Smittevernutfordringer i sykehus i dag / antibiotika Maria Vandbakk-Rüther Smittevernoverlege Sykehuset i Vestfold
Innhold Hva er antibiotikaresistens Forekomst av resistente bakterier og helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) Lovverk Smitteverntiltak Helsearbeideren selv Transport
Antibiotikaresistens Egenskap hos bakterien (ikke pasienten) Iboende eller ervervet toleranse for antibiotika Ervervet resistens: Mutasjoner i DNA hos den enkelte bakterie Utveksling av resistensgener mellom bakterier Påvisning av resistens: Fenotypisk (måling av toleranse for antibiotika) Genotypisk (påvisning av resistensgen med PCR)
Toleranse, MIC og S-I-R Antibiotikatoleranse: Bakterien kan leve i nærvær av antibiotika Mål for antibiotikatoleranse: Den konsentrasjonen av antibiotika som kreves for å hemme vekst (MIC) Følsomhetsgruppe (S-I-R) utledes av MIC og Pk/Pdberegninger og angir sannsynligheten for effekt av behandling ved standard dosering
Klinisk betydning av resistens Terapeutisk Oftere svikt ved empirisk behandling Lengre tid til virksom behandling Økt mortalitet og morbiditet Må bruke alternative midler Mindre virksomme lengre behandlingstid Mer bivirkninger Dyrere Smittevern Resistente miljøstammer: Økt risiko for sykehusinfeksjoner Økte utgifter til diagnostikk og smitteverntiltak Redusert livskvalitet for pasienten
Spredning av resistens Mellom personer Oftest kontaktsmitte Pasient/pasient Pasient/personale: intensiv-avdelinger!!! Mellom bakterier I tarm og slimhinner hos mennesker/dyr og i miljøet Vertikalt (arv) Horisontalt (utveksling av resistensgener; smittsom resistens)
Trusselbildet MRSA ESBL-produserende gramnegative staver Andre gramnegative med multiresistens Acinetobacter Pseudomonas Enterokokker Ampicillinresistente E. faecium VRE 8
Fra NORM 2016
Årsak til økende resistens Hovedårsak til resistensutvikling: Høyt forbruk av antibiotika Hovedårsaker til spredning av resistente bakterier globalt: Reisevirksomhet Manglende/ lite effektive smitteverntiltak
Lovverk Lov om vern mot smittsomme sykdommer (pågående revisjon) Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten Arbeidsmiljøloven Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet Forskrift om tiltaks- og grenseverdier
Myndighetenes satsning på å redusere AB resistens
Sykehuset i Vestfold
Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) Risikoen for å få en HAI under et opphold i helseinstitusjon er universell og berører pasienter i helseinstitusjoner globalt. Forekomsten av HAI i sykehus i den vestlige verden utgjør For alle pasienter 5-15 % Intensivavdelinger fra 9-37 % HAI medfører : Forlenget liggetid i helseinstitusjoner Økt sykelighet og dødelighet Økt resistens mot mikroorganismer Økte kostnader og forringet livskvalitet for pasienter og pårørende
HAI-intensiv Intensivpasienter utgjør ca 5-10% av populasjonen i sykehus Dødelighet i intensivavdelinger 25% Ca 30% påføres komplikasjoner til den medisinske behandlingen > 20% pådrar seg en HAI
Faktorer som påvirker utviklingen av HAI Risikoen for å få en HAI avhenger av en rekke faktorer som f.eks: Type smittestoff; virulens, evne til å overleve i miljøet, resistens Pasienten; høy/lav alder, lav fødselsvekt, underliggende sykdom, immunsuppresjon, feil-/underernæring, nedsatt allmenntilstand Miljøet; innleggelse i intensivavdelinger, forlenget sykehusopphold, eksponering til invasivt utstyr og prosedyrer, antibiotikabehandling
Kompliserte pasientforløp Ulik grad av eksponering i alle ledd av pasientforløpet; -Sengepost -Preoperativt personell -Operativt personell -Postop/ Intensiv -Sengepost
Health-care workers: source, vector, or victim of MRSA? Litteratursøk fra 1980 2006 33318 helsearbeider ble screenet Bærerskap 4,6% av disse 5.1% med infeksjon Risikofaktorer: Kroniske hudlidelser Dårlig etterlevelse til smitteverntiltak Arbeidet utenlands i endemiske områder Koloniserte/infiserte helsearbeidere var årsaken til flere utbrudd 88% av helsearbeidere ble behandlet for MRSA med positivt utfall Sub-kliniske infeksjoner/bærerskap i nesen var assosiert med kronisk bærerskap
Basale smittevernrutiner Hensikt: Forene tidligere anbefalinger for isolering av smittsomme sykdommer og tiltak ved eksponering for blod og andre kroppsvæsker. Alle kroppsvæsker, sekreter og ekskreter behandles som mulig smitteførende uavhengig av smittestatus hos pasienten. Hensiktsmessige anbefalinger for tiltak ved luft-, dråpeog kontaktsmitte kom i tillegg.
Basale smittevernrutiner Håndhygiene Hostehygiene Pasientplassering Personlig beskyttelsesutstyr Håndtering av pasientnært utstyr Miljørettede tiltak Renhold/desinfeksjon Avfall Tekstiler Trygg injeksjonspraksis/forebygging av stikkskader Antisepsis (huddesinfeksjon)
Risikofaktorer-hva vet dere om pasienten dere behandler?
Håndhygiene i helsetjenesten https://www.fhi.no/sv/forebygging-ihelsetjenesten/handhygiene/ Formålet er å legge til rette for god praksis ved å gi oppdatert kunnskap og anbefalinger om håndhygiene i helsetjenesten Veilederen gir et faglig rammeverk for utforming, implementering og evaluering av interne håndhygiene-program, retningslinjer og prosedyrer knyttet til håndhygiene Anbefalingene i veilederen gjelder for alt klinisk helsepersonell og helsefaglige utdanningsinstitusjoner
Operasjonssal den gang The Agnew Clinic (1889) by Thomas Eakin (1844-1911).
Og nå.
Arbeidsantrekk Grønt inne i grønn sone og hvit gjenknappet frakk på utsiden av grønn sone! Munnbind skal ikke henge rundt halsen i kantina! Riktig bruk av hette, NB skjegg og hår!!
Fra smittevernvisitter ved Sykehuset i Vestfold
Personlig beskyttelsesutstyr Spesialutstyr og klær designet for å beskytte helsearbeidere mot smitte i jobbsammenheng Målsetting: Forbedre sikkerhet for helsearbeidere gjennom opplæring i bruk av personlig beskyttelsesutstyr Personlig beskyttelsesutstyr skal innfri krav i en rekke standarder viktig ved innkjøp!
Faktorer som påvirker valg av PB Forventet form for smitteeksponering; Søl/sprut Isolasjonstiltak (isoleringsregime) Lengde på eksponering Grad av tilpasning av utstyr
Typer PB til bruk i helsevesenet Hansker; for å beskytte hender Frakk/forkle; for å beskytte arbeidsantrekk og/eller hud Munnbind; for å beskytte munn/nese Åndedrettsvern; for å beskytte luftveiene mot luftbårne mikroorganismer Øyebeskyttelse (briller); for å beskytte øyne Ansiktsvisir; for å beskytte ansikt, munn, nese og øyne
Positive pasienter Flagging av pasientjournal (med f.eks MRSA)!! Informer pasient og pårørende Varsle overføring av pasient til mottakende avdeling/sykehus Gi opplæring om betydningen av håndhygiene Gjennomfør en risikovurdering basert på risikofaktorer Prøvetaking før AB behandling alltid! Pasientplassering Tiltak
Hva kan vi gjøre før det blir verre? Tett dialog med smittevernpersonell i sykehuset/regionen og følge anbefalte tiltak Overvåk forekomst av HAI Reduser fekal-oral smitte: HÅNDHYGIENE Sykehusstruktur og ledelse Enkeltrom med bad Bemanning Overbelegg Renhold Redusere overflyttinger til et minimum
Status for Norge Norge har restriktivt og lavt forbruk av antibiotika og et godt smittevern i helsetjenesten Men vi har et økende smittepress fra utlandet, først og fremst pga. høy reisevirksomhet Økende forekomst i befolkningen og dermed økende smittepress inn mot helseinstitusjoner
Overføring til annen institusjon Den utskrivende avdelingen har ansvar for å informere den mottakende institusjon om koloniseringen og risikofaktorer. Mottaker iverksetter smitteverntiltak i tråd med eget infeksjonskontrollprogram.
Transport:
Forberedelser før transport: Pasienten: Evt bandasjer og eventuell bleie skal være nyskiftet og all sekresjon skal være under kontroll. Pasienten skal få rent tøy og skal vaske hendene før flytting. Ved luftveisinfeksjon skal pasienten også bruke munnbind så lenge vedkommende oppholder seg utenfor isolatet. Flyet og personalet: Dekke til områder som kan dekkes til. Tenke basale smittevernstiltak- hansker, beskyttelsesfrakk, avfall
Etter transport-rengjøring! Utstyr: Flergangsutstyr skal desinfiseres med godkjent kjemisk desinfeksjonsmiddel i anbefalt virketid. Inventar: Skal desinfiseres med godkjent kjemisk desinfeksjonsmiddel. Flater: Flekkdesinfeksjon utføres ved behov. Andre flater desinfiseres der det kan ha vært forurensning ved kontakt, f.eks berøring med hender håndtak o.l Desinfisere overflater pas har vært borte i. Avfall lukkes forsvarlig og kastes som smitteavfall
Til slutt Ta kontakt med smittevern hvis det er spørsmål Viktig med god informasjon til ansatte; leger, sykepleiere og rengjøringspersonell for å få til godt forbyggende smittevern.