Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv Fagtorget 17. mars 2011 Arild Bjørndal
FLYKTIGT Vid hva skal jag väl likna denna värld? Kölvattenstrimman, den vita efter båten som de rodde bort med i grydningen Prästen Mansei, fra Japansk Lyrik för tusen år sedan
Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv
Hvem er dere? Hvilke støvler har jeg på?
å bidra til økt kvalitet på tjenestene innen alle sentrale områder i arbeidet med barn og unges psykiske helse. Utdanning, forskning og formidling er sentrale virkemidler for å løse oppgavene Regionsenteret
Hva er det vi skal snakke om? Norges viktigste ressurs (mye viktigere enn fisk, olje, aluminium, papir, sauer mm.)
Folkehelseperspektivet Makroskopet Politikk Rammebetingelser Ressurser Arenaer for mange Grunnleggende arbeid Upstream Forebygging Livskvalitet Hva tror dere var det viktigste fremskritt siste hundre år?
Viktigste fremskritt siste hundre år
Hva er et folkehelseproblem? Det er et problem som: Angår mange Er konsekvensrikt Koster mye
For å komme på sporet må vi spørre Er dette et problem i befolkningen og hva kommer det av? Hvordan kan samfunnet organisere tiltak som kan redusere problemet? Hva slags informasjon trenger vi for å treffe beslutninger om slike tiltak? Hvordan skaper vi ønsket endring?
Barn og unges psykiske helse Hvordan ser utfordringen ut? Hos deg I landet Hvordan forstår vi disse fenomene? Hvordan skaper vi forbedring?
I befolkningen 8% har en diagnostiserbar psykisk lidelse, 15-20% psykiske vansker med så mye symptomer at det går utover trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre
Hvordan forstå dette? Kan det være sant? Den paradoksale sannhet Å bli født i Norge er som å vinne i den globale Lotto-trekningen Mange, mange barn og unge i Norge strever Denne utfordringen fortjener større oppmerksomhet
Hva sier dette om vårt samfunn? Og hvordan bør svaret påvirke vår tenkning om å bidra til forbedring?
Hvordan er disse problemene fordelt?
Fordelingen ser sikkert slik ut
Massefenomener Er som regel sterkt knyttet til grunnleggende betingelser rundt oss og i oss Hvis slike fenomener vedvarer, betyr det ofte at det ikke finnes veldig gode løsninger (per nå)
Folkehelsestrategi - mål Hva er målet? Helbredelse Symptomlindring Påvirke forløpet Bedre den opplevde situasjonen Unngå sykeliggjøring Glede og andre livskvaliteter
Elementer i en folkehelsestrategi Én av flere akser å tenke langs: 1. Forbedre grunnleggende betingelser 2. Helsefremmende arbeid (for alle) 3. Forebygging (i risikogrupper) 4. Behandling (for en del) 5. Hjelp til best mulig funksjon (for en del)
Forbedre grunnleggende ytre betingelser
Forbedre grunnleggende ytre betingelser forts. De fleste som utvikler symptomer vokser opp i vanlige familier Kan man forbedre betingelsene for disse vanlige familiene?
Kan man forbedre grunnleggende indre betingelser?
Mind your mindfulness
Vi må øve på å være i verden We read the world wrong and say that it deceives us..we take for permanent that which is ephemeral and for happiness that which is but a source of suffering: the desire for wealth, for power, for fame, and for nagging pleasures Matthieu Ricard
Elementer i en folkehelsestrategi forts. Helsefremming, forebygging, behandling
Nå snakker vi om tiltak, programmer, arbeidsmåter Gode intensjoner ikke nok Vi har gjort mer skade enn nytte opp gjennom historien Evaluerende kultur og praksis avgjørende Sammenliknende erfaring er rettesnoren Må suppleres av monitorering av hverdagsarbeidet Vi må holde orden på det vi vet og det vi ikke vet
Kunnskapsbasert og koordinert praksis Å treffe beslutninger på basis av det vi vet, og det brukeren ønsker Brukerne vet hva de trenger Samhandling/støtte må bli noe mer enn det er (horisontalt, vertikalt, langs forløp)
Elementer i en folkehelsestrategi forts. Flere akser Alle barn er i: Barnehagen Skolen Hos foreldrene I uterommet Hva betyr det å jobbe helsefremmende, forebyggende, utvelgende, henvisende, habiliterende og kunnskapsbasert her?
F.eks.: Skolen er produsent av utstøting og uhelse Utdanningens posisjon i kunnskapssamfunnets marginaliseringsprosesser tilsier at skolen må settes i sentrum av forståelsen av barnevern (Frønes og Strømme 2010) I Sverige var det brann i 512 skoler i 2008
Har vi en folkehelsestrategi i Norge som er godt tenkt, heldekkende, balansert, koordinert, praksisorientert, brukerpreget, lokalsamfunnsbasert, kunnskapsinformert, evaluerende osv?
En kommentar til ny folkehelselov Det er langt fram til et kunnskapsbasert folkehelsearbeid i Norge, og de rette grep er ennå ikke tatt. Deler av forklaringen er at nåværende praksis, som i all hovedsak foreslås videreført, er et faglig svakt, fragmentert arbeid, ofte utført av enkeltpersoner uten tilstrekkelig kompetanse og helt uten den støtte man trenger dersom fagpersoner, grupper, etater og kommuner skal greie å drive effektiv helsefremming og forebygging tuftet på god kunnskap om at man gjør mer skade enn nytte.
Barn og unges psykiske helse er en folkehelseutfordring som ikke møtes For å unngå at disse utbredte vanskene fortsetter å skape uhelse, vantrivsel, sosial eksklusjon og livsvarige stigma, må det en helhetlig tilnærming til; et helt eget grep. Dette grepet må være både politisk og faglig, det må spenne fra helsefremming til spesialisttjenester, det må bygge bro fra helse til barnevern, det må trekke med barnehage og skole, og det må også omfatte de minste.
Det må vi gjøre noe med!
Velsignet de små i verden Det finnes ikke viktigere jobb enn din! Lykke, lykke til