene som igger innenfor eet russiske konsesjonsområdet. 21

(60 15 0 14 0 13 0 120 -- deiaking_ ----foris I O )00 go 80 70 ~ () ::5' 'S -s... ts 4-- o... c. r:( 60 50 40 30 20 10 " ' \ --... 1 \,., /' ~-... ---,""--... t' '... ",.~ ' 1924 1930 1935 19 40 o A t-1 -----~~~- 1945 1950 J953 Fig. 2. Anta foris, og anta fa11tøyer som. ha11 detatt i sefangst 1924-53. Foris (tab. 9). Ingen sefangstfartøyer foriste i 1953. Et mindre fartøy «Esa Heene» foriste ved Svabard i juni 1953, men etter eet e1i har fått oppyst var eet utrustet for fangst av kvitfisk Tabe 9 gir en oversikt over totaforisene siden 1926. 22

Tabe 9. Foris siden 1926. Av disse var heimehørende i 1953 1952 1951 1950 1949 1948 1947 1946 1945 3 3 3 3 --- - - -------------------- - ---- I at 1951-53.. - 8 8 - - 4 - - 3 3.6 )) 1945-50. o 6 7 - - 2-4 - 2.3 )) 1936-40 o o 6 21 27-9 - 15 7.9 )) 1931-35 o o 8 16 24 - - 11 i! ; 6.2 )) 1926-30 o o 11 39 50 - - 28 9.1 )) 1926-53 o o 26 90 116 2 41 61 6.4 Prisene. Prisene på sefangstproduktene var svært høye i 1951. I 1952 fat prisene sterkt, men var noe bedre igjen i 1953. For 1953 har en fått oppgitt føgende fy)rstehåncspriser på fangstproduktene : Whitecoat (hårfaste kvitunger...... kr. 28 - pr. stk.» (nesten hårfaste)...... Bueback (bårygg)............ Bågris (hårfaste)................ Voksen grønandsse (gammeise, saders) - ~ 3 8.6 1.3 4.1 4.1 2.9» 27-28»»» 90-95»»» 25-30»» hårfaste..............» 15-22»» Hårfaste kappmyss - ette..............» 80-90»» -»- - tunge...........» 30-35»» Ikke hårfaste saders, buebackgarvere og gråse» O 15 >>» Ikke hårfaste kappmyss..........» 15 20»» Lurv................». 14-16»» Storkobbe......» 3-3,25 pr. kg. Spekk................» 0,90-,00»» 23

HÅKJERRINGFISKE Det be drevet kombinert sefangst og håkjerringfiske i GrØnandsstredet av 15 fartøyer i 1953. Fangstresutatet be 373 tonn håkjerringtran og 116 tonn håkjerring-ever ti en samet innkareringsverdi av 837 tusen kroner. I 1952 brakte 11 kombinerte sefangst- og håkjerringfartøyer heim 205 tonn håkjerringtran og 42 tonn håkjerringev'er ti en verdi av 492 tusen kroner. Håkjerringfiske i fjerne farvann be foruten av sefangerne bare drevet av ett fartøy i 1953. I 1952 be sikt fiske også bare drevet av ett fartøy, i 1951 av 35, i 1950 av 7, i 1949 av 15 og i 1948 av 70 fartøyer. Detåkingen har såedes variert ganske mye fra år ti år. Det samede resutat av håkjerringfisket i fjerne farvann 1 be i 1953 426 tonn tran og 116 tonn ever ti en samet innkareringsverdi på 927 tusen kroner. Det samede fangstresutat for 1952 be 2 16 tonn tran og 42 tonn ever ti en innkareringsverci på 927 tusen kroner. Fangsten fremgår eers av tabe 3 og 7. OVERVINTRING I 1953 be det innkarert fangstprodukter fra 4 overvintringsekspecisjoner, medregnet værvarsingsstasjonene på Hopen og Kap Linne. De to andre innkarerte fra GrØn and. Etter oppgavene ved innkarering be fangstresutatet: 205 rev, ca. 30 se, 39 isbjørnskinn og 3 evende isbjørnunger, 32 moskusskinn og evende moskuskah, ca 2 tonn spekk og ca. 4000 kg aks (røye). SOMMEREKSPEDISJONER Det be ikke innkarert fangst fra sommerekspecisjon 1953. 1 Taene kan avvike noe fra oppgavene i <<Norges Fiskerier» som. også omfatter håkjerringfiske ved norskekysten. 24