ÅRSRAPPORT 2013 KJEMISK FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDE LEIRA-NITELVA. Beregnet til Prosjektgrupper for vassdragene Leira og Nitelva

Beregnet til Prosjektgrupper for vassdragene Leira og Nitelva Dokument type Rapport Date 04.04.2014 ÅRSRAPPORT 2013 KJEMISK FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDE LEIRA-NITELVA

ÅRSRAPPORT 2013 Revisjon 01 Dato 2014/04/04 Utført av Trine M. Holm, Carina M. Chiarello, Harriet de Ruiter, Paul Aakerøy, Kontrollert av Anette Heggøy Godkjent av Trine M. Holm Beskrivelse 2013 Årsrapportering for Vannområdet Leira-Nitelva Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T +47 2252 5903 F +47 2273 2701 www.ramboll.no

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag 1 1. Innledning 2 1.1 Målsetting og bakgrunn overvåkningen 2 1.2 Områdebeskrivelse 2 1.2.1 Nitelva 2 1.2.2 Leira 2 2. Metode 4 2.1.1 Prøvestasjoner 4 2.1.2 Vannprøvetaking elver/bekker 4 2.1.3 Prøvetakingsfrekvens 5 2.2 Fysisk-kjemisk og bakteriologiske kvalitetselementer 5 2.2.1 Total fosfor og fosfat 5 2.2.2 Total nitrogen 6 2.2.3 Organisk stoff 6 2.2.4 Turbiditet 6 2.2.5 Tarmbakterier 7 2.3 Tilstandsklassifisering vassdrag 7 2.3.1 Vanntyper 8 2.3.2 Leirdekning 8 2.3.3 Statistikk og Trendanalist 9 3. Resultat og diskusjon 10 3.1 Meteorologiske forhold og vannføring 2013 10 3.1.1 Nitelva-vassdraget 10 3.1.2 Leira-vassdraget 13 3.2 Overvåkingsresultater og generell tilstand 2013 15 3.2.1 Nitelva vassdraget 16 3.2.2 Øvre Nitelva 16 3.2.3 Nedre Nitelva 16 3.2.4 Leiravassdraget 17 3.2.4.1 Øvre Leira 17 3.2.4.2 Nedre Leira 18 3.3 Klassifisering, trender og statistikk 21 3.4 Fosfor, nitrogen og leirdekning 22 3.5 Sammenhenger for fosfor, suspendert stoff og vannføring 23 3.5.1 Årstrender fosfor og nitrogen 25 3.5.2 Tarmbakterier 26 4. Konklusjon 27 4.1 Utfordringer ifht klassifisering av leirvassdrag 27 4.2 Oppsummering av årets resultater 27 REFERANSER 28 3 VEDLEGG Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-1 SAMMENDRAG Rambøll har på oppdrag for Vannområdet Leira-Nitelva hatt ansvaret for prøvetaking, analyse og rapportering av vannkvalitet mhp fysisk kjemiske parametere for hovedvassdragene Leira og Nitelva for 2013. Vannområdet ønsket også at det ble gjort en vurdering av endringer i vassdragenes tilstand i forhold til tidligere år. Vassdragene Leira og Nitelva har vært overvåket i flere år og det er utarbeidet flere utfyllende rapporter fra 2008 til 2012 (Bioforsk/NIVA). Klassifiseringen i denne årsrapporten er basert på data for 2013, mens det i trendanalysen er benyttet data for 2008 til og med 2013. Vurderingene er basert på gjeldende klassifiseringssystem for økologisk tilstand gitt i veiledere fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet ga ut en ny veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand av vann rett i forkant av denne rapporten. Denne er foreløpig uten klassifisering av leirevassdrag og Rambøll venter med å bruke den til revidert utgave er på plass. Så det er her benyttet den foreløpige veileder «01:09 Klassifisering av miljøtilstand». Det har i 2013 blitt tatt vannprøver ved 24 lokaliteter i Vannområdet Leira-Nitelva som består av kommunene Gran, Lunner, Oslo, Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo, Fet, Nittedal, Lørenskog og Rælingen. Rambøll har hatt prøvetakingsansvaret for 21 av lokalitetene, mens 3 lokaliteter i Rælingen og Skedsmo har blitt prøvetatt av Nedre Romerike Vannverk. De kjemiske og bakteriologiske analysene er utført ved Eurofins og Nedre Romerike Vannverk, begge akkrediterte laboratorium. Rambøll har sammenstilt resultatene og gjort en vurdering av miljøkvaliteten i vassdraget i henhold til Miljødirektoratets veileder for klassifisering av miljøkvalitet i vann (Klif 01:2009). Resultatene fra 2013 skal klassifiseres i følge veileder fra Miljødirektoratet. Det er per i dag ingen fullgod metode for klassifisering av leirvassdrag og derfor blir resultatene kun retningsvisende og Rambøll har ingen konklusjon for disse parameterne. I følge klassifiseringen for fosfor og nitrogen etter den foreløpige veileder fra 2009, er det en generell moderat til dårlig tilstand for både Leira og Nitelva nederst i vassdragene mens øverst tilsvarer nivåene naturtilstand. Trendanalyser fra de siste fem årene basert på data fra fosfor og nitrogen viser en økning i fosfor ved L4 Frogner, F3 Sagdalen og L5 Borgen Bru. L5 har også en økende trend i nitrogen. Ved Gjå (Øvre Gjermåa) og MÅS3 ble det påvist en nedadgående trend for fosfor. De øvrige prøvelokalitetene viste ingen trend med hensyn på fosfor og nitrogen. Resultatene fra 2013 viser videre at konsentrasjonen av tarmbakterier er svært dårlig ved fire (N5 Slattum, N6 Kjellerholen, F3 Fjellhamarelva/Sagelva og Øy6 Svellet) av prøvelokalitetene i Nitelva og åtte (SOG Sogna, L2 Kråkfossen, MÅS2 Måsabekken, Ulv Ulvedalsbekken, L11 Gjermåa, Bøl Bølerbekken, J14 Haugli Jeksla, og L5 Borgen Bru) i Leiravassdraget. Svein Roald Hetland og Sigrid Louise Bjørnstad har vært kontaktpersoner for Rambøll som prosjektledere for Vannområdet. Sigrid Louise Bjørnstad overtok etter Svein Hetland i september 2013. Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-2 1. INNLEDNING 1.1 Målsetting og bakgrunn overvåkningen Vannområdet Leira-Nitelva har gjennom flere år drevet overvåkning av sine lokale vassdrag. Siden 2008 har det med jevne mellomrom blitt tatt ut prøver fra prøvetakingspunkt plassert i Leira, Nitelva og ulike tilløpsvassdrag til disse. Bioforsk og Niva gjorde i 2010 en sammenstilling av resultatene som var fremkommet av overvåkningen i perioden 2008-2010 (NIVA/Bioforsk, 2011). Etter 2010 er resultatene fremstilt i årsrapporter (Bioforsk 2012, Bioforsk 2013). I 2013 er det tatt ut prøver fra 24 prøvestasjoner i Vannområdet som omfatter kommunene Nannestad, Ullensaker, Nittedal, Gjerdrum, Skedsmo, Sørum, Fet, og Rælingen. 17 av prøvepunktene er plassert i Leira og dens sidebekker, 6 i Nitelva og tilhørende sidebekker og en prøvestasjon i Svellet. Miljømål for de to vassdragene Leira og Nitelva er at de skal kunne benyttes til bading, rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning. Dette medfører krav til innhold av blant annet fosfor og tarmbakterier. I Vanndirektivet er miljømålet god økologisk tilstand for vann. Ved innføringen av Vanndirektivet ble Leira valgt ut som ett av 30 norske pilotområder og er med i første planperiode (2009-2015). Hensikten med planperioder er en god kjemisk og økologisk tilstand innen et gitt årstall i følge EUs vanndirektiv. Siden Leira er i planperiode nummer én skal denne ha god kjemisk og økologisk tilstand innen 2015 mens for Nitelva er året 2021. Leira og Nitelva er imidlertid i risikogruppen for ikke å nå miljømålet om god økologisk tilstand. Kjemisk tilstand er foreløpig ikke definert. 1.2 Områdebeskrivelse Vassdragene i Vannområdet Leira-Nitelva har til dels en spesiell vannkvalitet med høye konsentrasjoner av suspendert stoff (mye silt og leire), som medfører utfordringer ved en rekke vannforekomster. Erosjon i vassdraget påvirker i stor grad vannkvaliteten. I de øvre delene av vannområdet er vannforekomstene preget av barskog, myr, sur berggrunn og surt jordsmonn med liten bufferkapasitet (NIVA/Bioforsk, 2011). Vannene her er ofte sure med høye konsentrasjoner av naturlig organisk materiale. I vannforekomster under marin grense (se Figur 1 under) er forurensningstypen eutrofiering en utfordring. 1.2.1 Nitelva Nedbørsfeltet til Nitelva er totalt cirka 455 km2, der nesten 90 % er skog, og bare cirka 7 % jordbruk. Nedbørfeltet omfatter arealer i kommunene Lunner, Nittedal, Oslo, Gjerdrum, Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet. Nitelva er som Leira et varig vernet vassdrag. Det særpregete ravinelandskapet medfører høye fraksjoner av leire i jordsmonnet, med intensiv erosjon og høyt innhold av leire i vannet over lange strekninger. Dette gir et annet bunnsubstrat og andre lysforhold enn det som ellers finnes i norske vassdrag med lite leire i nedbørfeltet. Lange strekninger er også stilleflytende og meandrerende. 1.2.2 Leira Leiravassdraget er et varig vernet vassdrag som renner gjennom 2 kommuner i Oppland (Gran og Lunner) og 6 kommuner i Akershus (Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo og Fet). Nedbørsfeltet er totalt cirka 659 km 2, hvor fordelingen er cirka 57 % skog og fjell, cirka 20 % jordbruk, 20 % vannforekomster og cirka 3% er tettstedarealer. Vassdragslengden er cirka 98 km. I øvre del av Leira er det barskog, myr, sur berggrunn og surt jordsmonn med liten bufferkapasitet (Bioforsk 2008-2012). Nedre del av Leira er i større grad preget av flatere landskap og større andel av jordbruksarealer. Hele Leira er å betrakte som en leire-elv på grunn av stor naturlig erosjon av blant annet store mengder leire og silt. Miljømål for Leira er at man skal kunne benytte vassdraget til bading, rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning. Dette medfører krav til innhold av fosfor og tarmbakterier. Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-3 Figur 1 Oversiktskart for undersøkte stasjoner. Skravert område ligger over marin grense (maringrensekart fra NGU) mens områder i blått er saltvannsavsetninger/marine avsetninger (løsmassekart fra NGU). Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-4 2. METODE 2.1.1 Prøvestasjoner Overvåkingsprogrammet for Vannområdet Leira- Nitelva omfatter 17 prøvestasjoner i Leira, og 7 i Nitelva samt én stasjon i Svellet (se Figur 1 og Tabell 1). Tabell 1 Oversikt prøvelokaliteter i Vannområdet Leira-Nitelva. Vannlokalites navn kode navn Vannlokalitets-id (vannmiljø) Elve-/ innsjø vannforekomst Vassdrag Type-nr. vanntype* n GIG type kode** Leiregrad % akkumulert UTM33 Nord (Y) UTM33 Øst (X) Kongsvang N1 002-28961 002-54-R Nitelva 2 RN3 6675753 264967 Møllerdammen N4 002-28962 002-3561-R Nitelva 2 RN3 4 6664838 270836 Slattum N5 002-28254 002-3561-R Nitelva 2 RN3 13 6659602 273290 Fjellhamarelva/ Sagelva F3 002-46599 002-3520-R Nitelva 4 *** 13 6653484 277646 Kjellerholen N6 002-30578 002-1653-R Nitelva 4 *** 13 6655821 277314 Rud N8 002-30586 002-1653-R Nitelva 4 *** 13 6651907 279794 Svellet ØY6 002-29664 002-260613-L Nitelva 4 LN8 13 6648886 282743 Skrevemyra L12 002-28708 002-607-R Leira 2 RN3 6687179 273670 Kringlerdalen L9 002-29658 002-3564-R Leira 4 *** 5 6684472 278057 Rotua RO 002-62912 002-42-R Leira 2 RN3 6674519 287300 Songa SOG 002-62907 002-604-R Leira 4 *** 40 6676458 281408 Kråkfossen L2 002-30583 002-3384-R Leira 5 **** 19 6672686 282347 Måsabekken MÅS2 002-62908 002-603-R Leira 4 *** 6674528 287298 Måsabekken nedstr. rensepark MÅS3 002-62909 002-603-R Leira 4 *** 6674758 287237 Haga Tveia TVE1 002-30591 002-603-R Leira 4 *** 45 6670759 283732 Øvre Gjermåa GJÅ 002-62905 002-3543-R Leira 2 RN3 6667204 276801 Mikkelsbekken MIK 002-62906 002-3541-R Leira 4 *** 21 6668371 278358 Ulvedalsbekken ULV 002-62910 002-600-R Leira 4 *** 38 6664350 279744 Hekseberg Gjermåa L11 002-30589 002-602-R Leira 4 *** 24 6663357 282243 Frogner L4 002-30575 002-3384-R Leira 5 **** 26 6660373 282587 Bølerbekken BØL 002-62914 002-605-R Leira 4 *** 90 6674519 287300 Haugli Jeksla J14 002-30593 002-599-R Leira 4 *** 48 6658024 282919 Stilla STI 002-62904 002-198457-L Leira 4 LN8 6654068 280934 Borgen Bru L5 002-28259 002-3384-R Leira 5 **** 26 6652330 282257 * Etter Veileder 01:2009 ** Fellestyper med andre nordiske land *** Tilsvarer ingen av n-gig-vanntypene TotP og TotN Har egne klassegrenser for vanntype lavland, moderat kalkrik, humøs **** Tilsvarer ingen av n-gig-vanntypene klassegrenser for leirpåvirkede elver for totp og totn For å ha en liknende skala for Europeiske akvatiske økosystem er det utviklet forskjellige «Geographical Intercalibration Groups» (GIGs). Northern Intercalibrations Group er da n-gig type mens «Type nr» (Tabell 1) er resultat av typifisering av norske ferskvannsforekomster. Mer informasjon finnes på www.vannportalen.no 2.1.2 Vannprøvetaking elver/bekker Vannprøver ble tatt ut i form av representative stikkprøver i hht Norsk Standard NS-EN ISO 5667-6: 2005 og anbefalinger gitt i veileder 2:2009; Overvåkning av miljøtilstand i vann (Veileder for vannovervåking iht kravene i Vannforskriften). Uttak av prøvene er gjort 0,2-0,5 meter under overflaten, på et punkt der det er god flyt og sammenblanding av vannmasser slik at prøven blir mest mulig representativ for vassdraget. Det er benyttet prøvestang og enkelte ganger vannhenter for å komme til på prøvepunkt som er vanskelig tilgjengelig. Ved islagte prøvepunkt ble isbor brukt for å muliggjøre prøvetaking. Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-5 Ved vannprøvetaking ble det gjennomført feltmålinger av ph, ledningsevne og temperatur, og i tillegg ble det registrert visuelle observasjoner (algevekst, lukt, skum, vannfarge, partikkelinnhold osv.) eller andre faktorer som kan påvirke vannkvalitet, for eksempel jordbruksaktiviteter (gjødsling, pløying) og utglidning av jordmasser. 2.1.3 Prøvetakingsfrekvens Anbefalt frekvens for basisovervåking av næringsstoffinnhold i ferskvannsforekomster er ihht veileder 02:2009 (Klif 02:2009) månedlig prøvetaking (12 prøvetakinger per år for elver, 6 per år for innsjøer) og 12-24 ganger per år ved tiltaksovervåking. Prøvetakingsprogrammet skal dekke et helt hydrologisk år, for å gi et så representativt bilde av vannforekomsten som mulig. Prøvetakingsfrekvensen for de ulike stasjonene i Leira og Nitelva har variert mellom 6 og 35. prøvetakinger i 2013, og prøvetakingen har blitt utført i perioden januar til desember måned. Datagrunnlaget for en tilstandsvurdering etter klassifiseringssystemet gitt i veileder 01:2009 (Klif 01:2009) er dermed noe mangelfullt for noen av lokalitetene. Alle resultater fra lokalitetene vises i vedlegg 1. 2.2 Fysisk-kjemisk og bakteriologiske kvalitetselementer Rambøll bruker Eurofins og Nedre Romerike Vannverk til vannkjemianalysene. Laboratoriene er akkreditert, og analysene utføres i henhold til Norsk Standard. Prøvetakingen ble organisert og koordinert av Rambøll, med unntak av stasjonene N6 Kjellerholen, F3 Fjellhamarelva/Sagelva og N8 Rud der Nedre Romerike Vannverk foretok dette. 24 stasjoner ble prøvetatt i 2013. Prøvetakingsfrekvensen har vært noe ulik ved de forskjellige stasjonene, og varierer mellom 6 35 prøvetakinger fra januar til desember. Det ble analysert på parameterne totalt fosfor (P-Tot), fosfat (PO4), totalt nitrogen (N-Tot), turbiditet, totalt organisk karbon (TOC), og termotolerante koliforme bakterier (TKB). En generell beskrivelse av prøveparameterne er gitt i kapittel 2.2.1 til 2.2.5. 2.2.1 Total fosfor og fosfat Total fosfor (P-Tot) omfatter fosfor både i partikulær og i løst form. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst. Fosfor tilføres vannet naturlig fra berggrunn, løsmasser og vegetasjonen når den råtner. Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige, og naturlig bakgrunnsverdi for midlere konsentrasjon av total fosfor er på 5 μg/l eller mindre. For områder under marin grense vil mindre, sakteflytende elver naturlig kunne ha opp mot tredobbelt konsentrasjon. Økt tilførsel av fosfor resulterer i økt produksjon av organisk stoff i vannet. Menneskelig aktivitet i form av kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av fosfor (Økland and Økland 1998). Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 1,8 g fosfor per person per døgn. Fosforet i avløpsvannet stammer i hovedsak fra avføring, men også noe fra vaskemidler med mer. Renseanleggene tar i varierende grad hånd om slike tilførsler. Løst fosfat (PO43-) kalles også ortofosfat, reaktivt fosfat eller biotilgjengelig fosfat. Denne formen av fosfor tas lettest opp av planter. I innsjøer utgjør naturlig mengde løst fosfat som oftest under 10 % av total fosfor konsentrasjon. Resten av fosforet som foreligger er bundet til levende eller døde organismer, organisk stoff, jordpartikler i vannet osv. Ved å beregne andelen løst fosfat av den totale fosformengden, kan man basert på tidligere erfaringer antyde noe om tilførselskildene for fosfat til vassdrag og innsjø (Figur 2). Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-6 Figur 2 Erfaringstall for midlere andel biologisk tilgjengelig fosfor (tilsvarer løst fosfat) av tilført total fosfor ved avrenning fra ulike fosforkilder, etter NIVA (Berge and Källquist 1990). 2.2.2 Total nitrogen Total nitrogen (N-Tot) omfatter nitrogen både i partikulær og løst form. Nitrogen er, i likhet med fosfor, viktig for plantevekst. Nitrogen, som fosfor, tilføres vannet naturlig fra berggrunn, løsavsetninger, atmosfæren (fordampet sjøvann) og vegetasjonen når den råtner. Nitrogen tilføres også via nedbør og tørravsetninger (transporterte partikler). Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige, og naturlig bakgrunnsverdi for midlere konsentrasjon av total nitrogen ligger rundt 200 μg/l. For områder under marin grense vil mindre, sakteflytende elver naturlig kunne ha helt opp mot tredobbelt konsentrasjon. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst. Det er dermed kun ved høye fosforkonsentrasjoner at tilførsel av nitrogen vil resultere i økt produksjon av organisk stoff i vannet. Menneskelig aktivitet i form av industrivirksomhet, kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av nitrogen (Økland and Økland 1998). Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 12 g nitrogen per person per døgn. 2.2.3 Organisk stoff Organisk stoff er målt som TOC, og denne analysen bygger på bestemmelse av karbon. Organisk stoff forekommer enten oppløst i vannet eller som partikulært materiale. Fra naturens side vil vann som drenerer fjellområder, og områder der morenemateriale dominerer løsavsetningene, ha TOC-verdier på opptil 2 mg/l. Områder med skog, og spesielt mye myr kan imidlertid være så humuspåvirket at det organiske innholdet kan være 3 til 4 ganger så høyt. I tillegg til de naturlige tilførslene av humusstoffer fra skog og myrområder, kommer tilførsler som skyldes menneskelig aktivitet. Eksempler på dette er kloakk, visse typer industriutslipp (næringsmiddelindustri, treforedling etc.) og jordbruksvirksomhet (f.eks. silosaft og gjødselbinger). I tillegg kommer produksjon av organisk materiale i selve vannforekomsten i form av planktonorganismer, alge-, sopp- og bakterievekst samt høyerestående planter. 2.2.4 Turbiditet Partikkelinnholdet i vann måles som turbiditet og angis i FNU-enheter. Vanligvis er partikkelinnholdet med unntak av breelver lavt i norske vassdrag. Fra 0,5 til 1,0 FNU eller lavere er vanlige bakgrunnsverdier. Under flom vil turbiditeten naturlig bli langt høyere, spesielt i leirpåvirkede vassdrag. Slam eller økt konsentrasjon av partikulært materiale i et vassdrag oppstår som følge av erosjon. Erosjonsprosessene styres av vannføringen, og partikkelinnholdet er derfor stort under snøsmelting og i andre flomsituasjoner. Erosjon kan være en naturlig prosess eller for eksempel skyldes jordbruksvirksomhet som pløying og bakkeplanering, eller komme som følge av anleggsvirksomhet i eller langs vassdraget. Økt avrenningsintensitet som følge av anleggelse av tette flater Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-7 (hustak, veier, parkeringsplasser osv) kan øke erosjonen nedstrøms på grunn av høyere flomtopper og vannhastighet. Utslipp av kommunalt eller industrielt avløpsvann kan også øke partikkelinnholdet, og naturlige prosesser som algevekst i vannet kan også føre til det samme. 2.2.5 Tarmbakterier Termotolerante koliforme bakterier (TKB) er et vanlig brukt mål på vannets innhold av tarmbakterier, disse dyrkes ved 44 o C og benevningen er antall bakterier per 100 ml vann. Denne gruppen består av en rekke bakteriearter som kan stamme fra tarmen til dyr eller mennesker. TKB som stammer fra tarmen, og er tilpasset et liv der, vil ikke vokse og formere seg i vann. Overlevelsestiden i vann er avhengig av en rekke forhold; f.eks. temperatur i vannet (lengre overlevelse i kaldt vann enn varmt vann), lysintensitet, ph, saltholdighet, mengde organisk stoff og konkurrerende mikroflora. Forekomst av TKB i drikkevannet viser derfor bare en mulig, men ikke sikker, forurensing med tarmbakterier. I kaldt vann kan TKB som stammer fra tarmen til varmblodige dyr overleve i bortimot to uker. 2.3 Tilstandsklassifisering vassdrag Resultatene fra overvåkningen er så langt som mulig vurdert og klassifisert etter nye klassegrenser angitt i Veileder 01:2009; Klassifisering av miljøtilstand i vann (Klif 01:2009). Resultatene for de øvrige analyserte parameterne (tarmbakterier og turbiditet) er det benyttet gamle klassegrenser angitt i Klifs veileder 97:04; Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT 1997), da veileder 01:2009 (KLIF 01:2009) foreløpig ikke har tilstandsklasser for dette. Miljødirektoratet ga ut ny veileder «02: 2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann», rett i forkant av denne rapporten, den manglet foreløpig klassifisering av leirevassdrag så Rambøll valgte å bruke den eldre utgave. I henhold til Vannforskriften er det krav om at alle vannforekomster i Norge skal oppnå, og opprettholde minimum god kjemisk og økologisk tilstand innen 2021. For Leira, som er med i første planperiode, skal god kjemisk og økologisk tilstand oppnås innen 2015. For de fleste parametere vurderes overvåkingsresultatene ved å benytte middelverdien for det aktuelle kvalitetselementet/bioindikatoren over en periode, helst på minimum 3 år pga. naturlige variasjoner mellom år. Vanligvis beregnes middelverdien av hver enkelt parameter fra hver stasjon hvert år for seg, ellers er det anbefalt at man har 3 års data man midler og beregner økologisk tilstand. For enkelte parametere vurderes resultatene med utgangspunkt i andre grenseverdier. Tarmbakterier (TKB) vurderes basert på 90-persentilen av de årlige datasettene. Tabell 2 Tilstandsklasser i henhold til Vannforskriften Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand Samlet vurdering av tilstanden i en vannforekomst gjøres etter «det verste styrer» prinsippet. I Vanndirektivet er det brukt følgende formulering: «For kategorier av overflatevann representeres den økologiske tilstandsklassifiseringen ved den laveste av verdiene for biologiske og fysiskkjemiske overvåkingsresultater for de relevante kvalitetselementene». Det vil si at kvalitetselementet med dårligst tilstand bestemmer tilstandsklassen for vannforekomsten. Ut fra de parametere som det er valgt å analysere på i vassdragene Leira og Nitelva, vil konsentrasjonen av fosfor, nitrogen eller totalt organisk materiale (TOC) bli bestemmende for hvilken tilstandsklasse vassdraget blir satt i. Disse parameterene er i henhold til tabell 3.1 i veileder 01:2009 anbefalt ved hovedbelastning eutrofiering og organisk belastning. Fosfor og nitrogen resultater vurderes etter nye klassegrenser oppgitt i veileder 01:2009. Parametere som turbiditet, og suspendert stoff er ansett som karakteriserende parametere i veileder 01:2009 og ikke som klassifiserende for miljøtilstand i en vannforekomst. For disse parametere og organisk stoff (TOC) er det tidligere klassifiseringssystemet slik det er presentert i Klifs veileder 97:04; «klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann» benyttet for å vurdere resultatene. Dette klassifiseringssystemet skiller ikke mellom de ulike vanntypers naturlige nivå av ulike vannkvalitetsparametere. I en totalvurdering der disse parameterne bidro til klassifiseringen av Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-8 en vannforekomst, ville mange av disse parameternes resultater bidra til en uforholdsmessig dårlig tilstandsklasse for vannforekomstene og gi et feilaktig bilde av vassdragets vannkvalitet ihht dets naturlige tilstand. Eksempelvis for Leira-Nitelva er store deler av vassdragene i dette vannområdet å anse som leirpåvirkede vannforekomster. Mange av vassdragene har derfor en naturlig høy turbiditet. Siden klassegrenser for turbiditet i Veileder 97:04, ikke skiller mellom vanntyper eller tar hensyn til nedbørfeltets naturlige leirdekningsgrad, ville en klassifisering av tilstand der også turbiditet var medvirkende i den totale vurderingen, gi et feilaktig bilde av vassdragets vannkvalitet i forhold til dets naturlige tilstand. Vannforskriften har heller ingen krav til tarmbakterier (TKB verdier), og parameteren er ikke inkludert i det nye klassesystemet. TKB er likevel verdt å vektlegge i overvåkingen av vannforekomster som kan være påvirket av avløpsvann. Grenseverdier for tarmbakterier i ferskvannsforekomster er gitt i Miljødirektoratets veileder 97:04 (SFT 1997). 2.3.1 Vanntyper Det følger av veilederen 01:2009 (Klif 01:2009) at alle vannforekomster må klassifiseres i ulike vanntyper før de kan klassifiseres. Dette fordi ulike vannforekomster har ulik forventet naturtilstand, og derfor har fått ulike grenseverdier for de ulike kvalitetselementene (Tabell 3). Vanntypen til en vannforekomst bestemmes ut fra høyderegion, størrelse, humusinnhold og kalkinnhold. Det er i denne rapporten benyttet de vanntyper som er oppgitt i vann-nett ved tilstandsvurderingen av vannforekomstene. For Leira og Nitelva er vanntypen oppgitt i vann-nett til RN3 for henholdsvis 3 og 2 punkt øverst i vassdragene (Tabell 3). Mens for nedre deler av vassdragene foreløpig ikke er noen korresponderende vanntyper som tar høyde for de naturlig høye forekomstene av silt og leire. Tabell 3 Total nitrogen og total fosfor klasser basert på vanntyper gitt i Veileder 01:2009. 2.3.2 Leirdekning I tillegg til tilstandsklassene for vannkjemi, er klassegrensen for leirpåvirkede vassdrag benyttet. Mange vassdrag under marin grense er sterkt påvirket av erosjon, og avrenning av leirpartikler, og har ofte høyere naturlige bakgrunnsverdier for fosfor og turbiditet. I veileder 01:2009 er det gitt egne klassegrenser for fosfor og nitrogen i leirpåvirkede vassdrag (Tabell 3). Desto høyere leirdekningsgrad (dekningsgrad av leirsedimenter i nedbørfeltet) et vassdrag har, desto høyere ligger grensen for god tilstand for disse parameterne. Leirdekningsgraden for ulike nedslagsfelter i Norge (REGINE-enheter; REGIster over NEdbørfelt) kan beregnes fra NGUs løsmassekart (Lyche Solheim, et al. 2008). Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-9 Tabell 4: Tilstandsklasser for nitrogen og fosfor i leirvassdrag (Lyche Solheim, et al. 2008) Vassdragstype Naturtilstand for TotN - µg/l God/moderat grense for TotN, µg/l God/moderat EQR for TotN Leirvassdrag 200-600* 500-1000* 0,6 Kalkrike vassdrag i lavlandet RN1) 300 500 0,6 Vassdragstype Naturtilstand for TotP µg/l God/moderat grense for TotP, µg/l God/moderat EQR for TotP Leirvassdrag m 40% leirdekningsgrad Leirvassdrag m 30% Leirvassdrag m 20% leirdekningsgrad 30 60 0,5 25 50 0,5 20 40 0,5 Grenseverdier for total fosfor i leirvassdrag God/moderat-grensen for total fosfor (Tot-P) i leirvassdrag er i dag anslått å ligge fra 40 µg/l til et teoretisk maksimum på 150 µg/l avhengig av leirdekningsgraden. De empiriske dataene fra leirvassdrag tilsier imidlertid at de fleste leirvassdrag sjelden har en naturlig Tot-P over 30 µg/l. I praksis blir derfor den øvregrensen god/moderat for leirvassdrag lik 30/0.50 = 60 µg/l (Lyche Solheim, et al. 2008). Formel for utregning av naturtilstand og grense god/moderat for total fosfor i leirvassdrag er 8,648+0,668*akkumulert leirdekningsgrad(lyche Solheim, et al. 2008). Grenseverdier for total nitrogen i leirvassdrag Det er antatt at det er lite sannsynlig at det er en sammenheng mellom leirdekningsgrad og nitrogenavrenning, da denne type avrenning i liten grad er koblet til leirpartikler. Det er antatt at en grense mellom god om moderat tilstand ligger et sted mellom 500 og 1000 µg/l (Lyche Solheim, et al. 2008). 2.3.3 Statistikk og Trendanalist Trendanalysen har blitt gjennomført for parameterne P-Tot og N-Tot ved hjelp av programmet Trendanalist. Data fra de siste 5 årene er blitt brukt for lokalitetene i Leira og Nitelva vassdraget. N8, RO har på nåværende tidspunkt en for kort tidsserie til å kunne analyseres for trender. Ved bruk av en trendanalyse, undersøker man om det kan påvises en signifikant dalende eller økende trend. Et resultat av en statistisk analyse betegnes som signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. Trendanalist-programmet undersøker hvordan data i et datasett er fordelt og bruker deretter trendanalysemetoden som passer best for dette datasettet. Fordi dataene ikke var normalfordelt ble en Mann-Kendall test brukt. Ved analysen ble et 95 % -konfidensintervall benyttet. Før analysen ble datasettet korrigert for outliers (vill observasjon/uteliggere). Prosedyre for korreksjon av uteliggere og prosessen i sin helhet vises i vedlegg 2 ). Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-10 3. RESULTAT OG DISKUSJON 3.1 Meteorologiske forhold og vannføring 2013 Nedbør og vannføring påvirker vannkvaliteten i vassdraget. I perioder med lav vannføring er det liten uttynningseffekt så lokale utslipp får større konsekvens for vannkvaliteten sammenliknet med perioder med høyere vannføring. Perioder med høy vannføring øker på sin side erosjonen langs vassdraget og kraftige regnskyll kan føre til problemer med håndteringen av overvann, deriblant overløp fra fellesnett (kloakk). 3.1.1 Nitelva-vassdraget For Nitelva-vassdraget har Rambøll innhentet vannføringsdata fra Fossen (Figur 3), og klimadata fra Hakadal Jernbanestasjon (Figur 4). Figur 3 Plassering av vannføringsstasjonene Kråkfoss og Fossen, begge markert med Vannføringsdata er innhentet fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mens klimadata er nedlastet fra eklima. Vannføringsstasjonen ved Fossen (Figur 3) har et nedbørfelt på 225 km 2 og vannføringen (i m 3 /s) vil derfor ikke være korrekt for Nitelvas utløp, men endringene i vannføring i løpet av året vil variere etter mønster tilsvarende som ved Fossen vannføringsstasjon. Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-11 Figur 4: Plassering av klimastasjonen Hakadal Jernbanestasjon (4460) hentet fra eklima. Figur 5 under viser vannføring gjennom året ved Fossen vannføringsstasjon og når det ble tatt ut vannprøver. Et fåtall av vannprøvene er tatt i perioder med høy vannføring ( 10 m 3 /s), mens de fleste er tatt i perioder med vannføring om lag 5 m 3 /s og mindre. Foruten flommen som følge av snøsmeltingen i april er det flere kraftige regnskyll som forårsaker høy vannføring i 2013 (Figur 5). Sammenlignet med normalverdier for nedbør peker mai, juni og desember seg ut, og ligger henholdsvis 81, 99 og hele 189 % over normalverdiene. I den andre enden av skalaen kom det svært lite nedbør i mars og juli, henholdsvis 14 og 26 % av normalverdiene. Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-12 Figur 5: 1) Vannføringsdata for Fossen med avmerkede tidspunkt for prøvetaking. 2) Nedbør, snødyp og middeltemperatur ved Hakadal Jernbanestasjon, samt avmerkede datoer for prøvetaking. 3) Månedsnedbør ved stasjonen Hakadal Jernbanestasjon i 2013 sammenliknet med normalnedbør (1960-1990). Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-13 3.1.2 Leira-vassdraget For Leira-vassdraget har Rambøll innhentet vannføringsdata fra Kråkfoss (Figur 3), og klimadata fra Ukkestad (Figur 6) og Gardermoen (stasjonsnummer 4780, ligger i nærheten av Ukkestad klimastasjon). Vannføringsdata er innhentet via Glommen og Lågens Brukseierforening (GLB) mens klimadata er nedlastet fra eklima. Vannføringsstasjonen ved Kråkfoss (Figur 3) har et nedbørfelt på 433 km 2 og vannføringen (i m 3 /s) vil derfor ikke være korrekt for Leiras utløp. De endringer man registrerer ved Kråkfoss i løpet av året vil imidlertid gi en god indikasjon på variasjonen i vannføring også ved Leiras utløp. Figur 6: Plassering av klimastasjonen Ukkestad (4740) hentet fra eklima. Figur 7 viser vannføring ved Kråkfoss målt gjennom året 2013og når det ble tatt ut vannprøver. Et fåtall av vannprøvene er tatt i perioder med høy vannføring (>15 m 3 /s), mens de fleste er tatt i perioder med vannføring godt under 10 m 3 /s. Foruten flommen som følge av snøsmeltingen i april er det flere kraftige regnskyll som forårsaker høy vannføring. Sammenliknet med normalverdier for nedbør peker mai og desember seg ut (Figur 7). I begge månedene var nedbørsmengdene over dobbelt så høye som normalt for disse månedene. I den andre enden av skalaen kom det svært lite nedbør i mars, juli og september med henholdsvis 9, 21, og 36 % av normalverdiene. Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-14 Figur 7: 1) Vannføringsdata for Kråkfoss med avmerkede tidspunkt for prøvetaking. 2) Nedbør, snødyp og middeltemperatur ved Gardermoen, samt avmerkede datoer for prøvetaking. 3) Månedsnedbør ved stasjonen Ukkestad i 2013 sammenliknet med normalnedbør (1960-1990). Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-15 3.2 Overvåkingsresultater og generell tilstand 2013 Analyseresultatene og tilstand er fremstilt grafisk både i tabell- og figurform. Rekkefølgene av lokalitetene fremstilt i figurene og tabellene er fra øverst til nederst i henholdsvis Leira og Nitelva vassdraget. Klassifiseringer av miljøtilstand er i henhold til Miljødirektoratets klassifiseringssystem (Klif 01:2009). Det betyr at et gjennomsnitt av verdiene er brukt i vurderingene, mens det for bakterier er brukt 90 % persentil (dvs. den verdien 90 % av alle måleverdiene ligger under). For total fosfor og total nitrogen er det klassifisert etter vanntype RN3 (N1, L12, RO, MÅS2 og MÅS3) og LN8 (Sti) der det ikke er klassifisert etter akkumulert leirdekningsgrad. TOC, STS og TKB er klassifisert etter tabell 6.34 i Klif 97:04 (Klif 97:04). Tilstandsklassene i Miljødirektoratets klassifisering er markert som fargede områder i grafene etter følgende koder: Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand Tabell 5 Prøvelokaliteter (fra øverst til nederst) i Nitelva og Leira. Tilstandsklassifisering av lokalitetene er satt etter vurdering av årlig gjennomsnitt for N-tot og P-tot. Klassifisering etter leirdekningsgrad skiller kun mellom naturtilstand og god/moderat. Termokoliforme bakterier er etter 90 persentilen og TOC i mg/l er vist med klassegrenser men ikke tatt med i den totale klassifisering av tilstand for lokalitet. Nitelva Klassifisering N-TOT P-PO4 P-TOT STS T-KOLI TOC Lokalitet Vanntype µg/l µg/l µg/l mg/l /100 ml mg C/l tilstand N1 RN3 396,7 2,0 4,8 1,3 10 4,9 SG N4 RN3 795,8 4,2 12,3 4,0 140 5,6 SG N5 RN3 1196,5 30,7 44,3 7,2 4160 6,1 M N6 *** 1338,3 3,5 46,5 25,8 1300 4,4* M F3 *** 1366,0 37,5 84,2 16,2 65600 6,8* M N8 *** 1520,0 5,5 24,7 6,0 492 - M Øy6 LN8 1603,3 55,0 88,7 60,4 2770 8,2 M Leira N-TOT P-PO4 P-TOT STS T-KOLI TOC µg/l µg/l µg/l mg/l /100 ml mg C/l Lokalitet Vanntype L12 RN3 196,7 2,1 5,0 1,5 30 5,8 SG L9 ** 374,2 2,5 11,0 5,7 300 5,3 G RO RN3 216,7 2,1 14,4 6,0 35 6,1 SG Sog *** 1551,7 8,3 173,2 165,6 1780 3,0 M L2 *** 820,0 5,7 69,7 69,5 1250 5,1 M MÅS2 ** 974,2 2,4 34,5 14,4 5530 6,7 D MÅS3 ** 832,5 2,4 14,7 3,7 600 6,2 M TVE1 *** 1570,8 20,2 418,3 445,8 650 4,2 M Gjå RN3 294,2 2,1 5,9 1,5 275 7,9 SG Mik *** 1020,0 3,7 40,2 28,6 400 7,7 M Ulv *** 1854,5 9,7 97,5 80,3 2500 8,4 M L11 *** 1781,7 5,0 104,1 102,2 2800 8,2 M L4 *** 1502,0 87,7 135,2 114,3 955 9,3 M Bøl *** 1262,5 208,1 279,5 314,8 8240 15,6 M J14 *** 1787,0 108,5 177,1 164,1 1160 12,9 M Sti LN8 747,5 18,1 63,9 18,3 667 10,9 D L5 *** 1481,0 87,2 130,6 115,3 1670 8,0 M * Kun to målinger **Tilsvarer ingen av n-gig-vanntypen. Har egne klassegrenser for vanntype lavland, moderat kalkrik, humøs ***Tilsvarer ingen av n-gig-vanntypen, klassegrenser for leirpåvirkede elver for N-Tot og P-Tot Klassifisering tilstand Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-16 3.2.1 Nitelva vassdraget Deler av Nitelva faller ikke under en av de eksisterende elvetypene på grunn av særegne topografiske, geologiske eller biologiske forhold. Egenartede geologiske forhold med mye leire i nedbørfelt og sediment medfører naturlig høye totalkonsentrasjoner av fosfor i vannet. Det har også her vært en endring i vanntypeklassifisering siden sammenstillingsrapporten i 2011 (NI- VA/Bioforsk, 2011). Før var lokaliteter i Nitelva over marin grense typifisert til elvetype RN5. Det er nå skiftet til RN3. Lokalitetene under marin grense var tidligere registrert som elvetype RN1. Nå er vannforekomstene vurdert som leirvassdrag og avviker dermed fra alle de definerte n-gigvanntypene. Klassegrenser for N- og P-Tot er dermed satt ut fra leirdekning ved tilstandsvurdering av disse prøvepunktene. Nitelva og dens sidebekker overvåkes ved seks stasjoner; Kongsvang (N1), Mølledammen (N4), Slattum (N5), Kjellerholen (N6), Fjellhamar /Sagelva (F3) og Rud i Rælingen (N8). Stasjonsnettet strekker seg fra Kongsvang i øvre del av vassdraget (Hakadalselva) og ned til Rud, samt ved Svellet nedstrøms Lillestrøm. 3.2.2 Øvre Nitelva Kongsvang Nitelva (N1) Stasjon N1 er lokalisert øverst i Nitelva og er i hht registreringer i Vann-nett typifisert til vanntype RN3. Analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NIVA/Bioforsk, 2011)viste at vannkvaliteten ved stasjonen har god økologisk tilstand, samt meget god tilstand med hensyn på P- Tot og moderat tilstand med hensyn på N-Tot. Resultatene fra 2013 viser naturtilstand (svært god tilstand) for P-Tot, N-Tot og suspendert materiale (STS). Tarmbakterieinnhold tilsvarer god tilstand mens TOC er moderat. Møllerdammen Nitelva (N4) Stasjon N4 er lokalisert i den øvre delen av Nitelva og er ihht registreringer i Vann-nett typifisert til vanntype RN3. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NIVA/Bioforsk, 2011) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har svært god økologisk tilstand, samt moderat tilstand med hensyn på P-Tot og dårlig tilstand med hensyn på N-Tot. Resultatene fra 2013 viser naturtilstand for P-Tot og N-Tot. Tarmbakterie- og TOC-innhold er i moderat tilstand. Slattum Nitelva (N5) Stasjon N5 er lokalisert i den øvre delen av Nitelva og er i hht registreringer i Vann-nett typifisert til vanntype RN3. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NIVA/Bioforsk, 2011) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har svært god økologisk tilstand, samt moderatdårlig tilstand med hensyn på P-Tot og god-moderat tilstand med hensyn på N-Tot. Resultatene fra 2013 viser moderat tilstand mhp P-Tot og N-Tot. Tarmbakterie innhold er i svært dårlig tilstand mens TOC er moderat. Elva er noe påvirket av leire (leirdekningsgrad på 13 %). 3.2.3 Nedre Nitelva Kjellerholen Nitelva (N6) Stasjon N6 er lokalisert i den nedre delen av Nitelva vassdraget. Basert på data om vannforekomsten registrert i Vann-nett, tilsvarer denne vannforekomsten ingen av n-gig-vanntypene og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NIVA/Bioforsk, 2011) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har dårlig økologisk tilstand, samt god tilstand med hensyn på P-Tot og god-moderat-dårlig tilstand med hensyn på N-Tot. Resultatene fra 2013 viser moderat tilstand mhp P-Tot og N-Tot. Tarmbakterieinnhold er i svært dårlig tilstand mens TOC er moderat. Det er kun foretatt to målinger av TOC ved denne lokaliteten i løpet av 2013, så datagrunnlaget for vurderingene er svært begrenset. Fjellhamarelva /Sagelva (F3) Stasjon F3 er lokalisert langt nede i vassdraget i et område preget av urban bebyggelse. Basert på data om vannforekomsten registrert i Vann-nett, tilsvarer denne vannforekomsten ingen av n- Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-17 GIG-vanntypene og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Lokaliteten ligger i større stryk med mye stein i bunnen. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NIVA/Bioforsk, 2011) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har dårlig økologisk tilstand. Når det gjelder innhold av plantenæringsstoffer har vannet god tilstand med hensyn på P-Tot og god-moderat-dårlig tilstand med hensyn på N-Tot. Resultatene fra 2013 viser moderat tilstand mhp P-Tot og N-Tot. Tarmbakterieinnhold er i svært dårlig tilstand mens TOC er moderat. Det er imidlertid kun foretatt to målinger av TOC ved denne lokaliteten i løpet av 2013. Lokaliteten har overveiende dårlig forhold med hensyn på tarmbakterier, hvor alle målinger foretatt i 2013 har vært langt over grensen for dårlig/svært dårlig tilstand. Rud Nidelva (N8) Stasjon N8 er lokalisert i den nedre delen av Nitelva vassdraget. Basert på data om vannforekomsten registrert i Vann-nett, tilsvarer vannforekomsten ingen av n-gig-vanntypene og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NIVA/Bioforsk, 2011) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har dårlig økologisk tilstand, samt god tilstand med hensyn på P-Tot og moderat-dårlig tilstand med hensyn på N-Tot. Resultatene fra 2013 viser naturtilstand (svært god tilstand) for P-Tot og moderat for N- Tot. Tarmbakterieinnhold er i dårlig tilstand mens TOC ikke er analysert. Svellet (ØY6) Stasjon ØY6 er en stasjon nederst i Leira/Nitelva med sterkt innsjøpreg. Vannkvaliteten ved denne stasjonen preges av vann fra Nitelva og Leira, der Leira er den største bidragsyter med hensyn på leire og suspendert stoff. Vannforekomsten ved lokaliteten (stasjonen) er basert på registreringer i Vann-nett typifisert til vanntype LN8. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NIVA/Bioforsk, 2011) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har dårlig økologisk tilstand, samt moderat dårlig tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. Resultatene fra 2013 viser en moderat tilstand for P-Tot og N-Tot, svært dårlig for tarmbakterier og dårlig for TOC. Lokaliteten har en akkumulert leirdekningsgrad på 13 %, men grunnet innvirkning fra leirevassdragene er antagelig påvirkning av leire høyere enn antydet leirdekningsgrad. ØY6 er med hensyn på fosfor og nitrogen behandlet som elv og det er benyttet leirdekningsgrad for fastsettelse av grenseverdier. 3.2.4 Leiravassdraget 3.2.4.1 Øvre Leira Øvre del av vassdraget Leira overvåkes ved 3 stasjoner i hovedelva; Skrevemyra Leira (L12), Kringlerdalen Leira (L9) og Kråkfossen Leira (L2). I tillegg overvåkes 5 stasjoner i sideelver som renner inn i Leira; Sogna (SOG), Rotua (RO), Tveia Haga (T1) og ved innløp og utløp av rensepark i Måsabekken i (MÅS2 og MÅS3). Under følger en kort beskrivelse av lokalitetene før data for 2013 presenteres. Skrevemyra Leira (L12) Stasjon L12 er lokalisert i den øvre delen av Nitelva og er i Vann-nett typifisert til vanntype RN3. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NIVA/Bioforsk, 2011) satte vanntypen til RN5 og videre klassifiserte at vannkvaliteten ved stasjonen tilsvarende svært god økologisk tilstand, samt god tilstand med hensyn på Tot-P og svært god tilstand med hensyn på N-Tot. Resultatene fra 2013 viser en svært god tilstand for nitrogen og fosfor mens organisk materiale (TOC) er moderat. Tarmbakteriemåling viser en meget god tilstand her. Kringlerdalen Leira (L9) Stasjon L9 er lokalisert i den øvre delen av Leira og er i Vann-nett typifisert til vanntype RN3. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NIVA/Bioforsk, 2011) klassifisert lokaliteten som vanntype RN5 og vannkvaliteten ved stasjonen tilsvarte svært god økologisk tilstand, samt dårlig tilstand med hensyn på Tot-P (på grunn av mye erosjon i nedbørsfeltet) og moderat tilstand med hensyn på N-Tot. Resultatene fra 2013 viser en svært god tilstand for nitrogen og fosfor mens organisk materiale (TOC) er moderat. Tarmbakteriemåling viser en moderat tilstand her. Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-18 Rotua (RO) Prøvestasjon RO er lokalisert i en sideelv som renner ut i Leira, og er i Vann-nett typifisert til vanntype RN3. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NIVA/Bioforsk, 2011) klassifisert lokaliteten som vanntype RN5 og vannkvaliteten ved stasjonen tilsvarte svært god økologisk tilstand samt meget god tilstand med hensyn på Tot-P og god tilstand med hensyn på N-Tot. Resultatene for 2013 viser en svært god tilstand for nitrogen og fosfor mens organisk materiale (TOC) er moderat. Tarmbakteriemåling viser en god tilstand her. Sogna (SOG) Prøvestasjon SOG er lokalisert i en sideelv som renner ut i Leira. Basert på registreringer om vannforekomsten i Vann-nett tilsvarer vannforekomsten ved stasjonen ingen av n-gigvanntypene og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Stasjonen er preget av høyt leirinnhold (estimert leirdekningsgrad på 40%) og ligger i et ravinelandskap med kraftig erosjon. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NIVA/Bioforsk, 2011) viste at vannkvaliteten ved stasjonen tilsvarer moderat økologisk tilstand, samt moderat tilstand med hensyn på P-Tot og moderat tilstand med hensyn på N-Tot. Resultater fra 2013 viser moderat tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. Årsaken til dette er stor grad av erosjon/partikkeltransport i nedbørsfeltet. Videre viste resultatene svært dårlig tilstand for tarmbakterier mens det er svært god tilstand for organisk materiale. Kråkfossen Leira (L2) Prøvestasjon L2 er lokalisert i den midtre delen av Leira. Basert på registreringer om vannforekomsten i Vann-nett tilsvarer vannforekomsten ved stasjonen ingen av n-gig-vanntypene og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NIVA/Bioforsk, 2011) viste at vannkvaliteten ved stasjonen tilsvarte moderat økologisk tilstand, samt moderat tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. Analysene fra 2013 viser svært god tilstand mhp N-tot og moderat tilstand mhp P-tot. Vannet er preget av leirinnhold med en akkumulert leirdekningsgrad på 19 %. Måsabekken (MÅS2 og MÅS3) Stasjon MÅS2 er lokalisert oppstrøms renseparken i Måsbekken og stasjon MÅS 3 nedstrøms renseparken. Basert på registreringer i Vann-nett tilsvarer stasjonene ingen av n-gigvanntypene og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NIVA/Bioforsk, 2011) satte vanntypen til RN5 og det viste dårlig tilstand med hensyn på innhold av N-Tot men uten tilstandsklasse på P-Tot. I 2013 er det fortsatt dårlig tilstand mhp N-Tot, og P-Tot tilsvarer moderat tilstand for MÅS2 mens for MÅS3 er den svært god. STS, tarmbakterier og TOC er alle i en klasse bedre i MÅS3 sammenlignet med MÅS2. Dette antyder at renseparken mellom stasjonen virker positivt inn med tanke på fosforinnholdet, tarmbakterier, suspendert stoff og organisk materiale. Haga Tveia (TVE1) Stasjon T1 ligger langt nede i sidevassdraget som drenerer et nedbørsfelt dominert av landbruk og tettsteder. Prøvepunktet ligger i en ravinedal med mye løvskog og er elva er her tydelig påvirket av leirmassene som elva drenerer Vanntypen ved stasjonen tilsvarer ingen av n-gigvanntypene og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NIVA/Bioforsk, 2011) viste at vannkvaliteten ved stasjonen tilsvarte dårlig økologisk tilstand, samt moderat-dårlig tilstand med hensyn på P-Tot og N- Tot. I 2013 er tilstanden moderat for P-Tot, N-Tot og TOC, mens tarmbakterier er dårlig. Tveia er et utpreget leirvassdrag og vannet har et høyt leirinnhold (estimert akkumulert leirdekningsgrad på 60 %). 3.2.4.2 Nedre Leira Nedre Leira består foruten hovedelva av nedbørfeltet Gjermåa som drenerer til Leira i Gjerdrum, Jeksla og Bølerbekken. Nedre Leira overvåkes ved til sammen 9 stasjoner lokalisert i hovedelva Leira og sideelver; Øvre Gjermåa (GJÅ), Mikkelsbekken (MIK), Ulvedalsbekken (ULV), Hekseberg Gjermåa (L11), Frogner Leira (L4), Bølerbekken (BØL), Haugli Jeksla (J14), Stilla (STI) og Borgen Bru Leira (L5). Stasjonsnettet er lagt opp slik at den økende påvirkningen fra menneskelig aktivi- Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-19 teter langs Gjermåa fanges opp. Stasjonen ved Ulvebekken og Mikkelsbekken gir derfor en indikasjon på vannkvaliteten på vannet som tilføres nedre del av Gjermåa fra disse delnedbørfeltene. Øvre Gjermåa (GJÅ) Stasjon GJÅ er lokalisert i den øvre delen av Nedre Leira. Gjermåas øvre deler (over marin grense) tilsvarer ihht registreringer i Vann-nett typifisert til vanntype RN3. Resultater fra 2013 viser naturtilstand(svært god tilstand) for P-Tot og N-Tot, mens tarmbakterier og TOC er dårlig tilstand. Mikkelsbekken (MIK) Stasjon MIK er lokalisert øverst i Nedre Leira. I henhold til registreringer i Vann-netttilsvarer stasjonen ingen av n-gig-vanntypene og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NIVA/Bioforsk, 2011) viste at vannkvaliteten ved stasjonen har moderat økologisk tilstand, samt moderat - dårlig tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. Resultater fra 2013 viser en moderat tilstand for N-Tot og naturtilstand (svært god tilstand) for P-Tot. TOC og tarmbakterier er i dårlig økologisk tilstand. Elva er påvirket av leire fra nedbørsfeltet (leirdekningsgrad på 26 %). Ulvedalsbekken (ULV) Stasjon ULV er lokalisert i en sidebekk som renner ned i Nedre Leira. I henhold til registreringer i Vann-nett tilsvarer stasjonen ingen av n-gig-vanntypene og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NI- VA/Bioforsk, 2011) viste at vannkvaliteten ved stasjonen har dårlig svært dårlig økologisk tilstand, samt moderat - dårlig tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. I 2013 viste resultatene moderat tilstand for P-Tot og N-Tot, meget dårlig for tarmbakterier og dårlig for organisk material (TOC). Elva er svært påvirket av leire fra nedbørsfeltet (leirdekningsgrad på 38 %). Hekseberg Gjermåa (L11) Stasjon L11 er lokalisert i den øvre delen av Nedre Leira. I henhold til registreringer i Vann-nett tilsvarer stasjonen ingen av n-gig-vanntypene og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010(NIVA/Bioforsk, 2011) viste at vannkvaliteten ved stasjonen har dårlig økologisk tilstand, samt moderat dårlig tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. Resultatene fra 2013 viste en moderat tilstand for N-Tot og P- Tot samt svært dårlig for bakterier og dårlig for TOC. Elva er påvirket av leire fra nedbørsfeltet (leirdekningsgrad på 28 %). Frogner Leira (L4) Stasjon L4 er lokalisert i et sidevassdrag i nedre del av Leiravassdraget. I henhold til registreringer i Vann-nett tilsvarer stasjonen ingen av n-gig-vanntypene og klassegrenser for N- og P- Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NI- VA/Bioforsk, 2011) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har dårlig økologisk tilstand, samt moderat - dårlig tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. 2013 resultatene viser moderat tilstand for P-Tot og N-Tot samt dårlig for tarmbakterier og TOC. Elva er påvirket av leire fra nedbørsfeltet (leirdekningsgrad på 24 %). Bølerbekken (BØL) Stasjon BØL er lokalisert i et sidevassdrag i nedre del av Leiravassdraget. I henhold til registreringer i Vann-nett tilsvarer stasjonen ingen av n-gig-vanntypene og klassegrenser for N- og P- Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NI- VA/Bioforsk, 2011) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har dårlig økologisk tilstand, samt moderat - dårlig tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. 2013 resultatene viser moderat tilstand for P-Tot og N-Tot samt svært dårlig for tarmbakterier og TOC. Elva er svært påvirket av leire fra nedbørsfeltet (leirdekningsgrad på 90,5 %). Det har i 2013 blitt bygget en beverdemning rett ved prøvepunktet. Dette kan påvirke vannkvalitet noe negativt. Haugli Jeksla (J14) Stasjon J14 er lokalisert i en sidebekk som renner ned i Nedre Leira. I henhold til registreringer i Vann-nett tilsvarer stasjonen ingen av n-gig-vanntypene og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008- Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-20 2010(NIVA/Bioforsk, 2011) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har moderat økologisk tilstand, samt moderat - dårlig tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. Resultater fra 2013 viser en moderat tilstand for P-Tot og N-Tot, svært dårlig for tarmbakterier og dårlig for TOC. Elva er svært påvirket av leire fra nedbørsfeltet (leirdekningsgrad på 48 %). Stilla (STI) Stasjon STI er en isolert kroksjø i nedre Leira som er avskåret fra hovedvassdraget. Vannforekomsten ved lokaliteten er i henhold til registreringer i Vann-nett typifisert til vanntype LN8. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NIVA/Bioforsk, 2011) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har svært dårlig økologisk tilstand. Det er registrert anoksiske bunnforhold, og utlekking av H 2 S gass fra sedimentene, noe som har medført fiskedød. 2013 resultatene viser en fortsatt dårlig tilstand for denne lokaliteten (N-Tot; moderat, P-Tot, TKB og TOC; dårlig). Borgen Bru Leira (L5) Stasjon L5 er lokalisert nederst i Leiravassdraget. I henhold til registreringer i Vann-nett tilsvarer stasjonen ingen av n-gig-vanntypene og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 2008-2010 (NIVA/Bioforsk, 2011) viste at vannkvaliteten ved stasjonen har dårlig økologisk tilstand, samt moderat - dårlig tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. Resultater fra 2013 viser en moderat tilstand for P-Tot og N-Tot, svært dårlig for tarmbakterier og dårlig for TOC. Elva er påvirket av leire fra nedbørsfeltet (leirdekningsgrad på 26 %). Det ble påbegynt anleggsarbeider ved Borgen Bru i høsten 2013 og dette fortsetter frem til minimum 2015. Vannprøver blir tatt rett oppstrøms anleggene, men lokaliteten vil nok bli merkbart påvirket under arbeidet. Det er mye utfyllinger ved broa, en del anleggsvann som føres ut, og opphopning av kvist som endrer løpet av elven. Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-21 3.3 Klassifisering, trender og statistikk Figur 8 Tilstandsklasser for prøvelokalitetene i Leira og Nitelva basert kun på data for 2013. Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-22 Store deler av nedbørsfeltet til Vannområdet Leira-Nitelva er påvirket av leire og dette er utfordrende for klassifiseringen av vassdragene. Tilstandsklasser basert kun på data for 2013 er gitt i Figur 8. Øy6 er for fosfor og nitrogen behandlet som en elv siden leirpartiklene ikke har rukket å sedimentere og grenseverdier er satt ut fra leirdekningsgrad. Hadde man benyttet grenseverdiene for vanntype LN8 hadde både fosfor og nitrogen kommet i tilstand svært dårlig. En av hovedutfordringene i Vannområdet er knyttet til eutrofiering (overgjødsling) og organisk belastning (Vannregion Glomma 2012). I tillegg er det en naturlig erosjon i vassdragene som fører til relativ stor partikkeltilførsel. Det er nederst i vassdragene utfordringene er størst med hensyn på med hensyn på eutrofiering og leireinnvirkning, da øverste deler av nedbørsfelt er skogområder med sur berggrunn og surt jordsmonn. Nederst i nedbørsfeltet til begge vassdragene fremstår jordbruket som en viktig bidragsyter til fosfortilførselen. Naturlig erosjon vil også bidra til fosfortilførselen. Man skiller kilden til fosfor ved å se på sammenhengen mellom fosfor og suspendert stoff (eksempelvis leirepartikler i vann). Er sammenhengen god tyder det på leirepåvirkning. Høyt innhold av løst fosfor derimot knyttes til kilder som kloakk. Noen lokaliteter kan være påvirket av fosfortilførsel både via erosjon og eksempelvis kloakk. Ved innvirkning av kloakk ved prøvestasjonene vil også tarmbakterieinnholdet være høyt. 3.4 Fosfor, nitrogen og leirdekning Gjennomsnittskonsentrasjoner for total fosfor og total nitrogen er gitt i Figur 9 og Figur 10 under. For total fosfor er det på grunn av problematikken med leirvassdrag, for de fleste prøvepunktene individuelle grenseverdier utregnet (vedlegg 3) fra leirdekningsgrad (kap 2.3.2). I figurene for Leira og Nitelva (Figur 9 og Figur 10) er likevel tilstandsklassene for leirvassdrag med 30 % leirdekning gitt som bakgrunn for å gi en indikasjon på hva som er høye og lave verdier. Rambøll har her tatt utgangspunkt i årsrapporten for 2011 (NIVA/Bioforsk, 2011), men har for noen av lokalitetene kommet frem til andre leirdekningsgrader og følgelig andre grenseverdier. Der det ikke foreligger tall på leirdekning er disse beregnet ut i fra løsmassekart. Tabell 6: Akkumulert leirdekning i % for de lokalitetene der det ikke er benyttet samme tall som i Bioforsk (2012). Lokalitet Akkumulert leirdekning fra Bioforsk 2012 Akkumulert leirdekningsgrad benyttet N1 Over marin grense Over marin grense N4 Ikke oppgitt 4 N5 Ikke oppgitt 13 N6 13 13 F3 21 21,5 N8 13 13 Øy6 21 13 L12 Over marin grense Over marin grense L9 Ikke oppgitt 5 RO Over marin grense Over marin grense Sog 39 40 L2 17-22 19 MÅS2 Over marin grense Over marin grense MÅS3 Over marin grense Over marin grense TVE1 60 45 Gjå Ikke oppgitt 8 Mik 26 26 Ulv 38 38 L11 28 24 L4 24 26 Bøl 90,5 90 J14 48 48 Sti Kroksjø Kroksjø Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-23 For total nitrogen er grensen naturtilstand/god satt til 500 µg N/l og god/moderat til 1000 µg N/l (Lyche Solheim, et al. 2008). Det er her ikke skilt mellom ulik leirdekningsgrad, jordtype eller vegetasjonstype oppstrøms prøvetakingsstasjonene. Figur 9: Gjennomsnittskonsentrasjon for total fosfor og total nitrogen i 2013 for prøvelokalitetene i Nitelva. Tilstandsklassene for leirvassdrag med 30 % leirdekningsgrad er lagt inn som bakgrunnsfarger til tross for at de fleste prøvetakingspunktene har individuelle klassegrenser basert på leirdekningsgrad. Klassegrensene er etter bruk av Tabell 4 og faglig vurdering satt til naturtilstand/god = 500 µg/l og god/moderat = 1000 µg/l. Det foreligger ikke grenseverdier for moderat/dårlig og dårlig/meget dårlig. Figur 10: Gjennomsnittskonsentrasjon for total fosfor og total nitrogen i 2013 for prøvelokalitetene i Leira. Tilstandsklassene for leirvassdrag med 30 % leirdekningsgrad er lagt inn som bakgrunnsfarger til tross for at de fleste prøvetakingspunktene har individuelle klassegrenser basert på leirdekningsgrad. Det foreligger ikke grenseverdier for moderat/dårlig og dårlig/meget dårlig. 3.5 Sammenhenger for fosfor, suspendert stoff og vannføring I figurene under er de målte konsentrasjoner av fosfor (total fosfor og løst fosfat) vist sammen med variasjonene i registrert vannføring og konsentrasjoner av suspendert stoff. For Leiraområdet har man sammenlignet vannføringsdata fra Kråkfoss (Figur 3)med kjemiske analyseresultat fra prøvepunkt L2 (begge ligger ved Kråkfoss i Leira)(Figur 11). For Nitelvaområdet er vannføringsregistreringer fra Fossen målestasjon (Figur 3) sammenlignet med prøvetakingstasjon N4 (Figur 12). Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-24 Figur 11: Vannføringsdata fra Kråkfoss og fosforkonsentrasjoner ved nærmeste nedstrøms prøvetakingslokalitet (L2)til venstre. Til høyre er 2013 data (løst fosfat, P-Tot og suspendert stoff)for prøvestasjon L2 vist. Figur 12: Til venstre er vannføringsdata fra Fossen og fosforkonsentrasjoner ved nærmeste nedstrøms prøvetakingslokalitet (N4). Til høyre er 2013 data (løst fosfat, P-Tot og suspendert stoff)for prøvestasjon N4 vist. Data for 2013 på de utvalgte lokalitetene viser at det er en god sammenheng mellom konsentrasjonen av totalt fosfor og vannføring. En høy vannføring vil føre til mer utvasking av nedbørsfeltet og følgelig høyere mengde fosfor ut i elva. Siden det er lav mengde av løst fosfor for de valgte stasjonene kunne det vært antatt at de høye verdiene av totalt fosfor er et resultat av utvasking/erosjon og ikke utslipp av kloakk eller husdyrgjødsel (Figur 11 og Figur 12). På den andre siden er det ved høy vannføring/nedbør er det også større mulighet for overløp og dermed kan innvirkning fra kloakk ikke utelukkes. Ved utløpet av Leira og ved Nitelva er det høy korrelasjon mellom P-Tot og suspendert stoff henholdsvis ved stasjon L5 Borgen Bru (R 2 =0,99 for STS og P-Tot) og N8 (R 2 = 0,72 for STS og P- Tot) (Figur 13) Denne gode sammenhengen mellom suspendert stoff og total fosfor tyder på at leire er den dominerende kilden til fosfor. Ved L5 ser man imidlertid også at andelen løst fosfor er høy (markert høyere enn ved N8). I i de tilfellene man har høy andel av løst fosfor som eksempelvis for L5 Borgen Bru indikerer dette innvirkning fra kloakk/avløp. L5 Borgen Bru er ett eksempel på en lokalitet som skifter på hovedkilden til fosfor; mellom erosjon i nedbørsfeltet (naturlig prosess) og utslipp av kloakk (antropogen aktivitet). Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-25 Figur 13 Løst fosfor, total fosfor og suspendert stoff fra lokalitene nederst i vassdraget for Leira ;L5 og for Nitelva; N8 Ved stasjonen ØY6 (R 2 = 0,95 for STS og P-Tot) ser vi den samme tendensen som for L5 Borgen Bru (Figur 14), selv om stasjonen ligger nedstrøms begge vassdrag og er en innsjø. I motsetning til L5 Borgen Bru har ØY6 et renseanlegg oppstrøms som kan bidra til utslipp. Figur 14 Løst fosfor, total fosfor og suspendert stoff fra lokaliteten ØY6 Svellet som ligger i innsjøen Øyeren, nedstrøms begge vassdrag Leira og Nitelva. 3.5.1 Årstrender fosfor og nitrogen Årstrender for total fosfor og total nitrogen er basert på 5 års data fra lokalitetene i vassdragene Leira og Nitelva. N8, RO og Sti hadde ikke nok data og ble følgelig ikke brukt. Tabellen (Tabell 7) under viser en oversikt over resultatene av trendanalysen for parametere total fosfor og total nitrogen for tidsperioden 2008/2009-2013. Resultatene for total fosfor viser en signifikant nedadgående trend for stasjon Gjå (Øvre Gjemåa), mens det ble påvist en økende trend for stasjonene L4 (Frogner), L5 (Borgen Bru) og F3 (Fjelhammer/Sagelva). For de øvrige stasjonene har det ikke blitt påvist en signifikant trend for parameteren total fosfor. Det er en økende trend i total nitrogen ved stasjon L5 (Borgen) ellers ble ikke påvist noen trend for de øvrige stasjonene. Fullstendige trenddiagrammer vises i vedlegg 2. Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-26 Tabell 7 Resultat fra trendanalyse for 5 års data for P-Tot og N-Tot En nedadgående trend har grønn bakgrunn, økende trend har rød bakgrunn mens ingen trend har gul. Stasjon P-Tot N-Tot N1 N4 N5 ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend F3 7,20 % ingen trend N6 Øy6 L12 L9 Sog L2 MÅS2 ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend MÅS3-25,30 % ingen trend TVE1 ingen trend ingen trend Gjå -10,50 % ingen trend Mik Ulv L11 ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend L4 9,00 % ingen trend Bøl J14 ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend L5 11,00 % 5,70 % 3.5.2 Tarmbakterier Figur 15 90-persentil for TKB i 2013 for prøvelokalitetene i Nitelva til venstre og Leira til høyre. Tilstandsklasser er hentet fra Miljødirektoratets gamle veileder 97:04 (SFT 1997). Det er ikke krav til TKB i den økologiske/fysisk-kjemiske klassifiseringen, men det gir en viktig indikasjon på hvilke delstrekninger som er påvirket av husdyrgjødsel/avrenning fra beitemark/kloakk. Man bruker blant annet TKB data til å se på egnethet til bruk i forbindelse med badevann, drikkevann og vanning. Flere stasjoner i Vannområdet Leira-Nitelva er i dårlig til- Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-27 standsklasse og ville kommet dårlig ut mhp egnethet for bruk (Figur 15). F3 Sagdalen skiller seg mest ut med vedvarende høye tall som indikerer direkte kontakt med avløpsvann. 4. KONKLUSJON 4.1 Utfordringer ifht klassifisering av leirvassdrag Det er uheldig at det gjøres endringer i grenseverdier fra år til år, men klassifiseringen av de leirpåvirkede vannforekomstene er mangelfull og veilederen (Klif 01:2009) er både uklar og har mange svakheter når det kommer til hvordan man skal behandle og sette grenseverdier for leirvassdrag (inkludert turbide innsjøer). Selve metodikken med utregning av grenseverdier for totalt fosfor er meget enkel og det tas mange forbehold (Lyche Solheim, et al. 2008). En av svakhetene som påpekes er at det ikke fantes tilgjengelige data for vassdrag med leirdekningsgrad høyere enn 29,2 % (vassdrag med høyere leirdekningsgrad er tatt i bruk til landbruksvirksomhet og for å finne naturtilstand behøvdes vassdrag uten så mye menneskelig påvirkning). Det virker for Rambøll også noe uklart om man skal gå ut i fra akkumulert leirdekningsdrag eller leirdekningsgrad i den aktuelle REGINE-enheten når man skal regne ut naturtilstand og grenseverdier. Velger man akkumulert leirdekningsgrad, så er det leirdekningsgraden i % i hele nedbørfeltet, og man kan få med store områder uten leire som ligger langt bort fra prøvepunktet og følgelig har liten innvirkning på suspendert material ved prøvetakingspunktet. Benyttes leirdekningsgrad på REGNIE-enhet vil det for mange punkter kun inkluderes areal et stykke oppstrøms der bekken/elva går over i en annen REGINE-enhet. Innad i en REGINE-enhet kan faktisk leirdekningsgrad også variere mye, eksempelvis mellom et prøvetakingspunkt som ligger over og et som ligger under marin grense. Høyeste grense mellom god og moderat for P-Tot er ved 100 % leirdekning (150 µg P/l), og det kan være at flere av de undersøkte lokalitetene i Vannområdet Leira-Nitelva burde ha fått satt klassegrensen god/moderat nærmere dette (enn det leirdekningsgraden tilsier). Dette fordi vannet etter en gitt tid/strekning er mettet med suspendert materiale og da har det liten/ingen påvirkning at det er store områder langt oppstrøms som ikke er turbide/uten marine sedimenter. Fastsettelse av vanntyper og klassegrenser påvirker ikke vannkvaliteten i vassdragene Leira og Nitelva direkte men dette arbeidet er det viktigste enkeltpunktet å få på plass. Dette fordi arbeidet med vanndirektivet begynner med klassifisering og fastsettelse av miljømål for de ulike parameterne. Det er vanskelig å arbeide effektivt mot målet om god økologisk tilstand når det ikke foreligger klare mål for hva dette innebærer (i form av grenseverdier). Det er i dag ikke godt nok grunnlag i Veilederene fra Miljødirektoratet for å komme med en endelig konklusjon angående tilstanden for Vannområdet Leira-Nitelva med hensyn på fosfor og nitrogen. Rambøll mener det er svært viktig for overvåkingen av Leira og Nitelva at det blir klarhet i klassifiseringen av vanntypene for leirvassdrag og medfølgende grenseverdier. 4.2 Oppsummering av årets resultater Siden rapporten fra 2011 (Niva/Bioforsk 2011) har mange av vannforekomstene i Vannområdet blitt plassert i nye vanntyper ifht tidligere. Klassegrensene for de ulike vannforekomstene er derfor endret, noe som fører til at rapportenes vurderinger av tilstand ikke er direkte sammenlignbare. Trendanalysene i denne rapporten kan imildertid benyttes til å vurdere utviklingen av fosfor og nitrogen i perioden 2008 til 2013, da disse er basert på rådata uavhengig av vanntype og klassegrenser. I Vannområde Leira-Nitelva har det i 2013 blitt tatt vannprøver ved i alt 24 lokaliteter i kommunene Nannestad, Ullensaker, Gjerderum, Sørum, Skedsmo, Fet, Nittedal og Rælingen. Siden det per i dag ikke finnes noen fullgod metode for klassifisering av leirvassdrag, blir resultatene for fosfor og nitrogen kun retningsvisende og Rambøll har ingen konklusjon for disse parameterne. I følge klassifiseringen for fosfor og nitrogen etter den foreløpige veileder fra 2009, er det en generell moderat til dårlig tilstand for både Leira og Nitelva nederst i vassdragene mens øverst tilsvarer nivåene naturtilstand. Trendanalyser fra de siste fem årene basert på data fra Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

0-28 fosfor og nitrogen viser en økning i fosfor ved L4 Frogner, F3 Sagdalen og L5 Borgen Bru. L5 har også en økende trend i nitrogen. Ved Gjå (Øvre Gjermåa) og MÅS3 ble det påvist en nedadgående trend for fosfor. De øvrige prøvelokalitetene viste ingen trend med hensyn på fosfor og nitrogen. Resultatene fra 2013 viser videre at konsentrasjonen av tarmbakterier er svært dårlig ved fire (N5 Slattum, N6 Kjellerholen, F3 Fjellhamarelva/Sagelva og Øy6 Svellet) av prøvelokalitetene i Nitelva og åtte (SOG Sogna, L2 Kråkfossen, MÅS2 Måsabekken, Ulv Ulvedalsbekken, L11 Gjermåa, Bøl Bølerbekken, J14 Haugli Jeksla, og L5 Borgen Bru) i Leiravassdraget. REFERANSER Bioforsk 2012, Vannområdet Leira og Nitelva -Vannkvalitete 2011. Vol. 7 Nr. 91-2012 Bioforsk 2013, Vannkvaliteten i hovedvassdragene Leira og Nitelva med sidevassdrag- 2012. Vol. 8 Nr. 100-2013 Klif (01:2009). Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften, Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet Veileder 01. Klif (02:2009). Overvåking av miljøtilstand i vann Veileder for vannovervåking i hht. kravene i Vannforskriften. Veileder 02. Lyche Solheim, et al. (2008). Forslag til miljømål og klassegrenser for fysisk-kjemiske parametrei innsjøer og elver, inkludert leirvassdrag og kriterier for egnethetfor brukerinteresser. Supplement til veileder i økologisk klassifisering, NIVA. NIVA/Bioforsk. (2011). Overvåking av vassdrag på romerike 2010 og samlet vurdering av økologisk tilstand for perioden 2008-2010. Oslo: NIVA. SFT (1997). "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT-veiledning 97:04." TA-1468/1997. Vannregion Glomma. (2012). Vesentlige vannforvaltningsspørsmål, Vannområde Leira-Nitelva. Økland, J. and K. A. Økland (1998). Vann og vassdrag 3. Kjemi, fysikk og miljø, Vett og Viten AS Nesbru. Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

Vedlegg 1 Oversikt data 2013 Lokalitet dato N-TOT P-PO4 P-TOT STS T-Koli µg P/l µg P/l µg P/l mg/l /100 ml Bøl 2013-03-16 910 98 110 110 13000 Bøl 2013-04-24 2400 1000 1400 1700 690 Bøl 2013-05-15 2270 360 470 540 1100 Bøl 2013-06-11 1150 89 120 110 1000 Bøl 2013-07-09 1460 35 44 20 370 Bøl 2013-08-13 750 34 39 18 90 Bøl 2013-09-10 490 30 34 17 120 Bøl 2013-10-15 670 19 19 3,5 6200 Gjå 2013-01-30 310 2 6 2 1 Gjå 2013-02-26 410 2 5 2 1 Gjå 2013-04-02 330 2 7 2 1 Gjå 2013-04-24 340 3 9 2 2 Gjå 2013-05-28 210 2 8 2 10 Gjå 2013-06-26 260 2 8 2 50 Gjå 2013-07-30 260 2 3 2 300 Gjå 2013-08-27 260 2 3 2 300 Gjå 2013-09-24 260 2 5 <2 9 Gjå 2013-10-29 310 2 5 2 20 Gjå 2013-11-26 280 2 6 2 1 Gjå 2013-12-17 300 2 5 2 20 J14 2013-01-30 2530 47 51 13 500 J14 2013-02-13 2250 370 1200 1100 420 J14 2013-02-26 2000 48 49 5,8 660 J14 2013-03-12 2300 49 49 7,1 1000 J14 2013-04-02 1780 200 240 78 890 J14 2013-04-16 1780 430 550 1100 900 J14 2013-04-24 2610 250 370 390 370 J14 2013-05-15 1380 110 150 140 50 J14 2013-05-28 2850 290 400 370 1700 J14 2013-06-11 780 35 57 40 140 J14 2013-06-26 2400 65 84 56 530 J14 2013-07-09 840 22 39 12 130 J14 2013-07-30 1160 57 65 23 740 J14 2013-08-13 940 36 74 46 1200 J14 2013-08-27 1100 46 46 9,4 410 J14 2013-09-10 1170 41 50 8,6 150 J14 2013-09-24 1210 38 39 8,6 660 J14 2013-10-15 1620 31 34 6,6 380 J14 2013-10-29 2560 50 84 38 1500 J14 2013-11-12 2320 50 83 33 480 J14 2013-11-26 1860 33 39 11 250 J14 2013-12-10 1660 57 70 39 210 J14 2013-12-17 2000 140 250 240 370 L11 2013-04-24 890 4,4 310 370 400

Vedlegg 1 Oversikt data 2013 Lokalitet dato N-TOT P-PO4 P-TOT STS T-Koli µg P/l µg P/l µg P/l mg/l /100 ml L11 2013-05-28 800 3,3 120 110 800 L11 2013-06-26 3200 6,5 99 73 1400 L11 2013-07-30 2300 6,3 6,3 24 2800 L11 2013-08-27 2300 6,3 58 24 2800 L11 2013-09-24 1200 3,2 31 12 200 L12 2013-04-24 280 2,3 8,3 1,5 1 L12 2013-05-28 170 2,3 4,8 1,5 6 L12 2013-06-26 190 2 6,1 1,5 50 L12 2013-07-30 170 2 3 1,5 1 L12 2013-08-27 170 2 3 1,5 1 L12 2013-09-24 200 2,2 4,5 <1,5 10 L2 2013-01-30 720 3,1 21 12 260 L2 2013-02-26 810 4,8 18 6,6 800 L2 2013-04-02 900 18 27 12 600 L2 2013-04-24 750 3,2 130 140 300 L2 2013-05-28 1900 7,5 390 410 1400 L2 2013-06-26 1100 2,6 49 46 600 L2 2013-07-30 490 3,7 15 5,6 200 L2 2013-08-27 490 3,7 15 5,6 200 L2 2013-09-24 320 2,5 10 <1,5 70 L2 2013-10-29 660 2 29 23 120 L2 2013-11-26 500 4,6 12 4 30 L2 2013-12-17 1200 13 120 100 1300 L4 2013-01-30 1660 28 67 21 900 L4 2013-02-13 1390 24 33 13 550 L4 2013-02-26 1520 22 31 11 170 L4 2013-03-12 1550 24 36 13 250 L4 2013-04-02 1930 55 100 38 360 L4 2013-04-16 2650 480 690 610 950 L4 2013-04-24 1200 190 330 320 270 L4 2013-05-15 2490 140 200 170 10 L4 2013-05-28 720 140 190 190 180 L4 2013-06-11 1690 53 59 32 380 L4 2013-06-26 2260 110 190 170 750 L4 2013-07-09 1550 45 48 14 470 L4 2013-07-30 1860 22 36 16 230 L4 2013-08-13 1330 48 53 13 1200 L4 2013-08-27 980 20 35 21 240 L4 2013-09-24 700 9 22 11 240 L4 2013-10-15 970 14 25 9,8 140 L4 2013-10-29 980 36 74 54 390 L4 2013-11-12 1060 44 74 50 430 L4 2013-12-17 1550 250 410 510 1000 L5 2013-01-30 2240 31 59 12 2700

Vedlegg 1 Oversikt data 2013 Lokalitet dato N-TOT P-PO4 P-TOT STS T-Koli µg P/l µg P/l µg P/l mg/l /100 ml L5 2013-02-13 1990 27 35 11 550 L5 2013-02-26 1920 23 31 6,6 160 L5 2013-03-12 1780 22 30 12 150 L5 2013-04-16 2480 490 630 680 850 L5 2013-04-24 1320 190 320 350 390 L5 2013-05-15 1420 140 220 220 110 L5 2013-05-28 1290 46 79 64 250 L5 2013-06-11 660 31 56 33 250 L5 2013-06-26 2480 130 160 120 2300 L5 2013-07-09 760 20 41 18 110 L5 2013-07-30 1300 16 34 8,7 400 L5 2013-08-13 1060 47 77 47 1600 L5 2013-08-27 1090 21 48 12 900 L5 2013-09-24 760 10 23 11 180 L5 2013-10-15 980 13 24 7,2 270 L5 2013-10-29 1670 80 130 67 570 L5 2013-11-12 1140 21 31 16 170 L5 2013-11-26 1190 25 34 21 120 L5 2013-12-17 2090 360 550 590 1300 L9 2013-01-30 400 2 8,2 5,6 250 L9 2013-02-26 450 2 4,3 1,5 600 L9 2013-04-02 540 3 10 2 100 L9 2013-04-24 480 2,5 27 21 4 L9 2013-05-28 290 2,4 20 8,6 300 L9 2013-06-26 340 2,2 16 9,2 100 L9 2013-07-30 290 2,3 5,4 2,4 100 L9 2013-08-27 290 2,3 5,4 2,4 100 L9 2013-09-24 220 2,5 5,7 <1,5 30 L9 2013-10-29 350 2 7,7 3,4 40 L9 2013-11-26 300 2 5,8 1,5 10 L9 2013-12-17 540 4,2 16 5 300 Mik 2013-01-30 1000 4,3 22 4,8 170 Mik 2013-02-26 880 2,4 19 4,4 300 Mik 2013-04-24 900 4,7 170 190 60 Mik 2013-05-28 1900 4,2 43 38 200 Mik 2013-06-26 1000 2,3 31 18 300 Mik 2013-07-30 1500 3,8 35 6,2 100 Mik 2013-08-27 1500 3,8 35 6,2 100 Mik 2013-09-24 460 2,9 13 4 300 Mik 2013-10-29 680 3,2 26 12 1300 Mik 2013-11-26 650 3,6 15 7,8 400 Mik 2013-12-17 750 5,2 33 23 100 MÅS2 2013-01-30 1500 2,9 71 28 1200 MÅS2 2013-02-26 1100 2,3 30 10 800

Vedlegg 1 Oversikt data 2013 Lokalitet dato N-TOT P-PO4 P-TOT STS T-Koli µg P/l µg P/l µg P/l mg/l /100 ml MÅS2 2013-04-02 890 2,9 32 11 40 MÅS2 2013-04-24 840 2 27 5,1 1200 MÅS2 2013-05-28 1000 2 23 5,2 500 MÅS2 2013-06-26 960 2 23 2,8 500 MÅS2 2013-07-30 1100 2,5 21 5 6000 MÅS2 2013-08-27 1100 2,5 21 5 6000 MÅS2 2013-09-24 580 2,5 7,6 5,2 1100 MÅS2 2013-10-29 890 2 15 5,2 1300 MÅS2 2013-11-26 790 2,7 33 27 500 MÅS2 2013-12-17 940 2 110 63 300 MÅS3 2013-01-30 1100 2,8 24 3,2 700 MÅS3 2013-02-27 990 2,6 15 2,4 150 MÅS3 2013-04-02 1100 2,6 21 4,8 300 MÅS3 2013-04-24 830 2,3 19 2,8 600 MÅS3 2013-05-28 820 2,5 21 5,2 300 MÅS3 2013-06-26 780 2 12 2,8 50 MÅS3 2013-07-30 600 2,1 3,3 1,5 80 MÅS3 2013-08-27 600 2,1 3,3 1,5 80 MÅS3 2013-09-24 490 2,7 7,3 2,4 90 MÅS3 2013-10-29 870 2 11 2,8 130 MÅS3 2013-11-26 940 2,5 20 9,8 600 MÅS3 2013-12-17 870 2 20 5,2 100 N1 2013-04-24 520 2 5 1 10 N1 2013-05-28 460 2 6 2,8 10 N1 2013-06-26 370 2 4 1 10 N1 2013-07-30 310 2 5 1,1 10 N1 2013-08-27 330 2 4 1 10 N1 2013-09-24 390 2 5 1,1 10 N4 2013-01-30 960 2 27 1,4 90 N4 2013-02-26 930 2 7 1,6 10 N4 2013-04-02 1440 5 10 1,4 140 N4 2013-04-24 740 6 18 9,3 10 N4 2013-05-28 540 2 10 8,4 90 N4 2013-06-26 1110 7 13 4,2 10 N4 2013-07-30 520 2 7 1 40 N4 2013-08-27 610 3 6 1,2 90 N4 2013-09-24 630 2 6 1,1 140 N4 2013-10-29 620 5 13 6 80 N4 2013-11-26 710 2 7 2,4 80 N4 2013-12-17 740 12 24 9,9 190 N5 2013-01-30 650 2 5 1 10 N5 2013-02-13 1150 2 14 1 90 N5 2013-02-26 1300 4 12 1,3 660 N5 2013-03-12 1390 10 18 2,2 1300

Vedlegg 1 Oversikt data 2013 Lokalitet dato N-TOT P-PO4 P-TOT STS T-Koli µg P/l µg P/l µg P/l mg/l /100 ml N5 2013-04-02 1430 9 15 5,3 50 N5 2013-04-16 2370 43 80 29 2800 N5 2013-04-24 850 9 29 17 40 N5 2013-05-15 890 8 26 15 300 N5 2013-05-28 600 5 16 8,2 140 N5 2013-06-11 590 2 9 3 130 N5 2013-06-26 1650 21 32 16 370 N5 2013-07-09 540 7 16 1,9 4500 N5 2013-07-30 620 2 10 2 45 N5 2013-08-13 670 9 16 4 870 N5 2013-08-27 720 4 9 1,8 280 N5 2013-09-10 790 3 12 2,4 250 N5 2013-09-24 760 10 23 11 180 N5 2013-10-15 800 4 10 1,3 430 N5 2013-10-29 1750 110 130 8,2 10000 N5 2013-11-12 5050 420 480 9 120000 N5 2013-11-26 860 2 7 1,9 120 N5 2013-12-10 1180 4 12 5,2 1500 N5 2013-12-17 910 16 37 19 550 RO 2013-04-24 370 2,5 7,2 1,5 2 RO 2013-05-28 200 2 8,1 1,5 40 RO 2013-06-26 230 2 6,2 1,5 30 RO 2013-07-30 180 2 58 24 20 RO 2013-08-27 120 2 3 1,5 10 RO 2013-09-24 200 2,1 3,8 <1,5 20 SOG 2013-01-30 980 7,5 53 48 12 SOG 2013-02-27 990 7,4 33 16 6 SOG 2013-04-02 1100 5,7 40 22 2400 SOG 2013-04-24 1900 7,1 270 300 100 SOG 2013-05-28 3500 11 1200 1200 1600 SOG 2013-06-26 2500 8,1 98 110 500 SOG 2013-07-30 770 8,6 26 9,6 200 SOG 2013-08-27 770 8,6 26 9,6 200 SOG 2013-09-24 740 7,9 20 5,8 300 SOG 2013-10-29 2100 8,5 84 75 100 SOG 2013-11-26 970 11 28 11 50 SOG 2013-12-17 2300 8,7 200 180 1800 Sti 2013-03-16 920 20 38 69 20 Sti 2013-04-24 850 11 64 9,3 10 Sti 2013-05-15 560 8 61 11 800 Sti 2013-06-11 930 15 110 16 10 Sti 2013-07-09 570 21 58 8,2 10 Sti 2013-08-13 470 18 38 4 610 Sti 2013-09-10 740 26 71 14 10

Vedlegg 1 Oversikt data 2013 Lokalitet dato N-TOT P-PO4 P-TOT STS T-Koli µg P/l µg P/l µg P/l mg/l /100 ml Sti 2013-10-15 940 26 71 15 10 TVE1 2013-01-30 740 26 210 200 1000 TVE1 2013-02-26 620 25 120 92 20 TVE1 2013-04-02 660 24 230 84 40 TVE1 2013-04-24 2200 8,3 1300 1400 200 TVE1 2013-05-28 6100 17 1800 2000 700 TVE1 2013-06-26 2700 16 210 190 100 TVE1 2013-07-30 360 26 210 75 200 TVE1 2013-08-27 360 26 210 75 200 TVE1 2013-09-24 360 25 110 73 40 TVE1 2013-10-29 1900 13 170 210 60 TVE1 2013-11-26 650 24 130 120 20 TVE1 2013-12-17 2200 12 320 830 120 Ulv 2013-01-30 2500 8,8 58 21 1500 Ulv 2013-02-26 2200 9,6 50 13 15000 Ulv 2013-04-24 1200 6 210 230 200 Ulv 2013-05-28 1100 12 270 220 2000 Ulv 2013-06-26 3600 15 120 80 2500 Ulv 2013-07-30 2600 11 54 8,4 50 Ulv 2013-08-27 2600 11 54 8,4 50 Ulv 2013-09-24 1400 9 34 3 800 Ulv 2013-10-29 1000 9,2 70 51 100 Ulv 2013-11-26 1200 8,2 32 8 900 Ulv 2013-12-17 1000 6,7 120 240 100 Øy6 2013-01-30 2030 21 35 7,3 2800 Øy6 2013-02-26 2110 81 130 97 30 Øy6 2013-04-02 2840 61 80 31 310 Øy6 2013-04-24 950 25 46 35 30 Øy6 2013-05-28 1010 20 42 26 170 Øy6 2013-06-26 2320 66 84 48 390 Øy6 2013-07-30 790 10 43 11 130 Øy6 2013-08-27 1080 14 36 15 40 Øy6 2013-09-24 900 11 29 12 270 Øy6 2013-10-29 1780 110 170 88 2500 Øy6 2013-11-26 1680 11 19 4,1 580 Øy6 2013-12-17 1750 230 350 350 3900 N8-Rud 15.01.2013 1430 4 24 2,5 360 N8-Rud 22.01.2013 2090 4 17 2,7 410 N8-Rud 29.01.2013 2030 5 22 3,6 460 N8-Rud 07.05.2013 1210 3 44 5,3 560 N8-Rud 21.05.2013 1060 5 40 27 20 N8-Rud 28.05.2013 1630 7 61 31 <10 N8-Rud 04.06.2013 1060 6 30 12 170 N8-Rud 18.06.2013 1320 6 18 3,7 10

Vedlegg 1 Oversikt data 2013 Lokalitet dato N-TOT P-PO4 P-TOT STS T-Koli µg P/l µg P/l µg P/l mg/l /100 ml N8-Rud 25.06.2013 1380 7 19 3,7 100 N8-Rud 02.07.2013 1240 8 30 6,4 140 N8-Rud 16.07.2013 940 7 21 1,1 20 N8-Rud 23.07.2013 1080 6 19 2,4 <10 N8-Rud 30.07.2013 1180 5 16 2 10 N8-Rud 13.08.2013 1460 8 24 1,5 480 N8-Rud 20.08.2013 1480 7 20 2,9 10 N8-Rud 27.08.2013 1100 6 22 2,9 <10 N8-Rud 10.09.2013 1900 4 18 1,6 <10 N8-Rud 17.09.2013 1900 4 17 1,3 50 N8-Rud 24.09.2013 1560 5 18 1,7 <10 N8-Rud 08.10.2013 1750 3 14 1,7 30 N8-Rud 15.10.2013 1870 7 37 9,6 30 N8-Rud 22.10.2013 1900 7 16 1,7 73 N8-Rud 05.11.2013 1570 7 29 7,6 320 N8-Rud 12.11.2013 1390 4 18 3 250 N8-Rud 19.11.2013 1550 3 18 3,3 2500 N8-Rud 03.12.2013 1590 8 26 5 370 N8-Rud 10.12.2013 2230 <2 13 1,3 130 N8-Rud 17.12.2013 1660 7 41 19 520 F3-Skjetten 15.01.2013 bro 1060 25 50 3,8 32000 F3-Skjetten 22.01.2013 bro 1280 39 67 2,8 >10000 F3-Skjetten 29.01.2013 bro 1590 57 100 8,8 >10000 F3-Skjetten 19.02.2013 bro 1690 62 100 4,7 24000 F3-Skjetten 26.02.2013 bro 1800 65 110 4,1 59000 F3-Skjetten 12.03.2013 bro 2140 80 140 11 44000 F3-Skjetten 19.03.2013 bro 2280 100 150 4,1 110000 F3-Skjetten 02.04.2013 bro 1890 65 110 6,9 70000 F3-Skjetten 16.04.2013 bro 2170 59 130 28 18000 F3-Skjetten 23.04.2013 bro 1120 28 90 48 6000 F3-Skjetten 07.05.2013 bro 940 19 26 14 18000 F3-Skjetten 21.05.2013 bro 970 17 52 17 12000 F3-Skjetten 28.05.2013 bro 1360 17 97 53 35000 F3-Skjetten 04.06.2013 1240 16 49 13 13000

Vedlegg 1 Oversikt data 2013 Lokalitet dato N-TOT P-PO4 P-TOT STS T-Koli µg P/l µg P/l µg P/l mg/l /100 ml F3-Skjetten 18.06.2013 bro 1200 24 110 39 21000 F3-Skjetten 25.06.2013 bro 1650 28 78 20 23000 F3-Skjetten 02.07.2013 bro 1210 22 130 57 30000 F3-Skjetten 16.07.2013 bro 940 28 54 7,5 3500 F3-Skjetten 23.07.2013 bro 940 29 52 5,5 3400 F3-Skjetten 30.07.2013 bro 1230 36 79 12 1800 F3-Skjetten 13.08.2013 bro 1360 48 89 12 26000 F3-Skjetten 20.08.2013 bro 1390 41 130 32 46000 F3-Skjetten 27.08.2013 bro 1570 56 160 39 8000 F3-Skjetten 10.09.2013 bro 1290 56 85 2,4 2200 F3-Skjetten 17.09.2013 bro 1180 45 82 3,5 19000 F3-Skjetten 24.09.2013 bro 1630 24 65 5,4 14000 F3-Skjetten 08.10.2013 bro 1650 46 110 17 9500 F3-Skjetten 15.10.2013 bro 1070 24 48 4,1 18000 F3-Skjetten 22.10.2013 bro 1330 45 100 12 87000 F3-Skjetten 05.11.2013 bro 1160 17 57 14 8700 F3-Skjetten 12.11.2013 bro 1090 14 43 8,1 16000 F3-Skjetten 19.11.2013 bro 1130 19 58 15 5500 F3-Skjetten 03.12.2013 bro 940 20 39 3,1 37000 F3-Skjetten 10.12.2013 bro 1110 29 53 9,2 140000 F3-Skjetten 17.12.2013 bro 1210 14 53 29 5200 N6-15.01.2013 Kjellerholen 1200 <2 34 7 250 N6-22.01.2013 Kjellerholen 1330 <2 11 2,9 350 N6-29.01.2013 Kjellerholen 1250 <2 8 2,1 200 N6-Kjellerholen 19.02.2013 1560 <2 9 2,9 200

Vedlegg 1 Oversikt data 2013 Lokalitet dato N-TOT P-PO4 P-TOT STS T-Koli µg P/l µg P/l µg P/l mg/l /100 ml N6-26.02.2013 Kjellerholen 1430 <2 6 1,6 140 N6-12.03.2013 Kjellerholen 1850 <2 11 2,5 360 N6-19.03.2013 Kjellerholen 2060 <2 9 2 100 N6-02.04.2013 Kjellerholen 2000 <2 13 4,2 90 N6-16.04.2013 Kjellerholen 2660 9 160 75 2500 N6-23.04.2013 Kjellerholen 1490 9 210 180 290 N6-07.05.2013 Kjellerholen 940 5 130 110 60 N6-21.05.2013 Kjellerholen 900 7 38 22 510 N6-28.05.2013 Kjellerholen 1050 7 33 14 190 N6-04.06.2013 Kjellerholen 1060 5 66 34 1000 N6-18.06.2013 Kjellerholen 1130 2 49 32 60 N6-25.06.2013 Kjellerholen 1250 4 50 36 35 N6-02.07.2013 Kjellerholen 1100 4 83 50 140 N6-16.07.2013 Kjellerholen 770 3 49 27 30 N6-23.07.2013 Kjellerholen 1340 8 47 33 2 N6-30.07.2013 Kjellerholen 980 <2 78 61 530 N6-13.08.2013 Kjellerholen 1020 4 48 23 250 N6-20.08.2013 Kjellerholen 1110 3 75 47 350 N6-27.08.2013 Kjellerholen 890 2 21 7,1 80 N6-10.09.2013 Kjellerholen 1260 3 37 8,4 150 N6-17.09.2013 Kjellerholen 3610 <2 95 140 N6-24.09.2013 Kjellerholen 950 2 23 6,7 170 N6-08.10.2013 Kjellerholen 1250 <2 25 10 100 N6-15.10.2013 Kjellerholen 1920 <2 35 12 10 N6- Kjellerholen 22.10.2013 1210 3 29 10 5000

Vedlegg 1 Oversikt data 2013 Lokalitet dato N-TOT P-PO4 P-TOT STS T-Koli µg P/l µg P/l µg P/l mg/l /100 ml N6-05.11.2013 Kjellerholen 950 5 38 14 510 N6-12.11.2013 Kjellerholen 800 3 19 6,3 450 N6-19.11.2013 Kjellerholen 970 7 34 14 850 N6-03.12.2013 Kjellerholen 1030 <2 11 2,8 1600 N6-10.12.2013 Kjellerholen 1240 2 14 4,1 480 N6-17.12.2013 Kjellerholen 1410 3 23 11 680 Antall prøver N-TOT P-PO4 P-TOT STS T-Koli TOC Bøl 8 8 8 8 8 8 Gjå 12 12 12 12 12 12 J14 23 23 23 23 23 23 L11 6 6 6 6 6 6 L12 6 6 6 6 6 6 L2 12 12 12 12 12 12 L4 20 20 20 20 20 20 L5 20 20 20 20 20 20 L9 12 12 12 12 12 12 Mik 11 11 11 11 11 11 MÅS2 12 12 12 12 12 12 MÅS3 12 12 12 12 12 12 N1 6 6 6 6 6 6 N4 12 12 12 12 12 12 N5 23 23 23 23 23 23 RO 6 6 6 6 6 6 SOG 12 12 12 12 12 12 Sti 8 8 8 8 8 8 TVE1 12 12 12 12 12 12 Ulv 11 11 11 11 11 11 Øy6 12 12 12 12 12 12 N8-Rud 28 28 28 28 28 0 F3-Skjetten bro 35 35 35 35 35 2 N6-Kjellerholen 35 35 35 34 35 2 Totalt antall 355 355 355 354 355 261

Vedlegg 1 Oversikt data 2013 Gjennomsnitt N-TOT P-PO4 P-TOT STS T-Koli TOC µg P/l µg P/l µg P/l mg/l /100 ml mg C/l Bøl 1263 208,1 279,5 314,8 2821 15,6 Gjå 294 2,1 5,9 1,6 60 7,9 J14 1787 108,5 177,1 164,1 593 12,9 L11 1782 5,0 104,1 102,2 1400 8,2 L12 197 2,1 5,0 1,5 12 5,8 L2 820 5,7 69,7 69,5 490 5,1 L4 1502 87,7 135,2 114,3 456 9,3 L5 1481 87,2 130,6 115,3 667 8,0 L9 374 2,5 11,0 5,7 161 5,3 Mik 1020 3,7 40,2 28,6 303 7,7 MÅS2 974 2,4 34,5 14,4 1620 6,7 MÅS3 833 2,4 14,7 3,7 265 6,2 N1 397 2,0 4,8 1,3 10 4,9 N4 796 4,2 12,3 4,0 81 5,6 N5 1197 30,7 44,3 7,2 6288 6,1 RO 217 2,1 14,4 6,0 20 6,1 SOG 1552 8,3 173,2 165,6 606 3,0 Sti 748 18,1 63,9 18,3 185 10,9 TVE1 1571 20,2 418,3 445,8 225 4,2 Ulv 1855 9,7 97,5 80,3 2109 8,4 Øy6 1603 55,0 88,7 60,4 929 8,2 N8-Rud 1520 5,5 24,7 6,0 252 #DIV/0! F3-Skjetten bro 1366 37,5 84,2 16,2 28166 6,8 N6-Kjellerholen 1342 3,2 46,3 25,8 510 4,4 Minimum N-TOT P-PO4 P-TOT STS T-Koli TOC µg P/l µg P/l µg P/l mg/l /100 ml mg C/l Bøl 490 19,0 19,0 3,5 90 8,1 Gjå 210 2,0 3,4 1,5 1 5,6 J14 780 22,0 34,0 5,8 50 6,0 L11 800 3,2 6,3 12,0 200 6,3 L12 170 2,0 3,0 1,5 1 4,4 L2 320 2,0 10,0 4,0 30 3,1 L4 700 9,0 22,0 9,8 10 6,2 L5 660 10,0 23,0 6,6 110 6,7 L9 220 2,0 4,3 1,5 4 3,8 Mik 460 2,3 13,0 4,0 60 5,1 MÅS2 580 2,0 7,6 2,8 40 2,8 MÅS3 490 2,0 3,3 1,5 50 3,6 N1 310 2,0 4,0 1,0 10 4,6 N4 520 2,0 6,0 1,0 10 4,7 N5 540 2,0 5,0 1,0 10 4,7 RO 120 2,0 3,0 1,5 2 4,5 SOG 740 5,7 20,0 5,8 6 0,5 Sti 470 8,0 38,0 4,0 10 7,8 TVE1 360 8,3 110,0 73,0 20 1,4 Ulv 1000 6,0 32,0 3,0 50 5,3 Øy6 790 10,0 19,0 4,1 30 5,7 N8-Rud 940 1,0 13,0 1,1 5 0,0 F3-Skjetten bro 940 14,0 26,0 2,4 1800 6,6 N6-Kjellerholen 770 1,0 6,0 1,6 2 4,3

Vedlegg 1 Oversikt data 2013 Maksimum N-TOT P-PO4 P-TOT STS T-Koli TOC µg P/l µg P/l µg P/l mg/l /100 ml mg C/l Bøl 2400 1000 1400 1700 13000 22 Gjå 410 2,6 9,1 2 300 10 J14 2850 430 1200 1100 1700 18 L11 3200 6,5 310 370 2800 11 L12 280 2,3 8,3 1,5 50 6,8 L2 1900 18 390 410 1400 7,5 L4 2650 480 690 610 1200 15 L5 2480 490 630 680 2700 12 L9 540 4,2 27 21 600 7,6 Mik 1900 5,2 170 190 1300 11 MÅS2 1500 2,9 110 63 6000 14 MÅS3 1100 2,8 24 9,8 700 12 N1 520 2 6 2,8 10 5,3 N4 1440 12 27 9,9 190 7,2 N5 5050 420 480 29 120000 11 RO 370 2,5 58 24 40 7,8 SOG 3500 11 1200 1200 2400 7 Sti 940 26 110 69 800 14 TVE1 6100 26 1800 2000 1000 12 Ulv 3600 15 270 240 15000 12 Øy6 2840 230 350 350 3900 12 N8-Rud 2230 8 61 31 2500 0 F3-Skjetten bro 2280 100 160 57 140000 7 N6-Kjellerholen 3610 9 210 180 5000 4,5

µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter Trenddiagrammer Trenddiagrammene viser resultatene fra trendanalysene. Estimert trendlinjen vises i rødfarge. Trenddiagrammene viser i tillegg -linjen (locally weighted scatterplot smoothing) som brukes i situasjoner der de klassiske prosedyrene ikke gir gode resultater. Lowes-metoden er en kombinasjon av lineære og ikke lineære metoder og er ikke relevant for dette prosjektet. 20 18 Trendplot Ptot (N1) 16 14 12 10 8 6 4 2 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 1 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon N1 for perioden 2008-2013

µg/l µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter Trendplot Ptot (N4) 70 60 50 40 30 20 10 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 2 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon N4 for perioden 2008-2013 Trendplot Ptot (N5) 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 3 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon N5 for perioden 2008-2013

µg/l µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter 300 250 Trendplot Ptot (F3) 200 150 100 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 4 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon F3 for perioden 2008-2013 40 35 Trendplot Ptot (L12) 30 25 20 15 10 5 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 5 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon L12 for perioden 2009-2013

µg/l µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter Trendplot Ptot (L9) 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 6 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon L9 for perioden 2009-2013 2000 1800 1600 Trendplot Ptot (Sog) 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 7 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon SOG for perioden 2009-2013

µg/l µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter Trendplot Ptot (L2) 700 600 500 400 300 200 100 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 8 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon L2 for perioden 2009-2013 200 180 160 Trendplot Ptot (MÅS2) 140 120 100 80 60 40 20 0 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 9 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon Mås2 for perioden 2009-2013

µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter 200 180 160 Trendplot Ptot (MÅS3) 140 120 100 80 60 40 20 0 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 10 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon Mås3 for perioden 2009-2013

µg/l µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter 3000 2500 Trendplot Ptot (TVE1) 2000 1500 1000 500 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 11 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon Tve1 for perioden 2009-2013 Trendplot Ptot (Gjå) 120 100 80 60 40 20 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 12 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon Gjå for perioden 2009-2013

µg/l µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter Trendplot Ptot (Mik) 600 500 400 300 200 100 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 13 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon Mik for perioden 2009-2013 Trendplot Ptot (Ulv) 1200 1000 800 600 400 200 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 14 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon Ulv for perioden 2009-2013

µg/l µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter 4000 3500 Trendplot Ptot (L11) 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 15 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon L11 for perioden 2009-2013 2000 1800 1600 Trendplot Ptot (L4) 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 16 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon L4 for perioden 2009-2013

µg/l µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter 3000 2500 Trendplot Ptot (Bøl) 2000 1500 1000 500 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 17 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon BØL for perioden 2009-2013 3000 2500 Trendplot Ptot (J14) 2000 1500 1000 500 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 18 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon J14 for perioden 2009-2013

µg/l µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter 2000 1800 1600 Trendplot Ptot (L5) 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 19 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon L5 for perioden 2009-2013 Trendplot Ptot (Øy6) 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 20 Trendanalyse for Ptot ved prøvestasjon ØY6 for perioden 2009-2013

µg/l µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter Trendplot Ntot (N1) 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 21 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon N1 for perioden 2009-2013 3000 2500 Trendplot Ntot (N4) 2000 1500 1000 500 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 22 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon N4 for perioden 2009-2013

µg/l µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter Trendplot Ntot (N5) 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 23 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon N5 for perioden 2009-2013 Trendplot Ntot (F3) 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 24 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon F3 for perioden 2009-2013

µg/l µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter 4000 3500 Trendplot Ntot (N6) 3000 2500 2000 1500 1000 500 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 25 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon N6 for perioden 2009-2013 600 550 500 Trendplot Ntot (L12) 450 400 350 300 250 200 150 100 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 26 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon L12 for perioden 2009-2013

µg/l µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter 2000 1800 1600 Trendplot Ntot (L9) 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 27 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon L9 for perioden 2009-2013 Trendplot Ntot (RO) 800 700 600 500 400 300 200 100 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 28 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon RO for perioden 2009-2013

µg/l µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter Trendplot Ntot (Sog) 5000 4000 3000 2000 1000 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 29 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon SOG for perioden 2009-2013 Trendplot Ntot (L2) 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 30 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon L2 for perioden 2009-2013

µg/l µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter 3000 2500 Trendplot Ntot (MÅS2) 2000 1500 1000 500 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 31 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon MÅS2 for perioden 2009-2013 3000 2500 Trendplot Ntot (MÅS3) 2000 1500 1000 500 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 32 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon MÅS3 for perioden 2009-2013

µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter Trendplot Ntot (TVE1) 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 33 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon TVE1 for perioden 2009-2013

µg/l µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter 600 550 500 Trendplot Ntot (gjå) 450 400 350 300 250 200 150 100 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 34 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon GJÅ for perioden 2009-2013 Trendplot Ntot (Mik) 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 35 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon MIK for perioden 2009-2013

µg/l µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter Trendplot Ntot (Ulv) 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 36 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon ULV for perioden 2009-2013 Trendplot Ntot (L11) 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 37 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon L11 for perioden 2009-2013

µg/l µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter Trendplot Ntot (L4) 5000 4000 3000 2000 1000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 38 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon L4 for perioden 2009-2013 Trendplot Ntot (bøl) 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 39 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon BØL for perioden 2009-2013

µg/l µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter Trendplot Ntot (J14) 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 40 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon J14 for perioden 2009-2013 Trendplot Ntot (L5) 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 41 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon L5 for perioden 2009-2013

µg/l Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter 4000 3500 Trendplot Ntot (Øy6) 3000 2500 2000 1500 1000 500 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 42 Trendanalyse for Ntot ved prøvestasjon ØY6 for perioden 2009-2013

Vedlegg 2 Trenddiagrammer for alle lokaliteter Fulgt prosedyre korreksjon for uteliggere (kilde: veileder til Trendanalist).

Vedlegg 3 Akkumulert leirdekningsgrad Akkumulert leirdekningsgrad og individuelle grenseverdier