Overvåkning og klassifisering 2018 Fysisk/kjemiske kvalitetselementer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overvåkning og klassifisering 2018 Fysisk/kjemiske kvalitetselementer"

Transkript

1 Vannområde Leira-Nitelva Overvåkning og klassifisering 2018 Fysisk/kjemiske kvalitetselementer Side 1 av 118

2 Oppdragsgiver: Vannområde Leira-Nitelva Oppdragsgivers kontaktperson: Line Gustavsen Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Leif Simonsen Leif Simonsen og Annelene Pengerud Anette Fyhn, Annlaug Meland, Torbjørn Kornstad, Kjetil Haugen (prøvetaker) J Til kommentar anfyh, anmel, lesim, anpen lesim lesim B Til kommentarrunde hos oppdragsgiver anfyh, anmel, lesim, anpen lesim lesim Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Side 2 av 118

3 Sammendrag Norconsult har i 2018 hatt i oppdrag å gjennomføre tiltaksrettet overvåkning i utvalgte vannlokaliteter i Vannområde Leira-Nitelva. Prøvetaking er gjennomført fra januar til desember i 2018 på 25 vannlokaliteter i bekk/elv. Hyppigheten er en gang per måned for alle lokaliteter unntatt L5 (24), L11 (8), STI (8), D3 (4) og D9 (4). Is på lokaliteten kan imidlertid ha redusert hyppigheten. I tillegg rapporteres fysisk-kjemiske data fra tre vannlokaliteter overvåket av NRA (N6, N8 og F3). Det er ikke gjennomført undersøkelser av vannplanter, begroingsalger og bunndyr i Denne rapporten omhandler derfor bare de fysisk-kjemiske og mikrobiologiske resultatene fra denne undersøkelsen. Resultatene fra tilstandsklassifiseringen er vist i tabell nederst i sammendraget. Når man bare baserer klassifiseringen på tilstanden for fosfor og nitrogen, og prinsippet om at verste styrer, viser tabellen at seks vannlokaliteter når miljømålet på god eller bedre tilstand, mens 19 lokaliteter havner i moderat eller dårligere tilstand for Sammenliknet med tilstanden fra tidligere rapporteringer i , og er dette blitt flere vannlokaliteter som ikke når miljømålet. Dette kan skyldes en forverring av tilstanden, men det kan også skyldes at det i perioden ble klassifisert ved å bruke neqr gjennomsnittet for flere år og sette tilstanden ut ifra dette. Dette demper variasjonene mellom årene. Dette gjør det også vanskelig å sammenligne resultatene fra med resultatene fra 2017 og Trendanalyser for utvikling i konsentrasjoner av nitrogen og fosfor er utført med utgangspunkt i tilgjengelige vannkvalitetsdata for de enkelte lokaliteter, hvor vannføring er benyttet som forklaringsvariabel i analysen. For konsentrasjoner av total nitrogen (N-TOT) er det en lokalitet som viser en oppadgående trend, dvs. økende konsentrasjoner (L5) og tre lokaliteter som viser en nedadgående trend, dvs. fallende konsentrasjoner (L2, TVE1 og ULV). For konsentrasjoner av total fosfor (P-TOT) er det fem lokaliteter som viser en nedadgående trend, altså fallende konsentrasjoner (MÅS3, TVE1, ULV, L11 og L4). Side 3 av 118

4 Tilstand for fysisk-kjemiske støtteparametere for hver enkelt vannlokalitet for [1], 2015 [2], 2016 [3], 2017 [4] og 2018 (denne rapporten). Vanntyper er satt lik som i Rambølls overvåking i 2016 for å kunne sammenligne resultater, men det er benyttet nye vanntypekoder fra veileder 02:2018. STI har innsjøvanntype. Vannlok ID Vanntype - ny veileder 2018 Tilstand P og N "gj.sn. neqr" Tilstand P og N "gj.sn. neqr" Tilstand P og N "gj.sn. neqr" Tilstand 2017 P og N "verstestyrer" Tilstand 2018 P og N "verste styrer" Akr. Stasjonsnavn Nitelva N Kongsvann R106 Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god N Møllerdammen R106 God Svært god God God Moderat N Slattum R111* Moderat God God Moderat Moderat N Kjellerholen Nitelva N6 R111* Moderat Moderat God Moderat Dårlig F Sagelva v/skjetten bro R111 Moderat Moderat Moderat Moderat Moderat N Rud Nitelva N8 R111* Moderat Moderat Moderat Dårlig Dårlig D Gullaugvika, D3 R Svært dårlig D D9 R111* Svært dårlig SU Sundsbekken R Svært god God Moderat ØY Svellet R111 Moderat Moderat Moderat Moderat Svært dårlig Leira L Skrevemyra R106 Svært god Svært god - Svært god - L Kringlerdalen R108 Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god SOG Sogna R111 Moderat Moderat Moderat Moderat Moderat L Kråkfossen R111 God God God Moderat God MÅS Måsabekken R108 Moderat Moderat Moderat Moderat Moderat MÅS Måsab. nedstr. rensep. R108 God God God God God TVE Haga Tveia R111 Moderat Moderat Moderat Moderat Moderat GJÅ Øvre Gjermåa R109 Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god MIK Mikkelsbekken R111* God God Moderat Moderat God ULV Ulvedalsbekken R111 Moderat Moderat Dårlig Dårlig Dårlig L Hekseberg Gjermåa R111 Dårlig Moderat Moderat Moderat Moderat L Frogner R111 Moderat Moderat Moderat Dårlig Dårlig BØL Bølerbekken R111 Moderat Dårlig Moderat Dårlig Moderat J Haugli Jeksla R111 Dårlig Dårlig Dårlig Svært dårlig Svært dårlig STI Stilla (innsjøvanntype) L108 Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Moderat L Borgen Bru R111 Moderat Moderat Moderat Dårlig Dårlig * Data for STS og S-GR i og/eller 2017 og 2018 indikerer at lokaliteten ikke er tilstrekkelig leirpåvirket til å karakteriseres som vanntype R111. Side 4 av 118

5 Innhold Innledning 7 Metode 10 Vannprøvetaking 10 Analyse av fysisk-kjemiske parametere 10 Vanntyper og klassifisering av tilstand 11 Vanntyper unntatt leirvassdrag 11 Fosfor og nitrogen i vanntyper som ikke er leirvassdrag 12 Leirvassdrag 13 E. coli 15 Samlet tilstand 15 Tegnforklaring 16 Påvirkninger 16 Trendanalyser 16 Vannføring og meteorologiske forhold Nitelva 18 Leira 19 Resultater fra overvåkningen i Oppsummering alle vannlokaliteter 20 Årets resultater 21 Resultater i kart 22 Trendanalyser 23 Nitelva 24 VL Kongsvann (N1) 24 Møllerdammen (N4) 26 Slattum (N5) 28 Kjellerholen Nitelva N6 (N6) 30 Sagelva ved Skjetten bro (F3) 32 Rud Nitelva N8 (N8) 34 Nitelva, D3 36 D9 38 Sundsbekken (SU) 40 Svellet (Øy6) 42 Leira 44 Kringlerdalen (L9) 44 Side 5 av 118

6 Sogna (SOG) 46 Kråkfossen (L2) 48 Måsabekken (MÅS2) 51 Måsabekken nedstr. Renseparken (MÅS3) 53 Haga Tveia (TVE1) 56 Øvre Gjermåa (GJÅ) 59 Mikkelsbekken (MIK) 61 Ulvedalsbekken (ULV) 63 Hekseberg Gjermåa (L11) 66 Frogner (L4) 69 Bølerbekken (BØL) 71 Haugli Jeksla (J14) 74 Stilla (STI) 76 Borgen bru (L5) 78 Diskusjon av resultater 81 Utvikling av tilstand 81 Biotilgjengelig fosfor 82 Leirpåvirkede vassdrag vurdering av metodikk og kriterier 84 Usikkerhet ved overvåkningsresultater 85 E.coli og suspendert stoff 86 Nitelva og dammer 86 Dynea 87 Konklusjon 89 Forslag til endringer 90 Referanser 91 Vedlegg 93 Side 6 av 118

7 Generelt Innledning Vannområde Leira-Nitelva er et interkommunalt samarbeidsorgan som arbeider med å følge opp vannforskriften. Vannområdet er delt i to hovedvassdrag, vassdragene Leira og Nitelva. Store deler av vassdragene med tilløpsbekker ligger under marin grense, med store marine avsetninger. Deler av vassdragene har blitt klassifisert som leirvassdrag. Vannområde Leira-Nitelva skal bidra til helhetlig vannforvaltning som krever en aktiv samordning av tiltak og virkemidler mellom alle berørte sektorer og myndigheter. Som et ledd i vannområdets arbeid skal det gjennomføres en helhetlig overvåkning og miljøtilstandsvurderinger av vassdragene. Vannområde Leira-Nitelva organiserer overvåkningen på vegne av, og i samarbeid med kommunene og Fylkesmennene. Lørenskog kommune har valgt å stå utenfor vannområdet sitt overvåkingsprogram, og tar egne vannprøver ulike steder i kommunen. Resultatene fra disse undersøkelsene presenteres i en årlig rapport. Norconsult har i 2018 hatt i oppdrag å gjennomføre tiltaksrettet overvåkning i utvalgte vannlokaliteter i Vannområde Leira-Nitelva. Prøvetakingen i 2018 ble gjennomført fra januar til desember på 22 lokaliteter i bekk/elv. I april ble lokalitetene D3 og D9 lagt til fra prøvetakningsprogrammet for Dynea. Denne rapporten omhandler resultatene fra undersøkelsene Norconsult har gjennomført i 2018, samt resultat fra tre vannlokaliteter som Skedsmo kommune har prøvetatt gjennom året. Vannlokalitetene som er prøvetatt er vist i figur 1-1. Tabell 1-2 viser nærmere detaljer om undersøkte vannlokaliteter. Begreper I denne rapporten er det i all hovedsak brukt de parameterkodene som benyttes ved import av resultater til Vannmiljø. Parameterkoder og forklaring er gitt i tabell 1-1. Det er også lagt vekt på å omtale prøvetakningsstedene som vannlokaliteter i tråd med begrepsbruken i Vannmiljø. Tabell 1-1. Parameterkoder med forklaring slik de benyttes i rapporten. Parameterkode P-TOT P-ORTO-F P-ORTO N-TOT CA FARGE TOC STS S-GR E-KOLI PTI Forklaring Total fosfor Løst reaktivt fosfor (LRP) (fosfat filtrert) Totalt reaktivt fosfor (TRP) (fosfat ufiltrert) Total nitrogen Kalsium Farge Total organisk karbon Suspendert stoff Gløderest av suspendert stoff E. coli Artssammensetning (indeks planteplankton) Side 7 av 118

8 Figur 1-1. Undersøkte vannlokaliteter i Lokaliteter for fysisk-kjemiske parameter er markert med sirkel eller firkant og farge ihht laboratorium som er benyttet. Svart sirkel markerer stasjoner som ikke var aktive i prøvetakingsprogrammet i Side 8 av 118

9 Tabell 1-2. Vannlokaliteter hvor det er tatt vannprøver i Mørk grå er analysert hos NorAnalyse. Lys grå er analysert hos ALS. Lokaliteter merket * er prøvetatt av Skedsmo kommune. Lokalitet L12 er ikke prøvetatt i Navn vannlokalitet Akronym Vannlokalitet Vannforekomst (VF) navn VF- nr. Kommune UTM-33 øst UTM-33 nord NITELVA N1 Kongsvann Nitelva til badeplassen ved Åneby R Nittedal N4 Møllerdammen Nitelva Åneby-Slattum R Nittedal N5 Slattum N6* Kjellerholen Nitelva N Nedre Nitelva R Skedsmo F3* Sagelva ved Skjetten bro (F3) Fjellhamarelva Sagelva R Skedsmo N8* Rud Nitelva N Nedre Nitelva R Rælingen/ Skedsmo D3 Nitelva, D Skedsmo Nedre Nitelva R D9 D Rælingen SU Sundsbekken Tilløpsbekker til Svellet under marin grense R Rælingen ØY6 Svellet Svellet L Fet LEIRA L12 Skrevemyra Leira øvre, Nannestad/Lunner L9 Kringlerdalen Leira med tilløpsbekker Kringler Krokfoss R Nannestad R Nannestad SOG Sogna Songa / Vikka R Nannestad/ Ullensaker L2 Kråkfossen Leira nedstrøms Krokfoss R Nannestad/ Ullensaker MÅS2 Måsabekken MÅS3 Måsabekken nedstr. renseparken Tveia R Ullensaker TVE1 Haga Tveia GJÅ Øvre Gjermåa Gjermåa over marin grense R Gjerdrum MIK Mikkelsbekken Mikkelsbekken R Gjerdrum ULV Ulvedalsbekken Ulvedalsbekken R Gjerdrum L11 Hekseberg Gjermåa Gjermåa nedre R Gjerdrum/ Sørum L4 Frogner Leira nedstrøms Krokfoss R Sørum BØL Bølerbekken Bekkefelt Bøler Farseggen R Skedsmo J14 Haugli Jeksla Jeksla R Sørum STI Stilla Stilla L Skedsmo L5 Borgen Bru Leira nedstrøms Krokfoss R Skedsmo Side 9 av 118

10 Metode Vannprøvetaking Vannprøvetaking er gjennomført etter NS-ISO :2014 for bekker og elver. Alle lokaliteter er prøvetatt med en hyppighet på 12 ganger bortsett fra Borgen bru (L5) som har 24, L11 og STI som har åtte og D3 og D9 som har fire prøvetakinger i programmet. Det er imidlertid avvik fra dette siden noen vannlokaliteten har vært frosset eller dekket av is og derfor ikke prøvetatt. Vannprøvene for bekker og elver ble samlet inn med en vannhenter bestående av en plastbeholder med volum på en liter festet på enden av en teleskopisk stang av aluminium og plast. Vannhenteren er spesiallaget for formålet. Vannet ble deretter overført til plastflasker som var mottatt fra laboratoriet. Vann til analyse av E. coli ble overført til egne sterile falsker. Flaskene ble fortløpende lagt i kjølebag med fryseelementer (når det var varmt i været). Etter endt prøvetakingsdag ble vannprøvene for fysisk-kjemiske parametere og klorofyll-a levert til ALS Laboratory Group AS og NorAnalyse, og satt direkte i kjøleskap. Innlevering skjedde i hovedsak etter arbeidstid samme dag som prøvene ble tatt. Analyse av fysisk-kjemiske parametere Tabell 2-1 viser hvilke metoder ALS og NorAnalyse har benyttet for analyse av de ulike fysiskkjemiske og biologiske parameterne. Tabell 2-1. Analysemetoder for fysisk-kjemiske og biologiske parametere benyttet av laboratoriene (ALS Laboratory Group AS og NorAnalyse). For parameterne er det benyttet samme parameterkoder som i Vannmiljø. ALS NorAnalyse Parameter Metode Måleusikkerhet Metode Måleusikkerhet P-TOT NS-EN ISO 6878 (2004), EPA /- 15% (2-100 µg/l) +/- 10 % (0,10-1,0 mg/l) Metode basert på NS-EN ISO 6878 (2004), men ikke automatisert. ± 20% (2-15 µg/l) ± 10 % (>15 µg/l) P-ORTO-F NS-EN ISO Prøven filtreres før analyse ± 15% (2-100 µg/l) ± 25 % (0,10-2 mg/l) Metode basert på NS-EN ISO 6878 (2004), men ikke automatisert. ± 20% (2-15 µg/l) ± 10 % (> 15 µg/l) P-ORTO Intern metode avledet fra NS-EN ISO 6878 Ikke oppgitt. Avhenger av partikkelinnholdet. Intern metode avledet fra NS-EN ISO Ikke oppgitt. Avhenger av partikkelinnholdet. N-TOT DS/EN ISO :1998 ± 10% NS 4743 NS EN ± 20% CA ISO 11885, EPA 200.7, EN 16192, EPA 6010 Usikkerhet angis for hver spesifikk måling* NS-EN ISO ± 5% FARGE NS-EN ISO 7887:2011 C 25% rent v. 15% urent v. NS-EN ISO 7887:2011 C ± 2 mg Pt/l (2-10) ± 20 % (>10) TOC NS-EN 1484 ± 10% NS-EN 1484 IR ± 24 % (1-5 mg/l) ± 12 % (>5 mg/l) STS DS-EN 872: 1985 ± 10% NS-EN 1484 IR ± 24 % (1-5 mg/l) ± 12 % (>5 mg/l) S-GR DS 207:1985 ± 15% Intern metode basert på NS 4733 med bruk av GTCfiltre istedenfor GFA ± 30% (1-20) ± 20% (20-50) ± 10% (>50) E-KOLI ISO : MPN / 100 ml ISO :2012 ± 1 (0-1) Side 10 av 118

11 Måleusikkerhet: 0,20 log10 ± lg.0,22 (>1) KOF-DI* ISO ± 10% - - O2 DS 2205 ± 10% - - N-NH4 SM 17udg NH3 ± 10% - - *Dikromatmetode. Vanntyper og klassifisering av tilstand Vanntyper unntatt leirvassdrag Det er ved tilstandsklassifisering tatt utgangspunkt i vanntypene som er angitt i Rambølls rapport fra overvåkningen i Leira-Nitelva i 2016 [2]. Dette er gjort for å kunne sammenlikne resultatene som presenteres i denne rapporten for 2018 med tilstandsklasser fra 2017 og tidligere. Imidlertid er vanntypenummeringen revidert i den nyeste klassifiseringsveilederen, og derfor er alle vannforekomstene gitt et nytt vanntypenummer. Ny nummering på vanntyper ble funnet ved å bruke tabell V i vedlegg til veileder 02:2018 [5]. Siden Rambølls vanntyper er brukt er det ikke gjort en ny vurdering av typologi. Et annet moment er at det bare er utført en analyse av typologiparameterne kalsium (CA) og farge (FARGE) i årene 2016, 2017 og Selv om disse som oftest kan variere mindre enn andre parametere, kan det likevel være en betydelig variasjon gjennom et år. I veileder 02:2018 legges det opp til at man trenger gjennomsnittet av månedlige prøver gjennom hele året for å kunne sette vanntype i elv. For innsjøer er det minimum 4 målinger i vekstsesongen. I fremtidige vurderinger av vanntype bør man se på dette opp mot et større datasett enten i form av data fra en lengre periode eller et større datasett over en kortere periode. For flere av vannlokalitetene foreligger det eldre typologidata som senere kan brukes i vurdering av typifisering. Referanseverdier og klassegrenser for total fosfor (P-TOT) i elver hentet fra veileder 02:2018 [5]. Side 11 av 118

12 Fosfor og nitrogen i vanntyper som ikke er leirvassdrag Ved klassifisering av tilstand for fysisk-kjemiske støtteparametere er veileder 02:2018 benyttet [5]. For N-TOT og P-TOT er det gjennomsnittsverdiene gjennom året som er lagt til grunn. Disse gjennomsnittene er gjennomsnittet av alle enkeltkonsentrasjoner uten identifiserte ekstremverdier. Med ekstremverdier forstås her enkeltkonsentrasjoner som er mer enn tre ganger høyere, eller enkeltkonsentrasjoner som multiplisert med tre er lavere enn gjennomsnittet av alle verdier. Det er for fysisk-kjemiske støtteparametre (P-TOT og N-TOT) beregnet økologiske kvalitetskvotienter (ecological quality ratio, EQR). Disse varierer mellom 0 og 1, der 1 er best (referansetilstand). For å kunne sammenlikne ulike kvalitetselementer gjennomføres det en såkalt normalisering av EQRverdier (neqr) ifølge en egen formel for dette. Det henvises til veileder 02:2018 og spesielt kapittel for nærmere detaljer om dette. Grenseverdien mellom god og moderat tilstand ligger på neqr = 0,6. Figur 2-1 illustrerer omregning fra absoluttverdier til neqr. Beregninger av EQR og neqr er utført basert på gjeldende tilstandsklasser for total fosfor (tabell 2-2) og total nitrogen (tabell 2-3) som angitt i veileder 02:2018. Figur 2-1. Illustrasjon av prosessen fra absoluttverdier til fastsetting av EQR og neqr-verdier hentet fra veileder 02:2018. Tabell 2-2. Referanseverdier og klassegrenser for total fosfor (P-TOT) i elver hentet fra veileder 02:2018 [5]. Tabell 7.9a) Referanseverdier og klassegrenser for Total fosfor elver. a) Absoluttverdier. N-GiG Elvetype* Beskrivelse Total Fosfor (Tot-P) i elver (µg/ L) R-N3 R106, R208 Humøs, kalkfattig, lavland (eller moderat kalkrik i skog) R-N1, R-N4 R107, R109 Klar, moderat kalkrik og kalkrik, lavland n.a. R108, R110 Humøs, moderat kalkrik og kalkrik, lavland *Typer med fet skrift er mest lik NGIG typen Ref. verdier Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig > > >98 Side 12 av 118

13 Tabell 2-3. Referanseverdier og klassegrenser for total nitrogen (N-TOT) i elver og innsjøer hentet fra veileder 02:2018 [5]. Tabell 7.9 b) EQR-verdier. N-GiG Elvetype* Beskrivelse Total Fosfor (Tot-P) i elver, EQR R-N3 R106, R208 R-N1, R-N4 R107, R109 n.a. R108, R110 Humøs, kalkfattig, lavland (eller moderat kalkrik i skog) Klar, moderat kalkrik og kalkrik, lavland Humøs, moderat kalkrik og kalkrik, lavland *Typer med fet skrift er mest lik NGIG typen Ref. Svært god/ God/ Moderat/ Dårlig/ Svært verdier God Moderat Dårlig dårlig 1 0,53 0,38 0,20 0, Tabell 7.10 Referanseverdier og klassegrenser for Total nitrogen Innsjøer og elver. a) Absoluttverdier N-GiGtype Elvetype* Total Fosfor (Tot-P) i elver (µg/ L) Ref. verdier Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig R-N3 R106, R >83 R-N1, R-N4 R107, R >65 n.a. R108, R >98 *Typer med fet skrift er mest lik NGIG typen Elvetype* Total Fosfor (Tot-P) i elver, EQR Svært god/ God/ Moderat/ Dårlig/ Ref. verdier God Moderat Dårlig Svært dårlig R106, R ,53 0,38 0,20 0,11 R107, R R108, R Leirvassdrag Vanntype Leirvassdrag Som forklart i kapittel er vanntyper fra tidligere årsrapporter videreført i 2018, også for de vannforekomster som tidligere er typifisert som leirvassdrag. Leirvassdragene har også fått ny nummering i ny veileder, R111. Vanntypene er ifølge tidligere rapporter [3] hentet fra Vann-nett og gjelder hele vannforekomsten og ikke nødvendigvis til det punktet vannlokaliteten ligger. I faktaarkene for hver lokalitet er det imidlertid gjort en selvstendig vurdering av om en vannforekomst eller vannlokalitet kan klassifiseres som leirvassdrag basert på analyseresultater fra overvåkningen i Ved vurdering av om vassdraget ned til en vannlokalitet er et leirvassdrag (vanntype R111) er disse forholdene lagt til grunn: leirdekningsgrad > 20 % suspendert stoff (STS) > 10 mg/l forholdet mellom gløderest og suspendert stoff (S-GR/STS) > 80 %. Side 13 av 118

14 Forholdet mellom S-GR og STS er først beregnet for hver enkelt prøve der disse parameterne er målt, og medianverdien av disse er deretter benyttet som forholdstallet for S-GR/STS for vannlokaliteten. Der alle krav ikke er tilfredsstilt er forholdet S-GR/STS tillagt størst vekt i vurderingen. Et viktig forhold ved vurdering av leirdekningsgrad og leirpåvirkning er antagelig hvor leirarealene er plassert i nedbørfeltet i forhold til vannlokaliteten det måles i. Videre vil antagelig også type leire (bløt og letterodert eller hard og mindre eroderbar) være av betydning. Også utforming av bekkekantene kan ha stor betydning da noen er sterkt utsatt for ras og erosjon, mens andre i mindre grad er utsatt for dette. I tillegg kan eventuell erosjon fra jordbruksarealer og skogsarealer med nylig hogst være kompliserende faktorer. Denne kompleksiteten taler muligens for at man i mindre grad bør støtte seg på leirdekningsgrad og i større grad benytte innholdet av suspendert stoff og forholdet mellom gløderest og suspendert stoff som hovedretningslinje for valg av vanntype. Fosfor miljømål Fastsetting av miljømål for fosfor i leirvassdrag er utfordrende og det foreligger ikke interkalibrerte klassegrenser for dette. Det henvises til NIVA-rapport [6] for nærmere diskusjon rundt dette temaet. Miljømålene er gitt i tabell 2-4. Temaet er også diskutert av NIBIO i et faktaark fra Stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser [7]. Veileder 02:2018 har oppdatert metode for vurdering av tilstanden for fosfor der også verdier av ortofosfat analysert på filtrert prøve (P-ORTO-F) benyttes som støtteparameter i vurderingene (tabell 2-4). Vi har benyttet dette som støtte i våre vurderinger. Ved valg av klassegrense er leirdekningsgrad (tabell 2-4) rundet av nedover til nærmeste tier fra og med enerverdier på 5 og nedover (f.eks. for 45 % leirdekning er klassegrense for 40% leirdekning benyttet). Øvrige verdier er rundet av oppover. Dette er gjort for å være på den konservative siden når det gjelder valg av grenseverdi mellom god og moderat. I de tilfeller der det er tvil om tilstanden er P- ORTO-F brukt som en støtteparameter. I tabellene for hver vannlokalitet med vanntype R111 er tilstanden for total fosfor vist med grønn skravur over mørk grønn bunnfarge dersom tilstanden er bedre enn god/moderat-grensen. Dersom tilstanden er dårligere enn grensen god/moderat, er den vist med gul skravur over mørk gul bunnfarge. Dette er gjort for å synliggjøre usikkerhet knyttet til fastsetting av vanntype R111 og usikkerheten rundt tilhørende klassegrenser for fosfor. Tabell 2-4. Klassegrenser for klassifisering av total fosfor i leirvassdrag fra veileder 02:2018 [5] Tabell 7.12 a) Naturtilstand og klassegrenser for a) Tot-P i vassdrag med % leirdekningsgrad og 7.12b) løst ortofosfat (PO4 -P i filtrert prøve) for leirvassdrag. Leirdekningsgrad antatt naturtilstand for TotP God/moderat-grense for TotP God/moderat EQR for TotP µg/l µg/l 50 % ,5 40 % ,5 30 % ,5 20 % ,5 Tabell 7.12 b) Vassdragstype Antatt naturtilstand for løst PO4-P i filtrert prøve God/moderat-grense for løst PO4 -P i filtrert prøve Leirvassdrag 2-6 µg/l 10 µg/l Side 14 av 118

15 Nitrogen miljømål For beregninger av EQR og neqr og klassifisering av tilstand for total nitrogen (N-TOT) i leirvassdrag er det tatt utgangspunkt i klassegrenser som angitt i tabell 2-3 (elvetype R108 og R110) slik veileder 02:2018 angir. Dette er til forskjell fra rapporten for 2016 [3] der 775 µg/l er benyttet som grenseverdi mellom god og moderat tilstand og tilstanden for nitrogen da enten er angitt som moderat eller god. E. coli Analyser av E. coli er benyttet for vurderinger av avløpspåvirkning ved de ulike vannlokalitetene. E. coli er klassifisert i henhold til klassegrenser for termotolerante koliforme bakterier (TKB) som angitt i tabell 2-5 hentet fra SFTs veileder 97:04 [8], hvor det er 90-persentilen som legges til grunn for vurdering opp mot klassegrensene. Det er metode i henhold til veileder 02:2018. Laboratoriene har noe ulik praksis med fortynning ved analyse av bakterier dersom det er høye bakterietall i prøven, noe som gir variasjon i måleområdet for E. coli mellom lokaliteter og prøvetakinger. Øvre måleområde har i 2018 variert mellom >4800/100 ml og opp til >12 000/100 ml grunnet ulik fortynning av prøver hos laboratoriene. For å kunne sammenlikne resultater mellom lokaliteter i den statistiske behandlingen av dataene er imidlertid alle verdier >2400/100 ml satt lik 2400/100 ml. I dataarkene i vedleggene fremgår imidlertid de oppgitte verdiene fra laboratoriet. SFT veilederen 97:04 angir klassegrenser for TKB, hvor TKB også omfatter andre termotolerante koliforme bakterier enn kun E. coli, men E. coli vil i de fleste tilfeller utgjøre klart størst andel av total TKB. Flere publikasjoner dokumenterer god korrelasjon mellom påvisning av TKB og E. coli i parallelle vannprøver (10; 11). vannprøver [9, 10]. E. coli inngår ikke som en klassifiseringsparameter i Vannforskriften, og tas derfor ikke med i vurderingen av samlet tilstand. Tabell 2-5. Klassegrenser for 90-persentilverdier som er benyttet som grunnlag for klassifisering av tilstand basert på E. coli. Tabellen er hentet fra SFT veileder «Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann» [8]. Virkninger av: Parametre Tarmbakterier Termtol. Koli. Bakt., ant/100ml Tilstandsklasser Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig < >1000 Samlet tilstand Klassifisering av samlet tilstand i 2018 er bare basert på fysisk-kjemiske parametere da det ikke foreligger data fra biologisk kvalitetselementer for Klassifiseringen er gjort basert på verstestyrer-prinsippet der fosfor og nitrogen inngår i grunnlaget. Se veileder 02:2018, kapittel for nærmere detaljer om klassifisering av samlet tilstand. Nitrogen skal normalt ikke inngå i klassifiseringen dersom det ikke er nitrogenbegrensning i vannforekomsten. Dette kan forekomme dersom forholdet N-TOT/P-TOT er mindre enn 20 på vektbasis og i tillegg at summen av nitrat og ammonium er under 10 µg/l på minst et tidspunkt gjennom vekstsesongen. Det foreligger ikke data på nitrat og ammonium i Det er derfor ikke gjort en vurdering av dette. Basert på avtale med oppdragsgiver er det valgt å ta med N-TOT i vurderingen av samlet tilstand. Side 15 av 118

16 Tegnforklaring Ved framstilling av resultater i tabeller er det brukt fargekoder for å vise tilstanden. de ulike fargekodene er vist i tabellen under. Tabell 2-6. Fargekodene for de forskjellige tilstandsklassene. For leirvassdrag (R111) er det bare to tilstandsklasser. >God/moderat, dette tilsvarer tilstand god eller bedre, vises med grønn skravur. og <God/moderat, dette tilsvarer tilstand moderat eller dårligere, vises med gul skravur. Farge Tilstand Svært god God >God/moderat Moderat <God/moderat Dårlig Svært dårlig Påvirkninger Vannområde Leira-Nitelva har fremskaffet data om overløp, kommunale avløpsledninger og spredt avløp. Dette er data som er lag til grunn når kilder til påvirkning er kommentert i hvert faktaark. Datagrunnlaget for påvirkninger har ikke vært så fullstendig at det er presentert i faktaarkene. Trendanalyser Statistisk trendanalyse for utvikling av konsentrasjoner av total nitrogen (N-TOT) og total fosfor (P- TOT) over tid er utført for alle vannlokaliteter ved bruk av en ikke-parametrisk Partial Mann-Kendall test [11]. Trendanalysen er utført med vannføring (Q) som forklaringsvariabel for å «fjerne» den variasjon i konsentrasjoner som skyldes variasjon/endringer i vannføring. Vannføringsdata er hentet fra målestasjon Fossen (Nitelva) og Kråkfoss (Leira) [12]. Trendanalysene er utført basert på tilgjengelige historiske data i Vannmiljø og data mottatt fra VO Leira-Nitelva, samt resultater fra overvåkningen i For lokaliteter hvor det er store huller i datagrunnlaget, er trendanalysen utført for en periode med mest mulig sammenhengende tidsserier. Det er ikke utført trendanalyse for lokalitetene N6, N8 og F3 grunnet lite datagrunnlag. For en nærmere beskrivelsen av metoden og eksempler hvor denne er benyttet, henvises det til eksempelvis Stålnacke & Bechmann (2013) [13] og Pengerud m.fl. (2015) [14]. Side 16 av 118

17 Vannføring og meteorologiske forhold 2018 Vannkvaliteten i vassdrag er påvirket av vannføring og nedbør. Ved høy vannføring er fortynningseffekten på evt. lokale utslipp høy, men samtidig vil det være større erosjon langs vassdraget. En lav vannføring har samtidig lav fortynningseffekt på eventuelle lokale utslipp, og vil dermed få større påvirkning på vannkvaliteten. Ved høy nedbør er det større sannsynlighet for problemer med håndtering av overvann, og fare for overløp er til stede. I tillegg vil høy nedbør også øke avrenning fra nedbørsfeltet. Se også NIVA-rapport (18) for nærmere diskusjon av dette temaet Side 17 av 118

18 mm 1. jan 1. feb 1. mar 1. apr 1. mai 1. juni 1. juli 1. aug 1. sep 1. okt 1. nov 1. des 1. jan 1. feb 1. mar 1. apr 1. mai 1. juni 1. juli 1. aug 1. sep 1. okt 1. nov 1. des m3/s Nitelva Vannføringsdata er hentet fra målestasjon Fossen [12] og værdata fra Hakadal målestasjon (4460) [15] (figur 3-1). Vannføringsstasjonen ved Fossen har et nedbørfelt på 225 km 2, og vannføringen (i m 3 /s) vil derfor ikke være representativ for vannføringen ved Nitelvas utløp, men det antas likevel at vannføringen i løpet av året vil variere etter tilnærmet samme mønster ved lokalitetene. Vannføringen i 2018 var jevnt over lavere enn medianen (1985), og fra slutten av mai til begynnelsen av september var vannføringen spesielt lav (under 25 persentil). Det var en episode med høy vannføring på våren og noen perioder senhøstes. Prøvetakingen i april ble utført under en periode med høy vannføring, ellers var det normal eller lav vannføring under øvrige prøvetakinger. Ved Hakadal målestasjon var det i 2018 mindre månedsnedbør i 7 av 12 måneder sammenlignet med normalen ( ) persentil Median 75 persentil Prøvetaking Fossen ( ) Middeltemp Snødekke Hakadal målestasjon 2018 (4460) Nedbør (mm) Prøvetaking Hakadal målestasjon (4460) Jan. Feb. Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Nedbør 2018 Normal ( ) Figur 3-1. Øverst: Vannføringsdata for Fossen i 2018 samt median (1985) og persentiler, med avmerkede tidspunkt for prøvetaking. Midten: Nedbør, snødyp og middeltemperatur ved Hakadal målestasjon i 2018, inkl. avmerkede datoer for prøvetaking. Nederst: Månedsnedbør ved Hakadal målestasjon i 2018 sammenliknet med normalnedbør ( ). Side 18 av 118

19 mm 1. jan 1. feb 1. mar 1. apr 1. mai 1. juni 1. juli 1. aug 1. sep 1. okt 1. nov 1. des 1. jan 1. feb 1. mars 1. apr 1. mai 1. juni 1. juli 1. aug 1. sep 1. okt 1. nov 1. des m3/s Leira Vannføringsdata er hentet fra målestasjon Kråkfoss [12] og værdata fra Gardermoen målestasjon (4780) [15] (figur 3-2). Vannføringsstasjonen ved Kråkfoss har et nedbørfelt på 433 km 2, og vannføringen (i m 3 /s) vil derfor ikke være representativ for vannføringen ved Leiras utløp, men det antas likevel at vannføringen i løpet av året vil variere etter tilnærmet samme mønster ved lokalitetene. Som i Nitelva var vannføringen i 2018 jevnt over lavere enn medianen (1998), og fra slutten av mai til begynnelsen av september var vannføringen spesielt lav (under 25 persentil). Dette vises igjen på vannføringskurven. Det var en lengre episode med høy vannføring på våren og noen korte senhøstes. Prøvetakingen i april ble utført under en periode med høy vannføring, ellers var det normal eller lav vannføring under øvrige prøvetakinger. Nedbøren som kom sommerstid påvirket ikke vannføringen. Ved Gardermoen målestasjon var det i 2018 mindre månedsnedbør i 10 av 12 måneder sammenlignet med normalen ( ) persentil Median 75 persentil Prøvetaking Kråkfossen ( ) Middeltemp Prøvetaking Gardermoen målestasjon 2018 (4780) Nedbør (mm) Gardermoen målestasjon (4780) Nedbør 2018 Normal ( ) Jan. Feb. Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 3-2. Øverst: Vannføringsdata for Kråkfoss i 2018, samt median (1998) og persentiler, med avmerkede tidspunkt for prøvetaking. Midten: Nedbør og middeltemperatur ved Gardermoen målestasjon i 2018, inkl. avmerkede datoer for prøvetaking. Nederst: Månedsnedbør ved Gardermoen målestasjon i 2018 sammenliknet med normalnedbør ( ). Side 19 av 118

20 Resultater fra overvåkningen i 2018 Tabell 4-1 Oppsummering alle vannlokaliteter I klassifiseringen er det lagt til grunn samme vanntype som i Rambølls siste rapport for 2016, slik at resultatene er mest mulig sammenliknbare. Vanntypenummeringen er imidlertid endret grunnet ny nummering for de ulike vanntypene i ny veileder, som omtalt i kap Som det fremgår av tabellen er noen av leirvassdragene (vanntype R111) merket med *. Her er kriteriene for klassifisering av vannlokaliteten som leirpåvirket ikke tilstrekkelig oppfylt når vi legger tallene fra perioden for 2017 og 2018 til grunn. Se mer om dette i kapittel Tabell 4-1. Tilstand for fysisk-kjemiske støtteparametere for hver enkelt vannlokalitet for [1], 2015 [2], 2016 [3], 2017 [4] og 2018 (denne rapporten). Vanntyper er satt lik som i Rambølls overvåking i 2016, for å kunne sammenligne resultater, men det er benyttet vanntypekoder fra veileder 02:2018. STI har innsjøvanntype. Vannlok ID Vanntype - ny veileder 2018 Tilstand P og N "gj.sn. neqr" Tilstand P og N "gj.sn. neqr" Tilstand P og N "gj.sn. neqr" Tilstand 2017 P og N "verstestyrer" Tilstand 2018 P og N "verste styrer" Akr. Stasjonsnavn Nitelva N Kongsvann R106 Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god N Møllerdammen R106 God Svært god God God Moderat N Slattum R111* Moderat God God Moderat Moderat N Kjellerholen Nitelva N6 R111* Moderat Moderat God Moderat Dårlig F Sagelva v/skjetten bro R111 Moderat Moderat Moderat Moderat Moderat N Rud Nitelva N8 R111* Moderat Moderat Moderat Dårlig Dårlig D Gullaugvikal, D3 R Svært dårlig D D9 R111* Svært dårlig SU Sundsbekken R Svært god God Moderat ØY Svellet R111 Moderat Moderat Moderat Moderat Svært dårlig Leira L Skrevemyra R106 Svært god Svært god - Svært god - L Kringlerdalen R108 Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god SOG Sogna R111 Moderat Moderat Moderat Moderat Moderat L Kråkfossen R111 God God God Moderat God MÅS Måsabekken R108 Moderat Moderat Moderat Moderat Moderat MÅS Måsab. nedstr. rensep. R108 God God God God God TVE Haga Tveia R111 Moderat Moderat Moderat Moderat Moderat GJÅ Øvre Gjermåa R109 Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god MIK Mikkelsbekken R111* God God Moderat Moderat God ULV Ulvedalsbekken R111 Moderat Moderat Dårlig Dårlig Dårlig L Hekseberg Gjermåa R111 Dårlig Moderat Moderat Moderat Moderat L Frogner R111 Moderat Moderat Moderat Dårlig Dårlig BØL Bølerbekken R111 Moderat Dårlig Moderat Dårlig Moderat J Haugli Jeksla R111 Dårlig Dårlig Dårlig Svært dårlig Svært dårlig STI Stilla (innsjøvanntype) L108 Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Moderat L Borgen Bru R111 Moderat Moderat Moderat Dårlig Dårlig * Data for STS og S-GR i og/eller 2017 og 2018 indikerer at lokaliteten ikke er tilstrekkelig leirpåvirket til å karakteriseres som vanntype R111. Side 20 av 118

21 Årets resultater Tabell 4-2 viser tilstanden i 2018 for E. coli, total nitrogen, totalt fosfor og samlet for fysisk-kjemiske parametere. Tabell 4-2. Tilstand 2018 for bakteriologi, total nitrogen, totalt fosfor og samlet for fysisk-kjemiske parametere basert på klassegrenser og metoder i veileder 02:2018. Vannlok ID Stasjonsnavn Vanntype Tilstand 2018 E.coli Tilstand 2018 N-TOT Tilstand 2018 P-TOT Tilstand 2018 P og N "verste styrer" Akr. Nitelv a N Kongsvann R106 Moderat Svært god Svært god Svært god N Møllerdammen R106 Moderat Moderat Svært god Moderat N Slattum R111* Svært dårlig Moderat God Moderat N Kjellerholen Nitelva N6 R111 Svært dårlig Dårlig Moderat Dårlig F Sagelva v/skjetten bro R111 Svært dårlig Moderat God Moderat N Rud Nitelva N8 R111* Dårlig Dårlig God Dårlig SU Sundsbekken R208 Svært dårlig Moderat Dårlig? Moderat ØY Svellet R111 Svært dårlig Dårlig Moderat Svært dårlig D Nittedal, D3 R111 - Svært dårlig Moderat Svært dårlig D D9 R111* - Svært dårlig Moderat Svært dårlig Leira L Skrevemyra R L Kringlerdalen R108 Dårlig Svært god Svært god Svært god SOG Sogna R111 Svært dårlig Moderat Moderat Moderat L Kråkfossen R111 Dårlig God God God MÅS Måsabekken R108 Svært dårlig Moderat Svært god Moderat MÅS Måsab. nedstr. rensep. R108 Dårlig God Svært god God TVE Haga Tveia R111 Dårlig Moderat Moderat Moderat GJÅ Øvre Gjermåa R109 Dårlig Svært god Svært god Svært god MIK Mikkelsbekken R111* Dårlig God God God ULV Ulvedalsbekken R111 Svært dårlig Dårlig Moderat Dårlig L Hekseberg Gjermåa R111 Dårlig Moderat Moderat Moderat L Frogner R111 Dårlig Dårlig Moderat Dårlig BØL Bølerbekken R111 Svært dårlig Moderat God Moderat J Haugli Jeksla R111 Svært dårlig Svært dårlig Moderat Svært dårlig STI Stilla (innsjøvanntype) L108 God God Moderat Moderat L Borgen Bru R111 Svært dårlig Dårlig Moderat Dårlig * Data for STS og S-GR i og/eller 2017 og 2018 indikerer at lokaliteten ikke er tilstrekkelig leirpåvirket til å karakteriseres som vanntype R111. Side 21 av 118

22 Resultater i kart Figur 4-1. Samlet tilstand for fysisk-kjemiske parametere i 2018 markert med fargesymboler.. Side 22 av 118

23 Trendanalyser Resultater fra trendanalyser av utvikling i konsentrasjoner av total nitrogen (N-TOT) og total fosfor (P- TOT) er vist i Tabell 4-3. For konsentrasjoner av total nitrogen (N-TOT) er det en lokalitet som viser en oppadgående trend, dvs. økning i konsentrasjoner over tid (L5) og tre lokaliteter som viser nedadgående trender, dvs. fallende konsentrasjoner over tid (L2, TVE1 og ULV). For konsentrasjoner av total fosfor (P-TOT) er det fem lokaliteter som viser nedadgående trender, altså fallende konsentrasjoner over tid (MÅS3, TVE1, ULV, L11 og L4). Tabell 4-3. Resultater fra trendanalyse av konsentrasjoner av total nitrogen (N-TOT) og total fosfor (P-TOT) for vannlokaliteter i Leira-Nitelva. Vannføring (Q) er benyttet som forklaringsvariabel i analysen. Vannlokalitet Vannlok ID Tidsperiode N-TOT P-TOT Kommentar Nitelva N1 Kongsvann i.s. i.s. Mangler data for N4 Møllerdammen i.s. i.s. Mangler data for N5 Slattum i.s. i.s. Mangler data for 2007 og N6 Kjellerholen Nitelva Ikke utført trendanalyse pga N6 manglende data. F3 Sagelva ved Skjetten Ikke utført trendanalyse pga bro (F3) manglende data. N8 Rud Nitelva N Ikke utført trendanalyse pga. manglende data. SU Sundsbekken Ikke utført trendanalyse pga. kort tidsserie. ØY6* Svellet i.s. i.s. Mangler data for Leira L12 Skrevemyra L9 Kringlerdalen i.s. i.s. SOG Sogna i.s. i.s. L2 Kråkfossen ** i.s. Ikke utført trendanalyse pga. manglende data for MÅS2 Måsabekken i.s. i.s. MÅS3 Måsabekken nedstr. renseparken i.s. ** TVE1 Haga Tveia ** ** Mangler data for GJÅ Øvre Gjermåa i.s. i.s. MIK Mikkelsbekken i.s. i.s. ULV Ulvedalsbekken * * L11 Hekseberg Gjermåa i.s. * Mangler data for 2008 og L4 Frogner i.s. i.s. Mangler data for 1996 og BØL Bølerbekken i.s. ** J14 Haugli Jeksla i.s. i.s. Mangler data for STI Stilla i.s. i.s. L5 Borgen Bru ** i.s. Signifikansnivå (p-verdi) er angitt som følger: Nedadgående trend * 0,1>p>0,05 Oppadgående trend ** p<0,05 i.s. Ingen signifikant trend (p>0,1) Side 23 av 118

24 Nitelva VL Kongsvann (N1) Område Foto: Leif Simonsen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Kongsvann (N1) (Nitelva v/kongsvang) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 148 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 87 % Vannforekomst navn: Nitelva til badeplassen ved Åneby Myr 1,7% Beliggenhet Nittedal Dyrket mark 1 % Sjø 7,6 % Urban 1 % Vanntype: R106 kalkfattig, humøs Vanntypeparameter: Analysert en gang i året CA (mg/l) 5 6,2 FARGE (mg Pt/l) Side 24 av 118

25 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir svært god tilstand. E. coli viser moderat tilstand. Ut ifra dette vurderes det til å være få påvirkninger i denne vannlokaliteten. En moderat tilstand av E. coli kan skyldes beitedyr eller andre dyr som andefugler i området. Tabell 4-4. Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) ,6* 0,6 Standardavvik ,2 0,2 Median ,4 0,5 Min < <2 <2 <2 <1 Maks ,9 5 n EQR - 0, ,5 - neqr - 0, >1 - *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som svært god. Bunndyrundersøkelser utført av NIVA viser god tilstand. Dette gir samlet sett god økologisk tilstand. Dette er to tilstandsklasser bedre enn i Tabell 4-5. Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstand Tilstandsklasse Tilstandsklasse Tilstand 2018 P og N Parameter P og N "gjennomsnitt neqr" Fysisk-kjemisk tilstand Svært god Svært god Svært god Svært god Begroingsalger (eutrofiering - Svært god God - God venstre, forsuring høgre) Bunndyr God - Dårlig God Økologisk tilstand God - Dårlig God Side 25 av 118

26 Møllerdammen (N4) Område Foto: Trine M. Holm Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Møllerdammen (N4) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 252,5 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 84,4 % Vannforekomst navn: Nitelva Åneby-Slattum Myr 2 % Beliggenhet Nittedal Dyrket mark 4 % Sjø 6,5 % Urban 1,2 % Vanntype: Vanntypeparameter: R106 kalkfattig, humøs Analysert en gang i året CA (mg/l) 4,4 6,6 FARGE (mg Pt/l) Side 26 av 118

27 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir svært god og moderat tilstand. E. coli viser moderat tilstand. De høyere verdiene av E. coli og total nitrogen indikerer en viss påvirkning fra spredt avløp eller husdyrgjødsel. Begge påvirkningsfaktorene er representert i nedbørsfeltet. Den lange tørken i 2018 kan også ført til en økning i E. coli ved at vannstanden blir lavere og fortynningsgraden mindre. I 2017 ble skogen rundt Hakadal, som ligger oppstrøms prøvepunkt, gjødslet. Vannlokaliteten viser ingen klar økning i måleverdier av dette i 2017 etter gjødslingen. Derfor er det lite trolig at nedgangen i N-TOT i 2018 skyldes at eventuelle effekter av skoggjødsling har opphørt. Tabell 4-6. Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) ,6 1 9,6* 1,4 Standardavvik ,3 0 3,8 0,5 Median ,7 1,5 Min <2 <2 <2 1 Maks , ,9 n EQR - 0, ,94 - neqr - 0, ,97 - *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som moderat. Bunndyrundersøkelser utført av NIVA viser svært god tilstand. Dette gir en samlet sett god økologisk tilstand, noe som er to tilstandsklasser bedre enn i Tabell 4-7. Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse Tilstand P og N Tilstandsklasse Tilstand 2018 Parameter 2014 "gjennomsnitt neqr" 2017 P og N Fysisk-kjemisk tilstand God God God Moderat Begroingsalger (eutrofiering - Svært god God - God venstre, forsuring høgre) Bunndyr God - Dårlig Svært god Økologisk tilstand God - Dårlig God Side 27 av 118

28 Slattum (N5) Område Foto: Trine M. Holm Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt Slattum (N5) Nedbørsfelt: 309 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 83 % Vannforekomst navn: Nitelva til badeplassen ved Åneby Myr 2,4 % Beliggenhet Nittedal Dyrket mark 5,2 % Vanntype: R111 leirvassdrag Sjø 5,8 % Urban 1,8 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i året Leirdekningsgrad: 13 % STS (median) (mg/l) (2017) 3, (2018) 2,1 CA (mg/l) 5,1 8,7 S-GR/STS (%) (2017) 76 (2018) 67 FARGE (mg Pt/l) Leirpåvirket * Nei * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Side 28 av 118

29 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir god og moderat tilstand. E. coli viser svært dårlig tilstand. Den dårlige E. coli tilstanden indikerer at det kan være påvirkning fra kloakk eller husdyr, og med flere avløpsanlegg i nedbørsfeltet er det mulig å anta noe utslipp. Det var både i 2017 og 2018 svært høye enkeltmålinger, som kan skyldes lekkasje fra avløpsanlegg eller spillvannsledning. I mars 2019 vil Slattum renseanlegg legges ned. I utgangspunktet antas det en bedring av verdiene for N-TOT og E. coli. Denne vannlokaliteten er imidlertid påvirket av minimum 450 avløpsanlegg og har rundt meter spillvannsledninger. Det er dermed usikkert hvor stort utslag det vil gi at et renseanlegg legges ned. Tabell 4-8. Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) ,2 1,5 13*/** 2,3* Standardavvik ,1 1 Median ,5 1 11,4 2,1 Min <2 2,3 <1 Maks > , n EQR - 0, neqr - 0, *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier ** Tilstand for P-TOT er angitt med blå skravur (mulig naturtilstand dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er under grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som moderat. Bunndyrundersøkelser utført av NIVA viser god tilstand. Dette gir samlet sett moderat økologisk tilstand. Dette er samme tilstand som i Tabell 4-9. Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstand P og N Tilstandsklasse Tilstand 2018 Tilstandsklasse 2014 Parameter "gjennomsnitt neqr" 2017 P og N Fysisk-kjemisk tilstand Moderat God Moderat Moderat Begroingsalger (eutrofiering - Moderat - - Moderat venstre, forsuring høgre) Bunndyr God - Moderat God Økologisk tilstand Moderat - Moderat Moderat Side 29 av 118

30 Kjellerholen Nitelva N6 (N6) Område Foto mangler Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Kjellerholen Nitelva N6 (N6) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 349 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 81 % Vannforekomst navn: Nedre Nitelva Myr 2,4 % Beliggenhet Skedsmo Dyrket mark 7 % Sjø 5,2 % Urban 2,3 % Vanntype: R111 leirvassdrag Leirdekningsgrad: 13 % Vanntypeparameter: Ikke analysert i 2017 og 2018 STS (median) (mg/l) (2017) 5,3, (2018) 23 CA (mg/l) - S-GR/STS (%) Gløderest ikke analysert 2017 og 2018 FARGE (mg Pt/l) - Leirpåvirket * Ikke vurdert * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Side 30 av 118

31 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir moderat og dårlig tilstand. E. coli viser svært dårlig tilstand. De høye verdiene av E. coli viser tydelig påvirkning fra avløpsanlegg. Det er mange både godkjente og ikke godkjente avløpsanlegg i nedbørsfeltet. Det ble i 2018 registrert rundt 457 timer med overløp. Overløp er ofte styrt av nedbør, noe som kan være medvirkende årsak til variasjonen i enkeltmålinger av E. coli gjennom året. Sommeren (mai-august) var svært tørr, og dermed lite overløp og lave E. coli verdier. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) ,2* 79*/** 53,4 Standardavvik ,4 39,4 27,1 Median , Min < <2 5,3 <1 Maks > n EQR - 0, neqr - 0, *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier ** Tilstand for P-TOT er angitt med gul skravur (mulig moderat eller dårligere dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er over grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som dårlig. Dette er en tilstand dårligere enn i 2017 og to tilstander dårligere en Tilstanden satt i er imidlertid gitt, grunnlag i gjennomsnittsmålinger av neqr over flere år. Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse 2014 Tilstand P og N "gjennomsnitt neqr" Tilstandsklasse 2017 Tilstand 2018 P og N Parameter Fysisk-kjemisk tilstand Moderat God Moderat Dårlig Begroingsalger Bunndyr Vannvegetasjon Moderat - Dårlig - Økologisk tilstand Moderat - Dårlig - Side 31 av 118

32 Sagelva ved Skjetten bro (F3) Område Foto mangler Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Sagelva ved Skjetten bro (F3) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 109 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 70 % Vannforekomst navn: Fjellhamarelva - Sagelva Myr 2,5 % Beliggenhet Skedsmo Dyrket mark 7 % Sjø 5 % Urban 9,4 % Vanntype: R111 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 21 % Vanntypeparameter: Ikke analysert i 2017 og 2018 STS (median) (mg/l) (2017) 7,6, (2018) 5,8 CA (mg/l) - S-GR/STS (%) Gløderest ikke analysert 2018 FARGE (mg Pt/l) - Leirpåvirket * Ikke vurdert * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Side 32 av 118

33 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir god og moderat tilstand. E. coli viser svært dårlig tilstand. De høye verdiene av E. coli indikerer påvirkning fra kloakk eller husdyr. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) ,5 27*/** 8,9* Standardavvik ,3 12 4,8 Median ,1 25 5,8 Min ,5 11 <1.6 Maks > n EQR - 0, neqr - 0, *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier ** Tilstand for P-TOT er angitt med grønn skravur (mulig god dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er under grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som moderat. Bunndyrsundersøkelsene utført av NIVA viser moderat tilstand. Den samlede økologiske tilstanden for vannforekomsten blir da moderat. Dette er en tilstandsklasse bedre enn ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse 2014 Tilstand P og N Tilstandsklasse 2017 Tilstand 2018 N og P Parameter "gjennomsnitt neqr" Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat Moderat Moderat Begroingsalger (eutrofiering Svært - Moderat - Moderat venstre, forsuring høgre) god Bunndyr Svært dårlig - Dårlig Moderat Økologisk tilstand Svært dårlig - Dårlig Moderat Side 33 av 118

34 Rud Nitelva N8 (N8) Område Foto mangler Foto: Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Rud Nitelva N8 (N8) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 482 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 75,6 % Vannforekomst navn: Nedre Nitelva Myr 2,3 % Beliggenhet Rælingen/Skedsmo Dyrket mark 7,7 % Sjø 5 % Urban 5,3 % Vanntype: R111 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 13 % Vanntypeparameter: Ikke analysert i 2017 og 2018 STS (median) (mg/l) (2017) 2,7, (2018) 2,8 CA (mg/l) - S-GR/STS (%) Gløderest ikke analysert 2018 FARGE (mg Pt/l) - Leirpåvirket * Ikke vurdert * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Side 34 av 118

35 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir god og dårlig tilstand. E. coli viser dårlig tilstand. De høye verdiene av E. coli viser tydelig påvirkning fra avløpsanlegg. Det er mange både godkjente og ikke godkjente avløpsanlegg i nedbørsfeltet. Men det kan også være påvirkning av husdyr. Høye N- TOT verdier støtter opp under avløps- eller husdyrpåvirkning. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) ,8 26** 6,6* Standardavvik ,6 14 3,9 Median ,1 23 2,8 Min < ,8 11 <1 Maks n EQR - 0, neqr - 0, *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier ** Tilstand for P-TOT er angitt med grønn skravur (mulig god dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er under grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som dårlig. Dette er samme tilstand som i Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse Tilstand P og N Tilstandsklasse Tilstand 2018 Parameter 2014 "gjennomsnitt neqr" 2017 P og N Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat Dårlig Dårlig Begroingsalger Bunndyr Vannvegetasjon Dårlig - Dårlig - Økologisk tilstand Dårlig - Dårlig - Side 35 av 118

36 Nitelva, D3 Område Foto: Kjetil Johnsen Hauge Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Fakta om nedbørsfelt Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Gullaugvika, D3 ( ) Nedbørsfelt: 482 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 75,6 % Vannforekomst navn: Nedre Nitelva Myr 2,3 % Beliggenhet Skedsmo Dyrket mark 7,7 % Sjø 5 % Urban 5,3 % Vanntype: R111 - Leirvassdrag Leirdekningsgrad: 13 %* Vanntypeparameter: Ikke analysert 2018 STS (median) - CA (mg/l) - S-GR/STS (%) - FARGE (mg Pt/l) - Leirpåvirket * - *antatt samme leirdekningsgrad som stasjon N8 Side 36 av 118

37 Resultater Vannprøver Denne prøvetakingsstasjonen ligger like nedstrøms utløpet fra Dyneas renseanlegg i Gullaugvika i Nitelva. Resultatene er nærmere diskutert i kap Resultatene fra parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir moderat og svært dårlig tilstand. Dette er samme tilstandsklasse som nedstrøms lokalitet D9, men klart dårligere enn oppstrøms lokalitet N8. I mai ble det også registrert det høyeste utslippet av nitrogen til nå. I denne perioden dette pågikk var nitrogenrensningen på bare 5%. Kjemisk oksygenforbruk (KOF) har ikke klassegrenser i veileder 02:2018, men i veileder SFT (TA1468) angis KOF-verdier >15 som meget dårlig og basert på dette er tilstanden for KOF svært dårlig for denne lokaliteten. Grenseverdiene er imidlertid gitt for KOFMn og ikke KOF-DI (dikromat). Om dette er av betydning diskuteres ikke nærmere her. KOF er noe dårligere enn i nedstrøms stasjon D9 (se kapittel under). Det er utfordrende å vurdere om utslippet fra Dynea påvirker vanntemperatur enda dette er et meget grunt område slik at vannet raskt kan varmes opp. Sammenlikner vi med vannlokalitet D9 (se neste kapittel) ser vi at gjennomsnittstemperaturen og minimumstemperaturen bare er ca. 3 grader varmere enn i Leira. Makstemperaturen er imidlertid ca. syv grader høyere. Oksygenkonsentrasjonen er vurdert som god basert på 50-persentil (samme som median) sett opp mot grenseverdier for humusvanntyper(se tabell 7.15 i veileder 02:2018). Når det gjelder NH4 + NH3 er tilstanden svært dårlig basert 90-persentilen (se vedlegg for denne beregningen), men kravene om ph over 8 og temperatur over 25 grader C er ikke tilfredsstilt. Denne parameteren er derfor ikke klassifisert og dermed heller ikke fargesatt i tabellen under. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. KOF-DI N-TOT P-TOT O2 TEMP NH4+NH3 mg/l µg N/l mg/l C µg N/l Gjennomsnitt ** 7,8 23,1 878 Standardavvik ,3 4,7 360 Median ,9 21,5 650 Min ,4 19,7 240 Maks ,8 29, n EQR - 0, neqr - 0, ** Tilstand for P-TOT er angitt med gull skravur (mulig moderat eller dårligere dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er over grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som svært dårlig. Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametere fra Parameter Tilstandsklasse 2018 Fysisk-kjemisk tilstand Svært dårlig Begroingsalger - Bunndyr - Vannvegetasjon - Økologisk tilstand - Side 37 av 118

38 D9 Område Foto: Kjetil Johnsen Hauge Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt D9 ( ) Nedbørsfelt: 482 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 75,6 % Vannforekomst navn: Nedre Nitelva Myr 2,3 % Beliggenhet Rælingen Dyrket mark 7,7 % Sjø 5 % Urban 5,3 % Vanntype: R111 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 13 %* Vanntypeparameter: Ikke analysert 2018 STS (median) - CA (mg/l) - S-GR/STS (%) - FARGE (mg Pt/l) - Leirpåvirket * - *antatt samme leirdekningsgrad som stasjon N8 Side 38 av 118

39 Resultater Denne lokaliteten ligger like før samløpet med elva Leira, og er inkludert i prøvetakingsprogrammet for Dynea for å vurdere uttynningsgraden av utslipp fra renseanlegget til bedriften. Resultatene er også nærmere diskutert i kap Resultatene fra parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir moderat og svært dårlig tilstand. For kjemisk oksygenforbruk (KOF), metode og grenseverdi vises det til kapittelet over om stasjon D3. Basert på dette er tilstanden for KOF svært dårlig for lokalitet D9, men nær grenseverdien til dårlig som er 15. Vanntemperaturen på denne stasjonen antas å være den generelle vanntemperaturen i Nitelva på dette stedet og at den er lite påvirket av utslippene fra Dynea. Oksygen er vurdert som god basert på 50-persentil (samme som median) sett opp mot grenseverdier for humusvanntyper (se tabell 7.15 i veileder 02:2018). Når det gjelder NH4 + NH3 er tilstanden svært dårlig basert 90-persentilen (se resultater i vedlegg for denne beregningen), men kravene om ph over 8 og temperatur over 25 grader C er ikke tilfredsstilt. Denne parameteren er derfor ikke klassifisert og dermed heller ikke fargesatt i tabellen under. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse KOF-DI N-TOT P-TOT O2 TEMP NH4+NH3 mg/l µg N/l mg/l C µg N/l Gjennomsnitt ** 8,6 20,2 522 Standardavvik , Median , Min ,9 16,1 220 Maks ,4 22,9 980 n EQR - 0, neqr - 0, ** Tilstand for P-TOT er angitt med gul skravur (mulig moderat eller dårligere dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er over grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som svært dårlig. Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametere fra 2018 Parameter Tilstandsklasse 2018 Fysisk-kjemisk tilstand Svært dårlig Begroingsalger - Bunndyr - Vannvegetasjon - Økologisk tilstand - Side 39 av 118

40 Sundsbekken (SU) Område Foto: Susanna Burgess Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt Sundsbekken (SU) Nedbørsfelt: 3 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 91 % Vannforekomst navn: Tilløpsbekker til Svellet under marin grense Myr 2,6 % Beliggenhet Rælingen Dyrket mark 0 % Sjø 0,04 % Urban 2,3 % Vanntype: Vanntypeparameter: R208 Moderat kalkrik, humøs Analysert en gang i 2017, ikke tatt i 2018 CA (mg/l) 15,1 FARGE (mg Pt/l) 28 Side 40 av 118

41 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir svært god og moderat tilstand. E. coli viser svært dårlig tilstand. De høye verdiene av E. coli indikerer at det kan være påvirkning fra avløp. Det er ikke registrert noen avløpsanlegg i nedbørsfeltet, men det finnes et begrenset antall meter med spillvannsledninger hvor det kan forekomme lekkasje. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) ,8* 1,4 10,5* 13 Standardavvik ,7 0,9 2,8 - Median , ,9 Min ,3 <2 7,4 2,6 Maks > , n EQR - 0, ,86 - neqr - 0, ,94 - *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som dårlig. Dette er to tilstander dårligere enn i Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametere fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse Tilstand P og N Tilstandsklasse Tilstand 2018 Parameter 2014 "gjennomsnitt neqr"* 2017 P og N Fysisk-kjemisk tilstand - Svært god God Moderat Begroingsalger - - Moderat - Bunndyr Økologisk tilstand - - Moderat - *vannlokaliteten ble ikke prøvetatt før i 2016 Side 41 av 118

42 Svellet (Øy6) Område Foto: Susanna Burgess Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt Svellet (ØY6) Nedbørsfelt: 1185 km 2 Vannforekomst_ID: L Skog 70 % Vannforekomst navn: Svellet Myr 3,1 % Beliggenhet Fet Dyrket mark 14,5 % Sjø 4,4 % Urban 4,9 % Vanntype: R111 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 13 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 STS (median) 16 mg/l CA (mg/l) 7,8 S-GR/STS (%) 91 % FARGE (mg Pt/l) 56 Leirpåvirket * Ja * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2017 Side 42 av 118

43 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand for total fosfor og total nitrogen gir henholdsvis moderat og dårlig tilstand. E. coli viser svært dårlig tilstand. Ut ifra resultatene er det tydelig påvirkning fra avløp og/eller husdyr. Det er minimum 3600 avløpsanlegg i nedbørsfeltet, hvor ca. 1/3 av disse ikke er godkjente. I 2018 ble det registrert 667 timer med overløp, noe som kan være en faktor i forklaringen av de høye verdiene av E. coli. Det kan også foreligge andre påvirkninger som ikke vi har oversikt over. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) ,1 2,7 42** 21,5 Standardavvik , Median , Min < ,4 <2 21 9,3 Maks > , n EQR - 0, neqr - 0, *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier ** Tilstand for P-TOT er angitt med gul skravur (mulig moderat eller dårligere dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er over grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som dårlig. Dette er en tilstand dårligere enn ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse Tilstand P og N Tilstandsklasse Tilstand 2018 Parameter 2014 "gjennomsnitt neqr" 2017 P og N Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat Moderat Dårlig Begroingsalger - - Bunndyr - - Vannvegetasjon Dårlig God Økologisk tilstand Dårlig Moderat Side 43 av 118

44 Leira Kringlerdalen (L9) Område Foto: Leif Simonsen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt Kringlerdalen (L9) Nedbørsfelt: 265 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 85 % Vannforekomst navn: Leira med tilløpsbekker Kringler - Krokfoss Myr 5,6 % Beliggenhet Nannestad Dyrket mark 2,7 % Sjø 5,6 % Urban 0,3 % Vanntype: Vanntypeparameter: R108 Moderat kalkrik, humøs Analysert en gang i året CA (mg/l) 2,5 4,21 FARGE (mg Pt/l) 23 9 Side 44 av 118

45 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir svært god tilstand. E. coli viser dårlig tilstand. Enkelte høye verdier av E. coli tyder på at lokaliteten kan være avløpspåvirket, og det forekommer enkelte overløp fra pumpestasjoner i nedbørsfeltet. Belastningen er likevel ikke så stor at det gir dårligere tilstand for nitrogen og fosfor. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) * 2,4* Standardavvik Median ,4 Min <2 <2 3 0,2 Maks n EQR - 0, neqr - 0, >1 - *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som svært godt. Dette er samme tilstand som alle tidligere undersøkelser. Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse Tilstand P og N Tilstandsklasse Tilstand 2018 Parameter 2014 "gjennomsnitt neqr" 2017 P og N Fysisk-kjemisk tilstand Svært god Svært god Svært god Svært god Begroingsalger (eutrofiering - Svært god God - God venstre, forsuring høgre) Bunndyr God Økologisk tilstand God - God - Side 45 av 118

46 Sogna (SOG) Område Foto: Trine M. Holm Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt Sogna (SOG) Nedbørsfelt: 35 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 39 % Vannforekomst navn: Songa / Vikka Myr 0,1 % Beliggenhet Nannestad/Ullensaker Dyrket mark 26 % Vanntype: R111- leirvassdrag Sjø 0,01 % Urban 33 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i året Leirdekningsgrad: 39 % STS (median) (mg/l) (2017) 69, (2018) 39,5 CA (mg/l) 49,8 55,7 S-GR/STS (%) (2017) 93, (2018) 92 FARGE (mg Pt/l) 16 2 Leirpåvirket * Ja * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Side 46 av 118

47 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir moderat tilstand. E. coli viser svært dårlig tilstand. Høye verdier av E. coli og total nitrogen tyder på at lokaliteten kan være noe påvirket av avløp og husdyr. Det forekommer enkelte periodiske overløp fra pumpestasjonene i nedbørsfeltet, og det kan være utslipp fra ikke godkjente privat avløpsløsning. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) * 14 81*/** 166* Standardavvik Median , ,5 Min ,6 Maks > n EQR - 0, neqr - 0, *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier ** Tilstand for P-TOT er angitt med blå skravur (mulig naturtilstand dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er under grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som moderat. Dette er samme tilstand som ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse Tilstand P og N Tilstandsklasse Tilstand 2018 Parameter 2014 "gjennomsnitt neqr" 2017 P og N Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat Moderat Moderat Begroingsalger Bunndyr Dårlig Økologisk tilstand Dårlig Side 47 av 118

48 Kråkfossen (L2) Område Foto: Leif Simonsen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt Kråkfossen (L2) Nedbørsfelt: 431,6 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 76,2 % Vannforekomst navn: Leira nedstrøms Krokfoss Myr 4,4 % Beliggenhet Nannestad/Ullensaker Dyrket mark 11,1 % Vanntype: R111- leirvassdrag Sjø 4 % Urban 3,2 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i året Leirdekningsgrad: 20 % STS (median) (mg/l) (2017) 9,7 (2018) 4,7 CA (mg/l) 7,8 24,9 S-GR/STS (%) (2017) 92, (2018) 88 FARGE (mg Pt/l) 21 8 Leirpåvirket * Ja** * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2017 **Pga høy andel mineralsk materiale i suspendert stoff. Side 48 av 118

49 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir naturtilstand for fosfor god tilstand for nitrogen. E. coli viser dårlig tilstand, men verdiene er ikke svært høye. Enkelte høye verdier av E. coli gjennom prøvetakningsperioden tyder likevel på at lokaliteten er avløpspåvirket. I nedbørsfeltet er det relativt mange ikke godkjente private avløpsanlegg, samt at det har vært ganske mange periodiske overløp fra pumpestasjoner. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) * 8 20** 5,1* Standardavvik ,9 Median ,5 16 4,7 Min Maks n EQR - 0, neqr - 0, *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier ** Tilstand for P-TOT er angitt med blå skravur (mulig naturtilstand dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er under grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som god. Bunndyrundersøkelsen utført av NIVA viser god tilstand. Med dette blir den økologiske samlede tilstanden god. Dette er en tilstand bedre enn i Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse Tilstand P og N Tilstandsklasse Tilstand 2018 Parameter 2014 "gjennomsnitt neqr" 2017 P og N Fysisk-kjemisk tilstand God God Moderat God Begroingsalger (eutrofiering - Moderat God Moderat venstre, forsuring høgre) Bunndyr God Moderat God Økologisk tilstand Moderat Moderat God Side 49 av 118

50 Trender Resultater fra trendanalyser viser signifikant nedadgående trend for konsentrasjoner av total nitrogen (N-TOT) for perioden (p<0,05). Tidsserie for utvikling i konsentrasjoner over tid er vist i Figur 4-2. For total fosfor (P-TOT) ble det ikke funnet signifikant trend. Figur 4-2. Konsentrasjoner av total nitrogen (N-TOT) ved vannlokalitet Kråkfossen (L2) for perioden Side 50 av 118

51 Måsabekken (MÅS2) Område Foto: Hans Olav Sømme Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Måsabekken (MÅS2) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 6 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 64,7% Vannforekomst navn: Tveia Myr 0 % Beliggenhet Ullensaker Dyrket mark 6,4 % Sjø 0 % Urban 22 % Vanntype: R108 moderat kalkrik, humøs Vanntypeparameter: Analysert en gang i CA (mg/l) 40,4 FARGE (mg Pt/l) 28 Side 51 av 118

52 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir svært god og moderat tilstand. E. coli viser svært dårlig tilstand. Høye verdier for E. coli og total nitrogen tyder på påvirkning fra avløp eller husdyr. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) * 9 16* 4,9* Standardavvik ,2 Median ,2 Min ,4 Maks > n EQR - 0, ,69 - neqr - 0, ,86 - *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som moderat. Dette er samme tilstand som fra tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse Tilstand P og N Tilstandsklasse Tilstand 2018 Parameter 2014 "gjennomsnitt neqr" 2017 P og N Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat Moderat Moderat Begroingsalger (eutrofiering - * * - - venstre, forsuring høgre) Bunndyr Svært dårlig - Svært dårlig - Økologisk tilstand Svært dårlig - Svært dårlig - Side 52 av 118

53 Måsabekken nedstr. Renseparken (MÅS3) Område Foto: Leif Simonsen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Måsabekken nedstr. Renseparken (MÅS3) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 6,07 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 64,2 % Vannforekomst navn: Tveia Myr 0 % Beliggenhet Ullensaker Dyrket mark 6,8 % Sjø 0 % Urban 22 % Vanntype: R108 moderat kalkrik, humøs Vanntypeparameter: Analysert en gang i året CA (mg/l) FARGE (mg Pt/l) 13 6 Side 53 av 118

54 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir svært god og god tilstand. E. coli viser dårlig tilstand. Enkelte høye verdier av E. coli viser at lokaliteten er påvirket av avløp eller husdyr. Det er i perioder observert store mengder ender i dammene oppstrøms lokaliteten. Dette kan også gi utslag i E. coli-verdiene. MÅS3 ligger nedstrøms en rensepark, dette kan være grunnen til at P-TOT og N-TOT er litt bedre enn i MÅS2 som ligger oppstrøms renseparken. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) * 8* 12* 1,9* Standardavvik ,9 Median ,2 Min <2 2 <0.2 Maks > ,9 n EQR - 0, ,92 - neqr - 0, ,96 - *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som god. Dette er samme tilstand som ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse Tilstand P og N Tilstandsklasse Tilstand 2018 Parameter 2014 "gjennomsnitt neqr" 2017 P og N Fysisk-kjemisk tilstand God God God God Begroingsalger (eutrofiering - Svært god Svært god Moderat venstre, forsuring høgre) Bunndyr Svært dårlig Svært dårlig - Økologisk tilstand Svært dårlig Svært dårlig - Side 54 av 118

55 Trender Resultater fra trendanalyser viser signifikant nedadgående trend for konsentrasjoner av total fosfor (P-TOT) for perioden (p<0,05). Tidsserie for utvikling i konsentrasjoner over tid er vist i Figur 4-3. For total nitrogen (N-TOT) ble det ikke funnet signifikant trend. Figur 4-3. Konsentrasjoner av total fosfor (P-TOT) ved vannlokalitet Måsabekken nedstrøms renseparken (MÅS3) for perioden Side 55 av 118

56 Haga Tveia (TVE1) Område Foto: Hans Olav Sømme Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Haga Tveia (TVE1) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 29,3 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 45,5 % Vannforekomst navn: Tveia Myr 20 % Beliggenhet Ullensaker Dyrket mark 32,1 % Sjø 1,4 % Urban 13,7 % Vanntype: R111 - leirvassdrag Vanntypeparameter: Analysert en gang i året Leirdekningsgrad: 60 % STS (median) (mg/l) (2017) 200, (2018) 110 CA (mg/l) S-GR/STS (%) (2017) 96, (2018) 96 FARGE (mg Pt/l) 23 2 Leirpåvirket * Ja * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Side 56 av 118

57 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir moderat og god tilstand. E. coli viser dårlig tilstand. Enkelte høye verdier av E. coli viser at lokaliteten er påvirket av bakterier som antas å stamme fra spredt. De høye verdiene av P-TOT kan tyde på at det er mye suspendert stoff i vannlokaliteten. Noe som igjen kan tyde på at leirpåvirkningen kan være større enn den gitte leirdekningsgraden indikerer. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) * ** 122* Standardavvik Median 97, Min Maks > n EQR - 0, neqr - 0, *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier ** Tilstand for P-TOT er angitt med gul skravur (mulig moderat eller dårligere dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er over grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som moderat. Dette er samme tilstand som tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse Tilstand P og N Tilstandsklasse Tilstand 2018 Parameter 2014 "gjennomsnitt neqr" 2017 P og N Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat Moderat Moderat Begroingsalger Bunndyr (Svært dårlig)* - Dårlig - Økologisk tilstand (Svært dårlig)* - Dårlig - * Bunndyrundersøkelser tyder på en forverring i økologisk tilstand i Tveia siden Grunnet ugunstige substratforhold som gjør vannlokaliteten uegnet for bunndyrsprøver er resultatene for 2018 svært usikre [16] Trender Side 57 av 118

58 Resultater fra trendanalyser viser signifikant nedadgående trender for konsentrasjoner av total nitrogen (N-TOT) og total fosfor (P-TOT) for perioden (p<0,05). Tidsserier for utvikling i konsentrasjoner over tid er vist i Figur 4-4. Figur 4-4. Konsentrasjoner av total nitrogen (N-TOT; øverst) og total fosfor (P-TOT; nederst) ved vannlokalitet Haga Tveia (TVE1) for perioden Side 58 av 118

59 Øvre Gjermåa (GJÅ) Område Foto: Trine M. Holm Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Øvre Gjermåa (GJÅ) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 43,6 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 86 % Vannforekomst navn: Gjermåa over marin grense Myr 8,1 % Beliggenhet Gjerdrum Dyrket mark 0 % Sjø 5,5 % Urban 0 % Vanntype: R108 moderat kalkrik, humøs Vanntypeparameter: CA (mg/l) 3 2,64 FARGE (mg Pt/l) Side 59 av 118

60 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir svært god tilstand. E. coli viser dårlig tilstand. Denne vannlokaliteten har forhøyede E. coli verdier. Dette kan skylles påvirkning fra noen ikke godkjente avløpsanlegg i nedbørsfeltet. Nedbørsfeltet er ellers dominert av skog samt myr og sjø, og det forventes lite påvirkning fra landbruk og avløp. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) ,7 Standardavvik 70, ,4 Median 13, ,5 6 8,5 0,4 Min <1 180 <2 <2 2 <0.2 Maks n EQR - 0, ,82 - neqr - 0, ,91 - *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som svært god. Dette er samme tilstander som tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse 2014 Tilstand P og N Tilstandsklasse 2017 Tilstand 2018 N og P Parameter "gjennomsnitt neqr" Fysisk-kjemisk tilstand Svært god Svært god Svært god Svært god Begroingsalger (eutrofiering - Svært god Svært god - Dårlig venstre, forsuring høgre) Bunndyr Moderat - Dårlig - Økologisk tilstand Moderat - Dårlig - Side 60 av 118

61 Mikkelsbekken (MIK) Område Foto: Leif Simonsen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Mikkelsbekken (MIK) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 25,6 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 75,5 % Vannforekomst navn: Mikkelsbekken Myr 5 % Beliggenhet Gjerdrum Dyrket mark 16,2 % Vanntype: R111 - leirvassdrag Sjø 0,9 % Urban 1,1 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i året Leirdekningsgrad: 26 % STS (median) (mg/l) (2017) 7, (2018) 2,6 CA (mg/l) 6 14,9 S-GR/STS (%) (2017) 67 (2018) 66 FARGE (mg Pt/l) Leirpåvirket * Nei * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Side 61 av 118

62 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir god tilstand. E. coli viser dårlig tilstand. Denne vannlokaliteten har forhøyede verdier av E. coli. Det ligger også en stor hestegård like ovenfor prøvepunktet, noe som trolig vil påvirke verdiene av E. coli. I 2017 ble det gjennomført en DNAsporing av E.coli der resultatet viste at 84 % av E.coli stammer fra hest. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) ** 2,51* Standardavvik ,81 Median ,5 8 22,5 2,6 Min ,25 Maks n EQR - 0, neqr - 0, *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier ** Tilstand for P-TOT er angitt med grønn skravur (mulig god dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er under grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som god. Dette er en tilstand bedre enn ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse Tilstand P og N Tilstandsklasse Tilstand 2018 Parameter 2014 "gjennomsnitt neqr" 2017 P og N Fysisk-kjemisk tilstand God Moderat Moderat God Begroingsalger (eutrofiering - Moderat - - venstre, forsuring høgre) Bunndyr Moderat Moderat - Økologisk tilstand Moderat Moderat - Side 62 av 118

63 Ulvedalsbekken (ULV) Område Foto: Leif Simonsen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Ulvedalsbekken (ULV) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 15,4 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 62,2 % Vannforekomst navn: Ulvedalsbekken Myr 3,3 % Beliggenhet Gjerdrum Dyrket mark 25 % Sjø 0,2 % Urban 7,6 % Vanntype: R111 - leirvassdrag Vanntypeparameter: Analysert en gang i året Leirdekningsgrad: 38 % STS (median) (mg/l) (2017) 20 (2018) 9,9 CA (mg/l) S-GR/STS (%) (2017) 93, (2018) 90 FARGE (mg Pt/l) Leirpåvirket * Ja * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Side 63 av 118

64 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir moderat og dårlig tilstand. E. coli viser svært dårlig tilstand. Høye verdier av E. coli og næringsstoffer tyder på avløpspåvirkning som følge av et høyt antall ikke-godkjente private avløpsanlegg i nedbørfeltet. I tillegg kan leirpåvirkning og en relativt høy andel jordbruk i nedbørsfeltet ha betydning. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) ** 13,4* Standardavvik ,6 Median ,9 Min ,8 Maks > n EQR - 0, neqr - 0, *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier ** Tilstand for P-TOT er angitt med gul skravur (mulig moderat eller dårligere dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er over grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som dårlig. Dette er samme tilstander som ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse Tilstand P og N Tilstandsklasse Tilstand Parameter 2014 "gjennomsnitt neqr" 2017 P og N Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Dårlig Dårlig Dårlig Begroingsalger (eutrofiering venstre, forsuring høgre) Moderat Svært god Moderat Bunndyr Svært dårlig Svært dårlig Økologisk tilstand Svært dårlig Svært dårlig Side 64 av 118

65 Trender Resultater fra trendanalyser viser signifikant nedadgående trender for konsentrasjoner av total nitrogen (N-TOT) og total fosfor (P-TOT) for perioden (p<0,1). Tidsserier for utvikling i konsentrasjoner over tid er vist i Figur 4-5. Figur 4-5. Konsentrasjoner av total nitrogen (N-TOT; øverst) og total fosfor (P-TOT; nederst) ved vannlokalitet Ulvedalsbekken (ULV) for perioden Side 65 av 118

66 Hekseberg Gjermåa (L11) Område Foto: Trine M. Holm Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Hekseberg Gjermåa (L11) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 115,4 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 67 % Vannforekomst navn: Gjermåa nedre Myr 5 % Beliggenhet Gjerdrum/Sørum Dyrket mark 22,2 % Sjø 2,3 % Urban 2,4 % Vanntype: R111 - leirvassdrag Vanntypeparameter: Analysert en gang i året Leirdekningsgrad: 24 % STS (median) (mg/l) (2017) 37, (2018) 24 CA (mg/l) 9 14,5 S-GR/STS (%) (2017) 94, (2018) 94 FARGE (mg Pt/l) Leirpåvirket * Ja * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Side 66 av 118

67 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen basert på total fosfor og total nitrogen gir moderat tilstand. E. coli viser dårlig tilstand. Enkelte høye verdier av E. coli og total nitrogen tyder på påvirkning fra spredt og kommunalt avløp, samt husdyr. Noe høye verdier for suspendert stoff og total fosfor tyder videre på erosjon og avrenning fra jordbruksarealer. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) ** 35* Standardavvik ,2 Median Min ,4 Maks n EQR - 0, neqr - 0, *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier ** Tilstand for P-TOT er angitt med gul skravur (mulig moderat eller dårligere dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er over grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som moderat. Fra 2014 til 2018 har tilstanden forbedret seg litt. I 2018 er det den samme tilstand som i 2017, men verdiene på N-TOT, P-TOT og E, coli har gått ned. I 2016 ble renseanlegget i området lagt ned, noe som kan ha medvirke til bedringen. Imidlertid er det svært mange spredte avløpsanlegg i området, hvor det den senere tiden er gjennomført oppgraderinger. Dette kan være en viktig del av forklaringen på nedgangen. Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse Tilstand P og N Tilstandsklasse Tilstandsklasse Parameter 2014 "gjennomsnitt neqr" Fysisk-kjemisk tilstand Dårlig Moderat Moderat Moderat Begroingsalger Bunndyr Økologisk tilstand Side 67 av 118

68 Trender Resultater fra trendanalyser viser signifikant nedadgående trend for konsentrasjoner av total fosfor (P-TOT) for perioden (p<0,1). Tidsserie for utvikling i konsentrasjoner over tid er vist i Figur 4-6. For total nitrogen (N-TOT) ble det ikke funnet signifikant trend. Figur 4-6. Konsentrasjoner av total fosfor (P-TOT) ved vannlokalitet Hekseberg Gjermåa (L11) for perioden Side 68 av 118

69 Frogner (L4) Område Foto: Trine M. Holm Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt Frogner (L4) Nedbørsfelt: 618 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 70 % Vannforekomst navn: Leira nedstrøms Krokfoss Myr 4 % Beliggenhet Sørum Dyrket mark 17,4 % Vanntype: R111 - leirvassdrag Sjø 3,4 % Urban 3,7 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i året Leirdekningsgrad: 26 % STS (median) (mg/l) (2017) 44 (2018) 19,5 CA (mg/l) S-GR/STS (%) (2017) 94, (2018) 92 FARGE (mg Pt/l) Leirpåvirket * Ja * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Side 69 av 118

70 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir moderat og dårlig tilstand. E. coli viser dårlig tilstand. Enkelte høye verdier av E. coli og total nitrogen tyder på påvirkning fra spredt og kommunalt avløp, samt eventuelle husdyr. Nedbørsfeltet er stort, men det har vært mange episoder med overløp fra pumpestasjoner i 2018 og det er mange ikke godkjente private avløpsanlegg. Noe høye verdier for suspendert stoff og total fosfor tyder videre på erosjon og avrenning fra jordbruksarealer. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) ,3* 48** 20* Standardavvik , Median , ,5 Min < Maks n EQR - 0, neqr - 0, *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier ** Tilstand for P-TOT er angitt med grønnskravur (mulig god dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er under grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som dårlig. Dette er samme tilstand som Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse 2014 Tilstand P og Tilstandsklasse Parameter N "gjennomsnitt neqr" 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat Dårlig Dårlig Begroingsalger (eutrofiering - Svært god - Moderat venstre, forsuring høgre) Tilstand 2018 P og N Bunndyr Dårlig Moderat - Økologisk tilstand Dårlig Moderat - Side 70 av 118

71 Bølerbekken (BØL) Område Foto: Leif Simonsen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Bølerbekken (BØL) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 3 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 36,6 % Vannforekomst navn: Bekkefelt Bøler - Farseggen Myr 0 % Beliggenhet Skedsmo Dyrket mark 27,3 % Vanntype: R111 - leirvassdrag Sjø 0 % Urban 27 % Vanntypeparametere Analysert en gang i året Leirdekningsgrad: 90 % STS (median) (2017) 35, (2018) 10,4 CA (mg/l) S-GR/STS (%) (2017) 100, (2018) 88 (kun 1 stk. S-GR-måling mot 12 stk STS) FARGE (mg Pt/l) 29 2 Leirpåvirket * Ja * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Side 71 av 118

72 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir god (nær antatt naturtilstand) og moderat tilstand. Tidvis høye verdier for E. coli og total nitrogen tyder på påvirkning fra husdyr eller avløp. Det er en pumpestasjoner i nedbørfeltet, men det kan også være påvirkning fra mulig eldre kommunalt ledningsnett. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) * 9,9 45*/** 47* Standardavvik , Median ,5 10,4 Min ,1 19 1,6 Maks > n EQR - 0, neqr - 0, *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier ** Tilstand for P-TOT er angitt med blå skravur (mulig naturtilstand dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er under grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som moderat. Dette er en tilstand bedre enn ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse 2014 Tilstand P og N Tilstandsklasse 2017 Tilstandsklasse 2018 P og N Parameter Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat Dårlig Moderat Begroingsalger Bunndyr Svært dårlig - Svært dårlig - Økologisk tilstand Svært dårlig - Svært dårlig - Side 72 av 118

73 Trender Resultater fra trendanalyser viser signifikant nedadgående trend for konsentrasjoner av total fosfor (P-TOT) for perioden (p<0,05). Tidsserie for utvikling i konsentrasjoner over tid er vist i Figur 4-7. For total nitrogen (N-TOT) ble det ikke funnet signifikant trend. Figur 4-7. Konsentrasjoner av total fosfor (P-TOT) ved vannlokalitet Bølerbekken (BØL) for perioden Side 73 av 118

74 Haugli Jeksla (J14) Område Foto: Leif Simonsen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Haugli Jeksla (J14) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 14,8 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 40 % Vannforekomst navn: Jeksla Myr 1 % Beliggenhet Sørum Dyrket mark 43,5 % Sjø 0 % Urban 13,4 % Vanntype: R111 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 48 % Vanntypeparameter: Analysert bare en gang i året STS (median) (mg/l) (2017) 21 (2018) 13,5 CA (mg/l) S-GR/STS (%) (2017) 92, (2018) 92 FARGE (mg Pt/l) Leirpåvirket * Ja * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket Side 74 av 118

75 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir god og svært dårlig tilstand. E. coli viser svært dårlig tilstand. Svært høye verdier av E. coli og total nitrogen tyder på påvirkning fra avløp eller husdyr. Det er stor andel dyrket mark i nedbørsfeltet, men størrelsen på eventuell husdyrpåvirkning er usikkert. Avrenning fra jordbruksarealer kan også bidra til noe forhøyede verdier for næringsstoffer og suspendert stoff. Det foreligger for lite data til å si noe konkret om spesifikke kilder til påvirkninger til vannlokaliteten. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) ,8 61** 19* Standardavvik , Median , ,5 Min ,1 34 6,5 Maks > n EQR - 0, neqr - 0, *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier ** Tilstand for P-TOT er angitt med grønnskravur (mulig god dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er under grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som svært dårlig. Dette er samme tilstand som i Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse 2014 Tilstand P og N Tilstandsklasse Tilstand 2018 Parameter "gjennomsnitt neqr" 2017 N og P Fysisk-kjemisk tilstand Dårlig Dårlig Svært dårlig Svært dårlig Begroingsalger Bunndyr Svært dårlig Dårlig - Økologisk tilstand Svært dårlig Dårlig - Side 75 av 118

76 Stilla (STI) Område Foto: Trine M. Holm Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt Stilla (STI) Nedbørsfelt: 658,1 km 2 Vannforekomst_ID: L Skog 67,7 % Vannforekomst navn: Stilla Myr 3,8 % Beliggenhet Skedsmo Dyrket mark 19,3 % Sjø 3,2 % Urban 4,2 % Vanntype: Vanntypeparameter: L108 Moderat kalkrik, klar (innsjøtype) Analysert en gang i året CA (mg/l) 15 17,7 FARGE (mg Pt/l) Side 76 av 118

77 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir moderat og god tilstand. E. coli viser god tilstand. Resultatene tyder på liten påvirkning fra avløp eller husdyrgjødsel. P-TOT er likevel høy, noe som kan komme av avrenning fra jordbruket. Siden Stilla fremstår som en grunn innsjø, kan det også være innsjøinterne prosesser som påvirker konsentrasjonene av fosfor. Det forventes bl.a. ikke noen termoklin, noe som gjør at det kan sirkulasjon i innsjøen i det meste av sommersesongen. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) ,5 4,7 36 5,1* Standardavvik ,4 2,6 18 2,1 Median ,4 Min < ,8 2,2 15 1,5 Maks , n EQR - 0, ,19 - neqr - 0, ,42 - *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som moderat. Dette er en tilstand bedre enn ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Parameter Tilstandsklasse Tilstand P og N Tilstandsklasse Tilstand "gjennomsnitt neqr" 2017 P og N Fysisk-kjemisk tilstand Dårlig Dårlig Dårlig Moderat Begroingsalger Bunndyr Vannvegetasjon Svært dårlig - Dårlig - Økologisk tilstand Svært dårlig - Dårlig - Side 77 av 118

78 Borgen bru (L5) Område Foto: Trine M. Holm Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt Borgen Bru (L5) Nedbørsfelt: 664,7 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 67,4 % Vannforekomst navn: Leira nedstrøms Krokfoss Myr 3,8 % Beliggenhet Skedsmo Dyrket mark 19,4 % Vanntype: R111 - leirvassdrag Sjø 3,2 % Urban 4,2 % Vanntypeparameter: Analysert to ganger i året Leirdekningsgrad: 26 % STS (median) (mg/l) (2017) 28, (2018) 11 CA (mg/l) 13 og 6 29,1 og 29,3 S-GR/STS (%) (2017)93, (2018) 93 FARGE (mg Pt/l) 27 og og 14 Leirpåvirket * Ja * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket Side 78 av 118

79 Resultater Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifiseringen av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir moderat og dårlig tilstand. E. coli viser svært dårlig tilstand. Ut ifra de høye verdiene for E. coli og N-TOT er denne vannlokaliteten sterkt påvirket av avløp. Det er mange mulige kilder til utslipp fra avløp med minimum 866 stk ikke godkjente private avløpsanlegg, meter med spillvannsnett og over 200 timer med overløp fra pumpestasjoner i Dette er likevel fordelt på et stort nedbørsfelt. Det kan ikke utelukkes noe påvirkning fra husdyr. Rundt 20 % dyrket mark kan også være en medvirkende kilde til forhøyede verdier for N- TOT. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant./100ml µg N/l mg/l Gjennomsnitt (E. coli 90 percentil) * 34,8* 4,3* 47*/** 16,1* Standardavvik ,4 1, Median , Min ,9 < Maks > n EQR - 0, neqr - 0, *korrigert gjennomsnitt uten ekstremverdier ** Tilstand for P-TOT er angitt med grønnskravur (mulig god dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er under grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Samlet vurdering Basert på resultatene fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som dårlig. Dette er samme tilstand som i Tabell Tilstandsklasser for utvalgte parametre fra og økologisk tilstand for 2014 og Tilstandsklasse Tilstand P og N Tilstandsklasse Parameter 2014 "gjennomsnitt neqr" 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat Dårlig Dårlig Begroingsalger (eutrofiering venstre, forsuring høgre) Moderat Svært god - Moderat Tilstand 2018 P og N Bunndyr Svært dårlig - Moderat - Økologisk tilstand Svært dårlig - Moderat - - Side 79 av 118

80 Trender Resultater fra trendanalyser viser signifikant oppadgående trend for konsentrasjoner av total nitrogen (N-TOT) for perioden (p<0,05). Tidsserie for utvikling i konsentrasjoner over tid er vist i Figur 4-2. For total fosfor (P-TOT) ble det ikke funnet signifikant trend. Figur 4-8. Konsentrasjoner av total nitrogen (N-TOT) ved vannlokalitet Borgen bru (L5) for perioden Side 80 av 118

81 Diskusjon av resultater Utvikling av tilstand Figur 5-1 viser utviklingen av eutrofitilstand fra 2013 til 2018 vist som samlet tilstand for total fosfor og total nitrogen. Fremstillingen er basert på tabell 4-1. Fra 2013 til 2016 har tilstanden vært ganske lik. I 2017 var antallet vannlokaliteter i tilstandsklasse «svært dårlig» gått fra null til en og antall i tilstandsklasse «dårlig» økt fra tre til seks. I 2018 har tilstanden forverret seg ytterligere. Nå er antallet i tilstandsklasse «svært dårlig» gått fra en til to og antallet i tilstandsklasse «svært god» har gått fra fire til tre. Den spesielle sommeren 2018 med høy temperatur og lite nedbør kan forventes å ha påvirket elvemiljøet noe. Med lite nedbør vil det være lav vannføring som igjen kan forsterke virkningen av utslipp som ikke er nedbørsstyrt, som eksempelvis utslipp fra private avløpsanlegg (mindre fortynning). Samtidig vil det være mindre utvasking av næringsstoffer fra dyrka mark og gjødsel, og mindre overløp fra avløpssystem. Figuren kan imidlertid være noe misvisende da tilstanden fra 2013 til 2016 ( , og ) er gjennomsnitt av neqr-verdier for det enkelte år og den enkelte vannlokalitet. Dette betyr at årlige variasjoner i liten grad vises da de i økende grad jevnes ut i gjennomsnittstallet. I tillegg er det slik at tidligere rapporter bare klassifiserer tilstand for nitrogen i leirvassdrag som enten god eller moderat basert på en grenseverdi på 775 µg/l [3]. Dette betyr at leirvassdrag med svært høye nitrogenverdier bare har havnet i moderat, mens hvis de hadde blitt klassifisert etter metoden benyttet i 2017 og 2018 ville havnet i dårlig eller svært dårlig. Utviklingen vist i figuren må derfor tolkes med forsiktighet. Figur 5-1. Endring av tilstand over tid basert på samlet tilstand for totalt fosfor og totalt nitrogen. Prinsippet om «verste styrer» er brukt for bestemmelse av samlet tilstand. Merk at søylene for er akkumulerte gjennomsnitt av neqr-verdier, mens 2017 og 2018 baseres bare på resultat innen det enkelte år. Side 81 av 118

82 Biotilgjengelig fosfor Biotilgjengelighet av fosfor som tilføres vassdrag og respons i resipientene avhenger av en rekke ulike forhold, så som dominerende form av fosfor, partikkelkonsentrasjon i vannet, og komplekse fysiske og biogeokjemiske prosesser i nedbørfelt og resipient. Som biotilgjengelig fosfor regnes her kvalitetselementet fosfat analysert på henholdsvis filtrert og ufiltrert prøve (vannmiljø parameterkoder P-ORTO-F og P-ORTO). Det som kvantifiseres som P-ORTO-F regnes som tilnærmet fullstendig tilgjengelig for algevekst, mens P-ORTO også vil omfatte potensielt biotilgjengelig fosfor svakt bundet til partikler. Figur 5-2 viser gjennomsnittlig andel fosfat av total fosfor (P-ORTO-F/P-TOT og P-ORTO/P-TOT) for hver lokalitet basert på resultatene fra overvåkingen i Andel fosfat av total fosfor kan gi en indikasjon på avløpspåvirkning eller avrenning fra husdyrgjødsel i nedbørsfeltene, hvor den relative andelen fosfat øker med økt påvirkning. Men andelen fosfat av total fosfor er ikke nødvendigvis representativ for avløpspåvirkning alene. Dersom avrenningen er jordbrukspåvirket og særlig påvirket av avrenning fra leirområder kan bildet fort bli mer komplisert. Her vil andelen også kunne variere sterkt avhengig av forhold så som eksempelvis dominerende transportvei (overflate- eller grøfteavrenning) og partikkelkonsentrasjonen i vannet [17]. Slike forhold kan medføre at lokaliteter med eksempelvis høye verdier for E. coli som indikator på avløpspåvirkning ikke nødvendigvis har høy andel fosfat når det måles i vannlokaliteten. Noen av vannlokalitetene som antagelig har størst påvirkning fra avløp eller husdyrgjødsel basert på høye verdier E. coli og total nitrogen, er Haugli Jeksla (J14), Ulvedalsbekken (ULV) og Borgen bru (L5). Disse lokalitetene har alle et middels eller relativt lavt forholdstall (figur 5-2). Også lokaliteter med lave verdier for totalt fosfor kan få en høy andel fosfat. Dette er tilfelle for Øvre Gjermåa (GJÅ) som i all hovedsak har avrenning fra skog, som har svært god tilstand for fosfor og nitrogen og har lave tall for E. coli. Påvirkningen fra avløps- eller husdyrgjødsel er antagelig minimal. Likevel er verdien for fosfat tett opp mot totalt fosfor slik at forholdstallet blir høyt. Noe av de samme forholdene gjør seg gjeldende for Kringlerdalen (L9). Bruk av forholdet mellom fosfat og totalt fosfor som en indikasjon på avløps- eller husdyrpåvirkning er dermed lite egnet for vannlokaliteter i Leiras nedbørsfelt. For Nitelvas vannlokaliteter er det mindre variasjon i forholdstallet, men også her ser vi at VL Kongsvann (N1) som ligger i skog øverst i vassdraget har nest høyest forholdstall. Dermed virker bruk av fosfat/fosfor-forholdet som indikasjon på avløpspåvirkning også å være mindre egnet for Nitelva. Side 82 av 118

83 Figur 5-2. Gjennomsnittlig andel fosfat (P-ORTO-F og P-ORTO) av total fosfor (P-TOT) for hver vannlokalitet basert på resultater for 2017 og Side 83 av 118

Overvåking og klassifisering 2017

Overvåking og klassifisering 2017 Vannområde Leira-Nitelva Overvåking og klassifisering 2017 Økologiske kvalitetselementer Oppdragsnr.: 5168157 Dokumentnr.: 01 Versjon: J02 2018-05-09 Oppdragsgiver: Vannområde Leira-Nitelva Oppdragsgivers

Detaljer

Overvåkning og klassifisering

Overvåkning og klassifisering Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma Overvåkning og klassifisering 2015-2016 Tiltaksrettet overvåkning Oppdragsnr.: 5152307 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04 2017-04-28 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer

Tiltaksrettet overvåkning og økologisk klassifisering 2018

Tiltaksrettet overvåkning og økologisk klassifisering 2018 Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma Tiltaksrettet overvåkning og økologisk klassifisering 2018 Dato: 2019-03-27 2019-03-27 Side 2 av 83 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Helge B. Pedersen Rådgiver:

Detaljer

Kravspesifikasjon. 2. Innhenting og analyse av vannkjemiske prøver

Kravspesifikasjon. 2. Innhenting og analyse av vannkjemiske prøver Vedlegg 3 Kravspesifikasjon 1. Bakgrunn og formål Vannområde Leira-Nitelva er et interkommunalt prosjektorgan som arbeider med å følge opp vannforskriften. Vannområdet er delt i to hovedvassdrag, vassdraget

Detaljer

Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014

Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014 Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014 Vannkvaliteten og den økologiske tilstanden i Leira-Nitelva har blitt overvåket gjennom mange år (>30 år for enkelte lokaliteter), og av mange aktører. Dette

Detaljer

Tiltaksrettet overvåkning og økologisk klassifisering 2017

Tiltaksrettet overvåkning og økologisk klassifisering 2017 Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma Tiltaksrettet overvåkning og økologisk klassifisering 2017 Økologiske kvalitetselementer Oppdragsnr.: 5172843 Dokumentnr.: 01 Versjon: J02 2018-04-13 Oppdragsgiver:

Detaljer

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40

Detaljer

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 KJEMISK FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDE LEIRA-NITELVA. Beregnet til Prosjektgrupper for vassdragene Leira og Nitelva

ÅRSRAPPORT 2014 KJEMISK FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDE LEIRA-NITELVA. Beregnet til Prosjektgrupper for vassdragene Leira og Nitelva Beregnet til Prosjektgrupper for vassdragene Leira og Nitelva Dokument type Rapport Date 4.3.215 ÅRSRAPPORT 214 KJEMISK FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDE LEIRA-NITELVA ÅRSRAPPORT 214 Revisjon

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2015 KJEMISK OG FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANN- OMRÅDE LEIRA-NITELVA

ÅRSRAPPORT 2015 KJEMISK OG FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANN- OMRÅDE LEIRA-NITELVA Beregnet til Prosjektgrupper for vassdragene Leira og Nitelva Dokument type Rapport Date 16.3.216 ÅRSRAPPORT 215 KJEMISK OG FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANN- OMRÅDE LEIRA-NITELVA -1 Revisjon

Detaljer

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 KJEMISK FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDE LEIRA-NITELVA. Beregnet til Prosjektgrupper for vassdragene Leira og Nitelva

ÅRSRAPPORT 2013 KJEMISK FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDE LEIRA-NITELVA. Beregnet til Prosjektgrupper for vassdragene Leira og Nitelva Beregnet til Prosjektgrupper for vassdragene Leira og Nitelva Dokument type Rapport Date 04.04.2014 ÅRSRAPPORT 2013 KJEMISK FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDE LEIRA-NITELVA ÅRSRAPPORT 2013

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering

Detaljer

Bioforsk Rapport. Vannområdet Leira-Nitelva - Vannkvalitet Bioforsk Report Vol. 7 Nr Ståle Haaland og Lars Jakob Gjemlestad

Bioforsk Rapport. Vannområdet Leira-Nitelva - Vannkvalitet Bioforsk Report Vol. 7 Nr Ståle Haaland og Lars Jakob Gjemlestad Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 91-212 Vannområdet Leira-Nitelva - Vannkvalitet 211 Ståle Haaland og Lars Jakob Gjemlestad Bioforsk Jord og Miljø Nitelva ved Åros bro Foto: Knut Bjørndalen

Detaljer

Overvåkning og klassifisering 2015

Overvåkning og klassifisering 2015 Vannområde Øyeren Overvåkning og klassifisering 2015 Økologiske kvalitetselementer Oppdragsnr.: 5154862 Dokumentnr.: 01 Versjon: J03 2016-04-15 Oppdragsgiver: Vannområde Øyeren Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer

Sak: Overvåkning av vannkjemi i Glomma ved Borregaard 2017

Sak: Overvåkning av vannkjemi i Glomma ved Borregaard 2017 NOTAT 19. desember 2017 Mottakere: Borregaard AS v/kjersti Garseg Gyllensten Utarbeidet av NIVA v/: Sissel B. Ranneklev og Espen Lund Kopi: Elisabeth Lie, Arkiv Journalnummer: 1450/17 Prosjektnummer: 17189

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2016.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2016. Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 20. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 2.5.2017 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Farrisovervåkingen 2017

Farrisovervåkingen 2017 Farrisovervåkingen 217 Rent vann vår fremtid Forord Årlig overvåking av Farris utføres av Larvik kommune og Vestfold Vann IKS. Prøvetaking utføres av medarbeider fra Larvik kommune og Vestfold Vann, mens

Detaljer

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017. Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 03.05.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Resultater/vurderinger:...

Detaljer

ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015

ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015 Oppdragsgiver Krødsherad kommune, Fylkesmannen i Buskerud Dokument type Årsrapport Dato 01.02.2016 ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015 RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG

Detaljer

ÅRSRAPPORT VANN- OG RESIPIENT OVERVÅKING I DRAMMENSVASSDRAGET 2015

ÅRSRAPPORT VANN- OG RESIPIENT OVERVÅKING I DRAMMENSVASSDRAGET 2015 Oppdragsgiver Godt Vann Drammensregionen (Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen kommune), Fylkesmannen i Buskerud Dokument type Årsrapport Dato 15.02.2016 ÅRSRAPPORT VANN- OG RESIPIENT OVERVÅKING I DRAMMENSVASSDRAGET

Detaljer

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

Overvåkning og klassifisering 2015 og 2016

Overvåkning og klassifisering 2015 og 2016 Vannområde Øyeren Overvåkning og klassifisering 2015 og 2016 Økologiske kvalitetselementer Oppdragsnr.: 5154862 Dokumentnr.: 01 Versjon: J03 2017-05-19 Oppdragsgiver: Vannområde Øyeren Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget

Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn 2007-2015, vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget I løpet av de siste årene har Rissa kommune samlet inn vannprøver og gjort registreringer

Detaljer

Klassifisering av planteplankton,

Klassifisering av planteplankton, Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre

Detaljer

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 100-2013 Vannkvaliteten i hovedvassdragene Leira og Nitelva med sidevassdrag 2012 Summarisk rapport Ståle Haaland og Lars Jakob Gjemlestad Bioforsk Jord og Miljø

Detaljer

Vassområde Nordfjord

Vassområde Nordfjord SAMLERAPPORT Vassområde Nordfjord Analyseresultater 2013 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 1 av 15 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold og konduktivitet... 4 Totalt organisk karbon

Detaljer

Vassområde Sunnfjord

Vassområde Sunnfjord SAMLERAPPORT Vassområde Sunnfjord Analyseresultater 2013 Kilde: Vannportalen Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 1 av 13 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold

Detaljer

Vannområde Leira - Nitelva Sekretariat Skedsmo kommune

Vannområde Leira - Nitelva Sekretariat Skedsmo kommune Vannområde Leira - Nitelva Sekretariat Skedsmo kommune www.elveliv.no Vannområde Leira Nitelva, Styringsgruppa Referat fra møte 15.3.16 Til stede: Boye Bjerkholt, Skedsmo kommune (leder av styringsgruppa)

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU

MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU KLÆBU KOMMUNE APRIL 2011 MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU FORURENSNINGSTILSTAND Oppdragsnr.: 6110212 Oppdragsnavn: Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu Dokument nr.: K-RAP-001 Filnavn: K-RAP-001 - Rapport

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i Steinbekken, Ytterdalsbekken og Tverråga for Rana kommune Nordland i 2018

Klassifisering av miljøtilstand i Steinbekken, Ytterdalsbekken og Tverråga for Rana kommune Nordland i 2018 Klassifisering av miljøtilstand i Steinbekken, Ytterdalsbekken og Tverråga for Rana kommune Nordland i 2018 Vannområdet Ranfjorden 1 Innholdsfortegnelse 2 Innledning... 3 3 Klassifisering av vanntyper...

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren RAPPORT L.NR. 6566-2013 Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA

Detaljer

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Kurs i klassifisering av økologisk tilstand, Hotell Thon Arena Lillestrøm 26.-27. mars 2014 Hege Sangolt Vann-Nett system for vannforvaltning Samler informasjon om

Detaljer

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalteknikk KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 Lørenskog kommune har et spesielt ansvar for Sinoberbilla. Bildet er fra Tappenbergvannet i Losbyvassdraget. Juni 2013 F O R O R D Denne rapporten

Detaljer

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Anne Lyche Solheim, Jarl Eivind Løvik, Jan-Erik Thrane, Birger Skjelbred, Marit Mjelde, Maia Røst Kile og Tor-Erik Eriksen, NIVA Vassdragsforbundets

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold

Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold ANØ - rapport nr. 27/7 Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold Leira m /tilløpselver Årsrapport 26 ANØ - rapport nr. 27/7 Prosjektnr: 361 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato: 1. mai 27 Besøksadresse:

Detaljer

Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune

Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune Status for Østensjøvann Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune 12.03.2014 1 Status for Østensjøvann Vannforskriften og klassifisering av miljøtilstand i vann Overvåking i

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Økologisk tilstand i PURA

Økologisk tilstand i PURA Økologisk tilstand i PURA Tilstandsklassifisering og vurdering av økologisk tilstand i vannforekomstene i PURA i 2013 baserer seg på biologiske og vannkjemiske parametere. I innsjøene er det tatt prøver

Detaljer

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen Velkommen. Orientering om vannforskriften og bakgrunn for undersøkelsen. Resultater fra sediment-undersøkelsen i Hersjøen. Kaffepause. Oppfølging og videre

Detaljer

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

Det er skrevet en egen feltlogg fra prøvetakingen Følgende generelle kommentarer kan knyttes til prøvetakingen:

Det er skrevet en egen feltlogg fra prøvetakingen Følgende generelle kommentarer kan knyttes til prøvetakingen: Vedlegg 3 Utdrag fra feltlogg 2016 Ekstraordinære hendelser 2016 Analyseresultater Gjennom året er det blitt klart at analyse av totalt reaktivt fosfor (TRP) også kalt ortofosfat analyseres på forskjellige

Detaljer

Vannområde Leira Nitelva arbeid og status

Vannområde Leira Nitelva arbeid og status Vannområde Leira Nitelva arbeid og status Karakteriseringsmøte Nitelva Skedsmo 25.05.11 Vannområde Leira Nitelva Tone Aasberg Foto: Tone Aasberg Kart: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Vannområde Leira -

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres

Detaljer

Anbudskonkurranse: Forsterket klassifisering med hensyn til eutrofiering i Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma 2014

Anbudskonkurranse: Forsterket klassifisering med hensyn til eutrofiering i Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma 2014 Anbudskonkurranse: Forsterket klassifisering med hensyn til eutrofiering i Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma 2014 Fra: Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. Vannområdet er et regionalt samarbeidsorgan

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap. Eva Skarbøvik NIBIO

TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap. Eva Skarbøvik NIBIO TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap Eva Skarbøvik NIBIO Kostnadseffektiv overvåking Mest mulig informasjon til lavest mulig kostnad (Kr, tid) Hva slags informasjon?

Detaljer

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 Notat Til : Røros kommune Att : Rune Gunleiksrud Fra : Elisabeth Lyngstad Dato : 18.09.2013 Arkivnr. : O-11080 Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 1. Bakgrunn Røros

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Overvåking av vann og vassdrag

Overvåking av vann og vassdrag Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk

Detaljer

Vurdering av ytre miljø for deponi for rene myrmasser langs Krøgenesveien (Fossbekk)

Vurdering av ytre miljø for deponi for rene myrmasser langs Krøgenesveien (Fossbekk) Til: Fra: Anja Krohn Bjørnstad Katrine Bakke Dato 2018-08-22 Vurdering av ytre miljø for deponi for rene myrmasser langs Krøgenesveien (Fossbekk) Innledning I forbindelse med etablering av ny fylkesvei

Detaljer

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018. Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018. Figur 1: Kart over vannområde Siljan - Farris. Vannområdekoordinator Dato: 6.5.2019 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Aa-vann Værnesosvassdraget. Værnesosvassdraget, Rødøy kommune. Fysisk-kjemisk og bakteriologisk tilstand i 2018

Aa-vann Værnesosvassdraget. Værnesosvassdraget, Rødøy kommune. Fysisk-kjemisk og bakteriologisk tilstand i 2018 RAPPORT Nr : 18.11 Aa-vann AS, Rødøy kommune. Fysisk-kjemisk og bakteriologisk tilstand i 2018. Rødøy kommune. 1 R a p p o r t Aa-vann AS Telefon : 950 72 601 E-post : post@-vann.no Adr. 1481 Hagan Org

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Sør-Fron kommune Vassdragsovervåkning 2005 Innholdsfortegnelse VASSDRAGSOVERVÅKNING I SØR-FRON KOMMUNE 2005... 2 OVERSIKT OVER HVOR PRØVENE ER TATT UT... 3 KARTLEGGING

Detaljer

Planteplankton i innsjøer

Planteplankton i innsjøer Planteplankton i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Anne Lyche Solheim og Birger Skjelbred, NIVA 1 Hva er planteplankton? Frittsvevende mikroskopiske alger og cyanobakterier (blågrønnalger)

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Report. 1. Sammendrag

Report. 1. Sammendrag Report To Miljødirektoratet Copy Fylkesmannen, Rambøll ved Trine M. Holm From Audhild Bø Date 17.02.2016 Subject Vassdragsovervåking 2015, oppsummering av resultater 1. Sammendrag Dynea har i 2015 gjennomført

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Blå Arkitekter Landskap v/ Louise Robinson Stockholm Oslo, 3. april 2019 Vurdering av bekken i Strømsdalen, i forhold til vannforskriften 12 Det vises til Rælingen kommunes kvalitetskrav i en reguleringsplanprosess

Detaljer

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre

Detaljer

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Bunndyrundersøkelse 2016 HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Status: Revisjon 3 Side: 2 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON... 3 2 MÅLSETNING... 4 2.1 Hensikt... 4 2.2 Tidsramme... 4 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER

Detaljer

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt

Detaljer

Overvå kingsprogråm for VO Horten Lårvik 2016

Overvå kingsprogråm for VO Horten Lårvik 2016 Overvå kingsprogråm for VO Horten Lårvik 2016 Supplerende vannovervåking med vekt på analysekostnader Revidert: 25.04.2016 1. Hensikt, Hensikten med overvåkingsprogrammet her er å gi et sikrere grunnlag

Detaljer

RESIPIENTOVERVÅKING 2002;

RESIPIENTOVERVÅKING 2002; ANØ-rapport nr. 7/ RESIPIENTOVERVÅKING ; Hurdal kommune September ANØ-rapport nr. 7/ Prosjektnr.: 98 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato:.9. Postboks 8, 7 Kjeller Telefon: 8 Telefax: 8 7 E-post: firmapost@ano.no

Detaljer

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 1 PETTER TORGERSEN Foto: Nina Værøy 2 Kunnskapsstatus om vannforekomstene i vannområdet 3 Hva er hensikten? 4 Hensikten Endringer i avstand

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand

Detaljer

RAPPORT L.NR Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren

RAPPORT L.NR Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren RAPPORT L.NR. 6764-2014 Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren 2012-2014 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

Notatet er utarbeida for styringsgruppa som arbeider med opprydding av 12 anlegg.

Notatet er utarbeida for styringsgruppa som arbeider med opprydding av 12 anlegg. Oversikt over prøveresultat juni og september 2017. Notatet er utarbeida for styringsgruppa som arbeider med opprydding av 12 anlegg. Det er i hovudsak gjennomført to prøvetakingar frå kvar av stasjonane.

Detaljer

Vassområde Nordfjord

Vassområde Nordfjord SAMLERAPPORT Vassområde Nordfjord Analyseresultater 2013 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Versjon V Side 1 av 20 Innhold Metoder... 3 Undersøkte lokaliteter... 4 Vanntype... 5 Analyseresultater... 6 Kalkinnhold

Detaljer

Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område

Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område Hva vet vi? Hva bør gjøres? Hvordan bør vi måle effekten av det vi gjør? Hvor lang tid vil det ta? Hva vet vi? Vassdragene i Oppegård overvåket siden 1970-tallet.

Detaljer

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354 Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2354 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland

Detaljer

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold

Detaljer

Overvåkning av vannkvalitet

Overvåkning av vannkvalitet ANØ-rapport nr. 29/7 Overvåkning av vannkvalitet Glomma m /tilløpselver Årsrapport 26 ANØ - rapport nr. 29/7 Prosjektnr: 361 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato: Mai 27 Besøksadresse: Strandveien 1, Strømmen

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 26 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 106 2013 Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Resultater fra 21 elver og bekker Inga Greipsland og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og Miljø Hovedkontor/Head

Detaljer

Overvåking Vansjø/Morsa 2012-2013

Overvåking Vansjø/Morsa 2012-2013 Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 35 2014 Overvåking Vansjø/Morsa 2012-2013 Resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i perioden oktober 2012 - oktober 2013 Eva Skarbøvik, Sigrid Haande, Marianne

Detaljer