63 4.6 Landskapsbilde 4.6.1 Utredningsprogram Programmet krever at: det skal gjøres en analyse av landskapets karakteristiske trekk og estetiske kvaliteter enhetlige områder sårbarhet for veg skal beskrives tiltaket skal visualiseres. 4.6.2 Influensområde Influensområde for landskapsbilde er her definert som det området som visuelt berøres av ett eller flere alternativ(er). 4.6.3 Metode Metodikken bygger på en detaljering av Statens vegvesens Håndbok 140 /I-5/, og Miljøverndepartementets veileder T-1177 /I-3/, og metode for sårbarhet utviklet av FW gjennom prosjekter for Buskerud vegkontor, samt rapporter om landskapsregioner og underregioner fra NIJOS /I-6/. 4.6.4 Dagens situasjon, verdivurdering Områdene på strekningen Roa Jaren tilhører landskapsregion 8, innsjø- og silurbygdene på Østlandet. Regionen kjennetegnes av næringsrikt jordsmonn, høy dyrkingsgrad, kornbygder og store gårder. Spesielt for regionen er kampene, det vil si spesielt markerte åser som er dannet av gamle vulkanrør. Hvalbykampen er en slik fremtredende kamp i området. Landskapets hovedform mellom Roa og Jaren er en nord-sørgående vid u-dal. Sør for Roa er dalen smal og trang for deretter å gradvis bli videre nordover. Daldraget utgjør det overordnede landskapsrommet, mens mindre terrengrygger ved Volla, Helgeland og Hvalskvern deler dalen i mindre rom. Den overordnede dalformen beskriver et storskala landskap, mens mindre terrengformasjoner og kulturlandskapet i bunnen av dalen og i dalsidene beskriver et småskala landskap. Linjene i landskapet følger stort sett dalføret. Inngrep bør i størst mulig grad underordne seg dette. Dalbunnen med elvesletter danner gulvet i landskapsrommet. Åssidene danner de vertikale romavgrensingene. I dalsidene ligger et sammenhengende kulturlandskap med gårdstun, randsoner og dyrket mark. Store velholdte gårdstun ligger på høyder eller flate partier i dalsidene. Mange kan sees fra eksisterende rv 4. Åsene som avgrenser dalen er skogkledde. Vigga med randsoner, Gjøvikbanen og eksisterende rv 4 tegner viktige linjer i landskapet. Dagens rv 4 følger dalbunnen. Gjøvikbanen følger terrenget i lia på vestsiden av dalen. Begge underordner seg landskapet. Tettstedene Roa og Gran ligger i dalbunnen og er viktige knutepunkt i landskapet. Bebyggelsen er konsentrert om tettstedene Roa, Lunner, Gran og Jaren. Det er spredt bebyggelse i dalføret langs eksisterende rv 4 og oppover dalsidene. Verdi Sammenhengende kulturlandskap med stor variasjon har stor verdi. Dette gjelder områdene på strekningen Dynna Hvalskvern og arealene vest for Jarenvatnet (inkludert vatnet). Innenfor det først nevnte arealet følger også deler av Vigga fortsatt sitt opprinnelig løp. Områder med liten variasjon og med uheldige landskapsmessige inngrep har liten verdi. Øvrige arealer har middels verdi. Sårbarhet Dalsidene er godt synlige, og har derfor stor sårbarhet. Uberørte strekninger av Vigga har også stor sårbarhet for inngrep. Utbygde områder med lite struktur i bunnen av dalen, samt skogsområder har liten sårbarhet for inngrep. Øvrige områder har middels sårbarhet.
64 Rv 4 Roa Jaren Grindeker Haug Rommet utgjøres av en dal mellom Sau og Hov med sammenhengende kulturlandskap. Skogen på Skjervumsmoen skiller området fra rv 4. Området har middels verdi. Øvre deler har stor sårbarhet, forøvrig middels sårbarhet. Jarenvatnet og lia vest for vannet Det enhetlige og sammenhengende kulturlandskapet med mangfold og variasjon gir området på vestsiden av vannet stor verdi. Området har stor sårbarhet på grunn av synligheten fra motsatt side av vannet. Jarenvatnet gir en fin kontrast til det bølgende kulturlandskapet. Vøien Gran Fra Vøien til Gran sentrum ligger boliger spredt langs dagens veg. I dalsidene ligger gårdstun som øyer i et åpnere jordbrukslandskap. Gran sentrum ligger nede på elvesletten. Boligområdene ligger i lia på østsiden av dalen. Eksisterende rv 4 ligger som barriere gjennom sentrum på grunn av stor trafikk. Områdene langs vegen gjennom sentrum har liten verdi og liten sårbarhet. Områdene utenfor sentrum har middels verdi og middels sårbarhet. Dynna Hvalskvern Rommet utgjøres av et sammenhengende og variert kulturlandskap med mosaikk av dyrket mark, randsoner, gårdstun og veger. Helhet og variasjon gir området stor verdi. Dalsiden er eksponert og har stor sårbarhet. Dalbunnen har middels sårbarhet for inngrep. Sand Volla Landskapsrommet utgjøres av den flate elvesletten med dalsidene som vegger mot øst og vest. Inngrep på elvesletten har gitt denne liten verdi. Arealene i bunnen av dalen har liten sårbarhet for inngrep. Dalsidene har middels verdi og stor sårbarhet på grunn av synlighet. Roa Området er avgrenset til bebyggelsen ved tettstedet Roa. Sentrumsbebyggelsen ligger i dalbunnen og opp mot jernbanen i vest. Sentrumsområdet har middels verdi, mens områdene langs eksisterende rv 4 har liten verdi. Figur 4-22: Inndeling i enhetlige landskapsrom
65 Figur 4-23: A1 krysser fylkesvegen mellom Volla og Lunner, her sett mot vest Figur 4-24: Samme strekning av A1, men sett østover mot Volla 4.6.5 Konsekvenser Alternativ 0 Alternativ 0 medfører ubetydelig endring i forhold til dagens situasjon for tema landskapsbilde. Alternativ A1 Alternativet går gjennom et område som tidligere ikke er berørt av veganlegg. A1 har lite t omfang ved Sand, og medfører liten konflikt ved passering gjennom skogsområde og tangering av dalsiden i vest fram til Holmen. Ved Holmen medfører veglinjen inngrep i Vigga i et sårbart område med stor verdi. Alternativet har stort t omfang med vesentlige inngrep av skjæring og fylling tvers gjennom landskapsrommet Dynna Hvalskvern. Vegen passerer gården Bjørge i rett linje og bryter med lokal terrengforma- Figur 4-25: A1 over jordet ved Bjørge
66 sjon. Stor skjæring ved passering vest for Hvalskvern utgjør et markert sår i terrenget, men dempes av lokal terrengform. Veglinjen underordner seg likevel på en god måte hovedlinjene i det overordnede landskapsrommet, men alternativet har en noe stiv linjeføring gjennom landskapsrommet Dynna Hvalskvern. middels til stort t Konsekvens: middels til stor Alternativ A2 Alternativet får lite t omfang ved Sand, og medfører små nye inngrep i landskapet før Volla. Vegen vil ha noe lokal visuell barriereeffekt for bebyggelse ved Sand og Volla. Parallelle veger fram til Volla tegner en sterk linje i landskapet. Ny veg samler og omkranser eksisterende bebyggelse på østsiden av vegen ved passering av Volla, og medfører at bebyggelsen her i større grad oppfattes som en enhet. Fra kryssing av fv 17 er alternativet identisk med A1. middels t Konsekvens: middels Alternativ A3 Alternativet har for det meste samme omfang som A1, men er bedre tilpasset landskapets form ved passering av gården Bjørge. Denne veglinjen medfører imidlertid skjæring med større t omfang ved passering av Hvalskvern. Alternativ A3 har likevel en linjeføring som i større grad følger den buktende bevegelsen i terrenget gjennom landskapsrommet Dynna Hvalskvern. Fjernvirkningen av veglinjen i alternativ A3 er derfor mindre uheldig. middels t Konsekvens: middels Rv 4 Roa Jaren Alternativ A4 Fram til Volla har alternativet få e er for landskapsbildet. A4 vil medføre godt synlige inngrep i terrenget ved passering av Solum/Holmen. Skjæring i randen av silhuettlinjen åpner landskapsrommet og endrer siktforhold. Alternativet har en bedre føring forbi Holmen mellom landskapsrommene Sand Volla og Dynna Hvalskvern enn A1 A3. Fyllingen blir mindre og inngrepet mer perifert i forhold til de sentrale deler av landskapsrommet og Vigga. Planfri kryssing av eksisterende riksveg og atkomstveg til Dynnagårdene medfører store inngrep i det åpne landskapsrommet mellom Dynna og Hvalskvern. Det e omfanget av inngrepene begrenses imidlertid av tilpasning av veglinjen, terrengform og vegetasjon og bebyggelse. Alternativet medfører som A3 stor skjæring forbi Hvalskvern. Veglinjen består av forholdsvis rette vegstrekk som følger hovedlinjen i landskapsrommene, men som i mindre grad tar hensyn til lokale endringer i terrenget. middels t Konsekvens: middels Alternativ A5 Omfattende inngrep i landskapet ved Sand har stort t omfang og vil særlig være synlig fra bebyggelse i lia sørvest for Roa sentrum. Tunnelføring gjør at konflikt ved passering av Volla unngås. Vegen følger en linje som medfører inngrep av stort t og middels t omfang på flere steder. middels til stort t Konsekvens: middels til stor Alternativ A6 Vegalternativet har lite t omfang ved Sand og fram til tunnelpåhugg. Videre som A5. middels t Konsekvens: middels Alternativ A7 Område for omfattende inngrep ved Sand utvides med stor skjæring før Volla. Vegen krysser diagonalt over dalbunnen og bryter i noen grad med eksisterende linjer i landskapet. Videre som alternativ A2. middels til stort t Konsekvens: middels til stor Alternativ A8 Alternativet er en kombinasjon av alternativene A5 og A1. Bru for kryssing med eksisterende riksveg 4 blir merkbart inngrep ved overgangen mellom landskapsrommene Sand Volla og Dynna Hvalskvern. stort t Konsekvens: middels til stor
Alternativ B1 Stiv linjeføring fram mot Gran sentrum tegner en uheldig og markert rett linje i landskapsrommet. Kryss i plan medfører lite terrenginngrep, men tar mye areal til vegformål ved inngangen til Gran sentrum. Inngrepet kan benyttes til positiv gevinst ved strukturering av veg og bebyggelse inn mot sentrum. Føring av trafikken gjennom tunnel er positivt for tettstedet, men medfører stort inngrep med tunnelmunning som sterk fokuspunkt i sentrum. Skjæringer og fyllinger langs Jarenvatnet utgjør lokalt et betydelig terrenginngrep. Inngrepet vil likevel ha liten fjernvirkning og vil i liten grad prege landskapsrommet som er definert omkring vannet. middels t Konsekvens: liten til middels Alternativ B2 Alternativet har ikke visuell barrierevirkning av veg over dalbunnen før Gran. Kryssing av eksisterende rv 4 medfører oppbygging av bru på den flate dalbunnen og inngrep som 67 tangerer silhuettlinjen. Alternativet medfører spredning av kryssområder i forhold til B1. Videre som for B1. middels t Konsekvens: liten til middels Alternativ B3 Planskilt kryss ved Vøien innebærer et tydelig inngrep. Veg på terreng gir lite barrierevirkning i dalbunnen. Dype skjæringer nord for tunnel blir lite synlige på grunn av landskapsformen (terrenget former en dal) og har derfor lite visuell betydning i landskapsrommet. På tross av til dels store skjæringer nord for tunnelmunningen, vurderes inngrepet å ha lite til middels t omfang. litt til middels t Konsekvens: liten Alternativ B4 Inngrepet vil ha stor lokal visuell barriereeffekt og vil være et anlegg med svært dominerende skala gjennom tettstedet. Skjæringsutslag langs vegen videre fram til Skjervumsmoen blir mindre i tilfellet uten Figur 4-26: Planskilt kryss på Vøien (B3-B7, her vist for B5) sett fra Grini mot nordøst
68 tunnel. Dette skyldes at vegen ligger høyere i terrenget. stort t Konsekvens: stor Alternativ B5 Dyp skjæring på skrå gjennom terrenget sør for ungdomsskolen har stort t omfang i miljøet her. Vegens linjeføring bryter med gitte retninger og linjer forbi og gjennom Gran sentrum. Landskapsformen skjuler inngrep videre nord for tunnel. Videre som B3. middels til stort t Konsekvens: middels til stor Alternativ B6 Store konflikter ved passering av Gran unngås med lang tunnel. Omfanget av inngrepet før og etter tunnel vurderes å være lite til middels t. litt til middels t Konsekvens: liten Alternativ B7 Lang tunnel forbi Gran sentrum medfører minimalt omfang av inngrep her. Rundt tunnelmunning nord for sentrum blir det store inngrep i et lite og sårbart område. middels t Konsekvens: liten til middels 4.6.6 Avbøtende tiltak Dersom det velges kryssløsning på Roa med ruterkryss i lia øst for Sand, vil det e omfanget av kryssområdet begrenses. Kryssområdet vil framstå som et mer kompakt og samlet inngrep i landskapet, og det medfører totalt sett mindre inngrep. Et ruterkryss samler inngrepet i terrenget, men etablerer stivere markerte linjer i landskapet enn alternativ A5. Linjeføringen i et ruterkryss harmonerer i mindre grad med de naturlige linjene i terrenget. Det er kanskje de sekundære følgene av et nytt kryss øst for Sand, i form av en mulig mer utflytende arealbruk, som betyr mest. Lokal visuell barriereeffekt kan minkes ved å senke vegen noe der den ligger på lav fylling Rv 4 Roa Jaren over lengre strekninger, hvis dette er mulig med hensyn til flomvannsstand i Vigga. Forbi Holmen bør området omkring elva bevares mest mulig intakt. Det bør gis rom for reetablering av vegetasjon langs elva. Justering av traseen kan minke området for inngrep i elva. Ved å legge vegen i en svak kurve forbi Bjørge, vil inngrepet mykes noe opp selv om høyden på fyllinger og skjæringer ikke endres. For A3 A6 vil en senking av vegen og samtidig kort tunnelføring (kulvert) ved passering av Hvalskvern reduserer inngrepet. Den høye fyllingen før Hvalskvern bør samtidig gis sammenheng med eksisterende terrengformasjoner (kolle) ved hjelp av terrengforming og vegetasjon. For alternativene som er lagt forbi Dynna (A4 A6) kan skjæring ved randen av silhuetten begrenses med bruk av mur/støttemur for å begrense omfanget av inngrepet (skjæringsutslag). Åpning langs randen av silhuetten kan dempes ved bruk av vegetasjon. For A6 vil man kunne unngå bru over ny veg ved å legge om dagens riksveg parallelt med og vest for ny veg det første stykket fra rundkjøringen ved Sand (kopling til rv 35). For alt. B1 bør vegen senkes mest mulig og legges på terrenget. Lokk over skjæring (miljøtunnel) på strekningen fra Gran u-skole til og med Hov vil dempe barriereeffekten av vegen gjennom Gran sentrum for B4. En terrengforming med tilpasning av inngrepet til naturlig terreng, kan begrense t omfang av skjæringer i lia sør for Hov for B5 4.6.7 Oppfølgende undersøkelser Det foreslås ingen oppfølgende undersøkelser innen tema landskapsbilde for å oppfylle utredningsplikten. Normal prosess og faglig behandling anses tilstrekkelig.
69 Figur 4-27: Verdi og konfliktkart for landskapsbilde
70 Rv 4 Roa Jaren Tabell 4-9: Oppsummering av er for landskapsbilde, strekning A KONSEKVENSGRUPPE: Oppsummering av vurdering for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper MILJØ Landskapsbilde Viggadalen danner en vid u-dal mellom Roa og Jaren. Dalen er smalest sør for Roa og utvider seg mot nord. Hovedformen er en bred dalform med bølgende landskap. Området preges av et rikt, variert og sammenhengende kulturlandskap. Hvalbykampen er en markert silhuett i nordøst. Viktige landskapselementer er tettstedet Roa, Vigga med randsoner, Gjøvikbanen, dagens rv 4 og kulturlandskapet. Tettstedene Roa og Gran er knutepunkter i området. Det mangfoldige kulturlandskapet med velholdte gårdstun er det karakteristiske ved området. Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av er (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) 0-alternativet: Dagens veg. Strekning A Alternativ A1: Veg vest for Vigga. Alternativ A2: Veg parallelt med eksisterende fram til Volla. Skrår over mot vest. Som A1 fra Volla. Alternativ A3: Som A1, men følger Viggas form ved passering av Bjørge. Alternativ A4: Som A1 fram til Volla. Øst for Vigga mellom Holmen og Bjørge. Videre som A3. Alternativ A5: Ny veg øst for Sand. Tunnel forbi Volla. Som A4 fra Holmen. Alternativ A6: Start som A1 med kobling mot A5. Alternativ A7: Start som A5 med kobling over dalen mot A1 ved Volla. Alternativ A8: Som A5 fram til kommunegrensen. Herfra krysser A8 over dalbunnen og er identisk med A1 videre. Utelatte er 0-alternativet opprettholder dagens situasjon med veg langs Vigga og gjennomkjøring av Gran sentrum. Roa Vøien Vegen beveger seg gjennom område som ikke tidligere er berørt av veganlegg. Alternativet medfører flytting av Vigga i område med stor verdi og stor sårbarhet ved Holmen. Stort t omfang og vesentlige inngrep gjennom småkupert landskap mellom Dynna Hvalskvern. Vegen passerer like under gården Bjørge i rett linje som bryter med lokal terrengformasjon. Stor skjæring ved passering av Hvalskvern. Veg parallelt med eksisterende veg tegner markert rett linje over dalbunnen. Linjeføringen gjør at bebyggelsen ved Volla i større grad oppfattes som en enhet. Som A1 videre. Som A1 fram til Bjørge. Vegen følger Vigga forbi Bjørge og unngår å skape konflikt i forhold til gårdstunet. Alternativet medfører store fyllinger og skjæring ved passering av Hvalskvern. Som A1 fram til Volla. Krysser dalen nord for Volla. Skjæring langs foten av dalsiden i øst forbi Holmen. Skjæring/åpning i randen av silhuettlinje. Kryssing av eksisterende rv medfører planfri kryssing under Dynnagårdene. Vegen følger Vigga forbi Bjørge og unngår å skape konflikt i forhold til gårdstunet. Alternativet medfører store fyllinger og skjæring ved passering av Hvalskvern. Ny veg og kryssområde øst for Sand medfører omfattende inngrep i terrenget med skjæringer og bruer. Som A4 nord for tunnel. Lite konflikt fra Sand. Kobler seg så mot A5 videre, se denne. Ny veg og kryssområde øst for Sand medfører omfattende inngrep i terrenget med skjæringer og bruer. Eksisterende rv 4 krysser over ny veg på bru der den nye vegen ligger på liten fylling. Vegen bryter i noen grad med eksisterende linjer i landskapet idet den krysser på tvers av dalbunnen. Som A1 nordover fra Volla. Ny veg og kryssområde øst for Sand medfører omfattende inngrep i terrenget med skjæringer og bruer. Ensidig skjæring ved utgang av tunnel. Skjæring langs foten av dalsiden i øst forbi Holmen. Skjæring/åpning i randen av silhuettlinje. Eksisterende veg føres i bru over ny veg og framhever inngrepet. Alternativet medfører mindre fylling ved terrengspranget ved kommunegrensen enn A1. Som A1 videre. Ingen Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte Pr. def. ingen er b) Middels - - b) Middels - - b) Middels - - b) Middels - -
71 Tabell 4-10: Oppsummering av er for landskapsbilde, strekning B KONSEKVENSGRUPPE: Oppsummering av vurdering for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper MILJØ Landskapsbilde Viggadalen danner en vid u-dal mellom Roa og Jaren. Dalen er smalest sør for Roa og utvider seg mot nord. Hovedformen er en bred dalform med bølgende landskap. Området preges av et rikt, variert og sammenhengende kulturlandskap. Hvalbykampen er en markert silhuett i nordøst. Viktige landskapselementer er tettstedet Gran, Vigga med randsoner, Gjøvikbanen, dagens rv 4, kulturlandskapet og Jarenvatnet. Tettstedene Roa og Gran er knutepunkter i området. Det mangfoldige kulturlandskapet med velholdte gårdstun er det karakteristiske ved området. Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av er (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) 0-alternativet: Dagens veg. Strekning B Alternativ B1: Langs Vigga mellom Vøien og Gran. Rundkjøring sør for Gran. Tunnel under sentrum. Vest for eller i dagens veg videre. Alternativ B2: Vegen skrår mot øst og kommer inn mot Gran sentrum øst for dagens rv 4. Videre som B1. Alternativ B3: Planskilt kryss ved Vøien. Veg i kort tunnel øst for Gran sentrum. Alternativ B4: Som alternativ B3, men med veg i skjæring i stedet for tunnel. Alternativ B5: Kryss ved Vøien som B3. Videre i dyp skjæring og til kort tunnel under Ål kapell. Over Skjervumsmoen som alternativ B3. Alternativ B6: Kryss ved Vøien som B3. Vegen krysser over til dalsiden i øst og går inn i lang tunnel. Fra tunnelmunning mot nord som B5. Alternativ B7: Kryss ved Vøien som B3. Vegen krysser over dalen og går i lang tunnel til Vassenden. Fra tunnelmunning som B1. Utelatte er 0-alternativet opprettholder dagens situasjon med veg langs Vigga og gjennomkjøring av Gran sentrum. Vøien Haug Vegen medfører fylling over dalbunnen med noe lokal visuell barriereeffekt fram mot Gran. Rett linjeføring fram mot Gran blir en framtredende linje i bunnen av dalen. Kryss i plan før Gran sentrum medfører lite terrenginngrep, men er arealkrevende og er et t visuelt element ved innkjøring til Gran sentrum. Tunnelpåhugg blir sterkt fokuspunkt ved innkjøring til Gran sentrum. Alternativet medfører stor konflikt med framføring av veg langs Jarenvatnet. Parallellføring av ny riksveg og dagens veg i ulike høyder medfører inngrep sør for kryssområdet ved Haug. Kryssing av eksisterende riksveg medfører løsning med bru over ny veg og blir t element i området. Vegen ligger på mindre fylling enn alternativ B1. Felles med B1 fra og med rundkjøring sør for Gran. Planskilt kryss ved Vøien er et omfattende inngrep. Inngrepet kan likevel tilpasses naturlig terreng på en god måte. Etter utgang fra tunnel, ligger vegen i dyp og forholdsvis jevn skjæring, men vil være lite synlig i landskapet. Parallellføring av ny riksveg og dagens veg i ulike høyder medfører inngrep sør for kryssområdet ved Haug. Som B3 fram til ungdomsskolen. Vegen skjærer dypt i terrenget og deler bebyggelsen ved Gran. Inngrep med stor konflikt og stor visuell barrierevirkning. Skjæring nord for bebyggelsen blir lite synlig i landskapet. Videre som B3. Planskilt kryss ved Vøien blir et omfattende inngrep. Inngrepet kan likevel tilpasses naturlig terreng på en god måte. Vegen går inn i dyp og omfattende skjæring, med linjeføring som bryter med eksisterende linjer i terreng og bebyggelse. Fra dalsiden i vest blir tunnelpåhugg synlig rett under Ål kapell. Nord for tunnelen går vegen i dyp skjæring, men blir likevel lite synlig i landskapet. Videre som B3 Planskilt kryss ved Vøien blir et omfattende inngrep. Inngrepet kan likevel tilpasses naturlig terreng på en god måte. Alternativet medfører minimalt med inngrep og konflikt forbi Gran og Hov. Nord for tunnel går vegen i dyp skjæring, men blir likevel lite synlig i landskapet. Videre som B3. Planskilt kryss ved Vøien blir et omfattende inngrep. Inngrepet kan likevel tilpasses naturlig terreng på en god måte. Alternativet medfører minimalt med inngrep og konflikt forbi Gran og Hov. Alternativet medfører stor konflikt med framføring av veg langs Jarenvatnet. Videre som B1. Ingen Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte Pr. def. ingen er b) Liten til middels - (-) b) Liten til middels - (-) b) Liten - b) Stor - - - b) Liten - b) Liten til middels - (-)