Overgang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF

Like dokumenter
Rehabilitering av voksne med CP

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Sunnaas sykehus Frank Becker

Veien til førerkortet Førerkortvurdering for personer med Cerebral parese med behov for spesialstyring ikke ratt

Program samarbeidsdager V3

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

VI SER OGSÅ DEG MED USYNLIG CEREBRAL PARESE.

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Teknologi relevant for rehabilitering. Rehabiliteringskonferansen 2018 NSH 6.juni 2018

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Fagdag barn som pårørende

Ung, sårbar og i systemet. Beate Molander Handikappede barns foreldreforening Bente Hatlelid Ergoterapeut barn/unge Fredrikstad kommune

Koordinatorforløpet Haugesund kommune 1

Erfaringer fra samarbeid med psykisk helsevern

Hverdagen med cerebral parese hva kreves for at livet skal henge sammen?

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017

Dalane seminaret

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

hva du kan forvente av oss...

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse

Opptrening, Aktivitet og Mestring

Hvorfor er dette viktig for ergoterapeuter?

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Ryggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging!!!

KVALITETSSIKRING AV AVDELINGENS FYSIOTERAPEUTISKE PRAKSIS

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? Monica Eftedal, dr.polit.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Nesset kommune. Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Oktober 2017

MÅL OG MÅLARBEID i rehabiliteringen - praksiserfaringer fra Valnesfjord Helsesportssenter

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU

Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Aktivitetsglede, medvirkning og venner

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?

Kurs i Stressmestring

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

GMFCS E & R Gross Motor Function Classification System Expanded and Revised

Ledersamlingen september. Tonje Elgsås, Habiliteringspsykolog, Avd. Voksenhabilitering Ahus

Program Intensivert Habilitering (PIH)

Nasjonal behandlingslinje for rehabilitering av barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade.

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler

- fokus på aktivitet, deltagelse, nytenkning og kompetanse

Habilitering gode eksempler på samhandling

Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF

Tilsyn HAVO Sykehuset Telemark 2016

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER»

Hverdagsrehabilitering

Se meg helt ikke stykkevis og delt

Fordelte tilskuddsmidler til utvikling av habilitering- og rehabiliteringstiltak i 2015

Oppfølging av barn og unge med ryggmargsbrokk Østfold. Oppfølging

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G

Spesialisert habilitering

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse E

Til deg som snart skal skrives ut fra sykehuset

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

AMBULANT AKUTTEAM HARSTAD

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

ROM MED BARNET I FOKUS

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Døgnet har mange timer. Tone Margrete Joner og Astrid Vikingsen Fauske. - posisjonering 24/7

Ryggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging. Frambu januar 2018 Heidi Johansen, ergoterapispesialist TRS,

Transkript:

Overgang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF Årlig samling for ergo- og fysioterapeuter i HAVO 8. november 2018 Susanne Følstad, MSc ergoterapispesialist Petra A Nordby, MSc fysioterapispesialist

Sunnaas sykehus HF 2

Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser Ca 150-200 voksne med CP 3

Hvilke pasienter med CP møter vi ved Sunnaas? Hovedsakelig unge voksne (fra 16-17 år) og voksne Lett til moderat CP GMFCS I-III Personer som er selvstendige, men som opplever en funksjonsendring eller av annen grunn har behov for funksjonsvurdering, for eksempel arbeid- eller førerkortvurdering Mange ressurser Reflektere over egen situasjon Kan delta aktivt i en prosess Har og kan ta styring i eget liv 4

GMFCS-nivå I Ungdommene går hjemme, på skolen, utendørs og i lokalsamfunnet. GMFCS-nivå II Ungdommene går i de fleste situasjoner. GMFCS-nivå III Ungdommene kan gå når de bruker håndholdt forflytningshjelpemiddel. GMFCS-nivå IV Bruker forflytningshjelpemiddel med hjul i de fleste situasjoner. GMFCS-nivå V Transporteres i manuell rullestol i alle situasjoner. Palisano et al. 1997 5

En typisk historie i overgangen fra ungdom til voksen En voksen med lett til moderat CP (GMFCS I-III) Lette til moderate fysiske utfall Ofte ikke definerte kognitive vansker Har hatt oppfølging som barn Barnehabiliteringen Fysio- og ergoterapi (kommune/institutt) Spesialpedagogikk (noen) Avsluttet oppfølging rundt 15-16 års alder Ikke opplevd behov for oppfølging hos ungdommen, pårørende og habiliteringen 6

En typisk historie i overgangen fra ungdom til voksen Helserettslig myndig 16 år gammel (lovverk) Må følge opp avtaler med helsevesenet selv Bestemmer selv hva de vil bruke tiden sin til Kaster skinnene Noen slutter med fysioterapi/trening Avslutter kontakt med helsevesenet Være normal Vil ikke skille seg ut Opplever nå at «livet butter» www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no 7

Livsfaseoverganger Økte problemer ved livsfaseoverganger endrede krav og forventninger Skole/utdanningsløp Flytte for seg selv Arbeid Etablering i forhold, omsorg for barn, kombinere dette med jobb/studier Skal klare «alt» selv Freeman et. al 2018 Ha «mange baller i luften» Roebroeck et. Al 2009 Nye omgivelser Nye nettverk Behov for ny kunnskap teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter, organisering Egenledelse Eksekutive funksjoner 8

En typisk historie Tar kontakt med Fastlege (varierende kunnskap om CP og muligheter for oppfølging) CP-foreningen (Anbefaler kontakt for eksempel med Sunnaas) Henvisning til Sunnaas Vår erfaring: «Burde kommet tidligere» 9

Vanlig forløp 5 dagers vurdering Førerkort Spastisitet Rehabiliteringspotensiale Arbeidsevne Poliklinikk Gruppeopphold Videre oppfølging hjemme Fysioterapi Ergoterapi NAV Rehabiliteringssenter Helsesportssenter 10

Hvorfor kommer voksne med CP til Sunnaas? Vanlige problemer Økende gangvansker Smerte i sin beste side (ikke-affisert) Økende spastisitet Tretthet Søvnvansker Depresjon Angst Stor energibruk Negativ spiral Fysisk Kognitivt Kommunikasjon Bekymringer Faller ut av jobb/studier Mindre sosialt liv/isolasjon Tap av livskvalitet 11

Kartlegging av ressurser og begrensinger Kartlegging av fysisk funksjon kognitiv funksjon aktivitetsfunksjon kommunikasjon deltagelse miljøfaktorer www.helsedirketoratet.no 12

Kartlegging av ressurser Ressurser finnes! Potensiale for utvikling og læring Mål og tiltak bygges oftest rundt ressurser 13

Kaptein på egen skute 14

Hva er Sunnaas sin rolle? Kartlegging og læring Funksjonsstatus Formidle kunnskap om CP og egen helse Anerkjenne pasientens problem Bidra til at pasienten ser sammenhenger om egen helse 15

Tiltaksprosess Tiltak basert på tilgjengelig kunnskap Råd og veiledning skal bygge opp under pasientens egen evne til å ta gode valg i sitt liv Individuell rådgiving og forslag til løsninger Fysisk funksjon, hjelpemidler, trening og aktivitetsbalanse Å bli i bedre form Fysisk og psykisk Innse egne behov Refleksjon - Motivasjon Avlastning Hjelpemidler Noen å snakke med 16

Samhandling Funn og anbefalinger dokumenteres i tverrfaglig rapport Pasientens dokument Sendes til aktuelle samarbeidspartnere etter samtykke fra pasient Skriftlig henvisning/søknad om supplerende undersøkelser Ergoterapi ( fysioterapi ikke nødvendig fra 1/1-18) Andre typer dokumenter Brev spesifikt om feks. spastisitetsoppfølging Funksjonsvurdering Personhjelp/BPA, bilsøknad Telefoner til oppfølgende instanser Kan tilby videokonferanse 17

Fagkompetanse ved Sunnaas En betydelig kunnskaps- og erfaringskompetanse etablert gjennom de siste 15 år Fysisk funksjon Kunnskap og fagmiljø gir motivasjon! Arbeid/ utdanning Spesialkompetanse Spastisitet Aktivitetsfunksjon Kognisjon 18

Oppfølging av voksne med CP en jobb for flere? Flere bør ha en aktiv rolle i systematisk oppfølging/cpop Habiliteringstjenestene Rehabiliteringssentrene Helsesportssentrene Kommunene/helsehus Sunnaas sykehus HF Fordeling i forhold til GMFCS-nivå? 19

Aktuelle hefter fra CP-foreningen www.cp.no 20

Takk for oss! susanne.folstad@sunnaas.no petra.ahlvin@sunnaas.no 21