Årsrapport 2017 Enhet for bedriftshelsetjeneste - UiO

Årsrapport 2017 Enhet for bedriftshelsetjeneste - UiO

Innhold Innledning... 3 Bistand bedriftshelsetjenester... 4 Yrkeshygiene... 4 Ergonomi, belysning, utforming av arbeidsplasser... 5 Undervisning... 5 Møtedeltakelse AMU/LAMU... 5 Trening i arbeidstiden... 6 Målrettede helseundersøkelser... 6 Sykefravær... 6 Psykososialt og organisatorisk... 8 Rådgivning ledelse... 8 Stipendiaters arbeidsmiljø BHTs erfaringer... 9 Individuelle henvendelse fra arbeidstakere... 11 Individuell ergonomi-bistand... 11 Grønn resept... 12 Rådgivning ledelse... 12 Arbeidsmedisin... 12 AKAN... 12 Vedlegg... 14 Timeforbruk fordelt på fakulteter og enheter... 14 2

Innledning Enhet for BHT er bemannet med 5,7 årsverk. Dette er: Leder: 50 % stilling Bedriftslege: 60 % stilling Psykologspesialist: 60 % stilling Bedriftsfysioterapeut: 100 % stilling Bedriftssykepleier: 100 % stilling Seniorrådgiver psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø: 100 % stilling Yrkeshygieniker: 100 % stilling Etterspørselen etter tjenester innen yrkeshygiene og ergonomi fortsetter å øke. Enkeltoppdrag innenfor disse feltene er derfor blitt satt ut til ekstern BHT leverandør, Synergi Helse, som UiO har rammeavtale med. Vi erfarer imidlertid at Synergi Helse også kan ha kapasitetsutfordringer særlig for oppdrag innen yrkeshygiene. Disse oppdragene er ofte kompliserte og tidkrevende og det kan ta lenger tid enn ønskelig å få ferdigstilt rapportene. For å imøtekomme bestillingen av yrkeshygieniske oppdrag og øke effektiviteten, vil bemanningen fra 2018 øke med ett årsverk, i første omgang som en prøveordning. Et team med to yrkeshygienikere, antas å være tilstrekkelig for å dekke dettet feltet ved UiO. Arbeidsmiljøloven gjelder for studenter ved utplassering i virksomheter og når de utfører arbeid som ledd i en praktisk opplæring. Dette innebærer at studenter er å betrakte som arbeidstakere når de utfører praktisk arbeid. BHT erfarte også i 2017 en økt pågang av studenter som tar del i faglig og forskningsmessig arbeid i løpet av studiene. Disse studentene har med utgangspunkt i ovennevnte, krav på BHT-tjenester på linje med ansatte i tilsvarende faglig arbeid. Som mange helsetjenester ser også vi at enkelte som har fått time til vaksinering, helseundersøkelser mv., ikke møter til avtalt tid. I mange tilfeller vil manglende oppmøte måtte føre til at ansatte og studenter ikke får den undersøkelse, oppfølging og evt. behandling som vedkommende har krav på. Problemstillingen vil bli tatt opp i de årlige bestillingsmøtene med enhetene og med ansvarlige arbeidsledere/arbeidsgivere. Denne årsrapporten følger tidligere års disposisjon. Sakstyper, eller typer henvendelser, slik dette kommer frem i tabell 1 (se nedenfor), er kommentert for de viktigste punktene. I tillegg er det et eget tematisk punkt om Stipendiaters arbeidsmiljø. Dette baserer seg på de erfaringer vi har gjort etter å ha utviklet eget kurs for denne gruppen, samt gjennomført en spørreundersøkelse om hvordan denne gruppen ansatte opplever eget arbeidsmiljø. Undersøkelsen er gjennomført etter oppdrag fra ett av instituttene. 3

Bistand bedriftshelsetjenester 2017 2016 Yrkeshygiene Kurs og undervisning Års- og tertialrapportering Ergonomi Psykososialt- og organisatorisk Målrettet helseundersøkelse Sykefraværsoppfølging Møtedeltakelse Risikovurdering Rådgivning ledelse Henvendelse arbeidstaker Rådgivning 20 129 190 214 169 206 186 139 89 136 122 111 323 292 261 258 435 419 451 487 619 640 683 Psykolog AMU/LAMU Saksbehandling Arbeidsmedisinsk utredning Rådgivning arbeidsmiljø Byggesak Direkte henvendelse verneombud 3 4 37 30 24 22 43 109 103 74 97 76 86 181 Figur 1. Enhet for BHTs timebruk fordelt på type arbeidsmiljøoppdrag og individuelle henvendelser for 2017 versus 2016. Se kapitlene under for nærmere redegjørelser og detaljer. Yrkeshygiene Yrkeshygieniske oppdrag gikk i 2017 noe ned sammenlignet med 2016. Nedgangen skyldes primært at yrkeshygieniker gikk inn som medlem i prosjektet «Risikostyring» ved Enhet for HMSB (prosjektet videreføres i 2018). Prosjektet har fokus på fysiske-, kjemiske- og biologiske risikofaktorer ved UiO. Yrkeshygieniker bidro ut ifra tidligere erfaringer med arbeidsmiljøkartlegging, yrkeshygieniske målinger og risikovurderinger ved UiO, samt erfaringer fra bruken av stoffkartoteket EcoOnline. Yrkeshygieniker har også stått for kontakt opp mot Helse Sør- Øst som UiO er underlagt i EcoOnline. Det ble avsatt 20 % av arbeidstiden til dette prosjektarbeidet med fast prosjektmøtedag én dag i uken. Imidlertid medførte dette at sakstypen "Risikovurdering" økte betydelig i 2017 sammenlignet med 2016. Yrkeshygieniker bidro også faglig inn i Statens arbeidsmiljøinstitutts (STAMI) arbeid i forbindelse med internasjonal publisering av forskningsartikkel om dyreallergener ("Predictors for increased and reduced rat and mouse allergen exposure in laboratory animal facilities" - Anne Straumfors, Wijnand Eduard, Ann Kristin Sjaastad, Knut Andresen). Dette med bakgrunn i det store antall eksponeringsmålinger fra forsøksdyrestallene ved Institutt for medisinske basalfag (IMB). Det tas sikte på publisering av artikkelen i 2018. 4

Når det gjelder yrkeshygieniske oppdrag som er basert på risikovurderinger og som inngår i målrettede helseundersøkelser, nevnes eksponeringsmålinger av formaldehyd for medisinstudenter og lærere på disseksjonssalene ved IMB. I tillegg eksponeringsmålinger av bly for de arbeidstakere som benytter blyloddetinn ved Institutt for informatikk (IFI). Rapportene fra eksponeringsmålingene sluttføres i 2018 sammen med tilbakemeldinger til arbeidsgiver om resultatene av de målrettede helseundersøkelsene. Ergonomi, belysning, utforming av arbeidsplasser Bedriftsfysioterapeuten bistår enheter med ergonomisk kartlegging, risikovurdering og opplæring i ergonomi. En kartlegging kan omfatte observasjon og vurdering av arbeidsstillinger, bevegelser, variasjon og tempo og utforming av arbeidsplassen (herunder regulering, tilpasning, universell utforming, brukervennlighet), synsrelaterte forhold og belysning, behov for tilrettelegging samt forekomst av muskel-skjelettplager. I 2017 er kompetansen på å utføre ergonomisk risikovurdering styrket og det vil fremover være mulig å gjennomføre dette med kvalitetssikrede metoder for ulike typer arbeidsbelastninger. Ergonomiopplæring er avholdt for Avdeling for komparativ medisin (dyrestallen). Det er gjennomført en innledende ergonomisk kartlegging av UiOs barnehage samt lab-arbeid på en avdeling på Fysisk institutt. I kontorergonomi er det avholdt 15 gruppeveiledninger. BHT har deltatt som rådgiver i noen brukergruppemøter for nytt juridisk bygg på Tullinløkka. Det er også gitt råd i forbindelse med anskaffelse av nye møbler, utstyr og belysning til ulike enheter på UiO. Bedriftsfysioterapeuten og yrkeshygieniker har gjennomført omfattende belysningskartlegginger i både 3. og 4.etasje på Sogn Arena (Medisinsk fakultet og LOS/Avdeling for administrativ støtte). Kartleggingen tar for seg de faktorer som innvirker på ansattes synshelse ved arbeid foran dataskjerm, f.eks. plassering av belysningen, måling av belysningsstyrke, blending og reflekser samt luminans. Undervisning Det er generelt sett stor etterspørsel etter kurs. Antall timer brukt på dette har økt i 2017 sammenlignet med 2016. 2016 representerte en økning fra 2015. Trenden holder seg. BHT holder kurs i stress, ubehagelige situasjoner, trusler og vold, smittevern, sykefravær, konflikter, samtaleteknikk, gruppeveiledninger i ergonomi, førstehjelp ved småskader (for teknisk personell og parkansatte). Det er også bidrag til workshops i regi av HMSB og moduler innen HMS-grunnkurs: inneklima, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, AKAN/rusforebyggende arbeid, samt bidrag inn i PLIVO-kurs. Møtedeltakelse AMU/LAMU Personalet ved BHT deltar i mange møter angående utvikling av nye områder og i samarbeid med særlig 5

enheter i Ledelse og støtteenheter (LOS). BHT-personell deltar på møter i LAMU og AMU som observatør. Generelt deltar en på to av fire LAMU-møter i året, og også på samling med alle LAMU-ene. I AMU sitter leder av BHT, mens i LAMU-ene sitter den som er kontaktperson for fakultetet/museet. BHT-personell deltar både med innlegg og informasjon i forhold til de sakene LAMU-ene behandler. Trening i arbeidstiden Enhet for BHT har i flere år hatt ansvar for koordinering av ordningen Trening i arbeidstiden, som gir ansatte mulighet til å bruke 1,5 time av arbeidstiden ukentlig til fysisk aktivitet. BHT samarbeider med SiO Athletica og Bedriftsidrettslaget om å tilby aktiviteter for ansatte. På slutten av året ble BHT kontaktet for å bistå i en gruppe som skal promotere deltakelse i Holmenkollstafetten for UiO-ansatte. Målrettede helseundersøkelser Det var i 2017, 68 personer inne til målrettet helsekontroll når det gjaldt eksponering for bly, muggsopp (i Fytotronen) og dyreallergen. Det har vært en økning i tidsbruk primært på bakgrunn av at det har vært flere masterstudenter inne til helsekontroller. De som arbeider med bly og blyprodukter har pålegg om jevnlig helsekontroll. En del av de øvrige som er inne til målrettet helsekontroll henvises til videre utredning primært for utredning av mulig yrkesrelatert allergi, hud- og luftveisplager. Når det gjelder yrkesvaksinering har BHT i 2017 bistått Odontologisk fakultet i forhold til vaksinering av tannlegestudenter. Dette er studenter som av praktiske årsaker har falt ut av det ordinære vaksineprogrammet for hepatitt B. Sykefravær Bedriftshelsetjenesten bistod i 2017 med sykefraværsoppfølging i flere saker enn i 2016. Sykefraværsbistand består både av enkeltsamtaler med sykmeldte og ledere, samt deltakelse i fellesmøter. Det er også en del administrativ kontakt mot NAV og bistandsapparatet, samt annen helsetjeneste. Det var i 2017 ca. 50 personer som var til samtale hos BHT i forhold til sykefraværsproblematikk. I tillegg kom det henvendelser fra ledere og personalrådgivere. Kort oppsummert kan man si at ønske om rådgivning gjelder: - hvilke rutiner som bør følges ved sykefraværsoppfølging - spørsmål om aktuelle tiltak - behov for råd og veiledning i forbindelse med den praktiske oppfølgingen av den sykmeldte Ønske om bistand kan omfatte: at BHT er med i møter med partene som ekstern tredjepart. Det oppfattes som nyttig at saken ses utenfra, at en tredje part kan stille spørsmål til begge sider slik at saken blir godt belyst. Kunnskap om sykefravær og kjennskap til UiO gir BHT mulighet for å komme med relevante faglige råd for både 6

I samtale med sykmeldt arbeidstaker er hovedfokus ansatt og arbeidsgiver. Begge parter har på eget initiativ benyttet seg av muligheten til å ta med BHT i disse møtene. ønske fra leder om å diskutere saken med ekstern tredjepart, enten for å få bekreftet det man tenker er riktig å gjøre, eller få råd om hvordan man bør gå frem ønske om samtale med ansatte kartlegging av arbeidstakers arbeidsevne og ergonomiske arbeidssituasjon i vid forstand, med veiledning og utarbeidelse av forslag til tilretteleggingstiltak å lytte til den sykmeldtes historie å få avklart de faktiske forhold for å gi riktig bistand samt forslag til tilrettelegging avklare den ansattes forventninger og motivasjon for tilbakekomst informere om arbeidstaker og arbeidsgivers tilretteleggingsplikt BHT har også oversikt over relevante tiltak man kan benytte seg av via henvisning fra fastlege til noen av NAVs «raskere tilbake»-tiltak og/eller støttesamtaler hos BHT. BHT har både psykologspesialist og ansatte med coaching- og veiledningskompetanse. Sistnevnte kompetanse er i 2017 styrket ytterligere ved at seniorrådgiver for feltet, gjennomførte egen videreutdanning i coaching. Vi erfarer at der man primært lykkes i sykefraværsoppfølgingen er i de tilfeller hvor man: tidlig har dialog (arbeidsgiver og arbeidstaker) om hva som skal til for å få den ansatte tilbake i jobb er løsningsfokusert har lav terskel for å gi mulighet for tilrettelegging som for eksempel endrede arbeidsoppgaver for en periode (også i andre enheter ved samme institutt), dette gjelder også for vitenskapelig ansatte hvor spesielt forhold rundt undervisning er essensielle (bla at man ikke får minus i individuelle regnskap for undervisningstimer) tenker forebygging være føre var når noen har hyppig korttidsfravær og eller oppgir å være slitne det bør ikke alltid ligge en sykmelding til grunn for å tenke tilrettelegging ikke har for mange ansatte med tilretteleggingsbehov samtidig, og man i hovedsak har tidsstyrte arbeidsoppgaver med frister ikke tenker for isolert om økonomiske konsekvenser av å ha sykmeldt arbeidstaker f. eks setter inn vikar tidlig nok, og lenge nok for å avlaste Vi har erfart at måten arbeidsgiver følger opp en sykmeldt arbeidstaker på, har stor betydning for tilbakekomst til arbeid. Manglende oppfølging kan føre til konflikter og med påfølgende tilleggsplager, og dermed lengre tids sykemelding. Sykmeldinger som har årsak i plager/lidelser utløst av stress og konflikter er de vanskeligste sakene. 7

Psykososialt og organisatorisk Det er økning i timer brukt på psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Hoveddelene av disse brukes på workshops og arbeidsmiljøutvikling på enhetene. Noe er også konflikthåndtering og trakasseringsproblematikk. Rådgivning ledelse Det har vært en markant økning i antall timer brukt for rådgivning av ledere, fra 89 timer i 2016 til 139 timer siste år. I tillegg kommer tid brukt på rådgivning av ledere under blant annet «Psykolog» og «Rådgivning arbeidsmiljø». Disse tallene er ikke med her. En del timer brukt under «sykefravær» dreier seg også om lederstøtte. Økningen i antall timer på «Rådgivning Ledelse» skyldes både et større antall henvendelser og flere timer anvendt på hver sak. Dette siste gjenspeiler at det har vært flere saker med et komplekst innhold. Saksforholdene varierer. Det kan dreie seg om sykmeldinger, medarbeidere eller ledere som sliter, ustabilitet/merkelig oppførsel, ledere i konflikt med enten medarbeider eller annen leder, rus, mm. Det var også flere henvendelser vedrørende ansatte som hadde opplevd til dels dramatiske situasjoner på utenlandsoppdrag, med påfølgende skader/sykmeldinger. BHT ønsker i den forbindelse å minne om arbeidsgivers plikt til å registrere yrkesskader uavhengig av hva som har funnet sted. BHT ser også at det i 2017 var en økning i antall henvendelser vedrørende råd til konflikthåndtering og kommunikasjon innad i en enhet (gruppe/seksjon/avdeling). 8

Stipendiaters arbeidsmiljø BHTs erfaringer BHT har i stigende grad arbeidet med stipendiaters arbeidsmiljø også i 2017. Det gjelder kurs, bistand innen sykefraværsoppfølging og individuell bistand. Det ble også på høsten gjennomført en kvalitativ kartlegging av arbeidsmiljøet for stipendiater ved et institutt. Det er bestilt liknende kartlegginger ved to andre institutt for 2018. Det er rundt 2700 stipendiater ved UiO, BHT hadde i fjor ca. 130 på stresskurset som er laget direkte for denne gruppen. Det ble avholdt fem kurs på norsk og to på engelsk. Kurset holdes av bedriftsfysioterapeut og seniorrådgiver innen psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, og har en tverrfaglig innretting på stressproblematikk. Kurset går både på hva stress er i en arbeidssammenheng, stressrelaterte plager, organisatoriske og psykososiale løsninger og individuelle mestringsstrategier. Kursene ble omtalt i forskerforum.no i mai og presentert på OsloMet storbyuniversitetet, for interesserte der. Det er flere momenter ved stipendiatenes arbeidssituasjon som er framtredende enten det framkommer i dialogen på kursene, ved kartlegging, i samtaler, ved arbeidsplassvurderinger eller sykefraværsbistand: Det som oppleves problematisk er: Veilederrelasjonen hva en kan forvente, hva den egentlig innebærer, problemer i relasjonen At det er et ensomt arbeid Lange arbeidsdager Manglende sosial støtte i arbeidsmiljøet Strukturere avhandlingen jobbe med stort skriftlig materiale Presentere på seminarer og lignende Undervise både i temaer de ikke kan så godt, selve pedagogikken, og omfanget på undervisningen kan føre til for liten tid til egen forskning Gir uttrykk for at kravene er for store til å få til i en tilnærmet normal arbeidsdag Utfordringer i forhold til kreditering/publisering Levere i tide! Det mest sentrale de ønsker seg mer av er: Mer informasjon om det å være ansatt ved UiO Oppstartsamtaler om stress og det emosjonelle ved å være stipendiat Medarbeidersamtaler Emosjonell støtte fokus på andre sider ved stipendiattilværelse enn den faglige Støtte til presentasjoner og skrivehjelp Gode arenaer for å treffe andre stipendiater Sosial støtte er en svært viktig faktor i forbindelse med å hindre utvikling av stressrelaterte plager. Den viktigste sosiale støtten for stipendiatene er andre stipendiater. Veilederrelasjonene 9

kommer på «andre plass», og også det å inngå i et arbeidsmiljø generelt er en viktig faktor. Stipendiatene som tar kontakt for samtale med personell i BHT, har hatt stressrelaterte plager ganske lenge før de tar kontakt. Selv om det selvfølgelig er individuelle forskjeller, er det noen momenter som går igjen i denne gruppen: De savner noen å snakke med om de emosjonelle sidene av stipendiattiden Mange har svært lav selvtillit Opplevelse av skam er vanlig fordi de er vant til mestre situasjoner og ikke gjør det nå Mange har tegn på lettere depresjon og angst Søvnproblemer Fysiske plager som muskel- og skjelettsmerter Når det gjelder sykefraværsoppfølging for stipendiater, er det BHTs erfaring at de aller fleste enheter forsøker å få til gode løsninger. Det er forståelse for psykiske plager/lidelser, og vilje til å legge til rette for fungering både for disse og fysiske utfordringer. Det kan være tiltak som endring i mengden undervisning, bistand til gjennomføring av forsøk, tettere oppfølging fra veileder, fast kontaktperson i administrasjonen osv. BHT vil også i 2018 holde egne kurs åpne for stipendiater fra alle fakultet i tillegg til de fire kursene som holdes for stipendiater ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet. 10

Individuelle henvendelse fra arbeidstakere For 2017 er det 430 personer som har henvendt seg. I tillegg kommer ledere, HMS-koordinatorer, verneombud, tillitsvalgte mv. Enkeltpersoner har til sammen hatt 1005 kontakter og totalt er det brukt 1225 timer på individoppfølging. Individuell bistand 2017 AKAN Psykologsamtaler Sykefravær Vaksinering Administrasjon/møter Målrettede helseundersøkelser Samtaler Ergonomi 3 % 23 % 9 % 16 % 20 % 6 % 4 % 19 % Figur 2. Antall timer brukt per sakstype oppgitt i prosentvis fordeling. I kategorien "Målrettede helseundersøkelser" ligger også arbeidsmedisinske vurderinger av bedriftslegen, og i kategorien "Ergonomi" ligger også funksjonsvurderinger og rådgivning om grønn resept. "Samtaler" er individuelle samtaler rundt forhold i eget arbeidsmiljø. Tallene er ikke sammenlignbare med 2016 da man i 2016 i tillegg hadde en kategori for konflikthåndtering. Utgangspunkt for henvendelsene er ofte problemer med eget arbeidsmiljø/ kolleger/leder, stressrelaterte plager eller muskel- og skjelettplager. Samtalene om det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet, dreier seg mest om hvordan arbeidstaker kan gå frem for å gjøre noe med egen arbeidssituasjon. BHT tilbyr støttesamtaler underveis i prosessen. Av og til holder det med en samtale, i andre tilfeller er det flere samtaler over et lengre tidsrom. Resultatet av disse samtalene kan være videre samtaler hos psykologspesialist ved BHT eller Synergi Helse, samt informasjon rundt tilbudene gjennom NAV-systemet. Individuell ergonomi-bistand Etterspørselen på individuell ergonomisk bistand er fortsatt høy, selv om det har vært en nedgang i antall individuelle vurderinger sammenlignet med 2016. Mer tid er brukt på rådgiving i forbindelse med anskaffelse av nye møbler og utstyr, og det er tydelig at tilbudet om å prøve blant annet kontorstoler i BHTs lokaler har blitt bedre kjent i organisasjonen. 11

Bedriftsfysioterapeuten i Enhet for BHT har bistått 143 arbeidstakere med individuell ergonomisk arbeidsplassvurdering (276 i 2016) samt 4 gravide arbeidstakere med tilretteleggingsbehov. I tillegg har 40 henvendelser blitt sendt videre til UiOs eksterne samarbeidspartner Synergi Helse. Dette da BHT har vært engasjert i andre tidskrevende oppdrag. Arbeidsplassvurderinger består av både fysisk tilpasning av arbeidsplassen, råd angående gode arbeidsstillinger og bevegelser samt eventuelt råd om anskaffelse av utstyr og hjelpemidler for å redusere fysisk belastning på kroppen. I noen tilfeller er det behov for mer omfattende tilrettelegging, f.eks. ved kroniske skader eller sykdommer. BHT kan da bistå med kontakt mot NAV Hjelpemiddelsentral og oppfølging av forslag til tiltak som utarbeides i sammen med Hjelpemiddelsentralen. I disse tilfellene kan det også være aktuelt å samarbeide med kommunal ergoterapitjeneste eller behandlende klinikk. Grønn resept Enhet for BHT har skrevet ut Grønn resept til 5 arbeidstakere i 2017. SiO Athletica har endret tilbudet rundt Grønn resept noe. Det gir arbeidstakere tilgang til en helseprofilsamtale i regi av SiO Athletica inkludert oppfølging, men inkluderer ikke fysisk tester lenger. Ordningen er ment for å stimulere arbeidstakere som har plager eller særlig behov for fysisk aktivitet til å komme i gang. Rådgivning ledelse Rådgivning angående enkeltindivid handler for det meste om hvordan man kan ta tak i vanskelige saker. Dette kan være sykefraværssaker, arbeidstakere som oppleves som en belastning for arbeidsmiljøet eller saker som er relatert til rus. Det kan også være ledere som tar kontakt for å ha en diskusjonspartner i forhold til det å ta vare på arbeidstakere i vanskelige livssituasjoner. Arbeidsmedisin I tillegg til de målrettede helsekontrollene gjøres også arbeidsmedisinske utredninger ved bedriftshelsetjenesten. Slike gjøres hvis det er mistanke om at helseplager hos en ansatt kan være relatert til arbeidsmiljøet. Det kan være den ansatte selv eller leder som på vegne av den ansatte kontakter BHT. Flere ansatte blir fulgt opp videre pga. mistanke om mulige arbeidsrelaterte helseplager. Lege skal melde alle sykdommer der det er mistanke om yrkessykdom til Arbeidstilsynet. I 2017 ble det sendt fem meldinger til Arbeidstilsynet. Andre leger kan også ha meldt inn mulig yrkessykdom hos ansatte ved UiO. BHT vil derfor ikke ha total oversikt over meldinger til som gjelder UiO. AKAN Antall AKAN-saker er uendret fra 2016 til 2017. I praksis vil det si at det til enhver tid er en håndfull saker som følges, og det kommer 1-2 nye saker pr. år. 12

Hver AKAN sak løper i 2 år med mindre det er brudd på avtale underveis. Sakene dreier seg primært om alkohol, men det er også noen saker med illegale rusmidler. Vanligvis er det møter innledningsvis mellom ansatt og BHT for å motivere den ansatte til å ta imot hjelp via ruspoliklinikk/fastlege eller andre relevante ressurspersoner. Når det er skrevet en individuell AKAN-avtale bistår BHT med koordinering av den videre oppfølgingen. UiO har tre AKAN-hovedkontakter utnevnt av fagforeningene. AKANhovedkontakten bistår i individuelle saker. BHT har en til to møter årlig med disse kontaktene hvor temaene er status/erfaringer med enkeltsaker og aktuelle kurs og kompetansehevende tiltak i arbeidet med slike saker. Fra BHTs side hadde vært ønskelig med større fokus på forebyggende arbeid med rus og rusproblemer. AKAN sentralt har en rekke verktøy, men dette arbeidet må også forankres i lederlinjen ved UiO for at det skal lykkes fullt ut. 13

Vedlegg Timeforbruk fordelt på fakulteter og enheter 2017 2016 Ledelsen og støtteenheter (LOS) Det matematiske-naturvitenskapelige fakultet Det medisinske fakultet Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Det utdanningsvitenskapelige fakultet Kulturhistorisk museum Sentre direkte under Universitetsstyret Det odontologiske fakultet Universitetsbiblioteket Andre enheter Naturhistorisk museum Det teologiske fakultet 154 144 138 67 116 116 106 211 75 44 72 61 67 90 55 53 54 49 17 28 306 454 524 546 723 747 1065 1208 Figur 3. Enhet for BHTs timebruk 2017 versus 2016 fordelt per fakultet og enheter. I LOS inngår også Eiendomsavdelingen og USIT. "Andre enheter" omfatter blant annet hovedtillitsvalgte, hovedverneombudet, Samordnet opptak, Cristin og FSAT. 14